Læreplan i norsk for voksne innvandrere er en forskrift til lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Læreplanen skal brukes i opplæring for deltakere med rett og plikt eller plikt til norskopplæring etter denne loven, med mindre forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften) åpner for bruk av andre læreplaner. Formålet med integreringsloven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Rett og plikt til opplæring i norsk er regulert i integreringsloven og integreringsforskriften.
Faget norsk for voksne innvandrere skal sammen med faget samfunnskunnskap gjøre voksne innvandrere best mulig rustet for hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv i Norge. Faget skal bidra til at de lærer språket de trenger for å ta aktivt del i det norske samfunnet, skape seg gode liv og bidra med sine ressurser. For de fleste vil dette språket være norsk muntlig og skriftlig, men for noen kan det være norsk tegnspråk i stedet for norsk muntlig. Faget skal legge grunnlag for bruk av det norske språket til livslang læring og deltakelse i et arbeidsliv som er i stadig endring, og som stiller høye krav til språklig og digital kompetanse.
Gjennom arbeidet med faget skal voksne innvandrere lære å bruke det norske språket til å skape mening, samhandle med andre og uttrykke tanker, synspunkter og ideer. Dermed åpner faget for deltakelse i demokratiske prosesser, engasjement og kritisk tenkning. Deltakernes medbrakte kompetanse og erfaringer, ulik kulturell bakgrunn og flerspråklige ressurser skal anerkjennes og danne grunnlag for videre læring.
Endret ved forskrift 23 aug 2024 nr. 2010.
Læreplanen i norsk for voksne innvandrere bygger på synet på kommunikasjon og språklæring i Det felles europeiske rammeverket for språk. Rammeverket legger til grunn at språk utvikles gjennom deltakelse i kommunikasjon og samhandling i varierte og meningsfulle sammenhenger. Beskrivelsene av de ulike språknivåene i rammeverket er derfor uløselig knyttet til sammenhengene eller interesseområdene språket brukes i, og som i rammeverket er beskrevet gjennom begrepet domener. I læreplanen gjenspeiles rammeverkets domenetenkning i de tverrfaglige temaene, nivåbeskrivelsene og kompetansemålene.
Læreplanen deler i tillegg kompetansebegrep med grunnopplæringen. Kompetanse forstås som det å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer å forstå og ha evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Deltakernes kompetanse i norsk handler på denne måten om hvordan de klarer å bruke språket til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger, både i og utenfor opplæringen. For å lykkes med dette må deltakerne kunne bruke norskferdighetene sammen med andre kunnskaper og ferdigheter de har, og i samspill med ressurser i omgivelsene og andre mennesker. Denne kompetansen utvikles best gjennom at deltakerne får hjelp til å reflektere over og systematisere erfaringer de gjør seg med språket i og utenfor opplæringen, og at de får utvikle og prøve ut et spekter av strategier for å bruke og lære norsk i disse sammenhengene. I tråd med kompetansebegrepet blir dermed deltakernes refleksjon og kritiske tenkning rundt erfaringer de gjør seg med språket, til en sentral del av språklæringsarbeidet.
For at opplæringen skal bli effektiv, må den ta utgangspunkt i deltakernes erfaringsbakgrunn, behov, ressurser og framtidsplaner. Dette krever en kartlegging av hver enkelt deltaker før og underveis i opplæringen.
Deltakernes tidligere skolegang, erfaring med skrift, og andre språk de har lært, kan ha stor betydning for hvilke arbeidsmåter og norskmål som blir relevante. Det samme gjelder den språktypologiske avstanden mellom språk deltakeren kan fra før, og norsk. Blant annet er det viktig å få kjennskap til deltakernes erfaring med det latinske alfabetet, slik at dette kan tas hensyn til i opplæringen. Kartleggingen bør også få fram deltakernes mål med å lære norsk på kort og lang sikt, deres arbeidserfaring, deres digitale ferdigheter og deres helse- og livssituasjon, deriblant syn og hørsel.
Konkrete og systematiske tilbakemeldinger til deltakerne underveis i opplæringen, der det går fram både hva deltakerne mestrer, og hva de bør øve mer på, virker bevisstgjørende og motiverende. Slik underveisvurdering gir også læreren et grunnlag for å justere progresjon, arbeidsmåter, innhold og mål for opplæringen underveis i løpet.
