Fiskeforvaltningen skal gjennom frivillige ordninger tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske til allmennheten. I vassdrag hvor allmennheten ikke har rimelig adgang til fiske, eller fiskerettshaverne ikke utnytter fiskeproduksjonen, kan departementet,[^1] dersom forholdene ellers gjør det rimelig, gi pålegg om et bedre tilbud til fiske ved bortleie eller kortsalg. Det skal i tilfelle tas hensyn til rettighetshavernes egen utnytting av fiske.
Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for inntil 10 år om gangen. Prisen på fisket settes til det som er vanlig for tilsvarende fiske. Pålegget kan gjennomføres ved tvangsmulkt.
Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved skjønn styrt av tingretten om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet[^1] kan forlenge fristen. Reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder så langt de passer. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom kommer ikke til anvendelse.
Kongen[^2] kan gi regler om forbud mot framleie av fiskerett.
Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).
1 Miljødirektoratet iflg. res. 27 nov 1992 nr. 864.
2 Klima- og miljødepartementet iflg. res. 27 nov 1992 nr. 864.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.