§ 3. Påbud om retting og tvangsmulkt

Statens vegvesen kan treffe vedtak om pålegg om retting innen en gitt frist dersom tilsyn viser at foretak som nevnt i § 2 første ledd overtrer bestemmelsene i art. 4, 5, 6, 7 og 8, jf. vedlegg I, II, III, IV og VII i forordningen.

Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan Statens vegvesen fastsette en tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt. Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for ileggelse av tvangsmulkt. Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav d. Tvangsmulkten kreves inn av Innkrevingsmyndigheten og tilfaller staten.

Endret ved forskrifter 19 des 2019 nr. 2054 (i kraft 1 jan 2020), 17 mars 2020 nr. 438 (i kraft 1 mai 2020), 19 sep 2022 nr. 1652, 17 des 2025 nr. 2714 (i kraft 1 jan 2026).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2012-12-17-1325
Hentet
2026-04-29T11:20:30.048320+00:00
Kilderevisjon
3d499af6bbf5
Innholdshash (XML)
b64361feb0c928b0c9aa6120dec63b5995391662860f9f5f04f80746f1216c73
Rendererversjon
8
I kraft
2013-01-01
Siste endring i kraft
2026-01-01