De verdiene og prinsippene som gjelder for opplæring etter opplæringsloven, ligger også til grunn for norskopplæringen. Deltakerne skal møtes med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer og et læringstrykk som fremmer motivasjon og læringsinnsats. Det er opp til den som tilbyr opplæringen, å organisere den på en slik måte at deltakernes læringsforutsetninger, behov og mål blir ivaretatt.
Opplæringen bør organiseres slik at deltakerne får inngå i læringsfremmende fellesskap der de kan reflektere sammen med andre over felles erfaringer og utfordringer med språket. Organiseringen bør derfor bygge på hva deltakerne har til felles, slik at man kan dra veksler på dette i opplæringen. En del deltakere vil kombinere norskopplæringen med praksis i arbeidslivet eller formell opplæring. Det vil da være nyttig og motiverende å organisere opplæringen rundt disse aktivitetene og de målene deltakerne har for videre kvalifisering og arbeid. Deltakernes flerspråklige ressurser og mulighetene som ligger i digital teknologi, bør utnyttes i organiseringen og tilretteleggingen av opplæringen.
Deltakere i opplæringen skal oppnå et minimumsnivå i norsk, jf. integreringsloven § 31. Det er ikke lenger et visst antall timer som skal gjennomføres. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring i et omfang som gjør at deltakeren oppnår minimumsnivået. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål og skal fastsettes i deltakerens norskplan, jf. integreringsloven § 31 og § 34. Veiledende minimumsnivåer i norsk for ulike grupper deltakere er fastsatt i integreringsforskriften § 28. Gruppeinndelingen er basert på utdanningsbakgrunn. Det generelle veiledende minimumsnivået er B1 i alle delferdigheter. Deltakerens norskmål skal tilsvare det veiledende minimumsnivået eller høyere, men kan justeres opp eller ned ut fra deltakernes progresjon, jf. integreringsforskriften § 27. Opplæringen skal tilpasses den enkelte, og det er først når det foreligger forhold som det ikke kan tilpasses for, at norskmålet kan settes ned. Varigheten av opplæringen for de ulike gruppene er inntil tre år eller 18 måneder med tillegg av godkjent permisjon, jf. integreringsloven § 32.
Kjerneelementene betegner de viktigste elementene i opplæringen. I denne læreplanen er kjerneelementene språklæringsstrategier, resepsjon, produksjon, samhandling og mediering. Kjerneelementene viser på hver sin måte hvordan man må kombinere ulike språkferdigheter og strategier for å utvikle og bruke språket i kjente og ukjente kommunikasjonssituasjoner. Til sammen skal de gi retning og skape sammenheng i arbeidet med kompetansemålene på tvers av språkferdigheter og nivåer.
Kjerneelementet språklæringsstrategier handler om å bruke varierte strategier for å lære og prøve ut språk i ulike sammenhenger og i et livslangt perspektiv. Deltakerne skal blant annet kunne trekke veksler på egne flerspråklige og flerkulturelle ressurser i språklæringen. De skal kunne sammenligne norsk med andre språk de kan, bruke kunnskaper om språket som system og anvende en kulturell forståelse for hvordan språk brukes i ulike sammenhenger. De skal også kunne støtte seg på omgivelsene, på digital teknologi og på mennesker de har rundt seg, i prosessen med å lære og prøve ut språket.
Kjerneelementet resepsjon handler om det å motta, bearbeide og forstå tekst og muntlig kommunikasjon. Resepsjon kan være å lytte eller lese, eller begge deler i kombinasjon. Deltakerne skal utvikle lese- og lyttestrategiene de trenger for å forstå muntlig og skriftlig norsk i ulike sammenhenger, blant annet strategier for å håndtere dialekter og målformer de møter i dagliglivet. Det vil ofte være glidende overganger mellom lytting og lesing, for eksempel når kommunikasjonen skjer helt eller delvis på digitale flater. Resepsjon omfatter også det å vurdere egen forståelse og å ta imot og bearbeide informasjon på en reflektert og kritisk måte.
