EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c og vedlegg XIII nr. 56b (forordning (EU) nr. 1257/2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF) (skipsgjenvinningsforordningen) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX nr. 32fh, vedlegg XX, vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Med skip menes i §§ 1b og 1c skip som definert i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 3 nr. 1.1, med unntak av skip som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 2 nr. 2.
Tilføyd ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Norske skip skal ha internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord utstedt i samsvar med vedlegget i den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, 2009 (Hongkong-konvensjonen).
Skip som anløper norsk havn skal ha internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord utstedt i samsvar med vedlegget i Hongkong-konvensjonen, eller tilsvarende dokumentasjon.
Tilføyd ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Denne paragraf gjelder gjenvinning i Norge av skip som ikke seiler under en EØS-stats flagg.
Skipsgjenvinningsanlegg kan bare gjenvinne skip, dersom
Ved gjenvinning av skip som seiler under flagget til en stat som ikke er part til Hongkong-konvensjonen skal skipet i stedet for et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip, jf. andre ledd bokstav e, ha dokumentasjon som tilsvarer kravene til et slikt sertifikat.
Rederiet skal sikre at skip ikke gjenvinnes i strid med kravene i andre ledd bokstav a til e og tredje ledd.
Ved gjenvinning gjelder kravene til skipsgjenvinningsanlegg i skipgjenvinningsforordningen artikkel 7 nr. 1 til 3 og artikkel 13 nr. 2 tilsvarende. Melding etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 13 nr. 2 bokstav b skal sendes til administrasjonen i flaggstaten, selv om dette ikke er en EØS-stat.
Tilføyd ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Meldinger om planlagt oppstart av gjenvinning av skip som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 13 nr. 2 bokstav b, skal utformes i henhold til vedlegg I til denne forskriften. Kopi av meldingen skal sendes til Miljødirektoratet.
Erklæringer om sluttført gjenvinning av skip som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 13 nr. 2 bokstav c, skal utformes i henhold til vedlegg II til denne forskriften. Kopi av meldingen skal sendes til Miljødirektoratet.
Endret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Sertifikat for fortegnelse av farlige materialer (IHM-sertifikat) i henhold til skipsgjenvinningsforordningen artikkel 10 nr. 1, og internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord (IIHM-sertifikat) i henhold til Hongkong-konvensjonens vedlegg regel 14.2, utstedes med varighet inntil fem år. Fornyelsestilsyn som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 8 nr. 5, og i Hongkong-konvensjonens vedlegg regel 10.1.2, skal gjennomføres hvert femte år.
Sjøfartsdirektoratet eller et anerkjent klasseselskap utsteder sertifikater etter denne forskriften.
Endret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Melding som nevnt i skipsgjenvinningsforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b, skal gis Sjøfartsdirektoratet eller et klasseselskap anerkjent av Sjøfartsdirektoratet senest en måned før planlagt oppstart av gjenvinningen.
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fatter vedtak etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 7, 13 og 14, jf. også § 1c med unntak av § 1c fjerde ledd, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene overholdes. Beslutninger om å godkjenne skipsgjenvinningsplaner etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 7 nr. 3 skal fattes ved enkeltvedtak.
Sjøfartsdirektoratet fatter vedtak etter de øvrige bestemmelsene i skipsgjenvinningsforordningen, samt § 1b og § 1c fjerde ledd, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene overholdes.
Endret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Virksomheten skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling ved søknad om godkjenning av skipsgjenvinningsplan etter skipsgjenvinningsforordningen artikkel 7 nr. 3, jf. også § 1c, og godkjenning eller fornyelse av godkjenning etter artikkel 14 nr. 1.
Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn etter dette kapitlet.
Miljødirektoratet fastsetter gebyrsatsene i tråd med forurensningsforskriften § 39-3, § 39-4 og § 39-7.
Endret ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Forskriften trer i kraft straks.
Fra samme dato gjøres følgende endring i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften): – – –
Formatet på meldingen om planlagt oppstart av gjenvinning av skip, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2324.
(pdf)
Formatet på erklæringen om sluttført gjenvinning av skip, jf. Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2322.
(pdf)
Nedenfor følger EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c og vedlegg XIII nr. 56b slik Klima- og miljødepartementet forstår denne med endringer og tillegg som følger av vedlegg XX nr. 32fh, vedlegg XIII og vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
av 20. november 2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,
etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,[^1]
etter samråd med Regionkomiteen,
etter den ordinære regelverksprosedyren[^2] og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT C 299 av 4.10.2012, s. 158.
2 Europaparlamentets holdning av 22. oktober 2013 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 15. november 2013.
3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006 av 14. juni 2006 om overføring av avfall (EUT L 190 av 12.7.2006, s. 1).
4 Endring av Basel-konvensjonen («Basel-forbudet») vedtatt ved beslutning III/1 av partene i Basel-konvensjonen.
5 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/16/EF av 23. april 2009 om havnestatskontroll (EUT L 131 av 28.5.2009, s. 57).
6 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).
7 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/99/EF av 19. november 2008 om strafferettslig vern av miljøet (EUT L 328 av 6.12.2008, s. 28).
8 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger, om endring og oppheving av direktiv 67/548/EØF og 1999/45/EF, og om endring av forordning (EF) nr. 1907/2006 (EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1).
9 Rådsdirektiv 67/548/EØF av 27. juni 1967 om tilnærming av lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer (EFT 196 av 16.8.1967, s. 1).
10 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, emballering og merking av farlige stoffblandinger (EFT L 200 av 30.7.1999, s. 1).
11 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Formål, virkeområde og definisjoner
Formålet med denne forordning er å forebygge, redusere, minimere og så langt som mulig unngå ulykker, skader og andre skadevirkninger på menneskers helse og miljøet som skyldes gjenvinning av skip. Formålet med denne forordning er å forbedre sikkerheten, vernet av menneskers helse og Unionens havmiljø i hele skipets livsløp, særlig for å sikre at farlig avfall fra gjenvinning av skip får en miljømessig forsvarlig håndtering.
Ved denne forordning fastsettes det også regler for å sikre en riktig håndtering av farlige materialer på skip.
Denne forordning har også som formål å fremme ratifiseringen av den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip av 2009 («Hongkong-konvensjonen»).
1. Med unntak av artikkel 12 får denne forordning anvendelse på skip som seiler under en EØS-stats flagg.
Artikkel 12 får anvendelse på skip som seiler under en tredjestats flagg, og som anløper en havn eller ankerplass i en EØS-stat.
2. Denne forordning får ikke anvendelse på
1. I denne forordning menes med
1. byggekontrakten er inngått på tidspunktet for anvendelsen av denne forordning eller senere, 2. dersom en byggekontrakt ikke er inngått, kjølen er strukket eller byggingen av skipet er på et tilsvarende trinn seks måneder etter anvendelsesdatoen for denne forordning eller senere, eller 3. leveringen finner sted 30 måneder etter anvendelsesdatoen for denne forordning eller senere,
1. Oksygeninnholdet i atmosfæren og konsentrasjonen av brannfarlig damp er innenfor sikre grenser. 2. Alle giftige materialer i atmosfæren er innenfor tillatte konsentrasjoner. 3. Rester eller materialer som er forbundet med det arbeidet som er godkjent av en kvalifisert person, forårsaker ikke ukontrollerte utslipp av giftige materialer eller en usikker konsentrasjon av brannfarlige damper ved eksisterende atmosfæriske forhold når anvisningene følges.
1. Det finnes sikre, ikke-eksplosive forhold, herunder gassfrie, for bruk av utstyr til elektrisk lysbuesveising eller gassveising, skjære- eller brennerutstyr eller andre former for åpen flamme samt oppvarming, sliping eller gnistdannende arbeidsmåter. 2. Kriteriene for klargjort for adgang fastsatt i nr. 18 er oppfylt. 3. Eksisterende atmosfæriske forhold endres ikke som følge av varmearbeidet. 4. Alle tilstøtende områder er rengjort, gjort inert eller behandlet tilstrekkelig til å hindre at brann oppstår eller spres.
2. I artikkel 7 nr. 2 bokstav d) og artikkel 13, 15 og 16 menes med
3. Med hensyn til nr. 1.13 kan en kvalifisert person være en utdannet arbeidstaker eller en overordnet arbeidstaker som er i stand til å kjenne igjen og vurdere farer og risikoer på arbeidsplassen samt arbeidstakernes eksponering for mulig farlige materialer eller usikre forhold på et skipsgjenvinningsanlegg, og som er i stand til å angi de nødvendige vernetiltakene og forebyggende tiltakene som skal iverksettes for å fjerne eller redusere disse farene og risikoene eller denne eksponeringen.
Uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF,[^3] kan vedkommende myndighet definere hensiktsmessige kriterier som slike personer må oppfylle, og også fastsette hvilke oppgaver de skal utføre.
1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 391/2009 av 23. april 2009 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte fartøyer (EUT L 131 av 28.5.2009, s. 11).
2 Rådsdirektiv 94/57/EF av 22. november 1994 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip, og for sjøfartsmyndighetenes virksomhet i den forbindelse.
3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22).
SKIP
Installering eller bruk av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I, uten at dette berører andre krav i relevante bestemmelser i EØS-avtalen der det kan kreves ytterligere tiltak.
1. Hvert nye skip skal ha en fortegnelse over farlige materialer om bord, og fortegnelsen skal minst angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg II, og som finnes i skipets konstruksjon eller utstyr, samt hvor de er plassert og omtrentlige mengder av dem.
2. Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal eksisterende skip så langt det praktisk er mulig oppfylle kravene i nr. 1.
Når det gjelder skip som skal gjenvinnes, skal disse så langt det praktisk er mulig oppfylle kravene i nr. 1 i denne artikkel fra datoen for offentliggjøringen av den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg («den europeiske listen»), som fastsatt i artikkel 16 nr. 2.
Når fortegnelsen over farlige materialer utarbeides, skal den minst angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg I, med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b).
3. Fortegnelsen over farlige materialer skal
4. I tillegg til nr. 3 skal det for eksisterende skip utarbeides en plan som beskriver den visuelle kontrollen eller stikkprøvekontrollen som benyttes for å utarbeide fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
5. Fortegnelsen over farlige materialer skal bestå av tre deler:
6. Den I av fortegnelsen over farlige materialer skal føres og ajourføres på tilfredsstillende måte gjennom hele skipets driftstid og skal omfatte nye installeringer som inneholder farlige materialer angitt i vedlegg II, og relevante endringer i skipets konstruksjon og utstyr.
7. Før et skip gjenvinnes, skal fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, i tillegg til del I som er tilfredsstillende ført og ajourført, utfylles med del II for driftsavfall og del III for forråd og kontrolleres av administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget.
8. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 24 som gjelder ajourføring av postene til fortegnelsen over farlige materialer i vedlegg I og II, for å sikre at listene minst inneholder de stoffene som er angitt i tillegg I og II til Hongkong-konvensjonen.
Kommisjonen skal vedta en egen delegert rettsakt for hvert stoff som skal tilføyes eller slettes fra vedlegg I eller II.
1. Når et skip klargjøres for gjenvinning, skal rederiet
1. fortegnelsen over farlige materialer, og 2. alle relevante opplysninger om skipet i henhold til bokstav a).
2. Rederiene skal sikre at skipene som skal gjenvinnes,
3. Rederiene skal sikre at tankfartøyene ankommer skipsgjenvinningsanlegget med lastetanker og pumperom i en slik tilstand at de kan sertifiseres som klargjort for varmearbeid.
4. Rederiene skal gi den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget en kopi av gjenvinningssertifikatet utstedt i samsvar med artikkel 9.
