Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne lov og de bestemmelser som blir gitt med hjemmel i loven, blir overholdt.
Tilsynsmyndigheten skal ha adgang til ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer som er merkepliktig etter forskrifter gitt i medhold av § 3 og § 3 a. Tilsynsmyndigheten har rett til å utta prøver til undersøkelse og kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet.
Tilsyn med frivillig miljømerking av varer og tjenester er regulert i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010) om EU-miljømerket artikkel 10, jf. § 9.
Kongen[^1] kan gi forskrifter om at prøver til undersøkelse skal stilles til rådighet og hvis nødvendig avstås vederlagsfritt til tilsynsmyndigheten. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om at leverandør, forhandler eller importør kan pålegges å betale utgiftene til undersøkelse dersom produkter viser seg å være feilmerket.
Vedkommende departement kan fastsette instruks for tilsynsvirksomheten og for den praktiske gjennomføring.
Endret ved lover 22 des 1995 nr. 77, 3 sep 2010 nr. 53 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1245), 7 juni 2013 nr. 28 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 7 juni 2013 nr. 591), 19 juni 2020 nr. 93 (ikr. 1 okt 2020, iflg. res. 28 aug 2020 nr. 1689).
1 Barne- og likestillingsdepartementet iflg. res. 22 des 1995 nr. 1036, Olje- og energidepartementet iflg. res. 22 des 1995 nr. 1037 for første og tredje ledd for implementering av dir 92/75 (nå dir 2010/30) med gjennomføringsdirektiver (jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4 og vedlegg IV nr. 11).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.