Resepsjon inkluderer for eksempel det å bruke strategier for å forstå muntlige instruksjoner som inneholder ukjente ord, lete etter og forstå spesifikk informasjon i en tekst eller lese informasjon på nettet og vurdere den kritisk.
Kjerneelementet produksjon handler om å uttrykke seg muntlig og skriftlig i forskjellige sammenhenger og med ulike formål og å formidle budskap på en forståelig måte. Det vil ofte være glidende overganger mellom muntlig og skriftlig tekst, for eksempel når kommunikasjonen skjer helt eller delvis på digitale flater. Produksjon omfatter også det å kunne vurdere hvilke krav ulike sammenhenger stiller til språk og kommunikasjonsform, og å bruke strategier for å møte disse kravene.
Språklig produksjon brukes blant annet når man forteller om seg selv, holder en presentasjon eller skriver en rapport, og kan involvere ulike språkhandlinger som å beskrive, forklare og drøfte. Det inkluderer også å bruke strategier for å gjøre seg forstått, veksle mellom formelt og uformelt språk og kombinere uttrykksformer som tekst, bilder og muntlige beskrivelser.
Kjerneelementet samhandling beskriver kommunikasjonssituasjoner der to eller flere parter må samarbeide språklig for å forstå hverandre og skape felles mening. Dette innebærer ofte at man må kombinere resepsjon og produksjon, og kan foregå både muntlig og skriftlig. Det er sentralt at alle parter er aktive, for eksempel ved å bidra med ny informasjon, be om oppklaring eller bare markere forståelse, enighet eller uenighet. Deltakerne skal utvikle norskferdigheter og strategier som gjør dem i stand til å samhandle i relevante situasjoner og medier i dagliglivet.
Språklig samhandling skjer blant annet i samtaler, e-postutveksling og chat, og kan involvere ulike språkhandlinger som for eksempel informasjonsutveksling og diskusjon.
Kjerneelementet mediering beskriver det å aktivt legge til rette for kommunikasjon der målet er å komme fram til eller formidle innhold og innsikt. Mediering foregår innenfor samme språk eller på tvers av språk, og inkluderer det å tilrettelegge for forståelse og vellykket kommunikasjon mellom mennesker med ulik bakgrunn. Deltakerne skal kunne bearbeide og videreformidle muntlig, skriftlig eller visuelt innhold, noe som krever en kombinasjon av resepsjon, produksjon og ofte også samhandling.
Mediering kan være å oversette eller forklare et innhold til andre. Det kan også være å gjenfortelle noe som har skjedd på jobb, oversette og forklare en meny på tvers av språk og kultur eller å ta notater fra en presentasjon til bruk i eget eller felles arbeid. På høyere nivåer kan det også være å videreformidle hovedinnholdet i komplekse tekster og å kommentere andres innspill i en diskusjon.
De tverrfaglige temaene legger overordnede tematiske rammer for norskopplæringen med utgangspunkt i sentrale samfunnsutfordringer. Gjennom at man knytter norskopplæringen til de tverrfaglige temaene, kan opplæringen bidra til at deltakerne får utvikle norskferdighetene de trenger for å møte disse utfordringene, både i eget liv og som en del av fellesskapet.
De tverrfaglige temaene er felles for læreplanene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og læreplanene i grunnopplæringen. Slik skal temaene bidra til at deltakerne opplever helhet og tematisk sammenheng mellom opplæringstilbudene de møter, og legge til rette for dybdelæring på tvers av disse.
De tverrfaglige temaene skal legge til rette for at temaer fra samfunnskunnskapsfaget trekkes inn i norskopplæringen og bearbeides språklig der. Deltakerne skal få erfaring med å inngå i meningsbrytning og perspektivmangfold på norsk, blant annet gjennom å forklare, sammenligne, beskrive fordeler og ulemper og fremme kritiske perspektiver. Hvilke temaer og språkhandlinger man skal fokusere på, må tilpasses deltakernes norskferdigheter, deres livssituasjon og hva de har behov for å bruke det norske språket til i hverdagen.