5. Rederiene er ansvarlige for skipet og skal treffe tiltak for å sikre at skipet hele tiden oppfyller kravene til administrasjonen i den EØS-staten som skipet fører flagget til, fram til det tidspunktet når den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget påtar seg ansvaret for det aktuelle skipet. Den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget kan nekte å ta imot skipet til gjenvinning dersom skipets tilstand i vesentlig grad avviker fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet, herunder når del I av fortegnelsen over farlige materialer ikke er tilfredsstillende ført og ajourført, eller ikke viser endringer i skipets konstruksjon og utstyr. Under slike omstendigheter skal rederiet fortsatt ha ansvaret for det gjeldende skipet og umiddelbart underrette administrasjonen om dette.
1. Det skal utarbeides en skipsspesifikk gjenvinningsplan for skipet før enhver gjenvinning. Skipsgjenvinningsplanen skal omfatte alle skipsspesifikke forhold som ikke omfattes av skipsgjenvinningsplanen for anlegget, eller som krever en særskilt framgangsmåte.
2. Skipsgjenvinningsplanen skal
3. Vedkommende myndighet skal stilltiende eller uttrykkelig godkjenne skipsgjenvinningsplanen i samsvar med kravene i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, når det er relevant.
Det foreligger uttrykkelig godkjenning når vedkommende myndighet har sendt skriftlig underretning om sin beslutning om skipsgjenvinningsplanen til den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen.
Stilltiende godkjenning skal anses for å være gitt når vedkommende myndighet ikke har foretatt skriftlig innsigelse mot skipsgjenvinningsplanen overfor den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen i løpet av en undersøkelsesperiode som er fastsatt i samsvar med kravene i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, når det er relevant, og meldt i henhold til artikkel 15 nr. 2 bokstav b).
4. EØS-statene kan kreve at deres administrasjon sender de opplysningene som rederiet har gitt i henhold til artikkel 6 nr. 1 bokstav b), og følgende detaljer til vedkommende myndighet i den staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg:
1. Skipsbesiktelser skal utføres av tjenestemenn fra administrasjonen eller fra en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
2. Dersom administrasjonen bruker anerkjente organisasjoner til å gjennomføre besiktelsene som beskrevet i nr. 1, skal den som et minimum gi de gjeldende anerkjente organisasjonene fullmakt til å
3. Skipene skal gjennomgå følgende besiktelser:
4. Førstegangsbesiktelsen av et nytt skip skal gjennomføres før skipet settes i drift, eller før fortegnelsessertifikatet utstedes. For eksisterende skip skal en førstegangsbesiktelse gjennomføres innen 31. desember 2020. Ved besiktelsen skal det kontrolleres at del I av fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i denne forordning.
5. Fornyelsesbesiktelsen skal gjennomføres etter de intervallene som administrasjonen fastsetter, og som ikke skal overstige fem år. Ved fornyelsesbesiktelsen skal det kontrolleres at del I av fortegnelsen over farlige materialer oppfyller kravene i denne forordning.
6. Tilleggsbesiktelsen skal helt eller delvis, avhengig av omstendighetene, gjennomføres dersom rederiet ber om det etter en endring, utskifting eller vesentlig reparasjon av skipets konstruksjon, utstyr, systemer, innretninger, installasjoner og materialer som har en innvirkning på fortegnelsen over farlige materialer. Besiktelsen skal foretas slik at den sikrer at enhver endring, utskifting eller vesentlig reparasjon er gjennomført på en måte som sikrer at skipet hele tiden oppfyller kravene i denne forordning, og at de nødvendige endringene gjøres i del I av fortegnelsen over farlige materialer.
7. Sluttbesiktelsen skal gjennomføres før skipes tas ut av drift og før gjenvinningen av skipet har begynt.
Ved denne besiktelsen skal det kontrolleres at
8. For eksisterende skip som skal gjenvinnes, kan førstegangsbesiktelsen og sluttbesiktelsen gjennomføres samtidig.
1. Etter at en førstegangsbesiktelse eller fornyelsesbesiktelse er gjennomført med tilfredsstillende resultat, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede et fortegnelsessertifikat. Dette sertifikatet skal ledsages av del I av fortegnelsen over farlige materialer, som nevnt i artikkel 5 nr. 5 bokstav a).
Dersom førstegangs- og sluttbesiktelsen gjennomføres samtidig, som omhandlet i artikkel 8 nr. 8, skal bare gjenvinningssertifikatet nevnt i nr. 9 i denne artikkel utstedes.
Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av fortegnelsessertifikatet for å sikre at det stemmer overens med tillegg 3 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning.
2. Dersom rederiet ber om det, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, påtegne et fortegnelsessertifikat etter at en tilleggsbesiktelse med tilfredsstillende resultat er gjennomført i samsvar med artikkel 8 nr. 6.
3. Med forbehold for nr. 4 skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede eller påtegne, alt etter hva som er relevant, et fortegnelsessertifikat dersom fornyelsesbesiktelsen er gjennomført med tilfredsstillende resultat
4. Dersom en fornyelsesbesiktelse er gjennomført med tilfredsstillende resultat og et nytt fortegnelsessertifikat ikke kan utstedes eller plasseres om bord før utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, godkjenne det gjeldende sertifikatet, og et slikt sertifikat skal godtas som gyldig i ytterligere en periode på høyst fem måneder fra utløpsdatoen.
5. Dersom det er utstedt et fortegnelsessertifikat for en periode på mindre enn fem år, kan administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, forlenge det gjeldende sertifikatets gyldighet for ytterligere en periode på høyst fem år.
6. Under særlige omstendigheter som fastsettes av administrasjonen, behøver et nytt fortegnelsessertifikat ikke være datert fra utløpsdatoen for det gjeldende sertifikatet som fastsatt i nr. 3 bokstav a) og b) og nr. 7 og 8. Under slike omstendigheter er det nye sertifikatet gyldig i en periode på høyst fem år fra den datoen da fornyelsesbesiktelsen ble tilfredsstillende gjennomført.
7. Dersom et skip, når fortegnelsessertifikatet utløper, ikke ligger i den havnen eller ved den ankerplassen der det skal besiktes, kan administrasjonen om nødvendig forlenge fortegnelsessertifikatets gyldighetstid med høyst tre måneder slik at skipet kan avslutte sin reise til den havnen der det skal besiktes. En eventuell forlengelse forutsetter at besiktelsen gjennomføres i nevnte havn før skipet forlater havnen. Et skip som innvilges forlengelse, skal når det anløper den havnen der det skal besiktes, ikke ha rett til å forlate denne havnen i kraft av en slik forlengelse uten et nytt sertifikat. Når fornyelsesbesiktelsen er fullført, skal det nye fortegnelsessertifikatet være gyldig i en periode som ikke overstiger fem år fra den utløpsdatoen som det gjeldende sertifikatet hadde før forlengelsen ble gitt.
8. For et skip som foretar korte reiser, og der fortegnelsessertifikatet ikke er blitt forlenget i henhold til vilkårene i nr. 7, kan fortegnelsessertifikatet forlenges av administrasjonen med en periode på inntil én måned fra utløpsdatoen. Når fornyelsesbesiktelsen er fullført, skal det nye fortegnelsessertifikatet være gyldig i en periode som ikke overstiger fem år fra den utløpsdatoen som det gjeldende sertifikatet hadde før forlengelsen ble gitt.
9. Etter at en sluttbesiktelse med tilfredsstillende resultat er gjennomført i samsvar med artikkel 8 nr. 7, skal administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, utstede et gjenvinningssertifikat. Dette sertifikatet skal ledsages av fortegnelsen over farlige materialer og skipsgjenvinningsplanen.
Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av gjenvinningssertifikatet for å sikre at det stemmer overens med tillegg 4 til Hongkong-konvensjonen. Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning. Et gjenvinningssertifikat som er utstedt etter en sluttbesiktelse i samsvar med første ledd i dette nummer, skal godtas av de øvrige EØS-statene og anses, med hensyn til denne forordning, å ha samme gyldighet som et gjenvinningssertifikat de selv har utstedt.
1. Med forbehold for artikkel 9 skal det utstedes et fortegnelsessertifikat for en periode som administrasjonen fastsetter, og som ikke skal overstige fem år.
2. Gyldigheten av et fortegnelsessertifikat som er utstedt eller påtegnet i henhold til artikkel 9, skal opphøre i følgende tilfeller:
3. Administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, skal utstede et gjenvinningssertifikat for en periode på høyst tre måneder.
4. Gyldigheten av et gjenvinningssertifikat som er utstedt i henhold til artikkel 9 nr. 9, skal opphøre dersom skipets tilstand avviker vesentlig fra opplysningene i fortegnelsessertifikatet.
5. Som unntak fra nr. 3 kan administrasjonen eller en anerkjent organisasjon som administrasjonen har bemyndiget, forlenge gjenvinningssertifikatet for én direkte reise til skipsgjenvinningsanlegget.
1. EØS-statene skal anvende kontrollbestemmelser for skip i samsvar med sin nasjonale lovgivning, idet det tas hensyn til direktiv 2009/16/EF. Med forbehold for nr. 2 skal enhver slik inspeksjon begrenses til en kontroll av om det finnes enten et fortegnelsessertifikat eller et gjenvinningssertifikat om bord som, såfremt det er gyldig, skal anses som tilstrekkelig for at inspeksjonen skal godkjennes.
2. Den relevante myndighet som er involvert i havnestatskontroller, kan utføre en detaljert inspeksjon, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, dersom et skip ikke har et gyldig sertifikat eller det er god grunn til å tro at
3. Et skip kan bli advart, holdt tilbake, bortvist eller utestengt fra havner eller offshoreterminaler under en EØS-stats jurisdiksjon dersom det ikke framlegger en kopi av fortegnelsessertifikatet eller gjenvinningssertifikatet, alt etter hva som er relevant, for relevante myndigheter i nevnte EØS-stat og på nevnte myndigheters anmodning, uten at dette berører artikkel 9. En EØS-stat som treffer et slikt tiltak, skal straks underrette den berørte administrasjonen. Manglende ajourføring av fortegnelsen over farlige materialer utgjør ikke en mangel som kan medføre tilbakeholding, men ethvert avvik i fortegnelsen over farlige materialer skal rapporteres til den berørte administrasjonen og skal rettes innen neste besiktelse.
4. En EØS-stats relevante myndighet kan ved tilfeller av force majeure, av tvingende nødvendige sikkerhetsgrunner, for å redusere eller minimere faren for forurensning eller for å utbedre feil og mangler gi anløpstillatelse til en bestemt havn eller ankerplass, forutsatt at rederiet, den driftsansvarlige eller skipsføreren har truffet passende tiltak som de relevante myndighetene i den gjeldende EØS-staten har godkjent, slik at skipet kan anløpe på en sikker måte.
1. Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal et skip som anløper en havn eller ankerplass i en EØS-stat, og som seiler under en tredjestats flagg, ha en fortegnelse over farlige materialer om bord som er i samsvar med artikkel 5 nr. 2.
Uten hensyn til første ledd kan en EØS-stats relevante myndighet ved tilfeller av force majeure, av tvingende nødvendige sikkerhetsgrunner, for å redusere eller minimere faren for forurensning eller for å utbedre feil og mangler gi anløpstillatelse til en bestemt havn eller ankerplass, forutsatt at rederiet, den driftsansvarlige eller skipsføreren har truffet passende tiltak som de relevante myndighetene i den gjeldende EØS-staten har godkjent, slik at skipet kan anløpe på en sikker måte.
2. Installering av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip som seiler under en tredjestats flagg, når de ligger i en havn eller ved en ankerplass i en EØS-stat, skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I.
