(1) Det skal finnes redningsfarkoster til minimum 110 % av det totale antall personer skipet er sertifisert for. Redningsfarkoster kan være livbåt, MOB-båt eller redningsflåte.
(2) Redningsfarkoster skal, så langt det er praktisk mulig, være jevnt fordelt på begge sider av skipet.
(3) Det skal føres et tilstrekkelig antall redningsfarkoster for å sikre at i tilfelle en redningsfarkost havarerer eller blir ubrukelig, har de gjenværende redningsfarkostene plass til det samlede antall personer som skipet er sertifisert for. Den ekstra redningsfarkosten skal kunne tilknyttes skipets MES, når det er krav til MES i § 24.
(4) Stuing av redningsfarkoster og utsettingsarrangement for redningsfarkoster skal tilfredsstille kravene i SOLAS kapittel III.
(5) Alle redningsflåter, herunder flåter tilhørende MES, skal være utstyrt med friflyt arrangement i henhold til bestemmelsene i LSA-regelverket. Et friflyt arrangement kan brukes til en eller flere redningsflåter.
(6) Skip som skal operere i områder der signifikant bølgehøyde ikke overstiger 1,5 m kan anvende oppblåsbare, åpne, vendbare flåter som tilfredsstiller kravene i vedlegg 11 i HSC 2000.
(7) Skip som opererer i vinterhalvåret skal ha lukkede flåter utenfor fartsområde 3.
Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.