Forskrift om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften)

Kapittel 1 – Vedtak om satser og kommunalt tilskudd og rapportering fra private barnehager

§ 1. Vedtak om satser for beregning av tilskudd

Kommunen gir forskrift om satser for beregning av grunntilskudd etter § 6, § 17 første ledd og § 18 første ledd til private barnehager. Dersom kommunen har holdt utgifter utenfor beregningen av grunntilskuddet på grunn av særlige driftsforutsetninger eller særlige behov i barnegruppen jf. barnehageloven § 19a andre ledd, skal kommunen gi forskrift om satser for beregning av ekstra grunntilskudd etter § 9. For ordinære barnehager skal kommunen fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år, der barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. For familiebarnehager skal kommunen fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år, der barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. For åpne barnehager skal kommunen fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om valg av prosentsats for beregning av pensjonstilskudd etter § 14 og om hva pensjonstilskuddet vil utgjøre per årsverk. I beregningen av samlet lønn per årsverk etter barnehageloven § 19b første ledd, skal kommunen legge til grunn årsverk den private barnehagen har hatt pensjonsforpliktelser for i det siste tilgjengelige regnskapsåret.

Forskrift etter første ledd og enkeltvedtak etter andre ledd skal fastsettes innen 31. oktober i året før tilskuddsåret.

§ 2. Telling av barn i kommunale barnehager

Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter:

• De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller,
• Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder.

§ 3. Enkeltvedtak om kommunalt tilskudd

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om tilskudd til private barnehager minst én gang i året. Kommunen skal fatte nytt enkeltvedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av forskrift etter § 5 fjerde ledd eller det foreligger endringer etter § 5 femte ledd.

Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering etter § 5 fra året før tilskuddsåret i beregningen av grunntilskudd og eiendomstilskudd til de private barnehagene.

I beregningen av pensjonstilskudd etter barnehageloven § 19b første ledd, skal kommunen legge til grunn ansatte i barnehagen som barnehagen har pensjonsforpliktelser for i året før tilskuddsåret.

Kommunen skal utbetale tilskudd til private barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven §§ 19a til 19c, forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig enkeltvedtak om tilskudd.

§ 4. Indeksregulering av satsgrunnlaget

Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 1, skal indeksregulere satsgrunnlaget med kommunal deflator før kommunen fatter enkeltvedtak om tilskudd etter § 3.

Kommunen skal indeksregulere lønnskostnadene i den private barnehagen med kommunal deflator i beregningen av samlet lønn per årsverk etter § 1 andre ledd og barnehageloven § 19b første ledd.

§ 5. Rapportering i private barnehager

Private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder, oppholdstid i barnehagen og antall årsverk barnehagen har pensjonsforpliktelser for per 15. desember.

Private barnehager skal rapportere om samlet pensjonsgivende lønn, jf. forskrift om regnskapsplikt mv. for private barnehager § 8.

Private barnehager skal opplyse om forhold som kan ha betydning for retten til ekstra grunntilskudd etter barnehageloven § 19a andre ledd innen 15. desember i året før tilskuddsåret.

Kommunen kan i forskrift bestemme at de private barnehagene skal rapportere om forhold som nevnt i første ledd ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Forskrift etter første punktum skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.

De private barnehagene skal rapportere om store aktivitetsendringer i form av endringer i antall barn og endringer i antall årsverk. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Barnehagen skal også rapportere om endringer som kan ha betydning for retten til ekstra grunntilskudd etter barnehageloven § 19a andre ledd andre punktum.

Ved rapportering etter fjerde og femte ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette grunntilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette grunntilskudd for storbarnsplass resten av året.

Åpne barnehager skal rapportere om forhold nevnt i andre ledd og om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Fjerde og femte ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer.

Kapittel 2 – Tilskudd til drift

§ 6. Grunntilskudd til ordinære barnehager

Kommunen skal gi grunntilskudd etter barnehageloven § 19a første ledd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Den vedtatte foreldrebetalingen for kommunale barnehager i kommunen skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. Dersom kommunen har vedtatt høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 4, skal maksimalprisen fastsatt av Stortinget trekkes fra beregningsgrunnlaget.

§ 7. Nasjonale satser for grunntilskudd til ordinære barnehager

Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi grunntilskudd ut fra følgende satser:

Kommuner som ligger i sentralitetssone 5 eller sentralitetssone 6 som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi grunntilskudd ut fra følgende satser:

Med sentralitetssone 5 og sentralitetssone 6 menes kommuner som grupperes i nest-minst sentrale kommuner (klasse 5) eller minst sentrale kommuner (klasse 6) i den siste versjonen av sentralitetsindeksen som utarbeides av Statistisk sentralbyrå.

Kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi grunntilskudd ut fra følgende satser:

Med kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms menes alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord).