Bruk av farlige materialer nevnt i vedlegg I på skip som seiler under en tredjestats flagg, når de ligger i en havn eller ved en ankerplass i en EØS-stat, skal forbys eller begrenses som angitt i vedlegg I, uten at dette berører de unntakene og overgangsordningene som gjelder for disse materialene i henhold til folkeretten.
3. Fortegnelsen over farlige materialer skal være spesifikk for hvert skip, utarbeides slik at det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO og tjene til å klargjøre at skipet overholder nr. 2 i denne artikkel. Når fortegnelsen over farlige materialer utarbeides, skal den som et minimum angi de farlige materialene som er oppført i vedlegg I. Et skip som seiler under en tredjestats flagg, skal utarbeide en plan som beskriver den visuelle kontrollen / stikkprøvekontrollen som benyttes for å utarbeide fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO.
4. Fortegnelsen over farlige materialer skal føres og ajourføres på tilfredsstillende måte gjennom hele skipets driftstid og skal omfatte nye installeringer som inneholder farlige materialer angitt i vedlegg II, og relevante endringer i skipets konstruksjon og utstyr, idet det tas hensyn til unntak og overgangsordninger som gjelder for disse materialene i henhold til folkeretten.
5. Et skip som seiler under en tredjestats flagg, kan bli advart, holdt tilbake, bortvist eller utestengt fra havner eller offshoreterminaler under en EØS-stats jurisdiksjon dersom det ikke på anmodning fra de relevante myndighetene i en EØS-stat framlegger en kopi av samsvarserklæringen i samsvar med nr. 6 og 7 til de samme myndighetene, sammen med fortegnelsen over farlige materialer når det er relevant. En EØS-stat som treffer et slikt tiltak, skal straks underrette de relevante myndighetene i den tredjestaten som det aktuelle skipet fører flagget til. Manglende ajourføring av fortegnelsen over farlige materialer utgjør ikke en mangel som kan medføre tilbakeholding, men ethvert avvik i fortegnelsen over farlige materialer skal rapporteres til de relevante myndighetene i den tredjestaten som det aktuelle skipet fører flagget til.
6. Samsvarserklæringen skal utstedes etter at fortegnelsen over farlige materialer er kontrollert av relevante myndigheter i den tredjestaten som skipet fører flagget til, eller av en organisasjon som disse myndighetene har bemyndiget, i samsvar med nasjonale krav. Samsvarserklæringen kan utformes på grunnlag av tillegg 3 til Hongkong-konvensjonen.
7. Samsvarserklæringen og fortegnelsen over farlige materialer skal utarbeides på et offisielt språk som brukes av de utstedende relevante myndighetene i den tredjestaten som skipet fører flagget til, og dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal det vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.
8. Med forbehold for artikkel 32 nr. 2 bokstav b) skal skip som seiler under en tredjestats flagg og søker om å bli registrert under en EØS-stats flagg, sikre at en fortegnelse over farlige materialer som fastsatt i artikkel 5 nr. 2 oppbevares om bord eller utarbeides innen seks måneder fra registreringen under den gjeldende EØS-statens flagg eller i løpet av neste besiktelse i henhold til artikkel 8 nr. 3, alt etter hvilken dato som kommer først.
SKIPSGJENVINNINGSANLEGG
1. For å bli oppført på den europeiske listen skal et skipsgjenvinningsanlegg oppfylle følgende krav i samsvar med relevante bestemmelser i Hongkong-konvensjonen, idet det tas hensyn til relevante retningslinjer fra IMO, ILO, Basel-konvensjonen og Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser samt andre internasjonale retningslinjer:
1. helserisiko for berørte arbeidstakere og befolkningen i nærheten av skipsgjenvinningsanlegget, og 2. skadevirkninger på miljøet forårsaket av gjenvinning av skip.
1. inneslutte alle farlige materialer om bord under hele prosessen med å gjenvinne skip for å hindre utslipp av disse materialene i miljøet, og dessuten håndtere farlige materialer og farlig avfall som frambringes under prosessen med å gjenvinne skip, bare på ugjennomtrengelige gulv med et effektivt dreneringssystem, 2. dokumentere alt avfall som frambringes ved gjenvinningen av skip og avfallsmengden, og bare overføre det til avfallshåndteringsanlegg, herunder avfallsgjenvinningsanlegg som er godkjent til å håndtere slikt avfall uten fare for menneskers helse og på en miljømessig forsvarlig måte.
2. Den driftsansvarlige for et skipsgjenvinningsanlegg skal
3. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter om utformingen av
Slike gjennomføringsrettsakter skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25 i denne forordning.
1. Uten at det berører andre relevante bestemmelser i EØS-avtalen, skal vedkommende myndigheter godkjenne de skipsgjenvinningsanleggene på sitt territorium som oppfyller kravene i artikkel 13 til å foreta gjenvinning av skip. Godkjenningen kan gis til det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget for en periode på høyst fem år og skal fornyes tilsvarende.
Forutsatt at kravene i denne artikkel er oppfylt, kan enhver tillatelse som er utstedt i henhold til andre bestemmelser i nasjonal lovgivning eller relevante bestemmelser i EØS-avtalen, kombineres med godkjenningen i henhold til denne artikkel til én enkelt tillatelse, dersom et slikt format gjør at unødvendig gjentaking av opplysninger og arbeid unngås for den driftsansvarlige for skipsgjenvinningsanlegget eller skipsgjenvinningsselskapet eller vedkommende myndighet. I slike tilfeller kan godkjenningen forlenges i samsvar med tillatelsesordningen nevnt i første ledd, men ikke overstige en periode på høyst fem år.
2. EØS-statene skal opprette og ajourføre en liste over de skipsgjenvinningsanleggene som de har godkjent i henhold til nr. 1.
3. Listen nevnt i nr. 2 skal meldes til Kommisjonen omgående og ikke senere enn 31. mars 2015.
4. Dersom et skipsgjenvinningsanlegg ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 13, skal den EØS-staten der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, suspendere eller tilbakekalle godkjenningen eller kreve at det aktuelle skipsgjenvinningsselskapet treffer korrigerende tiltak, og underrette Kommisjonen om dette omgående.
5. Dersom et skipsgjenvinningsanlegg er blitt godkjent i samsvar med nr. 1, skal gjeldende EØS-stat underrette Kommisjonen om dette omgående.
1. Et skipsgjenvinningsselskap som eier et skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat, og som har til hensikt å gjenvinne skip som seiler under en EØS-stats flagg, skal sende inn søknad til Kommisjonen om at nevnte skipsgjenvinningsanlegg kan bli oppført på den europeiske listen.
2. Søknaden nevnt i nr. 1 skal ledsages av dokumentasjon på at det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget oppfyller kravene i artikkel 13 til å gjenvinne skip og til å bli oppført på den europeiske listen i samsvar med artikkel 16.
Skipsgjenvinningsselskapet skal særlig
1. om skipsgjenvinningsanlegget er godkjent for å fjerne det farlige materialet; dersom det er godkjent for dette, skal gjeldende personell som er godkjent for å fjerne materialet, angis, og det skal framlegges dokumentasjon på deres kompetanse, 2. hvilken avfallshåndteringsprosess som vil bli brukt innenfor eller utenfor skipsgjenvinningsanlegget, for eksempel avfallsforbrenning, deponering eller annen avfallshåndteringsmetode, navn og adresse på avfallshåndteringsanlegget dersom dette er et annet enn skipsgjenvinningsanlegget, og framlegge bevis for at den anvendte prosessen gjennomføres uten fare for menneskers helse og på en miljømessig forsvarlig måte,
3. Kommisjonen skal gis myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter for å angi formatet for de opplysningene som kreves for å identifisere skipsgjenvinningsanlegget. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25.
4. For å bli oppført på den europeiske listen skal det sertifiseres at skipsgjenvinningsanlegg i tredjestater oppfyller kravene i artikkel 13, etter at en uavhengig kontrollør med de nødvendige kvalifikasjonene har foretatt en inspeksjon av anlegget. Skipsgjenvinningsselskapet skal forelegge sertifiseringen for Kommisjonen når det søker om å bli oppført på den europeiske listen, og hvert femte år deretter i forbindelse med fornyelsen av oppføringen på den europeiske listen. Den opprinnelige oppføringen på listen og fornyelsen av denne skal utfylles med en midtveisvurdering for å bekrefte at kravene i artikkel 13 er oppfylt.
Ved å søke om oppføring på den europeiske listen godtar skipsgjenvinningsselskapene muligheten for at det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget kan bli gjenstand for inspeksjoner på anlegget utført av Kommisjonen eller representanter som handler på dens vegne, før eller etter oppføring på den europeiske listen, for å kontrollere at anlegget oppfyller kravene i artikkel 13. Den uavhengige kontrolløren, Kommisjonen eller representanter som handler på dens vegne, skal samarbeide med vedkommende myndigheter i tredjestater der skipsgjenvinningsanlegget befinner seg, for å utføre slike inspeksjoner på anlegget.
Kommisjonen kan utarbeide tekniske retningslinjer for å gjøre denne sertifiseringen enklere.
5. Med hensyn til artikkel 13, når det gjelder den aktuelle gjenvinningen eller disponeringen av avfall, kan en miljømessig forsvarlig håndtering bare anses for å være til stede dersom skipsgjenvinningsselskapet kan godtgjøre at avfallshåndteringsanlegget som mottar avfallet, vil bli drevet i henhold til standarder for vern av menneskers helse og miljøet, som i hovedsak tilsvarer relevante internasjonale standarder og EU-standarder.
6. Skipsgjenvinningsselskapet skal snarest mulig framlegge ajourført dokumentasjon for eventuelle endringer i de opplysningene som er gitt til Kommisjonen, og skal under alle omstendigheter tre måneder før utløpet av hver femårsperiode for oppføringen på den europeiske listen, erklære at
1. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å opprette en europeisk liste over skipsgjenvinningsanlegg som
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25.
2. Den europeiske listen skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende og på Kommisjonens nettsted innen 31. desember 2016. Den skal deles opp i to underlister som angir henholdsvis skipsgjenvinningsanlegg som befinner seg i EØS-området og skipsgjenvinningsanlegg i en tredjestat.
Den europeiske listen skal inneholde alle følgende opplysninger om skipsgjenvinningsanlegget:
3. Den europeiske listen skal angi hvilken dato skipsgjenvinningsanleggets oppføring på listen opphører. En oppføring skal gjelde for en periode på høyst fem år og skal være mulig å fornye.
4. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for regelmessig å ajourføre den europeiske listen for å
1. det er godkjent i samsvar med artikkel 14, eller 2. anleggets oppføring på den europeiske listen er vedtatt i samsvar med nr. 1 bokstav b) i denne artikkel,
1. skipsgjenvinningsanlegget ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 13, eller 2. den ajourførte dokumentasjonen ikke er framlagt minst tre måneder før utløpet av den femårsperioden som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 25.
5. Ved opprettelsen og ajourføringen av den europeiske listen skal Kommisjonen handle i samsvar med prinsippene i traktatene og med Unionens internasjonale forpliktelser.
6. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om alle opplysninger som kan være relevante for å ajourføre den europeiske listen. Kommisjonen skal videresende alle relevante opplysninger til de øvrige medlemsstatene.
For denne artikkels formål skal EFTAs overvåkingsorgan melde til kommisjonen all relevant informasjon det mottar fra EFTA-statene i henhold til første avsnitt av artikkel 14.
GENERELLE ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER
1. Skipsgjenvinningsplanen nevnt i artikkel 7 skal utferdiges på et språk som godtas av den staten som godkjenner skipsgjenvinningsanlegget. Dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal skipsgjenvinningsplanen oversettes til ett av disse språkene, med mindre administrasjonen anser dette for å være unødvendig.