Temaet folkehelse og livsmestring skal gi deltakerne mulighet til å utvikle norskferdigheter, til å ivareta familieliv og egen og eventuelle barns psykiske og fysiske helse, til å ta gode helsevalg og til å ivareta egne behov og egen økonomi. Dette innebærer blant annet å ha norskferdigheter til å holde seg informert om helserelaterte temaer, til å kommunisere rundt tanker, følelser, erfaringer og behov og til å uttrykke egen identitet. Temaet folkehelse og livsmestring handler også om hvilke norskferdigheter deltakerne trenger for å ivareta sin egen livssituasjon i Norge, gjennom deltakelse i opplæring og utdanning, i arbeidslivet, i kultur- og fritidsaktiviteter, i kontakt med offentlige tjenester og i ulike sosiale fellesskap. Utviklingen går fra å kunne kommunisere i personlige og dagligdagse situasjoner på nivå A1 og A2 til å kunne kommunisere om mer abstrakte og generelle problemstillinger på nivå B1 og B2.
Temaet demokrati og medborgerskap skal gi deltakerne mulighet til å utvikle norskferdighetene de trenger for å delta i og videreutvikle demokratiet. Dette innebærer å kunne bruke norsk språk til å skape mening, samhandle med andre, uttrykke synspunkter og ideer og medvirke aktivt i lokalsamfunn, jobb og utdanning/opplæring. Deltakerne skal utvikle norskferdigheter som gjør det mulig å holde seg informert om relevante temaer knyttet til sosiale, økonomiske, geografiske og miljømessige forhold i samfunnet og delta i samtaler og diskusjoner om disse temaene. Språkhandlingene kan være hentet fra konkrete og dagligdagse situasjoner på nivå A1 og A2. På nivå B1 og B2 skal deltakerne også kunne håndtere mer allmenne temaer.
Opplæring i norsk for voksne innvandrere skal støtte og legge til rette for at deltakerne får bruke og videreutvikle sine digitale og muntlige ferdigheter og sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. For noen vil dette innebære å få norskferdigheter til å kunne nyttiggjøre seg medbrakte grunnleggende ferdigheter i norskspråklige sammenhenger, mens andre vil ha behov for tilrettelegging og systematisk arbeid med å utvikle grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringen.
I denne læreplanen er grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig beskrevet gjennom kompetansemålene i språkferdighetene lytte, lese, skrive og muntlig. Regning og digitale ferdigheter har ikke egne kompetansemål i læreplanen, men skal inngå der dette er relevant for deltakernes språklige nivå og kommunikative behov på norsk.
Å bruke digitale ferdigheter i faget norsk for voksne innvandrere innebærer å bruke digitale ressurser til å samhandle, finne relevant informasjon, skape muntlige og skriftlige tekster og utvikle og uttrykke egen kompetanse i en norskspråklig sammenheng. Digitaliseringen i samfunnet fører til endringer i måten vi leser, skriver, regner og kommuniserer på, og opplæringen i norsk må sette deltakere som trenger det, i stand til å håndtere dette. Opplæringen skal bidra til å styrke deltakernes digitale dømmekraft og strategier for nettbruk og til å vurdere og bruke ulike digitale verktøy som støtte i kommunikasjon og læring av norsk. Opplæringen må tilpasses deltakernes egne forutsetninger og behov i tillegg til krav og utfordringer de møter i sine omgivelser.
Å kunne regne i faget norsk for voksne innvandrere innebærer å tilegne seg og kommunisere om matematisk informasjon i hverdagen og å ta i bruk regning i kjente og ukjente sammenhenger når dette skjer på norsk. Det innebærer å kunne innhente matematisk informasjon på norsk, kunne kommunisere og argumentere for valg som innebærer regning, og gjenkjenne og beskrive matematisk informasjon på norsk.
Arbeid med regning i opplæringen skal ta utgangspunkt i hvilke behov deltakerne har for funksjonelle ferdigheter i regning på norsk, og må tilpasses deltakernes egne forutsetninger og behov, samt krav og utfordringer de møter i sine omgivelser.
