§ 53. Stønader for skader påført før lovens ikrafttreden.

1. Invaliderenter, enkerenter og barnerenter for skadetilfelle som går inn under

1. lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker m.v. av 23. juli 1894, lov om ulykkesforsikring for industriarbeidere m.v, av 13. august 1915 og lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v. av 24. juni 1931,
2. lov om ulykkesforsikring for sjømenn av 18. august 1911 og lov om ulykkestrygd for sjømenn av 24. juni 1931,
3. lov om ulukketrygding for fiskarar frå 10. desember 1920,

regnes om til pensjoner etter satsene i denne lov. For slike skadetilfelle får §§ 12-14, 16, 17 og 19-22 anvendelse.

Bestemmelsene i § 13, punkt 1 og 4 og § 22 gjelder selv om forsørgingstillegg eller barnerente er bortfalt før denne lovs ikrafttreden fordi barnet er fylt 16 år.

Når særlige forhold tilsier det, kan det istedenfor ascendentrente gis ascendentpensjon etter bestemmelsene i § 23.

2. Det skjer ingen omregning etter punkt 1, hvis

1. uføregrad etter fastsettelse som nevnt i punkt 3 b er lavere enn 30 prosent,
2. den skadede ved denne lovs ikrafttreden er fylt 70 år.

3. Ved omregningen skal

1. den arbeidsinntekt som opprinnelig ble lagt til grunn ved fastsettelsen av rentebeløpet, justeres under omsyn til senere endringer i lønnsnivået. Kongen fastsetter nærmere regler for justeringen,
2. uføregraden (invaliditetsgraden) fastsettes på nytt etter bestemmelsene i § 12, punktene 2 og 3.

4. Ved omregning etter bestemmelsene i denne paragraf kan pensjonsbeløpet ikke settes lavere enn det som følger av den lovgivning som er nevnt i punkt 1 a-c og lov av 17. juli 1953 om omregning av ytelser til visse rentenytere etter lovgivningen om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., fiskere og sjømenn.

5. I saker som går inn under lovgivningen som nevnt i punkt 1 a til c og hvor invaliditetsgraden er endelig fastsatt, kan renten etter søknad fra den skadede løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til kapitalverdien med fradrag av 20 prosent. Dette gjelder dog ikke dersom uføregraden etter punkt 3 b fastsettes til 30 prosent eller mer.

Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.

Endret ved lov 18 des 1959 nr. 13. Jf. lover 26 apr 1963 nr. 3, 8 juni 1973 nr. 52, 4 apr 1975 nr. 13, 19 des 1975 nr. 75, 17 des 1976 nr. 104, 9 des 1977 nr. 89, 15 des 1978 nr. 88, 16 mai 1980 nr. 10, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631).