§ 7. Merkeplikt

(1) Luftfartshinder skal merkes visuelt i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet.

(2) Alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer, skal merkes. Midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes. Merking er likevel ikke nødvendig for

1. luftfartshinder som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng, eller
2. luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde.

(3) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering fastsette merkeplikt også for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, eller som er særskilt unntatt fra denne. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om luftfartshinderet kan utgjøre en fare for luftfarten, hinderets nærhet til landingsplass eller ofte brukte flytraseer, samt terrengmessige forhold. På samme måte kan Luftfartstilsynet fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter.

(4) Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering godkjenne annen merking enn det som ellers fremgår av forskriften for ett eller flere konkrete luftfartshinder. Annen merking må:

1. bygge på forskriftens prinsipp om visuell merking
2. i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler
3. ved bruk av lys, benytte minst samme lysintensitet som den i forskriften ellers beskrevne for det aktuelle luftfartshinderet
4. ikke redusere den minstesikkerhet som forskriften ellers fastsetter for noen del av luftfarten
5. ikke ha negativ innvirkning på flysikkerheten for øvrig, herunder ikke forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingsutstyr
6. for systemer som aktiveres av luftfartøy, ha innebygget system for kontinuerlig visuell merking dersom systemet opphører å virke som det skal.