§ 37-2. Virksomheter som er meldepliktige

Med begrensningen som ligger i § 37-1 første ledd annet punktum, skal det alltid gis melding til Miljødirektoratet ved planlegging av virksomheter innen følgende bransjer

1. petrokjemisk industri,
2. oljeraffinerier,
3. cellulose- og papirproduksjon,
4. sprengstoffproduksjon,
5. gruvedrift og oppredningsanlegg,
6. sildoljefabrikker,
7. metallurgisk industri,
8. koksverk,
9. gassverk,
10. sementfabrikker,
11. forbrenningsanlegg der den samlede tilførte effekt er 75 MW eller mer, eller der den tilførte effekt ved fyring med fast brensel, herunder avfall, er 15 MW eller mer,
12. utslipp av fosfor til ferskvannsresipient eller terskelfjord med dårlig utskifting, dersom utslippet er på mer enn 5 tonn fosfor pr. år før rensing,
13. produksjon av kjemiske råvarer, herunder produksjon av

- karbider, - klor, - salpetersyre og svovelsyre, - ammoniakk, - pigmenter, - urea, - kunstgjødsel, - plantevernmidler, - kunstharpikser, - kunstfiber,

1. undersøkelse etter petroleumsforekomster i henhold til en utvinningstillatelse, når undersøkelsen skal foregå i nye deler av norsk territorialfarvann eller norsk kontinentalsokkel,
2. utbygging for utnyttelse av petroleumsforekomst.

Med begrensingen som ligger i § 37-1 første ledd annet punktum, skal det også gis melding ved planlegging av annen virksomhet som kan medføre store forurensninger. Ved vurderingen av om en virksomhet kan medføre store forurensninger, skal det legges særlig vekt på om den vil føre til utslipp av spesielt helse- eller miljøskadelige stoffer eller betydelige støyulemper, størrelsen av utslippene, risikoen for større uhell som kan medføre forurensning, hvor sårbart miljøet på utslippsstedet er og om det er knyttet spesielle verneinteresser til området. Det skal også legges vekt på om virksomheten vil ta i bruk ny teknologi som kan føre til forurensninger.

Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle om det foreligger meldeplikt etter bestemmelsene i dette kapitlet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).