§ 1-7. Definisjoner

I forskriften her forstås med

1. jernbanenett: hele jernbaneinfrastrukturen som forvaltes av en infrastrukturforvalter
2. jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak som innehar lisens etter kapittel 12 og som har som hovedvirksomhet å yte tjenester for transport av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften
3. infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastruktur på et jernbanenett, så vel som for deltagelse i utviklingen av infrastrukturen som fastsatt i den nasjonale politikken for utvikling og finansiering av infrastruktur
4. utvikling av jernbaneinfrastrukturen: nettplanlegging, finansiell planlegging og investeringsplanlegging samt bygging og oppgradering av infrastrukturen
5. drift av jernbaneinfrastrukturen: tildeling av ruteleie, trafikkstyring og innkreving av infrastrukturavgifter
6. vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen: arbeid som har til hensikt å opprettholde den eksisterende infrastrukturens tilstand og kapasitet
7. fornyelse av infrastrukturen: større utskiftningsarbeid på den eksisterende infrastrukturen som ikke endrer dens samlede yteevne
8. oppgradering av jernbaneinfrastrukturen: større ombyggingsarbeid av infrastrukturen som forbedrer dens samlede yteevne
9. grunnleggende funksjoner: i infrastrukturforvaltning beslutningstaking vedrørende tildeling av infrastrukturkapasitet, herunder både fastsettelse og vurdering av tilgjengelighet og tildeling av individuelle ruteleier, og beslutningstaking om infrastrukturavgifter, herunder fastsettelse og innkreving av avgifter i samsvar med avgiftsrammen og rammen for kapasitetstildeling som er fastsatt av nasjonale myndigheter
10. jernbaneinfrastruktur: omfatter elementene nevnt i vedlegg I
11. levedyktig alternativ: tilgang til et annet serviceanlegg som gjør det mulig for jernbaneforetaket å utføre den aktuelle gods- eller persontransport på økonomisk akseptable vilkår
12. serviceanlegg: anlegg, herunder grunn, bygninger og utstyr, som er helt eller delvis særlig innrettet med henblikk på å kunne yte en eller flere av tjenestene nevnt i § 4-2, § 4-4 og § 4-5
13. den som driver serviceanlegg: ethvert offentlig eller privat foretak med ansvar for å forvalte et eller flere serviceanlegg eller for å yte en eller flere av tjenestene til jernbaneforetak som nevnt i § 4-2, § 4-4 og § 4-5
14. rimelig fortjeneste: en avkastning på egenkapitalen som tar hensyn til risikoen, herunder for inntektene, eller fraværet av slik risiko som den som driver serviceanlegget pådrar seg, og som er i tråd med de seneste års gjennomsnittlige avkastning for den berørte sektor
15. fordeling: en infrastrukturforvalters fordeling av infrastrukturkapasitet
16. søker: et jernbaneforetak eller en internasjonal sammenslutning av jernbaneforetak eller fysiske eller juridiske personer, for eksempel vedkommende myndigheter i henhold til forordning (EF) nr. 1370/2007 og utskipere, speditører og operatører innenfor kombinert transport, som har en allmennyttig eller forretningsmessig interesse av å bli tildelt infrastrukturkapasitet
17. overbelastet infrastruktur: en del av en jernbaneinfrastruktur der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet ikke kan dekkes fullstendig i visse perioder, selv ikke etter en samordning av de ulike søknadene om kapasitet
18. kapasitetsforbedringsplan: et tiltak eller en rekke tiltak med en tidsplan for gjennomføring som tar sikte på å avhjelpe de kapasitetsbegrensninger som har ført til at en del av jernbaneinfrastrukturen blir erklært som «overbelastet infrastruktur»
19. samordning: framgangsmåten der infrastrukturforvaltningen og søkerne forsøker å finne en løsning på situasjoner der det finnes innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet
20. rammeavtale: en rettslig bindende generell avtale inngått på offentlig- eller privatrettslig grunnlag som fastsetter rettighetene og pliktene til en søker og infrastrukturforvalter med hensyn til den infrastrukturkapasitet som skal fordeles, og de avgifter som skal innkreves i et tidsrom som er lengre enn en ruteplanperiode
21. infrastrukturkapasitet: muligheten til å planlegge ruteleier det søkes om, på en bestemt del av infrastrukturen i en viss periode
22. netterklæring: en detaljert oversikt over alminnelige regler, tidsfrister, framgangsmåter og kriterier for avgifter og kapasitetsfordeling og annen nødvendig informasjon for å kunne søke om infrastrukturkapasitet
23. ruteleie: den infrastrukturkapasitet som trengs for å kjøre et tog mellom to steder i et gitt tidsrom
24. ruteplan: de data som fastlegger alle planlagte bevegelser av tog og rullende materiell i den berørte jernbaneinfrastrukturen, i den tidsperioden ruteplanen er gyldig
25. hensettingsspor: spor som er særlig beregnet på midlertidig hensetting av jernbanekjøretøyer mellom to oppdrag
26. omfattende vedlikehold: arbeid som ikke utføres rutinemessig som ledd i den daglige drift, og som krever at kjøretøyet tas ut av tjeneste
27. lisens: en autorisasjon utstedt av en lisensutstedende myndighet til et foretak, som viser at foretaket er kvalifisert til å yte jernbanetjenester som jernbaneforetak
28. persontransport med høyhastighetstog: persontransport med jernbane uten stopp underveis mellom to steder som ligger mer enn 200 km fra hverandre, på spesialbygde høyhastighetslinjer utstyrt for hastigheter på normalt minst 250 km/t, og der det i gjennomsnitt kjøres med slike hastigheter
29. offentlig-privat partnerskap: en bindende avtale mellom offentlige organer og ett eller flere andre foretak enn infrastrukturforvalter, som foretakene helt eller delvis bygger og/eller finansierer jernbaneinfrastruktur i henhold til, og/eller skaffer seg rett til å utøve en eller flere av funksjonene til en infrastrukturforvalter i et forhåndsfastsatt tidsrom. Et slikt partnerskap kan ha enhver hensiktsmessig rettslig bindende form etter norsk lov.

Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2116 (i kraft 1 jan 2024).