§ 2-2. (definisjoner)

I lovens tredje del betyr

  1. forsikringstakeren: den som inngår en individuell eller kollektiv forsikringsavtale med et forsikringsforetak eller en annen som ved avtale påtar seg å yte forsikring,
  2. sikrede: den som etter forsikringsavtalen vil ha krav på erstatning eller forsikringssum. I ansvarsforsikring er sikrede den hvis erstatningsansvar er dekket,
  3. kollektiv forsikring: Forsikring hvor rettigheter og plikter for medlemmene av en gruppe blir fastlagt gjennom en avtale som forsikringstakeren inngår på vegne av eller til fordel for medlemmene. I tvilstilfeller avgjør Kongen om en forsikring er kollektiv,
  4. sikkerhetsforskrift: et påbud i forsikringsavtalen om:

1. at sikrede skal sørge for bestemte anordninger eller treffe bestemte tiltak som er egnet til å forebygge eller begrense skade, 2. at sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsikringsgjenstanden skal ha bestemte kvalifikasjoner eller sertifikater, 3. at sikrede eller andre ved bruk, oppbevaring eller vedlikehold av forsikringsgjenstanden skal gå fram på bestemte angitte måter.

Endret ved lov 18 feb 2022 nr. 5 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 4 mars 2022 nr. 324), tidligere § 1-2.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
lov/1989-06-16-69
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
3bfbc41bea28503803e50bdd09fdecd918ed47b646d4a0104c701121208d6c72
Rendererversjon
8
I kraft
1990-07-01
Siste endring i kraft
2025-04-01