2. Fortegnelsessertifikatet og gjenvinningssertifikatet som utstedes i henhold til artikkel 9, skal opprettes på et offisielt språk i den utstedende administrasjonen. Dersom dette språket ikke er engelsk, fransk eller spansk, skal det vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.
1. EØS-statene skal utpeke vedkommende myndigheter og administrasjoner som er ansvarlige for anvendelsen av denne forordning, og skal underrette Kommisjonen om dette. EØS-statene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene.
2. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre lister over utpekte vedkommende myndigheter og administrasjoner og ajourføre listene når det er relevant.
1. EØS-statene og Kommisjonen skal utpeke én eller flere kontaktpersoner hver med ansvar for å informere eller gi råd til fysiske eller juridiske personer som henvender seg til dem. Kommisjonens kontaktperson skal formidle til medlemsstatenes kontaktpersoner alle mottatte spørsmål som gjelder medlemsstatene, og omvendt.
2. EØS-statene skal underrette Kommisjonen om at de har utpekt kontaktpersoner. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om eventuelle endringer i disse opplysningene.
3. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre lister over utpekte kontaktpersoner og ajourføre listene når det er relevant.
Dersom medlemsstatene ber om det, eller dersom det ellers er hensiktsmessig, skal Kommisjonen med jevne mellomrom avholde et møte med kontaktpersonene for å drøfte spørsmål som oppstår i forbindelse med gjennomføringen av denne forordning. Dersom alle medlemsstatene og Kommisjonen er enige om at det er hensiktsmessig, skal relevante berørte parter inviteres til slike møter eller til deler av slike møter.
RAPPORTERING OG HÅNDHEVING
1. Hver EØS-stat skal oversende en rapport til Kommisjonen med følgende opplysninger:
2. Hver EØS-stat skal hvert tredje år sende rapporten elektronisk til Kommisjonen innen ni måneder etter at den treårsperioden som rapporten dekker, er utløpt.
Den første elektroniske rapporten skal omfatte perioden fra tidspunktet for anvendelsen av denne forordning til utløpet av første regelmessige treårige rapporteringsperiode som angitt i artikkel 5 i rådsdirektiv 91/692/EØF,[^1] som faller etter datoen for innledningen av den første rapporteringsperioden.
Kommisjonen skal offentliggjøre en rapport om anvendelsen av denne forordning innen ni måneder etter at den har mottatt rapportene fra EØS-statene.
3. Kommisjonen skal samle disse opplysningene i en elektronisk database som hele tiden skal være tilgjengelig for allmennheten.
1 Rådsdirektiv 91/692/EØF av 23. desember 1991 om standardisering og rasjonalisering med hensyn til rapporter om gjennomføring av enkelte miljødirektiver (EFT L 377 av 31.12.1991, s. 48).
1. EØS-statene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å påse at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
2. EØS-statene skal samarbeide med hverandre, bilateralt eller multilateralt, for å legge forholdene til rette for å forebygge og oppdage mulige omgåelser og overtredelser av denne forordning.
3. EØS-statene skal utpeke de medlemmene i sitt fast ansatte personale som er ansvarlig for samarbeidet nevnt i nr. 2. Disse opplysningene skal sendes til Kommisjonen, som skal sende ut en sammenfattet liste til disse medlemmene.
4. EØS-statene skal oversende Kommisjonen[^1] de internrettslige bestemmelsene som gjelder håndhevingen av denne forordning og gjeldende sanksjoner.
1 EFTA-statene skal sende disse opplysningene til EFTAs overvåkingsorgan.
1. Fysiske eller juridiske personer som er eller kan bli berørt av overtredelser av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, eller som har tilstrekkelig interesse i beslutningsprosesser på miljøområdet som gjelder overtredelse av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne forordning, skal ha rett til å kreve at Kommisjonen treffer tiltak etter denne forordning ved overtredelse av denne forordning eller en overhengende fare for overtredelse.
Den interessen som en hvilken som helst ikke-statlig organisasjon som arbeider for miljøvern måtte ha, og som oppfyller kravene i artikkel 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006,[^1] skal anses som tilstrekkelig med hensyn til første ledd.
2. Anmodningen om tiltak skal ledsages av relevante opplysninger og data som støtte for anmodningen.
3. Dersom anmodningen om tiltak og ledsagende opplysninger og data viser at det er sannsynlig at det foreligger en overtredelse av artikkel 13 i sammenheng med artikkel 15 og artikkel 16 nr. 1 bokstav b), eller at det er overhengende fare for en slik overtredelse, skal Kommisjonen ta slike anmodninger om tiltak og ledsagende opplysninger og data i betraktning. Under slike omstendigheter skal Kommisjonen gi det berørte skipsgjenvinningsselskapet en mulighet til å framsette sitt syn på anmodningen om tiltak og ledsagende opplysninger og data.
4. Kommisjonen skal umiddelbart og i samsvar med relevante bestemmelser i unionsretten underrette de personene som har framlagt anmodningen i henhold til nr. 1, om sin beslutning om å etterkomme eller avslå anmodningen om tiltak, og skal opplyse om grunnlaget for beslutningen.
1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006 av 6. september 2006 om anvendelse på fellesskapsinstitusjoner og -organer av bestemmelsene i Århus-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltaking i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i miljøspørsmål (EUT L 264 av 25.9.2006, s. 13).
SLUTTBESTEMMELSER
1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkel.
2. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsakter nevnt i artikkel 5 nr. 8 skal gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 30. desember 2013. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Delegeringen av myndighet skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.
3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 5 nr. 8 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt som er fastsatt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.
4. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.
5. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 5 nr. 8 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. Fristen skal forlenges med to måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.
1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.
Fra tidspunktet for offentliggjøringen av den europeiske listen kan EØS-statene før anvendelsesdatoen for denne forordning, godkjenne gjenvinning av skip på skipsgjenvinningsanlegg som står oppført på den europeiske listen. I slike tilfeller får forordning (EF) nr. 1013/2006 ikke anvendelse.
I artikkel 1 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1013/2006 skal ny bokstav i) lyde:
* Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 av 20. november 2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF (EUT L 330 av 10.12.2013, s. 1.).
I vedlegg IV skal nytt nr. 49 lyde:
* Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013 av 20. november 2013 om gjenvinning av skip og om endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 og direktiv 2009/16/EF (EUT L 330 av 10.12.2013, s. 1.).
Kommisjonen skal innen 31. desember 2016 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt det er mulig å skape et finansielt instrument som kan bidra til en sikker og forsvarlig gjenvinning av skip, og som eventuelt skal ledsages av et forslag til regelverk.
1. Kommisjonen skal vurdere hvilke overtredelser av denne forordning som bør være omfattet av direktiv 2008/99/EF for å kunne sidestille bestemmelsene om overtredelser i henholdsvis denne forordning og forordning (EF) nr. 1013/2006. Kommisjonen skal innen 31. desember 2014 avlegge rapport om dette til Europaparlamentet og Rådet, som eventuelt skal ledsages av et forslag til regelverk.
2. Kommisjonen skal vurdere denne forordning på nytt senest 18 måneder før Hongkong-konvensjonen trer i kraft, og skal samtidig eventuelt framsette passende forslag til regelverk for dette formål. Denne nye vurderingen skal omfatte oppføring av skipsgjenvinningsanlegg som er godkjent i henhold til Hongkong-konvensjonen, på den europeiske listen for å unngå dobbeltarbeid og administrativ byrde.
3. Kommisjonen skal regelmessig vurdere denne forordning og, når det er hensiktsmessig, til rett tid framsette forslag som svar på utviklingen av internasjonale konvensjoner, herunder Basel-konvensjonen, dersom det viser seg å være nødvendig.
4. Uten hensyn til nr. 2 skal Kommisjonen innen fem år fra tidspunktet for anvendelsen av denne forordning framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne forordning, eventuelt ledsaget av et forslag til regelverk for å sikre at formålet oppnås og virkningen sikres og er berettiget.
Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
1. Denne forordning får anvendelse fra den tidligste av følgende to datoer, men ikke før 31. desember 2015:
2. I forbindelse med følgende bestemmelser gjelder imidlertid følgende anvendelsesdatoer:
3. Når vilkårene nevnt i nr. 1 bokstav a) er oppfylt, skal Kommisjonen i Den europeiske unions tidende offentliggjøre en meddelelse om tidspunktet for anvendelsen av denne forordning.
4. Dersom en EØS-stat har stengt sitt nasjonale skipsregister eller i en periode på tre år ikke har hatt skip registrert under sitt flagg, og så lenge ingen skip er registrert under dens flagg, kan den gjeldende EØS-staten fravike bestemmelsene i denne forordning, med unntak av artikkel 4, 5, 11, 12, 13, 14, artikkel 16 nr. 6 samt artikkel 18, 19, 20, 21 og 22. Dersom en EØS-stat ønsker å benytte seg av dette unntaket, skal den underrette Kommisjonen om dette senest på datoen for anvendelsen av denne forordning. Kommisjonen skal også underrettes om senere endringer.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle EØS-stater.
Utferdiget i Strasbourg 20. november 2013.
| For Europaparlamentet | For Rådet |
|---|---|
| M. SCHULZ V. | LEŠKEVIČIUS |
| President | Formann |
KONTROLL AV FARLIGE MATERIALER
| Farlig materiale | Definisjoner | Kontrolltiltak |
|---|---|---|
| Asbest | Asbestholdige materialer | Ny installering av asbestholdige materialer er forbudt for alle skip. |
| Ozonnedbrytende stoffer | Kontrollerte stoffer som definert i artikkel 1 nr. 4 i Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget, 1987, oppført i vedlegg A, B, C eller E til nevnte protokoll, som er gjeldende på det tidspunktet dette vedlegget får anvendelse eller fortolkes.<br>Ozonnedbrytende stoffer som kan finnes om bord på skip, omfatter, men er ikke begrenset til:<br>Halon 1211 bromklordifluormetan<br>Halon 1301 bromtrifluormetan<br>Halon 2402 1,2-dibrom-1,1,2,2-tetrafluoretan (også kalt halon 114B2)<br>KFK-11 triklorfluormetan<br>KFK-12 diklordifluormetan<br>KFK-113 1,1,2-triklor-1,2,2-trifluoretan<br>KFK-114 1,2-diklor-1,1,2,2-tetrafluoretan<br>KFK-115 klorpentafluoretan<br>HKFK-22 klordifluormetan | Nye installeringer som inneholder ozonnedbrytende stoffer, er forbudt for alle skip. |
| Polyklorerte bifenyler (PCB) | Med «polyklorerte bifenyler» menes aromatiske forbindelser som er dannet på en slik måte at bifenylmolekylets hydrogenatomer (to benzenringer forbundet med én enkelt karbon–karbon-binding) kan erstattes av inntil ti kloratomer. | Ny installering av materialer som inneholder polyklorerte bifenyler, er forbudt for alle skip. |
| Perfluoroktansulfonsyre (PFOS)[^1] | Med «perfluoroktansulfonsyre» (PFOS) menes perfluoroktansulfonsyre og dets derivater. | Nye installeringer som inneholder perfluoroktansulfonsyre (PFOS) og dets derivater, er forbudt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004.[^2] |
| Grohemmende forbindelser og systemer | Grohemmende forbindelser og systemer som reguleres gjennom vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen), 2001, som er gjeldende på tidspunktet for anvendelsen eller tolkningen av dette vedlegg. | 1. Ingen skip kan bruke grohemmende systemer som inneholder organiske tinnforbindelser som biocid eller andre grohemmende systemer som AFS-konvensjonen forbyr bruken av. |
| 2. Ingen nye skip eller nye installeringer på skip kan bruke grohemmende forbindelser eller systemer på en måte som ikke er i samsvar med AFS-konvensjonen. |
1 Gjelder ikke for skip som seiler under en tredjestats flagg.
2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forurensende stoffer og om endring av direktiv 79/117/EØF (EUT L 158 av 30.4.2004, s. 7).