Læreplanen beskriver fire av nivåene som er fastsatt i Det europeiske rammeverket for språk: A1, A2, B1 og B2. I tillegg inneholder læreplanen grunnopplæring i lesing og skriving for deltakere som har liten erfaring med skrift eller ikke har lært å lese og skrive tidligere. Disse målene regnes som delmål på vei til nivå A1 i disse ferdighetene. Nivå C1 er fastsatt som en egen læreplan og finnes i Lovdata.
Kompetansemålene i denne læreplanen beskriver mål for opplæringen innen språkferdighetene muntlig, lytte, lese og skrive. Denne oppdelingen skal legge til rette for å jobbe konkret og målrettet med hver språkferdighet ut fra det nivået deltakerne er på i de ulike ferdighetene. Samtidig skal deltakerne lære å bruke språkferdighetene til å håndtere utfordringer og oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger i hverdagen. Der det er naturlig og mulig, skal man derfor jobbe med ferdighetene i et naturlig samspill. Dette samspillet synliggjøres gjennom kjerneelementene.
Utviklingen av norskferdighetene går fra språk knyttet til det personlige, umiddelbare og konkrete, mot flere, mer abstrakte og offentlige kontekster og temaer. Språkutvikling innebærer stadig større grad av nyanse og presisjon, og utvidelse av hvilke situasjoner og kontekster språket kan brukes i.
Grunnopplæring i lesing og skriving skal gis til deltakere som har behov for å utvikle grunnleggende lese- og skriveferdigheter til et nivå der de har utbytte av opplæring etter kompetansemålene i lesing og skriving på nivå A1. Dette er ofte deltakere som har liten erfaring med skrift eller ikke har lært å lese og skrive på noe språk.
Deltakerne skal parallelt få opplæring i muntlig norsk ut fra det nivået de er på i muntlige ferdigheter, men med arbeidsformer som ikke krever lesing og skriving.
Arbeidet med lesing og skriving må ta utgangspunkt i sammenhenger, temaer og språk som gir mening og er forståelige for deltakerne. Det er derfor viktig at det er tematisk og språklig sammenheng mellom grunnopplæringen i lesing og skriving, opplæringen deltakerne får i muntlige ferdigheter, og eventuell annen opplæring og aktivitet deltakerne deltar i. Det å lære å lese og skrive for første gang blir lettere om man kan ta utgangspunkt i et språk man kjenner. Språkene deltakerne har erfaring med, må derfor brukes aktivt i opplæringen.
Mål for opplæringen er at deltakeren skal få en grunnleggende forståelse av skrift og tall og noen ferdigheter og strategier for å kunne nærme seg å bruke skrift i egen opplæring og dagligliv.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese og forstå enkle ord og svært enkle fraser og setninger når innholdet er kjent, og når konteksten kan brukes som støtte for leseforståelse.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne kommunisere skriftlig med noen kjente ord og svært enkle fraser på en forståelig måte.
Deltakeren skal kunne
På nivå A1 kan deltakeren forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og det kjente og nære. Deltakeren kan delta i svært enkle, kjente samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne tilpasser språket og er støttende.
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne forstå kjente ord og fraser og svært enkle setninger om kjente, dagligdagse emner når det brukes et svært enkelt språk i langsom, svært tydelig artikulert tale. Deltakeren kan ha behov for kontekstuell støtte.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese og forstå ord, setninger og korte, svært enkle tekster om kjente dagligdagse emner. Deltakeren kan ha behov for kontekstuell støtte.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne kommunisere skriftlig ved hjelp av enkle ord, svært enkle fraser og setninger om kjente, dagligdagse emner og behov.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke svært enkle fraser og setninger for å snakke om seg selv og nære forhold. Deltakeren skal kunne delta i svært enkle, kjente muntlige samhandlingssituasjoner i dagliglivet når samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende.
Deltakeren skal kunne
På nivå A2 kan deltakeren forstå klart, enkelt språk og uttrykke seg enkelt om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv. Deltakeren kan delta i enkle, kjente samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne tilpasser språket og er innstilt på å hjelpe.
