§ 2-1. Definisjoner

I dette kapittel menes med

1. Kjøretøyregisteret: Statens vegvesens database over alle norske sivile kjøretøy. Kjøretøyregisteret er ikke et realregister.
2. registrering: en offentlig tillatelse til at et kjøretøy kan tas i bruk enten på eller utenfor offentlig veg. Registrering innebærer en identifisering av kjøretøyet, og at det utstedes et kjennemerke jf. direktiv 1999/37/EF, senest endret ved direktiv 2014/46/EU.
3. vognkort: et dokument som bekrefter at kjøretøyet er registrert. Innehaver av vognkortet er den person i hvis navn kjøretøyet er registrert, jf. direktiv 1999/37/EF senest endret ved direktiv 2014/46/EU. Dokumentet må være i overensstemmelse med vilkårene i § 2-8.
4. melding om eierskifte: en melding til Statens vegvesen om at kjøretøyet overdras fra tidligere til ny eier. Meldingen må være i overensstemmelse med vilkårene i § 2-27.
5. midlertidig avregistrering: når kjøretøy frivillig avmerkes som avregistrert eller kjennemerkene frivillig innleveres eller inndras etter vilkårene i § 2-31, eller vedtak om avregistrering er fattet av Statens vegvesen etter § 2-31 (3). Kjøretøyet kan senere påregistreres dersom alle vilkårene for registrering er oppfylt.
6. endelig avregistrering: når kjøretøyet blir vraket eller ført ut av landet jf. vilkårene i § 2-33 andre ledd, og det markeres som vraket eller utført i Kjøretøyregisteret.

Tilføyd ved forskrift 13 juli 2015 nr. 888 (i kraft 1 sep 2015), endret ved forskrifter 10 okt 2018 nr. 1563, 10 april 2019 nr. 470 som endret ved forskrift 11 april 2019 nr. 495 (i kraft 29 april 2019), 12 mars 2020 nr. 273 (i kraft 16 mars 2020), 27 jan 2022 nr. 133 (i kraft 31 jan 2022), 22 mars 2022 nr. 461 (i kraft 12 sep 2022).