LISTE OVER POSTER TIL FORTEGNELSEN OVER FARLIGE MATERIALER
Konvensjonen tilføyd ved forskrift 25 juni 2025 nr. 1339 (i kraft 26 juni 2025).
Nedenfor gjengis til informasjon Klima- og miljødepartementets oversettelse av den internasjonale Hongkong-konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, inkludert konvensjonens vedlegg, tillegg 1 og tillegg 2.
Partene i denne konvensjonen,
som merker seg den økende bekymringen for sikkerhets-, helse-, miljø- og velferdsspørsmål i skipsgjenvinningsindustrien,
som erkjenner at gjenvinning av skip bidrar til bærekraftig utvikling og dermed er det beste alternativet for skip som har nådd slutten av sin driftslevetid,
som viser til resolusjon A.962(23) («Guidelines on Ship Recycling» – retningslinjer for skipsgjenvinning), vedtatt av forsamlingen i den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO-forsamlingen), endringer i retningslinjene vedtatt ved resolusjon A.980(24), beslutning VI/24 fra den sjette partskonferansen for Basel-konvensjonen vedrørende kontroll med transport av farlig avfall, som vedtok tekniske retningslinjer for miljømessig forsvarlig fullstendig og delvis demontering av skip («Technical Guidelines for the Environmentally Sound Management of the Full and Partial Dismantling of Ships»), og retningslinjene vedtatt under den 289. sesjonen i det internasjonale arbeidsorganisasjonens styringsorgan («Safety and Health in Shipbreaking: Guidelines for Asian countries and Turkey» – om sikkerhet og helse ved skipsopphugging: retningslinjer for asiatiske land og Tyrkia),
som også viser til resolusjon A.981(24), der IMO-forsamlingen anmodet organisasjonens miljøkomité om å utvikle et juridisk bindende dokument om skipsgjenvinning,
som også merker seg den internasjonale arbeidsorganisasjonens rolle i beskyttelsen av arbeidstakeres sikkerhet og helse i skipsgjenvinningsindustrien,
som videre merker seg Basel-konvensjonens rolle i vern av menneskers helse og miljøet mot skadevirkningene av farlig avfall,
som er bevisst føre-var-tilnærmingen som er fastsatt i prinsipp 15 i Rio-erklæringen om miljø og utvikling, og som det henvises til i resolusjon MEPC.67(37), vedtatt av organisasjonens miljøvernkomité 15. september 1995,
som også er bevisst behovet for å fremme erstatning av farlige materialer i skipsbygging og vedlikehold med mindre farlige eller, helst, ufarlige materialer uten at dette går på bekostning av skipenes sikkerhet, sjøfolks sikkerhet og helse eller skipenes driftseffektivitet,
som er besluttet på effektivt å håndtere miljømessige, arbeidsmiljømessige og sikkerhetsmessige risikoer knyttet til skipsgjenvinning i et rettslig bindende dokument, idet det tas hensyn til skipsfartens særlige karakter og behovet for å sikre en smidig utfasing av skip som har nådd slutten av sin driftslevetid,
som mener at disse målene best kan nås gjennom inngåelse av en internasjonal konvensjon om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip,
er blitt enige om følgende:
1 Hver part i denne konvensjonen forplikter seg til å gjennomføre dens bestemmelser fullt ut for å forhindre, redusere, minimere og, så langt det er mulig, eliminere ulykker, personskader og annen negativ innvirkning på menneskers helse og miljøet som følge av skipsgjenvinning, øke sikkerheten for skip og styrke vernet av menneskers helse og miljøet gjennom hele skipets levetid.
2 Ingen bestemmelse i denne konvensjonen skal tolkes som en hindring for at en part, alene eller sammen med andre, kan innføre strengere tiltak i samsvar med folkeretten for å sikre sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip for å forebygge, redusere eller minimere negativ innvirkning på menneskers helse og miljøet.
3 Partene skal tilstrebe å samarbeide for å oppnå effektiv gjennomføring, etterlevelse og håndhevelse av denne konvensjonen.
4 Partene forplikter seg til å fremme fortsatt utvikling av teknologi og praksis som bidrar til sikker og miljømessig forsvarlig skipsgjenvinning.
5 Vedlegget til denne konvensjonen er en integrert del av konvensjonen. Med mindre annet er uttrykkelig angitt, er en henvisning til denne konvensjonen også en henvisning til konvensjonens vedlegg.
Med mindre annet er uttrykkelig angitt, gjelder følgende definisjoner for denne konvensjonen:
1 Med mindre annet er uttrykkelig angitt i denne konvensjonen, gjelder konvensjonen for
2 Denne konvensjonen gjelder ikke for krigsskip, marinens hjelpefartøy eller andre skip som eies eller opereres av en part, og som for tiden bare brukes i statlig, ikke-kommersiell virksomhet. Hver part skal imidlertid vedta hensiktsmessige tiltak som ikke svekker driften eller driftskapasiteten til slike skip som eies eller opereres av parten, for å sikre at de opptrer i samsvar med denne konvensjonen så langt det er rimelig og praktisk mulig.
3 Denne konvensjonen gjelder ikke for skip med bruttotonnasje under 500 eller for skip som i hele sin levetid kun opererer i farvann under suvereniteten eller jurisdiksjonen til staten hvis flagg skipet fører. Hver part skal likevel vedta passende tiltak for å sikre at slike skip opptrer i samsvar med denne konvensjonen så langt det er rimelig og praktisk mulig.
4 For skip som har rett til å føre flagget til en stat som ikke er part i denne konvensjonen, skal partene anvende konvensjonens krav i den grad det er nødvendig for å sikre at slike skip ikke får gunstigere behandling.
1 Hver part skal kreve at skip som har rett til å føre dens flagg eller operere under dens myndighet, overholder kravene som er fastsatt i denne konvensjonen, og skal iverksette effektive tiltak for å sikre slik overholdelse.
2 Hver part skal kreve at skipsgjenvinningsanlegg under dens jurisdiksjon overholder kravene som er fastsatt i denne konvensjonen, og skal iverksette effektive tiltak for å sikre slik overholdelse.
Hver part skal sørge for at skip som fører dens flagg eller opererer under dens myndighet, og som er underlagt tilsyn og sertifisering, blir undersøkt og sertifisert i samsvar med reglene i vedlegget.
Hver part skal sikre at skipsgjenvinningsanlegg under dens jurisdiksjon som gjenvinner skip omfattet av denne konvensjonen, eller skip som behandles på samme måte etter konvensjonens artikkel 3.4, er autorisert i samsvar med reglene i vedlegget.
For skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal denne parten, på forespørsel, gi organisasjonen og øvrige parter som ber om det, relevante opplysninger knyttet til konvensjonen, som lå til grunn for autorisasjonen. Opplysningene skal utveksles raskt og i rett tid.
1 Et skip som omfattes av denne konvensjonen, kan bli inspisert av autoriserte tjenestemenn fra en annen part i havner eller offshoreterminaler for å fastslå om skipet overholder konvensjonen. Med mindre annet er angitt i nr. 2, er en slik inspeksjon begrenset til å verifisere at det finnes enten et internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord eller et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip som skal aksepteres så lenge det er gyldig.
2 Dersom et skip ikke har gyldig sertifikat, eller det er skjellig grunn til å anta at
kan det utføres en detaljert inspeksjon basert på retningslinjer utarbeidet av organisasjonen.
1 Partene skal samarbeide om å avdekke overtredelser og håndheve bestemmelsene i denne konvensjonen.
2 Hvis det finnes tilstrekkelige bevis på at et skip opererer, har operert eller er i ferd med å operere i strid med en bestemmelse i denne konvensjonen, kan en part som besitter slike bevis, be om at skipet blir undersøkt når det anløper en havn eller offshoreterminal under en annen parts jurisdiksjon. Rapporten fra en slik undersøkelse skal sendes til den parten som ba om undersøkelsen, til skipets administrasjon og til organisasjonen, slik at passende tiltak kan iverksettes.
3 Dersom det avdekkes at skipet har overtrådt konvensjonen, kan parten som gjennomfører inspeksjonen, iverksette tiltak for å advare, holde tilbake, avvise eller nekte skipet adgang til sine havner. En part som iverksetter slike tiltak, skal umiddelbart informere skipets administrasjon og organisasjonen.
4 Hvis en part mottar en anmodning om undersøkelse, sammen med tilstrekkelige bevis for at et skipsgjenvinningsanlegg opererer, har operert eller er i ferd med å operere i strid med en bestemmelse i denne konvensjonen, bør parten undersøke det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget under sin jurisdiksjon og utarbeide en rapport. Rapporten fra slike undersøkelser skal sendes til den parten som ba om undersøkelsen, med informasjon om eventuelle tiltak som er iverksatt eller vil bli iverksatt, og til organisasjonen for passende tiltak.
1 Enhver overtredelse av kravene i denne konvensjonen skal være forbudt i henhold til nasjonal lovgivning, og
Administrasjonen skal straks informere parten som rapporterte den angivelige overtredelsen, samt organisasjonen, om eventuelle tiltak som er iverksatt. Hvis administrasjonen ikke har iverksatt tiltak innen ett år etter å ha mottatt opplysningene, skal den informere parten som rapporterte den angivelige overtredelsen, og organisasjonen om årsakene til at ingen tiltak er iverksatt.
2 Enhver overtredelse av bestemmelsene i denne konvensjonen innenfor en parts jurisdiksjon skal være forbudt, og sanksjoner skal etableres i henhold til partens lovgivning. Når en slik overtredelse finner sted, skal parten enten
3 Sanksjonene som følger av en parts lovgivning i henhold til denne artikkelen, skal være tilstrekkelig strenge til å avskrekke fra overtredelser av denne konvensjonen, uansett hvor de måtte finne sted.
1 Alle mulige tiltak skal iverksettes for å unngå at et skip blir unødig tilbakeholdt eller forsinket etter artikkel 8, 9 eller 10 i denne konvensjonen.
2 Når et skip blir unødig tilbakeholdt eller forsinket etter konvensjonens artikkel 8, 9 eller 10, har det rett til erstatning for tap eller skader som oppstår.
Hver part skal rapportere til organisasjonen, og organisasjonen skal, når det er hensiktsmessig, dele følgende opplysninger:
1 Partene forplikter seg til, enten direkte eller gjennom organisasjonen og andre internasjonale organer, avhengig av hva som er relevant, å støtte parter som ber om faglig bistand til å foreta sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, ved blant annet å
2 Partene forplikter seg videre til å samarbeide aktivt, i henhold til sine nasjonale lover, forskrifter og retningslinjer, om overføring av styringssystemer og teknologi for sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip.
Partene skal løse enhver tvist seg imellom om tolkning eller anvendelse av denne konvensjonen gjennom forhandlinger eller andre fredelige midler de blir enige om, som kan være granskning, mekling, forlik, voldgift, rettslig avgjørelse eller henvisning til regionale organer eller ordninger.
1 Ingenting i denne konvensjonen skal påvirke en stats rettigheter eller forpliktelser etter FNs havrettskonvensjon av 1982 eller etter internasjonal sedvanerett på havet.
2 Ingenting i denne konvensjonen skal påvirke partenes rettigheter og forpliktelser etter andre relevante og gjeldende internasjonale avtaler.
1 Denne konvensjonen skal være åpen for undertegning av enhver stat ved organisasjonens hovedkontor fra 1. september 2009 til 31. august 2010, og skal deretter forbli åpen for tiltredelse av enhver stat.
