§ 2-1. Definisjoner

I denne forskrift kapittel 2 menes med:

1. finansiell differansekontrakt (CFD): et annet derivat enn en opsjon, termin, bytteavtale eller fremtidig renteavtale, som gir innehaveren en lang eller kort eksponering mot svingninger i pris, nivå eller verdi av et underliggende instrument, og som skal gjøres opp kontant, eller kan gjøres opp kontant dersom en av partene ønsker det, unntatt som følge av mislighold eller oppsigelse,
2. bunnsikkerhet: enhver betaling med det formål å inngå en CFD, unntatt provisjoner, transaksjonsgebyrer og andre dertil knyttede kostnader.
3. negativ saldobeskyttelse: begrensning av en kundes samlede ansvar for alle CFD-er som er knyttet til en CFD-handelskonto hos en CFD-tilbyder til midlene på CFD-handelskontoen.