Det utbetales ikke uføretrygd når pensjonsgivende inntekt utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet, jf. folketrygdloven § 12-14 tredje ledd og § 12-9 første og andre ledd.
En periode med hvilende rett etter folketrygdloven § 12-10 tredje ledd fastsettes når etteroppgjøret foretas, og skal gjelde for hele kalenderåret etteroppgjøret foretas for dersom vedkommende ikke har hatt rett til utbetaling av uføretrygd i noen av månedene. Personen anses for å ha meldt ifra om arbeidsinntekten når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger knyttet til skattefastsettingen fra skatteetaten til bruk i etteroppgjøret.
En person som i løpet av en periode på fem år ikke har hatt utbetaling av uføretrygd, skal kontaktes av Arbeids- og velferdsetaten med spørsmål om vedkommende ønsker å søke om retten til opprinnelig uføregrad i ytterligere fem år. Dette gjøres i forbindelse med etteroppgjøret for det fjerde hele kalenderåret på rad hvor personen ikke har hatt utbetaling av uføretrygd. Personens ønske skal uten videre legges til grunn. Det kan ses bort fra at svar ikke er gitt, dersom det foreligger gode grunner som kan forklare dette.
Tellingen av antall år med hvilende rett skal stanses når den uføretrygdede har inntekt som innebærer at utbetalt uføretrygd ikke faller bort for alle kalendermåneder i et år. Ny periode med hvilende rett, det vil si nye fem + fem år, starter ikke opp igjen før etteroppgjøret viser at personen ikke hadde rett til utbetaling av uføretrygd for hele det foregående kalenderåret.
Endret ved forskrift 26 juni 2026 nr. 1383 (i kraft 1 juli 2026 med virkning fra 1 jan 2026).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.