2 Stater kan bli parter i denne konvensjonen ved
3 Ratifikasjon, aksept, godkjenning eller tiltredelse skal skje ved deponering av et dokument om dette hos generalsekretæren.
4 Dersom en stat består av to eller flere territoriale enheter hvor forskjellige rettssystemer gjelder for saker som omfattes av denne konvensjonen, kan den ved undertegning, ratifikasjon, aksept, godkjenning eller tiltredelse erklære at denne konvensjonen skal gjelde for alle dens territoriale enheter eller bare for én eller noen av dem, og kan endre denne erklæringen ved å sende inn en ny erklæring når som helst.
5 En erklæring i henhold til nr. 4 skal underrettes skriftlig til generalsekretæren og uttrykkelig angi hvilken eller hvilke territoriale enheter konvensjonen gjelder for.
6 En stat skal ved uttrykk for sitt samtykke til å være bundet av denne konvensjonen erklære om den krever eksplisitt eller stilltiende godkjenning av skipsgjenvinningsplanen før et skip kan gjenvinnes ved sine autoriserte skipsgjenvinningsanlegg. Denne erklæringen kan senere revideres ved underretning til generalsekretæren. En slik revisjon skal angi ikrafttredelsesdatoen for revisjonen.
1 Denne konvensjonen trer i kraft 24 måneder etter at følgende betingelser er oppfylt:
2 For stater som har deponert et ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument for denne konvensjonen etter at kravene for ikrafttredelse er oppfylt, men før ikrafttredelsesdatoen, skal ratifikasjon, aksept, godkjenning eller tiltredelse tre i kraft på ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen, eller tre måneder etter deponeringen av dokumentet, avhengig av hvilken dato som kommer sist.
3 Ethvert ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument deponert etter ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen, skal tre i kraft tre måneder etter deponeringen.
4 Etter datoen da en endring i denne konvensjonen anses å være akseptert i henhold til artikkel 18, skal ethvert deponert ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument gjelde for konvensjonen med endringer.
1 Denne konvensjonen kan endres ved en av prosedyrene som er spesifisert nedenfor.
2 Endringer etter behandling innen organisasjonen:
1. En endring i en artikkel i denne konvensjonen anses som akseptert den dagen to tredeler av partene har underrettet generalsekretæren om at de aksepterer den. 2. En endring i vedlegget anses som godtatt ved utløpet av en tidsfrist fastsatt av komiteen når endringen vedtas, og som ikke skal være kortere enn ti måneder etter vedtaket. Hvis mer enn en tredel av partene underretter generalsekretæren om at de motsetter seg endringen innen denne datoen, anses den derimot ikke som akseptert.
1. En endring i en artikkel i denne konvensjonen trer i kraft for de partene som har erklært at de har akseptert den, seks måneder etter datoen da den anses som akseptert i samsvar med nr. 5.1. 2. En endring av vedlegget trer i kraft for alle parter seks måneder etter datoen da den anses som godtatt, unntatt for parter som har
- underrettet om at de motsetter seg endringen i samsvar med nr. 5.2. og ikke har trukket tilbake denne innvendingen, eller - underrettet generalsekretæren, før endringen trer i kraft, om at endringen først skal tre i kraft for vedkommende etter en senere underretning om aksept. 3. En part som har underrettet om sin innvending i henhold til nr. 6.2.1, kan senere underrette generalsekretæren om at den aksepterer endringen. En slik endring trer i kraft for denne parten seks måneder etter datoen for underretningen om aksept eller datoen da endringen trer i kraft, avhengig av hvilken dato som kommer sist. 4. Dersom en part som har gitt en underretning som nevnt i nr. 6.2.2, senere underretter generalsekretæren at den aksepterer en endring, trer endringen i kraft for vedkommende part seks måneder etter datoen for underretningen om aksept, eller datoen da endringen trer i kraft, avhengig av hvilken dato som kommer sist.
3 Endring ved en konferanse:
4 En part som har avvist å akseptere en endring i et vedlegg, skal anses som en ikke-part kun i forbindelse med anvendelsen av den aktuelle endringen.
5 Enhver underretning i henhold til denne artikkelen skal gjøres skriftlig til generalsekretæren.
6 Generalsekretæren skal informere partene og medlemmene av organisasjonen om
1 Denne konvensjonen kan sies opp av en part når som helst etter at det har gått to år fra den datoen konvensjonen trådte i kraft for den parten.
2 Oppsigelse skal skje ved skriftlig underretning til generalsekretæren og tre i kraft ett år etter mottak eller etter en lengre periode som kan være spesifisert i underretningen.
1 Konvensjonen skal deponeres hos generalsekretæren, som skal sende bekreftede kopier av konvensjonen til alle stater som har undertegnet eller tiltrådt den.
2 I tillegg til oppgavene som er spesifisert andre steder i denne konvensjonen, skal generalsekretæren
1. hver ny undertegning eller deponering av et ratifikasjons-, aksept-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument samt datoen for dette 2. datoen for ikrafttredelsen av konvensjonen 3. deponering av ethvert dokument om oppsigelse av denne konvensjonen samt datoen da det ble mottatt, og datoen oppsigelsen trer i kraft, og 4. andre erklæringer og underretninger mottatt i henhold til denne konvensjonen, og
Denne konvensjonen er utarbeidet i én original på arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk, og hver språkversjon har samme gyldighet.
Utferdiget i Hongkong, Kina, 15. mai 2009
Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som er behørig autorisert til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjonen.
REGLER FOR SIKKER OG MILJØMESSIG FORSVARLIG GJENVINNING AV SKIP
I dette vedlegget gjelder følgende definisjoner:
1. som det er inngått byggekontrakt for ved eller etter ikrafttredelsen av denne konvensjonen, eller 2. hvis kjøl, der det ikke foreligger en byggekontrakt, er strukket eller er på et tilsvarende byggetrinn seks måneder etter ikrafttredelsen av denne konvensjonen eller senere, eller 3. der levering av skipet skjer 30 måneder etter ikrafttredelsen av denne konvensjonen eller senere.
1. Oksygeninnholdet i atmosfæren og konsentrasjonen av brennbare damper ligger innenfor sikkerhetsgrensene. 2. Eventuelle giftige materialer i atmosfæren er innenfor tillatte konsentrasjoner. 3. Eventuelle reststoffer eller materialer som er knyttet til arbeidet autorisert av den kompetente personen, vil ikke føre til ukontrollert frigjøring av giftige materialer eller en usikker konsentrasjon av brennbare damper under eksisterende atmosfæriske forhold mens de opprettholdes som anvist.
1. Det foreligger trygge, ikke-eksplosive forhold, inkludert gassfri tilstand, for bruk av elektrisk lysbue- eller gassveisingsutstyr, skjære- eller brenneutstyr eller andre former for åpen flamme samt oppvarming, sliping eller annen aktivitet som genererer gnister. 2. Kravene til «klargjort for adgang» i regel 1.6 er oppfylt. 3. Eksisterende atmosfæriske forhold vil ikke endre seg som følge av det varme arbeidet. 4. Alle tilstøtende rom er rengjort, inertisert eller tilstrekkelig behandlet for å forhindre at brann oppstår eller sprer seg.
Med mindre annet er uttrykkelig angitt, skal utforming, bygging, tilsyn, sertifisering, drift og gjenvinning av skip utføres i samsvar med bestemmelsene i dette vedlegget.
Partene skal iverksette tiltak for å gjennomføre kravene i reglene i dette vedlegget, med hensyn til relevante og anvendelige standarder, anbefalinger og veiledning utviklet av den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og relevante og gjeldende tekniske standarder, anbefalinger og veiledning utviklet under Basel-konvensjonen som gjelder kontroll med transport av farlig avfall.
I samsvar med kravene som er angitt i konvensjonens tillegg 1, skal hver part
og iverksette effektive tiltak for å sikre at slike skip overholder disse kravene.
1 Hvert nytt skip skal ha en fortegnelse over farlige materialer om bord. Fortegnelsen skal verifiseres enten av administrasjonen eller en annen person eller organisasjon autorisert av denne, idet det tas hensyn til retningslinjer, inkludert eventuelle terskelverdier og unntak som er angitt i disse retningslinjene, utarbeidet av organisasjonen. Fortegnelsen over farlige materialer skal være spesifikk for hvert enkelt skip og skal minst
2 Eksisterende skip skal, så langt det er praktisk mulig, overholde kravene i nr. 1 senest fem år etter ikrafttredelsen av denne konvensjonen eller før skipet går til gjenvinning, dersom dette skjer tidligere, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen og organisasjonens harmoniserte system for tilsyn og sertifisering. De farlige materialene oppført i tillegg 1 skal som et minimum identifiseres når fortegnelsen utarbeides. For eksisterende skip skal det utarbeides en plan som beskriver den visuelle kontrollen eller stikkprøvekontrollen som danner grunnlaget for utformingen av fortegnelsen over farlige materialer, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
3 Del I av fortegnelsen over farlige materialer skal vedlikeholdes og oppdateres gjennom hele skipets levetid, slik at nye installeringer som inneholder farlige materialer oppført i tillegg 2 og relevante endringer i skipets struktur og utstyr reflekteres, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
4 Før gjenvinning skal fortegnelsen i tillegg til den vedlikeholdte og oppdaterte del I også innbefatte del II for driftsavfall og del III for forråd, og den skal verifiseres enten av administrasjonen eller av en person eller organisasjon autorisert av denne, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
1 Enhver part kan foreslå en endring i tillegg 1 og/eller tillegg 2 i samsvar med denne regelen. Endringsforslaget skal vurderes internt i organisasjonen i samsvar med artikkel 18 nr. 2 og denne regelen.
2 Når organisasjonen mottar et forslag, skal den også gjøre det kjent for FN og FNs særorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner som har avtaler med organisasjonen, og ikke-statlige organisasjoner som har konsultasjonsstatus hos organisasjonen, og gjøre forslaget tilgjengelig for dem.
3 Komiteen skal opprette en teknisk gruppe i henhold til regel 7 for å gjennomgå forslag som er sendt inn i samsvar med nr. 1 i denne regelen.
4 Den tekniske gruppen skal gjennomgå forslaget sammen med eventuelle tilleggsopplysninger, inkludert beslutninger vedtatt av andre internasjonale organer angående deres lister over materialer eller farlige stoffer, sendt inn av andre interessenter, og skal evaluere og rapportere til komiteen om det er sannsynlig at det aktuelle farlige materialet vil medføre betydelige negative konsekvenser for menneskers helse eller miljøet innenfor rammen av denne konvensjonen, slik at en endring av tillegg 1 eller tillegg 2 er berettiget. I den forbindelse gjelder følgende:
1. en evaluering av sammenhengen mellom det aktuelle farlige materialet og sannsynligheten for at det, innenfor rammen av denne konvensjonen, vil medføre betydelige negativ innvirkning på menneskers helse eller miljøet, basert på de innsendte opplysningene eller andre relevante opplysninger som gruppen har fått kjennskap til, 2. en evaluering av den potensielle risikoreduksjonen som kan tilskrives de foreslåtte kontrolltiltakene og eventuelle andre kontrolltiltak som den tekniske gruppen kan vurdere, 3. en vurdering av tilgjengelig informasjon om den tekniske gjennomførbarheten av kontrolltiltakene, 4. en vurdering av tilgjengelig informasjon om andre konsekvenser ved innføring av slike kontrolltiltak knyttet til,
- miljøet, - menneskers helse og sikkerhet, også for sjøfolk og arbeidere, og - kostnader for internasjonal skipsfart og andre relevante sektorer. 5. en vurdering av om det finnes egnede alternativer til det farlige materialet som skal reguleres, inkludert en vurdering av potensielle risikoer ved slike alternativer 6. en vurdering av risikoene som farlige materialer utgjør under gjenvinningsprosessen, og 7. en vurdering av egnede terskelverdier og eventuelle nyttige eller nødvendige unntak.
