§ 6.

Er reder, skipsfører, styrmann, eier eller noen representant for disse ikke til stede ved berging eller stranding av skip eller gods, behandles det bergete eller strandete som hittegods. Det samme gjelder i tilfelle av at forlatt skip eller gods er berget i sjøen.

Dersom bergeren eller finneren vet hvem som er eier, eller får brakt dette på det rene, skal han straks levere det bergete eller strandete tilbake til vedkommende eller stille det til hans rådighet, mot å få dekket bergelønn eller finnerlønn og andre påløpte kostnader. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, skal likevel bringes til nærmeste tollsted, om det ikke allerede er gjort og ikke annet følger av særlige forskrifter.

Er eieren ukjent, skal bergeren eller finneren – om politiet ikke har fått varsel tidligere – snarest mulig melde fra til politiet på det sted der strandingen har foregått eller berget skip eller gods er brakt i land. Det samme gjelder når ikke eieren innen rimelig tid etterkommer en oppfordring om å hente det bergete eller strandete eller han nekter å betale bergelønn eller finnerlønn eller andre påløpte kostnader.

Endret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 37, 13 juni 1964 nr. 4, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 11 mars 2022 nr. 8 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 16 sep 2022 nr. 1575).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
lov/1893-07-20-2
Hentet
2026-07-01T08:08:55.828874+00:00
Kilderevisjon
2032c09ca380
Innholdshash (XML)
4c8e40922d8602a3533d8bf2b1aad12c8cef4ca51356789a118c792662b06754
Rendererversjon
8
I kraft
1894-07-01
Siste endring i kraft
2026-07-01