§ 8. Kommunale satsinger

Kommunen kan holde utgifter som følger av en kommunal satsing utenfor beregningen av grunntilskuddet etter barnehageloven § 19a første ledd andre punktum. Med kommunal satsing menes finansiering av særskilte tiltak utover lov- eller forskriftskrav, hvor kommunen har bestemt hvordan midlene skal brukes. Kommunen skal legge til rette for at private barnehager kan delta i satsingen.

§ 9. Ekstra grunntilskudd til private barnehager

Ekstra grunntilskudd etter barnehageloven § 19a andre ledd andre punktum skal gis per heltidsplass beregnet ut fra merutgiftene per heltidsplass i de kommunale barnehagene som omfattes av § 19a andre ledd første punktum.

Det skal vektes for små og store barn, jf. § 1 første ledd tredje punktum.

§ 10. Ekstra grunntilskudd for nye krav

Ved beregning av ekstra grunntilskudd etter barnehageloven § 19a tredje ledd, skal kommunen legge til grunn de budsjettmessige konsekvensene tilsvarende krav får i kommunale barnehager.

§ 11. Ekstra grunntilskudd der kommunen ikke oppfyller krav

Dersom de kommunale barnehagene i gjennomsnitt ikke oppfyller kravet til grunnbemanning i barnehageloven § 26 andre ledd eller norm for pedagogisk bemanning etter forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 1 andre ledd, skal kommunen gi ekstra grunntilskudd til de private barnehagene. Plikten etter første punktum gjelder også dersom en kommunal barnehage har fått midlertidig dispensasjon fra norm for pedagogisk bemanning etter forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 2.

Det ekstra grunntilskuddet skal tilsvare differansen mellom kommunens sats for grunntilskudd og det satsen ville ha vært dersom kommunen i gjennomsnitt hadde oppfylt kravene som nevnt i første ledd.

§ 12. Administrasjonspåslag

Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,7 prosent av det samlede grunntilskuddet til barnehagen, jf. barnehageloven § 19a første og andre ledd, før fratrekk av foreldrebetalingen, jf. § 6 andre punktum.

Kapittel 3 – Tilskudd til eiendom

§ 13. Eiendomstilskudd til ordinære barnehager

Kommunen skal gi eiendomstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på [X] kroner. [Tilskuddssatsen fastsettes årlig av KD]

Kapittel 4 – Tilskudd til pensjon

§ 14. Prosentsatser til beregning av pensjonstilskudd

Kommunen skal velge mellom følgende prosentsatser når den beregner tilskudd til pensjon til en privat barnehage etter barnehageloven § 19b første ledd andre punktum: 5 prosent, 8 prosent eller 11 prosent. Kommunen skal velge prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den private barnehagen.

§ 15. Søknadsordning for pensjonstilskudd

Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter barnehageloven § 19b første ledd, har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger fem prosent. Dersom barnehagen tidligere har fått tilskudd etter søknadsordningen i denne paragrafen eller etter tidligere § 4a, skal dette tilskuddet hensyntas i vurderingen etter første punktum.

Kommunen skal legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap.

Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter etter første ledd er oppad begrenset til 16 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre siste årene.

Kommunen skal indeksregulere søknadsgrunnlaget med kommunal deflator.

Frem til barnehagen har rapportert om samlet lønn etter § 5 andre ledd, skal den private barnehagen dokumentere samlet pensjonsgivende lønn i barnehagen for de årene barnehagen søker om dekning for.

Endret ved forskrift 29 juni 2026 nr. 1440.

§ 16. Særregel for pensjonstilskudd til private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon

Private barnehager opplistet i vedlegg I som har historiske pensjonsforpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, og som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket etter barnehageloven § 19b første ledd, skal få dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i den private barnehagen.

Barnehagen skal dokumentere sine pensjonsutgifter, inkludert betalt premie til offentlig tjenestepensjonsordning.

Barnehagen skal melde fra til departementet uten ugrunnet opphold dersom barnehagens forpliktelser til å betale inn til en avtale om offentlig tjenestepensjon opphører.

Kapittel 5 – Tilskudd til familiebarnehager og åpne barnehager

§ 17. Tilskudd til familiebarnehager

Kommunen skal beregne grunntilskudd og pensjonstilskudd til private familiebarnehager på samme måte som for ordinære barnehager. Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter, jf. § 12.

Kommunen skal gi eiendomstilskudd til private familiebarnehager etter følgende satser:

Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi grunntilskudd inklusive administrasjonspåslag til private familiebarnehager etter følgende satser:

Kommuner som ligger i sentralitetssone 5 eller 6, jf. § 7 andre ledd, som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi grunntilskudd inklusive administrasjonspåslag til private familiebarnehager etter følgende satser:

Kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, jf. § 7 tredje ledd, som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi grunntilskudd inklusive administrasjonspåslag til private familiebarnehager etter følgende satser:

§ 18. Tilskudd til åpne barnehager

Kommunen skal gi grunntilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter, jf. § 12.

