§ 1-1. Definisjoner

I forskriften menes med

1. grense: Norges territorialgrense over land, i vassdrag og i sjøen
2. riksgrense: Norges fastlandsgrense mot Sverige, Finland og Russland, slik den er definert i folkerettslige forpliktelser
3. indre Schengen-grenser: medlemsstatenes felles grenser på land, herunder langs elver og innsjøer, lufthavner for interne flygninger i medlemsstatene og havner som brukes til regelmessige interne fergeforbindelser i sjøen, elver og innsjøer
4. ytre Schengen-grenser: medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i sjøen, elver og innsjøer, og lufthavner og havner i sjøen, elver og innsjøer, såfremt de ikke er indre grenser
5. grenseovergangssted: fastsatte passeringsteder på ytre Schengen-grense og på indre Schengen-grense ved midlertidig gjeninnført grensekontroll
6. grensetilsyn: vedlikehold av grensemerking og grensegate
7. grensekontroll: inn- og utreisekontroll og grenseovervåking
8. inn- og utreisekontroll: kontroll med at personer har lov til å reise inn eller ut av Schengen-medlemsstatenes territorium
9. grensepassering: fysisk forflytning over grenser av personer og transportmidler
10. transportør: fysisk eller juridisk person som driver yrkesmessig transport av personer, og eiere og førere av private luftfartøy
11. landlov: sjøfolks rett til å gå i land og oppholde seg i havnen og i tilgrensende kommuner mens sjøfartøyet ligger i havn.