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne forstå vanlige ord og ytringer om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv når det brukes et enkelt språk i langsom, tydelig artikulert tale.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese og forstå korte, enkle tekster om kjente emner knyttet til egen person, nære omgivelser, opplæring og arbeids- og samfunnsliv.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke fraser og enkle setninger for å kommunisere skriftlig om kjente emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke enkle fraser og setninger for å snakke om kjente emner knyttet til eget liv, opplæring og arbeid. Deltakeren skal kunne delta i enkle, kjente muntlige samhandlingssituasjoner i dagliglivet når samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.
Deltakeren skal kunne
På nivå B1 kan deltakeren forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon, kjente samfunnsaktuelle temaer og temaer av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i de fleste samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne uttrykker seg tydelig.
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne forstå hovedinnholdet og enkelte spesifikke detaljer i tale om kjente emner knyttet til egen livssituasjon, opplæring, arbeids- og samfunnsliv og emner av personlig interesse når det snakkes tydelig og med moderat talehastighet.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese relativt enkle tekster med tilfredsstillende forståelse om emner knyttet til egen livssituasjon, opplæring, arbeids- og samfunnsliv og emner av personlig interesse.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne kommunisere skriftlig og skrive enkle sammenhengende tekster med en del detaljerte beskrivelser om kjente emner knyttet til egen livs-, opplærings- eller arbeidssituasjon og emner av personlig interesse.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner knyttet til eget liv, opplæring og arbeids- og samfunnsliv.
Deltakeren skal kunne
På nivå B2 kan deltakeren forstå komplekst språk og uttrykke seg saklig, klart og nyansert om et vidt spekter av allmenne emner og emner innenfor eget fagfelt og egne interesseområder. Deltakeren kan uttrykke og respondere på synspunkter og argumenter og delta i samhandlingssituasjoner med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen ikke blir anstrengende for noen av partene.
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne forstå hovedinnhold og spesifikke detaljer i tale om allmenne emner og emner knyttet til eget fag- og interessefelt når det snakkes med vanlig talehastighet, selv når talen er språklig og innholdsmessig kompleks.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne lese med stor grad av selvstendighet og forstå komplekse tekster i ulike sjangre innenfor et vidt spekter av allmenne emner og emner knyttet til eget fag- og interessefelt.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne kommunisere skriftlig og skrive klare, detaljerte og sammenhengende tekster tilpasset ulike formål, mottakere og situasjoner om de fleste allmenne emner og emner innenfor eget fag- og interessefelt.
Deltakeren skal kunne
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne uttrykke seg klart og lett forståelig om de fleste allmenne emner og emner knyttet til eget fag- og interessefelt. Deltakeren skal kunne delta i de fleste muntlige samhandlingssituasjoner med et relativt spontant og flytende språk.
Deltakeren skal kunne
Opplæringen i norsk for voksne innvandrere avsluttes med norskprøven. Norskprøven har fire delprøver:
Deltakeren kommuniserer ved hjelp av enkeltord og svært enkle fraser i dagligdagse situasjoner, med støtte i kontekst. Deltakeren har behov for en svært støttende samtalepartner for å forstå og gjøre seg forstått.
Deltakeren har et elementært repertoar av enkeltstående ord og uttrykksmåter knyttet til egen person og kjente situasjoner i dagliglivet.
Deltakeren bruker noen få, innøvde, grunnleggende grammatiske strukturer.
Deltakeren produserer svært enkle tekster som består av enkeltord, fraser og enkeltstående setninger. Noen ganger binder deltakeren sammen ord eller setninger, for eksempel ved bruk av «og» og «eller».
Deltakerens uttale er svært påvirket av andre språk han/hun snakker, men deltakeren kan gjøre seg forstått hvis samtalepartneren anstrenger seg.
Deltakeren produserer svært korte, isolerte ytringer som for det meste er faste, innøvde fraser. Deltakeren har behov for mange pauser for å lete etter ord og uttrykk.
Deltakeren skriver noen vanlige ord riktig eller slik at de stort sett er forståelige. Skrivemåten gjenspeiler ofte uttalen og er påvirket av skrivemåten i andre språk. Det er noen eksempler på enkel tegnsetting, for eksempel punktum og spørsmålstegn.
Deltakeren kommuniserer med enkle setninger i dagligdagse situasjoner og kan opprettholde en samtale når samtalepartneren viser velvilje.
