(1) Rettens avgjørelser av krav som er tvistegjenstand, om avvisning og om tilleggskjennelser og gjenopptak treffes ved kjennelse med alminnelig flertall blant de rettsmedlemmene som deltar i saken. Kjennelsen skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelsene som treffes. For øvrig gjelder tvisteloven § 19-6 første til fjerde ledd tilsvarende for Trygderettens kjennelser så langt de passer.
(2) Kjennelsens begrunnelse skal stå i et rimelig forhold til tvistens tema og sakens viktighet.
(3) Dersom retten finner avgjørelsen klar, er det tilstrekkelig at kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og en redegjørelse for momentene som det er lagt avgjørende vekt på.
(4) Andre kjennelser skal begrunnes som dommer. Det kan i begrunnelsen siteres fra tidligere vedtak eller oversendelsesbrev.
(5) Kjennelser nevnt i fjerde ledd, skal for øvrig inneholde:
(6) Når retten avgjør realiteten i saken, kan avgjørelsen gå ut på stadfestelse eller omgjøring. Hvis det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan retten oppheve vedtaket og henvise saken til ny behandling. Dersom det er grunnlag for det, kan retten også henvise til ny behandling uten å oppheve vedtaket.
Endret ved lover 9 juni 1972 nr. 40, 16 juni 1994 nr. 22, 13 juni 1997 nr. 59, 10 des 1999 nr. 84, 19 des 2003 nr. 135 (ikr. 1 jan 2004, se dens III), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 24 mai 2024 nr. 23 (i kraft 1 juli 2024 res. 24 mai 2024 nr. 824). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.