Som unntak fra § 3 kan Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder, dersom disse pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt etter den datoen den fysiske eller juridiske personen ble oppført i vedlegg I, forutsatt at voldgiftssaken som førte til avgjørelsen, ble innledet av den fysiske eller juridiske personen. En slik tillatelse kan gis i den grad voldgiftsdommen gjelder tilkjennelse av sakskostnader i voldgiftssaker, og voldgiftsdommen tilkjenner slike kostnader til en part som er en fysisk eller juridisk person som verken er oppført i vedlegg I, eller eies eller kontrolleres av en person eller en juridisk person som er oppført i vedlegg I, eller omfattet av de restriktive tiltakene i denne forskriften, eller som ikke er en russisk statsborger eller etablert i Russland og ikke er omfattet av de restriktive tiltakene i denne forskriften.
En slik tillatelse skal være begrenset til betaling av kostnadene ved voldgiftssaken, herunder, dersom det er relevant, voldgiftsrettens gebyrer og utgifter, voldgiftsinstitusjonens administrative gebyrer og rimelige sakskostnader samt andre kostnader som motparten har pådratt seg, som tilkjent av voldgiftsretten i forbindelse med gjennomføringen av voldgiftssaken. Tillatelsen skal ikke omfatte betaling av hovedstol, skadeserstatning, renter eller andre materielle krav som er tilkjent så lenge sanksjonene er i kraft.
Tilføyd ved forskrift 14 juli 2026 nr. 1565.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.