§ 2. Definisjoner

I denne forskriften forstås med:

  1. Førerprøvesensor: person som organiserer og gjennomfører teoretisk og/eller praktisk prøve der det inngår å vurdere teoretiske og praktiske prestasjoner som blir fremvist.
  2. Praktisk førerprøve: prøve der kandidaten viser trafikal kompetanse ved å kjøre et kjøretøy, i hovedsak i samspill med andre i reell trafikk.
  3. Tilrettelagt teoretisk førerprøve: teoretisk prøve for de kandidatene som ikke behersker skriftlig norsk i tilstrekkelig grad til å kunne besvare spørsmålene, har lese- og skrivevansker eller tilsvarende. Om nødvendig kan prøven gjennomføres med tolk.
  4. Kjørevurdering: vurdering av kjøreferdigheter for personer med funksjonsnedsettelse og personer som har eller kan ha helsesvekkelse. Omfatter også førerprøver etter pålegg fra politiet, jf. lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk § 34.
  5. Tunge kjøretøy: kjøretøy som krever førerett i klasse C1, C1E, D1, D1E, C, CE, D eller DE etter forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m.
  6. Observasjon: godkjent person er til stede og registrerer, vurderer og gir tilbakemelding på utført arbeid.

Med mindre annet fremgår av denne forskriften, gjelder definisjonene og bestemmelsene i forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Endret ved forskrift 14 des 2012 nr. 1244 (i kraft 19 jan 2013).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2011-03-09-261
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
a245fb8aa6bfb9694ff4ddfad826f13b7a1c176877efce4103f4a74bac21cb1e
Rendererversjon
8
I kraft
2013-01-19
Siste endring i kraft
2022-12-07