§ 1-2. Hvem forskriften gjelder for

(1) Forskriften gjelder for følgende oppdragsgivere:

1. statlige myndigheter
2. fylkeskommunale og kommunale myndigheter
3. offentligrettslige organer
4. sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt i bokstav a til c
5. offentlige foretak
6. andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett.

(2) Et offentligrettslig organ er et organ som

1. er opprettet for å tjene allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter,
2. er et selvstendig rettssubjekt og
3. har tilknytning til det offentlige ved at

1. organet hovedsakelig er finansiert av offentlige myndigheter eller andre offentligrettslige organer, 2. organets forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers ledelsesmessige kontroll, eller 3. organet har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer.

(3) Et offentlig foretak er et foretak som offentlige myndigheter direkte eller indirekte kan utøve avgjørende innflytelse over i kraft av eierforhold, annen økonomisk deltakelse eller reglene som gjelder for foretaket. Avgjørende innflytelse antas å foreligge når slike myndigheter direkte eller indirekte

1. eier majoriteten av foretakets tegnede kapital,
2. kontrollerer flertallet av stemmene knyttet til andeler utstedt av foretaket, eller
3. kan utpeke mer enn halvparten av medlemmene i foretakets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan.

(4) Med enerett eller særrett menes rettigheter som er tildelt av kompetent myndighet ved lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, og som medfører at utøvelsen av en forsyningsaktivitet begrenses til en eller flere virksomheter, og dermed i vesentlig grad påvirker muligheten for andre virksomheter til å utøve en slik aktivitet. Rettigheter som er tildelt etter en prosedyre som sikrer tilstrekkelig gjennomsiktighet og er basert på objektive kriterier, inkludert prosedyrer som angitt i vedlegg 1, utgjør ikke en enerett eller særrett.