5 Komiteen skal avgjøre om den vil godkjenne et forslag om å endre tillegg 1 eller 2, samt eventuelle justeringer av disse, hvis det er hensiktsmessig, med hensyn til den tekniske gruppens rapport. Ethvert endringsforslag skal spesifisere anvendelsen av endringen for skip sertifisert i henhold til denne konvensjonen før endringen trer i kraft. Hvis rapporten finner at det aktuelle farlige materialet sannsynligvis vil medføre betydelig negativ innvirkning på menneskers helse eller miljøet innenfor rammen av denne konvensjonen, skal ikke mangel på full vitenskapelig sikkerhet brukes som en grunn til å forhindre en beslutning om å liste et farlig materiale i tillegg 1 eller 2. En beslutning om å ikke godkjenne forslaget skal ikke utelukke fremtidig innlevering av et nytt forslag med hensyn til et bestemt farlig materiale hvis ny informasjon kommer frem.
1 Komiteen kan etter behov etablere en eller flere tekniske grupper i henhold til regel 6. Den tekniske gruppen kan bestå av representanter for partene, medlemmer av organisasjonen, FN og FNs særorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner med avtaler med organisasjonen og ikke-statlige organisasjoner med rådgiverstatus i organisasjonen, fortrinnsvis representanter for institusjoner og laboratorier med ekspertise innen stoffers miljøskjebne og effekt, toksikologisk effekt, marinbiologi, menneskers helse, økonomisk analyse, risikostyring, skipsbygging, internasjonal skipsfart, helse og sikkerhet på arbeidsplassen og andre fagfelt som er nødvendige for objektivt å vurdere de tekniske fordelene ved et forslag.
2 Komiteen skal bestemme de tekniske gruppenes mandat, organisasjon, deltakelse og drift. Mandatet skal sørge for beskyttelse av eventuell konfidensiell informasjon som blir fremlagt. Tekniske grupper kan holde møter etter behov, men skal forsøke å gjennomføre sitt arbeid gjennom skriftlig eller elektronisk korrespondanse eller andre egnede kommunikasjonsformer.
3 Bare representantene for partene kan delta i utformingen av anbefalinger til komiteen i henhold til regel 6. En teknisk gruppe skal forsøke å oppnå enstemmighet blant representantene for partene. Dersom enstemmighet ikke er mulig, skal den tekniske gruppen kommunisere eventuelle mindretallssyn fra slike representanter.
Skip som skal gjenvinnes, skal
1. autorisert i samsvar med denne konvensjonen, og 2. fullt autorisert til å utføre all skipsgjenvinning som skipsgjenvinningsplanen spesifiserer skal utføres av de identifiserte skipsgjenvinningsanleggene,
Skipsgjenvinningsanlegget skal utarbeide en skipsspesifikk skipsgjenvinningsplan før gjenvinning av et skip påbegynnes, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen. Skipsgjenvinningsplanen skal
1. hvis en part krever uttrykkelig godkjenning av skipsgjenvinningsplanen, skal den kompetente myndigheten sende en skriftlig underretning om sin beslutning om å godkjenne eller avslå skipsgjenvinningsplanen til skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen, 2. hvis en part krever stilltiende godkjenning av skipsgjenvinningsplanen, skal bekreftelsen på mottak angi utløpsdato for en 14-dagers vurderingsperiode. Den kompetente myndigheten skal underrette om eventuelle skriftlige innvendinger mot skipsgjenvinningsplanen til skipsgjenvinningsanlegget, rederiet og administrasjonen innen denne 14-dagers vurderingsperioden. Hvis det ikke er underrettet om slike innvendinger, skal skipsgjenvinningsplanen anses som godkjent.
1 Skip som omfattes av denne konvensjonen, skal gjennomgå følgende tilsyn:
1. fortegnelsen over farlige materialer som kreves i regel 5.4, er i samsvar med kravene i denne konvensjonen, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen, 2. skipsgjenvinningsplanen, som kreves i regel 9, korrekt gjenspeiler opplysningene i fortegnelsen over farlige materialer, som kreves i regel 5.4, og inneholder opplysninger om etablering, vedlikehold og overvåking av tilstandene «klargjort for adgang» og «klargjort for varmt arbeid», og 3. skipsgjenvinningsanlegget/-anleggene der skipet skal gjenvinnes, har gyldig autorisasjon i samsvar med denne konvensjonen.
2 Tilsyn av skip for å håndheve bestemmelsene i denne konvensjonen skal utføres av administrasjonens tjenestemenn, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen. Administrasjonen kan likevel overlate tilsynene enten til inspektører oppnevnt for formålet eller til organisasjoner den har anerkjent.
3 En administrasjon som oppnevner inspektører eller anerkjenner organisasjoner til å gjennomføre tilsyn som beskrevet i nr. 2, skal som et minimum gi slike oppnevnte inspektør eller anerkjente organisasjoner fullmakt til å
4 I alle tilfeller er den berørte administrasjonen ansvarlig for å sikre at tilsynet er fullstendig og effektivt, og skal dessuten legge forholdene til rette for å oppfylle denne forpliktelsen.
5 Førstegangstilsyn og fornyelsestilsyn bør harmoniseres med de tilsynene som kreves av andre gjeldende bestemmelser fra organisasjonen.
1 Et internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord skal utstedes enten av administrasjonen eller av en person eller organisasjon som er autorisert av administrasjonen, etter at førstegangs- eller fornyelsestilsyn er gjennomført og bestått i samsvar med regel 10, til skip som omfattes av regel 10, med unntak av eksisterende skip der førstegangs- og fornyelsestilsyn utføres samtidig, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
2 Det internasjonale sertifikatet om farlige stoffer om bord, utstedt i henhold til nr. 1, skal på rederiets anmodning påtegnes enten av administrasjonen eller en person eller organisasjon som er autorisert av administrasjonen, etter at et tilleggstilsyn er gjennomført og bestått i samsvar med regel 10.
3 Uavhengig av regel 14.2 og kravene i regel 10.1.2 skal det nye sertifikatet, når fornyelsestilsynet fullføres innen tre måneder før det eksisterende sertifikatets utløpsdato, være gyldig fra datoen for fullført fornyelsestilsyn til en dato som ikke overstiger fem år fra det eksisterende sertifikatets utløpsdato.
4 Når fornyelsestilsynet fullføres etter det eksisterende sertifikatets utløpsdato, skal det nye sertifikatet være gyldig fra datoen for fullført fornyelsestilsyn til en dato som ikke overstiger fem år fra det eksisterende sertifikatets utløpsdato.
5 Når fornyelsestilsynet fullføres mer enn tre måneder før det eksisterende sertifikatets utløpsdato, skal det nye sertifikatet være gyldig fra datoen for fullført fornyelsestilsyn til en dato som ikke overstiger fem år fra datoen for fullført fornyelsestilsyn.
6 Dersom et sertifikat utstedes for et tidsrom på mindre enn fem år, kan administrasjonen forlenge sertifikatets gyldighet utover utløpsdatoen til det maksimale tidsrommet spesifisert i regel 10.1.2.
7 Hvis et fornyelsestilsyn er fullført og et nytt sertifikat ikke kan utstedes eller plasseres om bord på skipet før det eksisterende sertifikatets utløpsdato, kan personen eller organisasjonen som er autorisert av administrasjonen, påtegne det eksisterende sertifikatet, og et slikt sertifikat skal aksepteres som gyldig i ytterligere et tidsrom, men ikke utover fem måneder fra utløpsdatoen.
8 Hvis et skip, ved tidspunktet for sertifikatets utløp, ikke befinner seg i en havn der det skal gjennomgå tilsyn, kan administrasjonen forlenge sertifikatets gyldighet, men en slik forlengelse skal kun gis for å la skipet fullføre reisen til havnen der tilsynet skal gjennomføres, og bare dersom det betraktes som riktig og rimelig. Ingen sertifikater skal forlenges for en periode på mer enn tre måneder, og skipet som har fått en forlengelse, skal ved ankomst i havnen der det skal gjennomgå tilsyn, ikke ha rett til å forlate havnen før et nytt sertifikat er utstedt. Når fornyelsestilsynet er fullført, skal det nye sertifikatet være gyldig til en dato som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen til det eksisterende sertifikatet, før forlengelsen ble gitt.
9 Et sertifikat som er utstedt til et skip på korte reiser, og som ikke er forlenget i henhold til de foregående bestemmelsene i denne regelen, kan forlenges av administrasjonen med en periode på inntil én måned fra utløpsdatoen som er angitt på sertifikatet. Når fornyelsestilsynet er fullført, skal det nye sertifikatet være gyldig til en dato som ikke overstiger fem år fra utløpsdatoen til det eksisterende sertifikatet, før forlengelsen ble gitt.
10 Under spesielle omstendigheter, som fastsatt av administrasjonen, trenger et nytt sertifikat ikke å være datert fra det eksisterende sertifikatets utløpsdato, slik det er angitt i nr. 4, 8 eller 9 i denne regelen. Under slike spesielle omstendigheter skal det nye sertifikatet være gyldig til en dato som ikke overstiger fem år fra datoen for fullført fornyelsestilsyn.
11 Et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip skal utstedes enten av administrasjonen eller av en person eller organisasjon som er autorisert av administrasjonen, etter at sluttilsyn er gjennomført og bestått i samsvar med regel 10, idet det tas hensyn til autorisasjonen av skipsgjenvinningsanlegget og retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
12 Et sertifikat som er utstedt under en parts myndighet, skal aksepteres av de andre partene og, med hensyn til alt som omfattes av denne konvensjonen, anses å ha samme gyldighet som et sertifikat utstedt av dem. Sertifikater skal utstedes eller påtegnes enten av administrasjonen eller en person eller organisasjon som er autorisert av administrasjonen. I alle tilfeller påtar administrasjonen seg det fulle ansvaret for sertifikatet.
1 På anmodning fra administrasjonen kan en annen part sørge for tilsyn av et skip, og hvis parten finner at bestemmelsene i denne konvensjonen er overholdt, skal den utstede eller autorisere utstedelsen av et sertifikat til skipet og, der det er hensiktsmessig, påtegne eller autorisere påtegningen av sertifikatet i samsvar med dette vedlegget.
2 En kopi av sertifikatet og en kopi av tilsynsrapporten skal sendes til den anmodende administrasjonen så snart som mulig.
3 Et sertifikat som utstedes på denne måten, skal inneholde en erklæring om at det er utstedt på anmodning fra administrasjonen, og det skal ha samme gyldighet og anerkjennes på lik linje med et sertifikat utstedt av administrasjonen.
4 Det skal ikke utstedes sertifikat til et skip som har rett til å føre flagget til en stat som ikke er part.
Sertifikatene skal utstedes på et offisielt språk i den utstedende parten i samsvar med malen angitt i tillegg 3 og 4. Hvis et annet språk enn engelsk, fransk eller spansk brukes, skal teksten inkludere en oversettelse til ett av disse språkene. Administrasjonen kan imidlertid utstede internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord utelukkende på et offisielt språk i den utstedende parten for skip som ikke foretar reiser til havner eller offshoreterminaler under jurisdiksjonen til andre parter i denne konvensjonen, og internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip kan utstedes utelukkende på et offisielt språk i den utstedende parten for skip som gjenvinnes på et skipsgjenvinningsanlegg under jurisdiksjonen til den utstedende parten.
