§ 9-5. Løslatelse m.v.

Den arresterte skal løslates så snart grunnen for frihetsberøvelsen er bortfalt og dette ellers anses forsvarlig i betraktning av vedkommendes tilstand og forholdene for øvrig. Er det behov for avhør av arrestanten, bør dette så vidt mulig foretas før løslatelse finner sted.

Den foresatte skal varsles uten opphold når en arrestant påstår å ha vært utsatt for en straffbar handling eller annen klanderverdig adferd under frihetsberøvelsen, eller når det er grunn til mistanke om at slike forhold har funnet sted. Den foresatte sørger for videre underretning til politimesteren eller den han har utpekt, og iverksetter for øvrig de midlertidige tiltak som er nødvendig for å sikre at bevis ikke forspilles eller går til grunne på annen måte. Ellers skal det forholdes i samsvar med gjeldende forskrifter om etterforskning av straffbare forhold i tjenesten, jf. påtaleinstruksen kapittel 34.

Politiet plikter å varsle egnet offentlig hjelpe- eller støtteorgan når arrestanten ber om det, eller når vedkommende finnes å ha sterkt behov for slik hjelp.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/1990-06-22-3963
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
95f9fa1fd6ec220f368a1584aa4d4b7d3554252f072cdc7b5aec1bd761f49f2e
Rendererversjon
8
I kraft
1990-06-26
Siste endring i kraft
2022-01-01