(1) For utenlandske statsborgere ansatt hos arbeidsgivere som har hovedkontor i utlandet og driver virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel, gjelder yrkesskadeforsikringsloven i den utstrekning arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2.
(2) For arbeidstakere ansatt i den norske stat, i en kommune eller fylkeskommune eller i en virksomhet med hovedkontor i Norge som arbeider i utlandet, gjelder yrkesskadeforsikringsloven i den utstrekning:
(3) Yrkesskadeforsikringsloven kommer til anvendelse på arbeidstakere ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i norsk ordinært skipsregister og norsk internasjonalt skipsregister. For arbeidstakere som er ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger som er registrert i utenlandsk skipsregister, gjelder loven hvis arbeidstakeren er ansatt hos arbeidsgiver i riket. Loven kommer likevel ikke til anvendelse på personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomheten ombord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister. Loven kommer heller ikke til anvendelse på utenlandske statsborgere som er:
Arbeidstakere på skip, boreplattformer og innretninger som nevnt i første ledd anses å være i arbeid for sin arbeidsgiver i hele det tidsrommet de er ombord eller oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten. Her medregnes også tid under reise til eller fra arbeidsstedet, dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder også for skip som tilhører staten, men som etter sjøloven § 11 annet ledd siste punktum er unntatt fra registreringsplikt.
(4) Yrkesskadeforsikringsloven gjelder for arbeidstakere ansatt i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, uten hensyn til om arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift.
Arbeidstakere i virksomhet som nevnt i første ledd anses å være i arbeid for sin arbeidsgiver i hele det tidsrommet de oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten. Her medregnes også tid under reise til eller fra arbeidsstedet, dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade.
(5) Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ikke for:
(6) Yrkesskadeforsikringsloven gjelder for arbeidstakere som er omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen vedlegg VI punkt 1 og 2 så langt det følger av disse reglene, uten hensyn til hva som ellers er bestemt i lovens § 1 første ledd og bestemmelsene i denne forskrift.
Endret ved forskrift 6 nov 1997 nr. 1146 (i kraft 1 jan 1998), 7 jan 2000 nr. 15 (i kraft 1 mars 2000).
Forsikringsgiver skal anses for godkjent av Finanstilsynet, jf yrkesskadeforsikringsloven § 4, når en forsikringsgiver som har konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet,
Endret ved forskrifter 1 juli 1994 nr. 538, 18 des 2009 nr. 1726 (i kraft 21 des 2009).
Når forsikringsgivere skal bære skaden i fellesskap etter yrkesskadeforsikringsloven § 7, er de ansvarlig alle for én og én for alle. Skadesummen skal deles mellom dem i forhold til det premiebeløp for yrkesskadeforsikring som hver forsikringsgiver fikk i siste kalenderår.
(1) Det register en forsikringsgiver plikter å føre etter yrkesskadeforsikringsloven § 9, skal inneholde opplysninger om følgende forhold:
Dersom årsaken til yrkesskaden/yrkessykdommen er kjent, skal registeret også inneholde opplysninger om dette.
(2) Kommunal- og arbeidsdepartementet kan gi nærmere regler om hvilke krav som skal stilles til opplysninger i registeret.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.