§ 3. Utmåling av menerstatning

1. Årlig menerstatning utmåles slik:

GruppeFastsatt invaliditetsgradMenerstatning
0Lavere enn 15%Ingen erstatning
115 – 24%7% av grunnbeløpet
225 – 34%12% av grunnbeløpet
335 – 44%18% av grunnbeløpet
445 – 54%25% av grunnbeløpet
555 – 64%33% av grunnbeløpet
665 – 74%42% av grunnbeløpet
775 – 84%52% av grunnbeløpet
885 – 100%63% av grunnbeløpet
9Betydelig større skadefølger enn
ved invaliditetsgrad på 100%75% av grunnbeløpet

2. Har en person tidligere fått utbetalt menerstatning ved yrkesskade som et engangsbeløp, og det inntreffer en ny yrkesskade, utgjør ny årlig menerstatning forskjellen mellom den prosent av grunnbeløpet som samlet invaliditet etter § 2 nr. 3 i denne forskriften tilsier og den prosent av grunnbeløpet som tidligere er innvilget.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom skadefølgene etter en yrkesskade forverres, og den skadde får rett til høyere menerstatning, se folketrygdloven § 21-6 om endrede forhold.

3. Erstatningsberegningen i nr. 1 og 2 i denne paragrafen kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn ved et normaltilfelle. Det kan da gis erstatning en eller to grupper høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/1997-04-21-373
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
09dc2d948c6ba5ed8242f7fe89e00372d879fe45b9e983512184c81ac7200d93
Rendererversjon
8
I kraft
1997-05-01
Siste endring i kraft
2006-11-24