Forskriften inneholder supplerende regler til kapittel 2 om avtalefestet pensjon for medlemmer født i 1963 eller senere (ny ordning) i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Vilkårene i AFP-loven § 8 første ledd bokstav a og b må være oppfylt samtidig for å gi ansiennitet.
Samtidige stillingsandeler i stillinger i AFP-virksomhet skal legges sammen ved vurderingen av om ansiennitetskravet ved fylte 62 år er oppfylt.
Kravet i AFP-loven § 8 om å være arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon (AFP) i minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år, skal regnes fra og med dagen arbeidstakeren fyller 53 år og fram til og med dagen før fylte 62 år.
Et år regnes som 365 dager. Bare de dagene arbeidstakeren oppfyller ansiennitetsvilkårene, skal medregnes i ansiennitetsperioden.
Stillingsandelen i en AFP-virksomhet må i gjennomsnitt utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Gjennomsnittlig stillingsandel i kalenderåret må minst utgjøre 20 prosent av full stilling dersom arbeidstakeren arbeider alle månedene i kalenderåret. Arbeider ikke arbeidstakeren i alle årets måneder, kreves minst 20 prosent stilling av full stilling hver arbeidsmåned.
Kravet om stillingsandel på 20 prosent av full stilling, kan for sesongarbeidere oppfylles dersom de utfører sesongarbeid i en AFP-virksomhet som på årsbasis minst tilsvarer 20 prosent av en full stilling.
Ved vurderingen av arbeidsforholdet skal faktisk arbeidet tid legges til grunn. Dersom arbeidstaker i perioder er forhindret fra å utføre arbeidet på grunn av sykdom eller skade, kan det formelle arbeidsforholdet legges til grunn.
Ved samtidige stillinger der én stilling er tilknyttet en AFP-virksomhet og en annen stilling ikke, regnes stillingen med høyest faktisk arbeidet tid som hovedarbeidsforhold. Dersom faktisk arbeidet tid i stillingene er den samme, skal stillingen med høyest pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 regnes som hovedarbeidsforholdet.
En arbeidstaker som er fraværende fra stillingen på grunn av permisjon etter lov eller tariffavtale, opptjener ansiennitet i permisjonsperioden. Permisjon som gir pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse etter avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen), gir også opptjening av ansiennitet.
En arbeidstaker tjener også opp ansiennitet ved fravær på grunn av streik eller lockout. Det samme gjelder fravær på grunn av permittering i fritaksperioden som følger av permitteringslønnsloven.
Det er et vilkår for å opptjene ansiennitet etter denne bestemmelsen at arbeidstakeren hadde oppfylt øvrige ansiennitetsvilkår dersom fraværet ikke skjedde.
Som pensjonsgivende inntekt etter AFP-loven § 8 første ledd bokstav b fra virksomhet omfattet av AFP regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15.
Som annen inntekt etter AFP-loven § 8 første ledd bokstav b regnes:
Som ytelse uten motsvarende arbeidsplikt som nevnt i AFP-loven § 8 første ledd bokstav c regnes blant annet:
Ved beregning av den årlige verdien av ytelsene, legges det til enhver tid gjeldende grunnbeløpet til grunn. Et år regnes fra fødselsdagen til dagen før den påfølgende fødselsdagen.
Som ytelse uten motsvarende arbeidsplikt som nevnt i AFP-loven § 8 første ledd bokstav c regnes blant annet ikke:
Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden etter reglene i folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, skal ikke regnes som tidsrom med mottak av uføretrygd etter AFP-loven § 8 tredje ledd. Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år, regnes heller ikke som mottak av uføretrygd ved vurdering av vilkåret.
En arbeidstaker som har rett til, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til AFP dersom vedkommende senest ved uttak av pensjonen sier fra seg uføretrygden, med virkning fra og med måneden etter fylte 62 år.
Stillingsandel som nevnt i AFP-loven § 9 første ledd bokstav a, må på årsbasis utgjøre 20 prosent eller mer av en full stilling de siste tre årene før uttak av AFP eller minimum 20 prosent hver måned. Samtidige stillingsandeler skal legges sammen i de samme periodene. Ved vurderingen av stillingsandel legges faktisk arbeidet tid til grunn.
Ved beregning av uker etter AFP-loven § 9 andre ledd, regnes en uke som syv dager.
For sesongarbeidere gjelder § 4 andre ledd tilsvarende.
Er virksomheten konkurs eller arbeidstakeren oppsagt grunnet virksomhetens eller arbeidsgiverens forhold, anses arbeidstakeren likevel som reell arbeidstaker etter AFP-loven § 9 første ledd bokstav a i den ordinære oppsigelsestiden forutsatt at vedkommende søker om og oppfyller øvrige vilkår for AFP før utløpet av arbeidsforholdets ordinære oppsigelsestid.
§ 6 første og andre ledd gjelder tilsvarende. Det er et vilkår at arbeidstakeren ville fylt vilkårene i AFP-loven § 9 dersom fraværet ikke hadde skjedd.
Dersom AFP tas ut det kalenderåret arbeidstakeren fyller 62 år, skal pensjonen beregnes etter AFP-loven § 10 på grunnlag av inntekten til og med det kalenderåret vedkommende fylte 60 år.
Grunnlaget for det kalenderåret vedkommende fylte 61 år, skal gis virkning for pensjonen fra januar året etter at formues- og inntektsskatt er fastsatt. Grunnlaget skal oppjusteres i samsvar med lønnsveksten fra inntektsåret fram til virkningstidspunktet. Årlig pensjon økes deretter med 4,21 prosent av det oppjusterte grunnlaget, dividert med delingstallet etter folketrygdloven § 20-13 som gjelder på virkningspunktet for økningen.
Grunnlaget for AFP etter AFP-loven § 10 svarer til den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven kapittel 20, likevel begrenset til og med det kalenderåret arbeidstakeren fylte 61 år.
For år før 2010 fastsettes grunnlaget ut fra den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven § 20-21 med tilhørende forskrifter.
For år fra og med 2010 fastsettes grunnlaget ut fra den inntekten mv. det beregnes opptjening av etter folketrygdloven § 20-5, § 20-6, § 20-7, § 20-7a og § 20-8 med tilhørende forskrifter.
Statens pensjonskasse har ansvar for administreringen av ordningen med gjensidig medregning av AFP for årskullene 1963 til 1965 som følger av AFP-lovens § 7 andre ledd og § 9 fjerde ledd. Søknader om AFP settes fram for Statens pensjonskasse, som skal fatte vedtak, beregne og utbetale pensjonen.
Selv om arbeidstakeren ikke oppfyller vilkår som nevnt i AFP-loven § 8 og § 9, kan vedkommende likevel få rett til AFP dersom særlige grunner foreligger. Unntaket gjelder krav som er framsatt til og med 31. desember 2026.
Ansatte i virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning der virksomheten har ansatte med særaldersgrense og virksomheten ikke er omfattet av privat AFP-ordning eller AFP som tidligpensjonsordning, kan ved virksomhetens tilslutning til AFP-ordningen få medregnet tidligere tjenestetid i virksomheten i vurderingen av kvalifikasjonskravene.
Overgangsordningen gjelder fram til og med 30. juni 2026.
Endret ved forskrift 19 des 2025 nr. 2730.
Forskriften trer i kraft straks.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.