§ 6-3. Grunnstønad

Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter

  1. til drift av tekniske hjelpemidler
  2. til transport, herunder drift av medlemmets bil
  3. til hold av førerhund
  4. – – –
  5. – – –
  6. på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen
  7. som følge av slitasje på klær og sengetøy
  8. til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift

Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad.

Det er et vilkår for rett til grunnstønad at de ekstrautgiftene som er nevnt i første ledd, minst svarer til laveste sats. Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen.

Grunnstønad til dekning av utgifter til transport ytes bare når vilkårene for rett til stønad er oppfylt før fylte 70 år.

Endret ved lover 22 des 1999 nr. 108 (ikr. 1 jan 2000), 15 juni 2001 nr. 90, 20 des 2002 nr. 111, 19 des 2017 nr. 113 (ikr. 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 mars 2019), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2020, se dens del V), 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 1 juni 2021).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
lov/1997-02-28-19
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
2f6d7472afebb930f144e1e5fe0e5df929203de8343c9753a0c41f25e1673407
Rendererversjon
8
I kraft
1997-05-01
Siste endring i kraft
2026-07-01