Kongen eller den han gir fullmakt, kan gi regler om hvilke myndigheter i stat eller kommune, særskilt oppnevnte organer eller sammenslutninger rekvisisjonen skal rettes til innen landsdel, fylke eller kommune, og om hvorledes disse skal fordele rekvisisjonsbyrden innen vedkommende områder.
Hvor ikke annet er bestemt, eller hvor det på grunn av rekvisisjonens art finnes hensiktsmessig, rettes rekvisisjonen til vedkommende kommune som bestemmer hvorledes rekvisisjonsbyrden skal fordeles innen kommunen.
Gjelder rekvisisjonen bestemt angitte ytelser, kan de også rettes til politiet på stedet.
Gjelder rekvisisjonen noe som disponeres av staten eller et fylke, rettes den til vedkommende institusjon.
Når den militære situasjon nødvendiggjør en hurtig oppfyllelse av rekvisisjonen, eller det av andre grunner ansees formålstjenlig kan den rettes direkte til ledelsen av vedkommende bedrift eller til den som skal avgi ytelsen. Den militære myndighet som fremsetter rekvisisjonskravet, skal i så fall snarest mulig underrette vedkommende statsforvalter om kravet og til hvem det er rettet.
Den som rekvisisjonen rettes til, plikter å sørge for oppfyllelsen.
Myndigheter i stat og kommune, særskilt oppnevnte organer, sammenslutninger, selskaper og enkeltpersoner plikter etter anmodning på enhver måte å bistå ved forberedelse og oppfyllelse av militære rekvisisjoner.
Endret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.