Forskrift om kommunens myndighet etter forurensningsloven

Kapittel 1. Kommunens saksområder etter forurensningsloven

§ 1. Kommunes myndighet etter forskrifter til forurensningsloven

Kommunen er forurensningsmyndighet, jf. § 5, etter følgende forskrifter:

1. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning

1. Kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider 2. Kapittel 4 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt 3. Kapittel 7 om lokal luftkvalitet 4. Kapittel 12 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende 5. Kapittel 13 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser 6. Kapittel 15 om krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann 7. Kapittel 15A om påslipp

1. Forskrift 29. januar 2025 nr. 115 om lagring og bruk av gjødsel mv.
2. Forskrift 28. juni 2018 nr. 1060 om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger
3. Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 14a.

Endret ved forskrift 18 mars 2025 nr. 476.

§ 2. Kommunens myndighet på avfallsområdet

I tillegg til myndighet som er lagt direkte til kommunen i forurensningsloven kapittel 5 og myndighet gitt i forskrifter nevnt i § 1, har kommunen følgende myndighet, jf. § 5:

1. gi pålegg etter forurensningsloven § 37 andre ledd
2. føre tilsyn med at besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall håndterer dette forsvarlig.

§ 3. Kommunes myndighet på avløpsområdet

I tillegg til myndighet som er lagt direkte til kommunen i forurensningsloven kapittel 4 og myndighet gitt i forskrifter nevnt i § 1, er kommunen forurensningsmyndighet, jf. § 5, i henhold til følgende bestemmelser i forurensningsloven:

1. § 22 andre ledd
2. § 23 første og andre ledd, begrenset til avløpsanlegg kommunen er forurensningsmyndighet for etter forurensningsforskriften
3. § 24 andre ledd, begrenset til avløpsanlegg kommunen er forurensningsmyndighet for etter forurensningsforskriften
4. § 26 femte ledd.

§ 4. Kommunens myndighet for øvrig forurensning

I tillegg til myndighet som er lagt til kommunen i forskrifter nevnt i § 1, er kommunen forurensningsmyndighet, jf. § 5, på følgende saksområder:

1. nedgravde oljetanker, og kan herunder fastsette forskrift i tråd med forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 1
2. åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunen kan i lokal forskrift etter forurensningsloven § 9 fastsette strengere krav enn det som følger av forurensningsloven § 8. Kommunen fører tilsyn med at brenning er lovlig i henhold til forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 og tredje ledd.
3. utendørs lagring av brukte gjenstander som kan medføre fare for forurensning
4. støy og støv fra motorsportbaner, støy fra sivile skytebaner og støy fra vindturbiner. Kommunen kan gi tillatelse etter forurensningsloven § 11 til slike virksomheter. Kommunens myndighet gjelder ikke virksomheter som har tillatelse fra statsforvalteren.

Kapittel 2. Hjemler i forurensningsloven som kommunen kan anvende

§ 5. Hjemler i forurensningsloven som kommunen kan anvende

Innenfor de saksområdene som er

1. lagt til kommunen direkte i forurensningsloven kapittel 4 og 5,
2. lagt til kommunen i §§ 2 til 4 og
3. lagt til kommunen i forskrifter til forurensningsloven

kan kommunen som forurensningsmyndighet i det enkelte tilfelle anvende følgende bestemmelser i forurensningsloven:

1. § 7 fjerde ledd: gi pålegg
2. § 11: gi tillatelser. Kommunens myndighet er begrenset til å gi tillatelser der det følger av forskrift eller § 4 bokstav d i denne forskriften at det kreves tillatelse fra kommunen.
3. § 18: endring og omgjøring av tillatelse. Kommunens myndighet er begrenset til omgjøring av tillatelser gitt av kommunen etter § 11.
4. § 48: føre tilsyn
5. § 49: pålegg om å gi opplysninger
6. § 50: rett til granskning
7. § 51: pålegg om undersøkelse
8. § 73: vedtak om tvangsmulkt
9. § 74: umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten
10. § 75: bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensing og avfallsproblemer
11. § 76: betaling av utgifter for tiltak mot forurensninger og avfallsproblemer
12. § 78: anmelde ulovlige forhold (forurensning)
13. § 79: anmelde ulovlige forhold (håndtering av avfall).

Kapittel 3. Kommunens myndighet til å fastsette forskrifter

§ 6. Myndighet til å fastsette forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll

Kommunen har myndighet til å fastsette forskrift om gebyr i medhold av forurensningsloven § 52a på følgende områder:

1. for tilsyn med besitter av næringsavfall som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, jf. § 2 bokstav b
2. for behandling av søknader og tilsyn i henhold til forurensningsforskriften § 11-4 vedrørende utslipp av avløpsvann
3. for behandling av søknader og tilsyn i henhold til forurensningsforskriften § 2-12 vedrørende opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

§ 7. Myndighet til å fastsette lokale forskrifter om forurensning

Kommunen har myndighet til å fastsette forskrifter i medhold av forurensingsloven § 9 på følgende områder:

1. åpen brenning og brenning av avfall i småovner, jf. § 4 bokstav b
2. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning § 1-2 om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker
3. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning § 12-6 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende
4. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning § 4-7 om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt
5. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning § 15-6 om oljeholdig avløpsvann
6. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning § 15A-4 om påslipp.
7. forskrift 3. april 2025 nr. 594 om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser.

Endret ved forskrifter 18 mars 2025 nr. 476, 3 april 2025 nr. 621.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 8. Klageinstans

Statsforvalteren er klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskriften eller andre forskrifter gitt med hjemmel i forurensningsloven. For enkeltvedtak etter forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 12 og kapittel 15 gjelder likevel en egen klageordning.

Kommunestyret eller kommunal klagenemd er klageinstans for enkeltvedtak truffet av kommunen direkte i medhold av forurensningsloven, jf. forvaltningsloven § 28 andre ledd første punktum. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak truffet av kommunestyret.

Klima- og miljødepartementet kan i enkeltsak bestemme at Miljødirektoratet eller departementet skal være klageinstans i stedet for statsforvalteren.

§ 9. Ikrafttredelse og forholdet til tidligere delegeringsvedtak

Forskriften trer i kraft 1. januar 2025.

Fra samme tid oppheves forskrift 5. desember 2003 nr. 1909 om delegering av myndighet til kommunene etter forurensningsloven § 48 første ledd, § 49, § 50, § 52a, § 73, § 78 siste ledd og § 79 siste ledd, forskrift 19. juli 2001 nr. 1706 om delegering av myndighet til kommunene etter forurensningsloven § 9 og forskrift 30. september 2019 nr. 1289 om myndighet til kommunene etter forurensningsloven.