Kravet om tvangssal til oppløysing av sameige skal setjast fram i prosesskriv eller munnleg. Vert kravet sett fram munnleg, skal namsmakta setje det opp i prosesskriv.
I skrivet skal stå:
Saman med opplysningane må leggjast fram dei dokument som kjem saka ved. Ligg det føre tvangsgrunnlag for oppløysing, skal utskrift eller anna dokument leggjast ved slik som fastsett i tvangsfullføringslova § 5-2 andre stykket.
Ligg det ikkje føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, må kravsmannen i ei særskild grunngjeving for kravet gjere det truleg at han har rett til å krevje sameige oppløyst. Saman med grunngjevinga skal leggjast fram alle opplysningar og dokument som trengst til å dømme om det er ein slik rett.
Endret ved forskrift 21 des 2007 nr. 1607 (i kraft 1 jan 2008, jf endringsforskriften for overgangsregler).
Når det ikkje ligg føre dom eller anna tvangsgrunnlag for oppløysing, skal krav om oppløysingssal setjast fram for retten, som gir dei andre sameigarane melding om kravet.
I meldinga skal retten
Kvar sameigar skal ha melding om retten si avgjerd (ordskurd) med opplysning om at ho kan ankast.
Endra ved forskrifter 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003), 21 des 2007 nr. 1607 (i kraft 1 jan 2008, jf endringsforskriften for overgangsregler).
Reglane i tvangsfullføringslova om tvangsauksjon eller anna tvangssal gjeld tilsvarande så langt dei høver for spørsmål som ikkje er løyste i sameigelova eller i føresegnene her.
Vert det tillyst auksjonssal til oppløysing av sameige, skal namsmakta syte for at alle sameigarane får varsel om auksjonen i rimelig tid føreåt.
Har to eller fleire gitt like bod på oppløysingsauksjonen og ingen byd høgre, skal auksjonsstyraren syte for å få opplyst om nokon av bydarane er sameigar.
Er ein av bydarane sameigar, skal auksjonsstyraren gjere kjent at sameigaren har førerett til å få bodet sitt godtatt (sameigelova § 15 andre stykket). Før tilslag vert gitt, skal han så oppmode til høgre bod.
Har to eller fleire sameigarar kvar for seg gitt like bod, skal auksjonsstyraren gjere kjent at dei i tilfelle får tingen i sameige, slik at parthøvet dei imellom vert det same som før (sameigelova § 15 andre stykket, jfr. § 11 tredje stykket). Før tilslag vert gitt, skal han så oppmode til høgre bod.
Har alle sameigarane kvar for seg gitt like bod og ingen byr over, lyt fullføringa av oppløysingskravet utsetjast til så lenge. Før auksjonsstyraren gjer vedtak om utsetjing, skal han gjere dette kjent og oppmode til høgre bod.
Den som har sett fram kravet om oppløysingssal, avgjer om auksjonsbodet skal godtakast i tilfelle der avgjerda i vanleg tvangsauksjon ligg hjå saksøkjaren.
Er det tillyst auksjon til fullføring av oppløysingskrav frå to eller fleire sameigarar, er det nok at ein av dei godtar bodet.
Får to eller fleire av sameigarane tilslaget i samsvar med § 5, svarar dei for kjøpesummen i same høve som dei får part i sameiga (pro rata).
Skal sameiga oppløysast ved anna tvangssal (underhandssal) enn sal på auksjon, skal namsmakta syte for at kvar sameigar får høve til å by på tingen og får slikt varsel om dei boda som kjem inn som etter tilhøva er rimelig. Reglane her gjeld også når sameiga er verdipapir.
Har to eller fleire gitt like bod i oppløysingssal (underhandssal) etter § 8, gjeld reglane i §§ 5 og 7 om gjennomføring av føreretten til sameigarane i auksjonssal og om ansvar for auksjonssummen så langt dei høver.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.