Forskrift om merking av fottøy

§ 1. Virkeområde

Forskriften får anvendelse på merking av materialer brukt i fottøy for salg til forbruker.

Med «fottøy» menes alle varer som er utstyrt med såle og beregnet på å beskytte eller dekke foten, herunder deler som er nevnt i vedlegg I og som markedsføres separat.

En eksempelliste over varer som er omfattet i denne forskriften, er oppført i vedlegg II.

Forskriften omfatter ikke

• brukt fottøy,
• vernefottøy som omfattes av forskrift av 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr,
• fottøy som har karakter av leketøy og omfattes av forskrift av 30. desember 1992 og 10. mai 1993 nr. 338 om sikkerheten ved leketøy.

§ 2. Forbud

Det er forbudt å markedsføre, selge eller framby til salg, fottøy som ikke er merket i samsvar med denne forskriften.

§ 3. Krav til merking

Merkingen skal inneholde opplysninger om sammensetningen av følgende tre deler av fottøyet:

1. overdelen,
2. fôret og innersålen/bindsålen, og
3. yttersålen.

Merkingen skal inneholde opplysninger om det materiale som utgjør minst 80% av overflaten av overdelen, fôret og innersålen/bindsålen av fottøyet og minst 80% av innholdet i yttersålen. Dersom ikke ett materiale utgjør minst 80%, skal det gis opplysninger om de to hovedmaterialene fottøyet er sammensatt av.

For overdelen skal materialene bestemmes uten hensyn til utstyr eller forsterkninger som ankelbeskyttere, kanting, pynt, spenner, stropper, maljer eller lignende tilbehør.

For yttersålen skal klassifiseringen skje på grunnlag av mengden av materialene den er sammensatt av.

Opplysningene skal gis enten ved piktogrammer eller ved tekstangivelser. Piktogrammer skal være utformet som angitt i vedlegg I og være tilstrekkelig store til at det er lett å forstå opplysningene som gis. Tekstangivelser skal være på norsk, svensk, dansk, tysk eller engelsk, som angitt og vist i vedlegg I.

Minst én av delene av et par med fottøy skal være påført de fastsatte angivelser. Angivelsen kan trykkes, limes, preges på eller heftes ved. Merkingen skal være synlig, godt festet og tilgjengelig. Merkingen må ikke være villedende for forbrukeren.

Angivelsene som kreves i henhold til denne forskriften kan ledsages av tilleggsopplysninger i form av tekst som eventuelt påføres merkingen.

§ 4. Ansvar for merking

Produsenter og representanter for produsent i EØS-området skal være ansvarlig for at merking er korrekt påført og for riktigheten av opplysningene som gis. Dersom verken produsenten eller noen representant for denne er etablert i EØS-området, skal dette ansvaret påligge den person som er ansvarlig for den første markedsføringen i EØS-området.

Detaljister skal kontrollere at det fottøyet han eller hun selger, er påført passende merking.

§ 5. Tilsyn

Departementet bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at merkeforpliktelsene overholdes.

Tilsynsorganet skal ha adgang til ethvert sted hvor det lagres fottøy for salg til forbruker, og rett til å foreta de undersøkelser og ta de prøver som er nødvendig for å påse at merkebestemmelsene etter disse forskrifter gjennomføres. Tilsynsorganet kan kreve de opplysninger som er nødvendige til gjennomføring av tilsynet.

Det kan ikke kreves erstatning for fottøy som blir skadet eller ødelagt som følge av kontrolltiltak.

Tilsynsorganet kan nedlegge forbud mot omsetning av fottøy som ikke er merket i samsvar med denne forskriften.

§ 6. Straff

Overtredelse av disse forskrifter straffes med bøter.

§ 7. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft 23. september 1996. Fra samme tid oppheves forskrifter av 3. mars 1972 nr. 9893 om merking av skotøy.

Produkter som er merket i henhold til bestemmelsene i forskriften av 3. mars 1972 nr. 9893 og som er fakturert eller levert detaljist før 23. september 1996, kan likevel fortsatt selges inntil 23. september 1997.

Vedlegg I

1. Definisjon av de deler av fottøyet som skal identifiseres og tilsvarende piktogrammer eller tekstangivelser

2. Definisjon av materialene og tilsvarende piktogrammer

Piktogrammene til materialene skal vises på merkingen i nærheten av piktogrammene for de tre delene av fottøyet som nevnt i artikkel 4 og i del 1 i vedlegget.

Vedlegg II. Eksempler på fottøy som omfattes av denne forskrift

«Fottøy» kan variere fra sandaler med en overdel av bare løse lisser eller bånd, til lårhøye støvler med overdel som dekker legg og lår. Denne betegnelsen omfatter altså særlig

1. flate eller høyhælte sko eller sko uten hæl, til innendørs eller utendørs bruk,
2. ankelstøvler, halvhøye støvler, knehøye støvler og lårhøye støvler,
3. sandaler av ulike slag, «espadrillos» (sko med overdel av lerret og med såle av flettet plantemateriale), tennissko, løpesko og andre sportssko, badesandaler og annet fottøy til fritidsbruk,
4. spesialfottøy for sport som er utstyrt med eller som kan utstyres med pigger, knotter, brodder og lignende, samt skøytestøvler, skistøvler, brytestøvler, boksestøvler og sykkelsko. Sammensatte artikler av sko og skøyter (isskøyter eller rulleskøyter) er også omfattet,
5. dansesko,
6. sko formet i ett enkelt stykke, særlig ved støping av gummi eller plast, unntatt engangsartikler av lette materialer (papir, plastfilm, etc. uten påsatte såler),
7. overtrekkssko til bruk utenpå annet fottøy og som i noen tilfeller er uten hæl,
8. engangsfottøy med påsatte såler, spesielt beregnet på å bli brukt en enkelt gang,
9. ortopedisk fottøy.

For å oppnå ensartethet og klarhet, og med forbehold for bestemmelsene nevnt i beskrivelsen av produktene som omfattes av dette direktiv, kan produktene som omfattes av kapittel 64 i den kombinerte nomenklatur som hovedregel anses som å høre inn under denne forskrifts virkeområde.