§ 4-10. Særlige tiltak overfor høyrisikoland

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23bb (delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1675 om høyrisikoland med strategiske mangler, som endret av delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/105, delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/212, delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1467, delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/855, delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/37, delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/229, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/410, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1219, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2070, delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/163, delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1184, delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1393, delegert kommisjonsforordning (EU) 2026/46 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2026/83) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre forpliktelsene etter første ledd gjeldende for andre land.

(3) Med hensyn til kundeforhold og transaksjoner som involverer stater omfattet av første og andre ledd, skal det minimum gjennomføres følgende forsterkede kundetiltak:

1. innhente ytterligere informasjon om kunden og reelle rettighetshavere,
2. innhente ytterligere informasjon om kundeforholdets eller transaksjonens formål og tilsiktede art,
3. innhente ytterligere informasjon om midlenes opprinnelse,
4. innhente ytterligere informasjon om bakgrunnen for den planlagte eller gjennomførte transaksjonen,
5. gjennomføre forsterket løpende oppfølging,
6. ha et høyere antall og utvidet omfang på kontroller,
7. gjennomføre forsterket transaksjonsovervåking,
8. innhente godkjenning fra ledelsen i) ved etablering av kundeforholdet, eller ii) for fortsettelsen av kundeforholdet på det tidspunkt kundeforholdet omfattes av første eller andre ledd.

(4) Tilsynsmyndighet som nevnt i hvitvaskingsloven § 43 kan fatte enkeltvedtak om virksomhet som har tilknytning til høyrisikoland. Enkeltvedtaket kan inneholde

1. forbud om å etablere datterforetak, filial eller representasjonskontor i Norge når søker har tilknytning til et høyrisikoland,
2. forbud for en norsk rapporteringspliktig om å etablere filial eller representasjonskontor i et høyrisikoland,
3. ileggelse av utvidede krav til eksternrevisjon for filial eller datterforetak i høyrisikoland,
4. ileggelse av utvidede krav til eksternrevisjon overfor konsern som har filialer eller datterforetak i høyrisikoland,
5. pålegg om at rapporteringspliktige skal gjøre endringer i eller avvikle korrespondentrelasjoner i høyrisikoland.

(5) Dersom tredjepart som nevnt i hvitvaskingsloven § 22 er etablert i stat nevnt i første ledd, kan ikke rapporteringspliktig legge til grunn kundetiltak utført av tredjeparten.

Endret ved forskrifter 24 sep 2019 nr. 1192, 16 juli 2020 nr. 1565, 19 mars 2021 nr. 800, 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021), 18 mars 2022 nr. 408 (i kraft 19 mars 2022), 5 juli 2022 nr. 1306 (i kraft 1 okt 2022), 22 mars 2023 nr. 382, 14 juli 2023 nr. 1273 (i kraft 16 juli 2023), 16 okt 2023 nr. 1633, 5 feb 2024 nr. 174 (i kraft 7 feb 2024), 27 aug 2025 nr. 1718, 29 jan 2026 nr. 110 (i kraft 6 feb 2026).