1 Et internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord utstedt i henhold til regel 11 eller 12 blir ugyldig i følgende tilfeller:
2 Et internasjonalt sertifikat om farlige stoffer om bord skal utstedes for en periode fastsatt av administrasjonen som ikke skal overstige fem år.
3 Et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip skal utstedes for en periode fastsatt av administrasjonen som ikke skal overstige tre måneder.
4 Et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip utstedt i henhold til regel 11 eller 12 blir ugyldig dersom skipets tilstand ikke i det vesentlige er i samsvar med opplysningene i sertifikatet.
5 Administrasjonen eller en person eller organisasjon autorisert av denne kan forlenge et internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip for én direktereise til skipsgjenvinningsanlegget.
1 Hver part skal utforme lover, regler og standarder som er nødvendige for å sikre at skipsgjenvinningsanlegg utformes, bygges og drives på en sikker og miljømessig forsvarlig måte i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.
2 Hver part skal etablere en mekanisme for autorisasjon av skipsgjenvinningsanlegg med hensiktsmessige vilkår for å sikre at slike skipsgjenvinningsanlegg oppfyller kravene i denne konvensjonen.
3 Hver part skal etablere en mekanisme for å sikre at skipsgjenvinningsanleggene overholder kravene i dette kapittelet, inkludert etablering og effektiv anvendelse av inspeksjons-, overvåkings- og håndhevingsbestemmelser, blant annet adgangs- og prøvetakingsmyndighet. En slik mekanisme kan omfatte en revisjonsordning som utføres av den kompetente myndigheten eller en organisasjon anerkjent av parten, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen, og resultatene av disse revisjonene bør formidles til organisasjonen.
4 Hver part skal utpeke én eller flere kompetente myndigheter og et enkelt kontaktpunkt som skal brukes av organisasjonen, partene i denne konvensjonen og andre relevante aktører i saker knyttet til skipsgjenvinningsanlegg som opererer under partens jurisdiksjon.
1 Skipsgjenvinningsanlegg som gjenvinner skip som denne konvensjonen gjelder for, eller skip som behandles tilsvarende i henhold til artikkel 3.4, skal autoriseres av en part idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
2 Autorisasjonen skal gjennomføres av den eller de kompetente myndighetene og skal omfatte verifisering av dokumentasjonen som kreves i henhold til denne konvensjonen, samt en inspeksjon på stedet. Den eller de kompetente myndighetene kan imidlertid overlate autorisasjonen av skipsgjenvinningsanlegg til organisasjoner som de anerkjenner.
3 Parten skal underrette organisasjonen om de spesifikke ansvarsområdene og vilkårene knyttet til myndighetsoverføringen til de anerkjente organisasjonene, for videreformidling til partene. I alle tilfeller beholder den eller de kompetente myndighetene det fulle ansvaret for den utstedte autorisasjonen.
4 Autorisasjonen skal utformes i samsvar med malen i tillegg 5. Hvis et annet språk enn engelsk, fransk eller spansk brukes, skal teksten inkludere en oversettelse til ett av disse språkene.
5 Autorisasjonen skal være gyldig i en periode fastsatt av parten som ikke skal overstige fem år. Parten skal fastsette vilkårene for utstedelse, tilbakekalling, suspensjon, endring og fornyelse av autorisasjonen og formidle disse vilkårene til skipsgjenvinningsanleggene. Dersom et skipsgjenvinningsanlegg nekter inspeksjon utført av den eller de kompetente myndighetene eller en anerkjent organisasjon som opererer på deres vegne, skal autorisasjonen suspenderes eller tilbakekalles.
6 Dersom hendelser eller tiltak ved skipsgjenvinningsanlegget medfører at vilkårene for autorisasjonen ikke lenger er oppfylt, skal skipsgjenvinningsanlegget informere den eller de kompetente myndighetene. Den eller de kompetente myndighetene kan deretter beslutte å suspendere eller tilbakekalle autorisasjonen eller pålegge skipsgjenvinningsanlegget å iverksette korrigerende tiltak.
1 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal etablere styringssystemer, prosedyrer og metoder som ikke utgjør en helserisiko for de berørte arbeiderne eller for befolkningen i nærheten av skipsgjenvinningsanlegget, og forebygge, redusere, begrense og, så langt det er praktisk mulig, eliminere negativ innvirkning på miljøet forårsaket av skipsgjenvinning, idet det tas hensyn til retningslinjer utarbeidet av organisasjonen.
2 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal, for skip som omfattes av denne konvensjonen, eller skip som behandles på tilsvarende måte i henhold til artikkel 3.4
1. overholder denne konvensjonen, eller 2. oppfyller kravene i denne konvensjonen,
Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal utarbeide en plan for skipsgjenvinningsanlegget. Planen skal vedtas av styret eller det relevante styringsorganet for skipsgjenvinningsselskapet og skal inneholde
idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal etablere og benytte prosedyrer for å
idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.
1 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal sørge for sikker og miljømessig forsvarlig fjerning av alle farlige materialer som finnes på et skip sertifisert i samsvar med regel 11 eller 12. Personen(e) med ansvar for gjenvinningsoperasjonene og arbeiderne skal være kjent med de kravene i denne konvensjonen som er relevante for deres oppgaver, og særlig bruke fortegnelsen over farlige materialer og skipsgjenvinningsplanen, både før og under fjerningen av farlige materialer.
2 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal sikre at alle farlige materialer som er beskrevet i fortegnelsen, blir identifisert, merket, pakket og fjernet i størst mulig grad før opphoggingen gjøres av arbeidere med nødvendig opplæring og utstyr, idet det tas hensyn til retningslinjene organisasjonen har utarbeidet, særlig når det gjelder
3 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal sørge for og sikre sikker og miljømessig forsvarlig håndtering av alle farlige materialer og avfallsstoffer som fjernes fra skipet som gjenvinnes ved det aktuelle skipsgjenvinningsanlegget. Avfallshåndterings- og disponeringssteder skal identifiseres for å sørge for videre trygg og miljømessig forsvarlig håndtering av materialene.
4 Alt avfall som genereres under gjenvinningen, skal holdes atskilt fra gjenvinnbare materialer og utstyr, merkes, lagres under egnede forhold som ikke utgjør en risiko for arbeiderne, menneskers helse eller miljøet, og kun overføres til avfallshåndteringsanlegg som er autorisert til å behandle og disponere det på en sikker og miljømessig forsvarlig måte.
Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal utforme og vedlikeholde en krise- og beredskapsplan. Planen skal utarbeides med hensyn til skipsgjenvinningsanleggets beliggenhet og miljø og skal ta høyde for aktivitetenes karakter og omfang i forbindelse med hver skipsgjenvinningsoperasjon. Planen skal videre
1 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal sørge for arbeidernes sikkerhet ved å
2 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal sørge for og sikre bruk av personlig verneutstyr for operasjoner som krever slik bruk, inkludert
3 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, kan samarbeide om opplæring av arbeidere. Opplæringsprogrammene i nr. 1.2 i denne regelen skal, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen
1 Skipsgjenvinningsanlegg som er autorisert av en part, skal rapportere til kompetente myndigheter om alle hendelser, ulykker, yrkessykdommer eller kroniske virkninger som medfører, eller har potensial til å medføre, risiko for arbeidernes sikkerhet, menneskers helse og miljøet.
2 Rapportene skal inneholde en beskrivelse av hendelsen, ulykken, yrkessykdommen eller de kroniske virkningene, årsakene, tiltakene som er iverksatt, samt konsekvensene og korrigerende tiltak som skal iverksettes.
1 Rederiet skal skriftlig og i god tid underrette administrasjonen om sine planer om å gjenvinne et skip, slik at administrasjonen kan forberede seg på tilsyn og sertifisering i henhold til denne konvensjonen.
2 Når et skipsgjenvinningsanlegg forbereder seg på å motta et skip for gjenvinning, skal det skriftlig og i god tid underrette sin eller sine kompetente myndighet(er) om det forestående arbeidet. Underretningen skal minst inneholde følgende opplysninger om skipet:
3 Når skipet som skal gjenvinnes, har fått internasjonalt sertifikat for gjenvinningsklart skip, skal skipsgjenvinningsanlegget rapportere til sin(e) kompetente myndighet(er) om planlagt oppstart av skipsgjenvinningen. Rapporten skal være i samsvar med rapporteringsformatet i tillegg 6 og skal minst inneholde en kopi av det internasjonale sertifikat for gjenvinningsklart skip. Gjenvinning av skipet skal ikke starte før rapporten er levert.
Når delvis eller fullstendig gjenvinning av et skip er fullført i samsvar med kravene i denne konvensjonen, skal skipsgjenvinningsanlegget utstede en erklæring om sluttført gjenvinning og rapportere den til sin(e) kompetente myndighet(er). Erklæringen skal utarbeides i samsvar med malen i tillegg 7. Den eller de kompetente myndigheten(e) skal sende en kopi av erklæringen til administrasjonen som utstedte det internasjonale sertifikatet for gjenvinningsklart skip. Erklæringen skal utstedes innen 14 dager etter datoen for delvis eller fullstendig skipsgjenvinning i samsvar med skipsgjenvinningsplanen og skal inneholde en rapport om eventuelle hendelser og ulykker som har forårsaket skade på menneskers helse og/eller miljøet.
Kontroller av farlige materialer
| Farlig materiale | Definisjoner | Kontrolltiltak |
|---|---|---|
| Asbest | Asbestholdige materialer | Ny installering av asbestholdige materialer er forbudt for alle skip. |
| Ozonnedbrytende stoffer | «Ozonnedbrytende stoffer» er kontrollerte stoffer som definert i artikkel 1 nr. 4 i Montreal-protokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget, 1987, oppført i vedlegg A, B, C eller E til nevnte protokoll, som er gjeldende på det tidspunktet dette vedlegget får anvendelse eller fortolkes.<br><br>Ozonnedbrytende stoffer som kan finnes om bord på skip, omfatter, men er ikke begrenset til<br><br>Halon 1211 bromklordifluormetan<br>Halon 1301 bromtrifluormetan<br>Halon 2402 1,2-dibrom-1,1,2,2-tetrafluoretan (også kalt halon 114B2)<br>KFK-11 triklorfluormetan KFK-12 diklordifluormetan KFK-113 1,1,2-triklor-1,2,2-<br>trifluoretan<br>KFK-114 1,2-diklor-1,1,2,2-<br>tetrafluoretan<br>KFK-115 klorpentafluoretan | Nye installeringer som inneholder ozonnedbrytende stoffer, er forbudt for alle skip, men nye installeringer som inneholder hydroklorfluorkarboner (HCFC), er tillatt fram til 1. januar 2020. |
| Polyklorerte bifenyler (PCB) | Med «polyklorerte bifenyler» menes aromatiske forbindelser som er dannet på en slik måte at bifenylmolekylets hydrogenatomer (to benzenringer forbundet med én enkelt karbon-karbon-binding) kan erstattes av inntil ti kloratomer. | Ny installering av materialer som inneholder polyklorerte bifenyler, er forbudt for alle skip. |
| Grohemmende forbindelser og systemer | Grohemmende forbindelser og systemer som reguleres gjennom vedlegg I til den internasjonale konvensjonen om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen), 2001, som er gjeldende på tidspunktet for anvendelsen eller tolkningen av dette vedlegget. | 1 Ingen skip kan bruke grohemmende systemer som inneholder organiske tinnforbindelser som biocid eller andre grohemmende systemer som AFS-konvensjonen forbyr bruken av.<br><br>2 Ingen nye skip eller nye installeringer på skip kan bruke grohemmende forbindelser eller systemer på en måte som ikke er i samsvar med AFS-konvensjonen. |
Minimumsliste over poster til fortegnelsen over farlige materialer
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.