§ 18 b. Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet

Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger:

1. ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,
2. en av partene var under 18 år,
3. en av partene allerede var gift,
4. partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn.

Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum.

Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans.

Tilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 63 (ikr. 11 juni 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1867, kun andre ledd fjerde punktum), endret ved lov 11 juni 2021 nr. 63 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3302, endring endret ved lov 25 juni 2024 nr. 57).