Deltakeren har et ordforråd som er tilstrekkelig for enkel kommunikasjon i dagligdagse og forutsigbare situasjoner.
Deltakeren bruker noen grunnleggende grammatiske strukturer riktig, slik at det vanligvis er klart hva han/hun prøver å uttrykke.
Deltakeren produserer tekster med en viss sammenheng ved hjelp av enkle setninger og for eksempel bindeord og pronomen.
Deltakerens uttale er stort sett forståelig selv om påvirkningen fra andre språk han/hun snakker, er tydelig.
Deltakeren produserer sammenhengende tale, men tar mange pauser for å lete etter ord og formuleringer.
Deltakeren skriver en del vanlige ord riktig. Skrivemåten gjenspeiler ellers ofte uttalen og skrivemåten i andre språk. Noen av setningene er markert med punktum og stor bokstav.
Deltakeren kommuniserer forståelig om kjente emner og kan innlede, opprettholde og avslutte en samtale på en passende måte. Muntlig kommunikasjon forutsetter at samtalepartneren snakker tydelig, og kommunikasjonen kan være preget av omformuleringer og gjentakelser.
Deltakeren har et stort nok ordforråd til å kommunisere om de fleste emner de må forholde seg til i hverdagen. Feil ordvalg kan forekomme og forstyrre kommunikasjonen i uvante situasjoner eller når emnet er ukjent eller abstrakt.
Deltakeren har et forholdsvis godt grep om grunnleggende grammatiske strukturer og bruker også noen utbygde fraser og leddsetninger på en forståelig måte.
Deltakeren produserer tekster som det stort sett er lett å følge. Ulike tekstbindingsteknikker skaper sammenheng i teksten.
Deltakerens uttale er så god at det stort sett er lett å forstå det som blir sagt, selv om uttalen kan være påvirket av andre språk han/hun snakker.
Deltakeren uttrykker seg med rimelig god flyt, men reparasjoner og leting etter ord, formuleringer og korrekte former forekommer.
Deltakeren har et forholdsvis godt grep om norsk rettskriving og tegnsetting, men det vil være en del skrivefeil.
Deltakeren kommuniserer lett forståelig om et vidt spekter av emner og kan ta initiativ og følge opp det samtalepartneren uttrykker, på en passende måte. Deltakeren får fram synspunkter og utdyper disse på en lett forståelig måte. Kommunikasjonen oppleves ikke som anstrengende for noen av samtalepartnerne.
Deltakeren har et stort ordforråd innen sitt eget felt og de fleste allmenne emner. Deltakeren varierer formuleringene og kommuniserer med stor grad av leksikalsk presisjon. Feil ordvalg kan forekomme uten at det fører til misforståelser.
Deltakeren har et godt grep om grunnleggende grammatiske strukturer, og gjør ikke feil som fører til misforståelser. Deltakeren varierer setningstyper og bruker en del komplekse setninger på en vellykket måte.
Deltakeren produserer sammenhengende tekster som det er lett å følge. En rekke tekstbindingsteknikker skaper god sammenheng og struktur i teksten.
Deltakerens uttale er så god at det er lett å forstå det som blir sagt. Påvirkning fra andre språk han/hun snakker, forekommer, men det har liten eller ingen betydning for forståeligheten.
Deltakeren uttrykker seg spontant og med grei flyt, uten forstyrrende pauser. Nøling kan forekomme når deltakeren leter etter ord og formuleringer.
Deltakeren har et godt grep om rettskriving og tegnsetting, selv om det vil forekomme enkelte skrivefeil.
Læreplan i norsk for voksne innvandrere er en forskrift til integreringsloven og gjelder fra 1. august 2021. De fleste som fikk oppholdstillatelse før 1. januar 2021, skal fortsatt følge introduksjonsloven. Dette følger av overgangsreglene i integreringsloven § 51 og integreringsforskriften § 72. Disse deltakerne skal gjennomføre 550 timer opplæring i norsk og er ikke underlagt integreringslovens krav om for eksempel norskmål. De kan likevel gis opplæring etter denne læreplanen.
Se integreringsforskriften § 73 for nærmere overgangsregler for opplæring i samfunnskunnskap.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.