Kommunen skal beregne pensjonstilskudd til åpne barnehager på samme måte som for ordinære barnehager.

Kommunen beregner tilskudd etter første ledd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn.

Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal gi grunntilskudd inklusive administrasjonspåslag til private åpne barnehager etter følgende satser:

Kapittel 6 – Diverse regler

§ 19. Rett til tilskudd ved ny godkjenning som følge av kravet om samlet barnehageanlegg

Godkjente barnehager som mottar tilskudd og som får ny godkjenning for å oppfylle kravet om samlet barnehageanlegg i barnehageloven § 7b, har rett på tilskudd.

§ 20. Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd

Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader.

§ 21. Tilbakebetaling av tilskudd

Dersom en privat barnehage mottar høyere tilskudd enn den har krav på grunnet feil fra barnehagens side, kan kommunen fatte enkeltvedtak om tilbakebetaling av tilskudd.

§ 22. Klage til statsforvalteren

Statsforvalteren er klageinstans for kommunens enkeltvedtak om valg av prosentsatser og om hva pensjonstilskuddet vil utgjøre per årsverk etter § 1 andre ledd, enkeltvedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter §§ 3, 15 og 16 og enkeltvedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter § 21.

§ 23. Refusjon for barn fra andre kommuner

Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.

Dersom ikke annet er avtalt mellom kommunene, skal kommunen i beregningen av refusjonsbeløpet bruke satsene for grunntilskudd i § 7 og § 17 tredje til femte ledd og eiendomstilskudd i § 13 og § 17 andre ledd, og gi refusjon for pensjonsutgifter på [X] kroner per heltidsplass. Kommunen skal gjøre fratrekk etter § 20.

§ 24. Kommunesammenslåing og kommuneoppdeling

Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra de tidligere kommunenes regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Ved kommuneoppdeling skal de nye kommunene beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommuneoppdelingen er gjennomført.

Kapittel 7 – Ikraftsetting, oppheving og overgangsregler

§ 25. Ikraftsetting og oppheving

Forskriften trer i kraft 1. august 2026 og gjelder fra og med tilskuddsåret 2027. Forskrift 9. oktober 2015 nr. 1166 om tildeling av tilskudd til private barnehager oppheves 31. desember 2026.

§ 26 oppheves 1. januar 2030.

Endret ved forskrift 29 juni 2026 nr. 1440.

§ 26. Overgangsordning for samlet tilskudd

Det første året tilskuddet beregnes etter denne forskriften, skal en reduksjon i det samlede tilskuddet per heltidsplass ikke overstige fem prosent. Det andre året skal en reduksjon i det samlede tilskuddet per heltidsplass ikke overstige åtte prosent. Det tredje året skal en reduksjon i det samlede tilskuddet per heltidsplass ikke overstige ti prosent. Grunnlaget for sammenligningen etter første punktum er det samlede tilskuddet den private barnehagen mottok i 2025. Kommunen skal indeksregulere sammenligningsgrunnlaget med kommunal deflator.

Kommunen skal gjøre fratrekk for det barnehagen er kompensert med gjennom overgangsordningen etter første ledd ved beregning av ytterligere tilskudd etter §§ 9, 11, 15 eller 16 i samme tilskuddsår. Barnehagens samlede tilskudd skal ikke overstige det barnehagen totalt sett har krav på i tilskuddsåret.

Oppheves ved forskrift 23 mars 2026 nr. 454 (i kraft 1 jan 2030, se § 25 andre ledd).

§ 27. Overgangsregler

For tilskuddsåret 2027 skal forskrift etter § 1 første ledd fastsettes innen 30. november 2026.

Søknader om ekstra pensjonstilskudd som gjelder dekning av pensjonsutgifter for tidligere tilskuddsår enn 2026, skal behandles etter forskrift 9. oktober 2015 nr. 1166 om tildeling av tilskudd til private barnehager § 4a slik den lød i det aktuelle tilskuddsåret.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2026 nr. 812.

Vedlegg 1. Liste over private barnehager som omfattes av § 16 om særregel for pensjonstilskudd til private barnehager med historiske pensjonsforpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon

Endret ved forskrift 29 juni 2026 nr. 1440.

Veiledning til de enkelte bestemmelsene i forskrift om finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften)

Til § 1 Vedtak om satser for beregning av tilskudd

Etter første ledd skal kommunen gi forskrift om satser for beregning av grunntilskudd og ekstra grunntilskudd. Det må fremkomme i forskriften at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen.

