1. Årlig menerstatning utmåles slik:
| Gruppe | Fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning |
|---|---|---|
| 0 | Lavere enn 15% | Ingen erstatning |
| 1 | 15 – 24% | 7% av grunnbeløpet |
| 2 | 25 – 34% | 12% av grunnbeløpet |
| 3 | 35 – 44% | 18% av grunnbeløpet |
| 4 | 45 – 54% | 25% av grunnbeløpet |
| 5 | 55 – 64% | 33% av grunnbeløpet |
| 6 | 65 – 74% | 42% av grunnbeløpet |
| 7 | 75 – 84% | 52% av grunnbeløpet |
| 8 | 85 – 100% | 63% av grunnbeløpet |
| 9 | Betydelig større skadefølger enn | |
| ved invaliditetsgrad på 100% | 75% av grunnbeløpet |
2. Har en person tidligere fått utbetalt menerstatning ved yrkesskade som et engangsbeløp, og det inntreffer en ny yrkesskade, utgjør ny årlig menerstatning forskjellen mellom den prosent av grunnbeløpet som samlet invaliditet etter § 2 nr. 3 i denne forskriften tilsier og den prosent av grunnbeløpet som tidligere er innvilget.
Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom skadefølgene etter en yrkesskade forverres, og den skadde får rett til høyere menerstatning, se folketrygdloven § 21-6 om endrede forhold.
3. Erstatningsberegningen i nr. 1 og 2 i denne paragrafen kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn ved et normaltilfelle. Det kan da gis erstatning en eller to grupper høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.