Etter andre ledd skal kommunen fatte enkeltvedtak om hvilken av de tre nasjonalt fastsatte prosentsatsene for beregning av pensjonstilskudd som skal benyttes for den enkelte barnehage. Av hensyn til forutberegnelighet for barnehagen, skal kommunen også fatte enkeltvedtak om hva pensjonstilskuddet vil utgjøre per årsverk. Dette vil kommunen kunne regne ut basert på den valgte prosentsatsen og den enkelte barnehages lønn per årsverk. Det vises til beregningsmetoden for pensjonstilskuddet i [barnehageloven § 19b](lov/2005-06-17-64/§19b), hvor det følger at kommunen skal beregne pensjonstilskuddet ved å gange antall årsverk i barnehagen med samlet lønn per årsverk i barnehagen, en prosentsats, og lokal arbeidsgiveravgift.

Etter tredje ledd skal forskrift om satser for beregning av grunntilskudd og enkeltvedtak om valg av prosentsats for beregning av pensjonstilskudd og om hva pensjonstilskuddet vil utgjøre per årsverk fattes innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Forskrift om satser for beregning av grunntilskudd følger forvaltningslovens krav til forskrifter, som blant annet innebærer utredningsplikt, krav om forhåndsvarsling og krav om at interesserte skal gis anledning til å uttale seg. I tråd med kravene til begrunnelse som gjelder for enkeltvedtak, skal kommunen begrunne valget av prosentsatser for beregning av pensjonstilskudd, og vise hvilken hjemmel vedtaket baserer seg på.

Til § 2 Telling av barn i kommunale barnehager

Ved egne tellinger av barn i kommunale barnehager etter bokstav b skal barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren. Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i regnskapsåret som over tre år fra august.

Hvis kommunen ikke har egne tellinger på høsten, skal barnetallet fra årsmeldingen i regnskapsåret legges til grunn for hele høsten i beregningen av barnetallet. Det innebærer at kommunen ikke skal bruke siste telling fra våren for høsten. Dette tar i likhet med et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene, høyde for at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.

Kommunen må ta hensyn til at det skjer endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august, når kommunen velger telletidspunkt.

Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling. Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene. Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret.

Til § 3 Enkeltvedtak om kommunalt tilskudd

I begrunnelsen av enkeltvedtak etter første ledd første punktum skal det vises til de regler og de faktiske forhold vedtaket bygger på. Det siste tilgjengelige kommuneregnskapet vil være utgangspunktet for beregningen av grunntilskuddet. I noen tilfeller vil det være behov for å supplere informasjonen fra kommuneregnskapet. Da må kommunen kunne dokumentere på en tilstrekkelig måte nivået på utgiftene som er trukket ut av grunnlaget, men ikke slik at alle transaksjoner må dokumenteres i minste detalj. Omfanget av transaksjoner, kompleksiteten i et regnskap og hensynet til fornuftig ressursbruk tilsier at kommunene ikke pålegges å dokumentere alle transaksjoner i minste detalj.

Vedtak etter første ledd andre punktum er nytt enkeltvedtak for tiden fremover, og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte enkeltvedtak etter denne bestemmelsen som gjøres gjeldende bakover i tid.

Antall årsverk i barnehagen er en del av beregningsmetoden for pensjonstilskuddet etter [barnehageloven § 19b første ledd](lov/2005-06-17-64/§19b/ledd/1). Etter tredje ledd skal kommunen bruke barnehagens siste tilgjengelige rapportering av antall ansatte barnehagen har pensjonsforpliktelser for etter § 5 første ledd i denne beregningen.

Til § 4 Indeksregulering av satsgrunnlaget

Med kommunal deflator menes faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren som brukes i prisomregningen av det kommunale rammetilskuddet (kommunal deflator inkludert pensjonskostnader). Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres hver høst i Nasjonalbudsjettet. Ved indeksregulering etter første og andre ledd er det anslag fra siste tilgjengelige nasjonalbudsjett som skal brukes.

Til § 5 Rapportering i private barnehager

Etter første ledd skal kommunen blant annet rapportere om antall årsverk barnehagen har pensjonsforpliktelser for. Rapporteringsplikten gjelder årsverk i barnehagen, og omfatter dermed ikke tidligere ansatte. Det følger av [Prop. 138 L (2024–2025) punkt 9.3.5.2](forarbeid/prop-138-l-202425/kap9.3.5.2) at årsverk som er finansiert av andre midler, og som derfor ikke dekkes gjennom driftstilskuddet til de private barnehagene, ikke bør telle med i beregningen av antall årsverk. Barnehagene skal derfor ikke rapportere inn disse årsverkene.

Etter andre ledd skal barnehagen rapportere om samlet pensjonsgivende lønn. Denne rapporteringen skal skje gjennom regnskapsrapporteringen i BASIL. Frist for rapporteringen bestemmes årlig av Utdanningsdirektoratet. Hva som utgjør pensjonsgivende lønn vil variere etter barnehagens pensjonsavtale. Det vil eksempelvis være forskjeller på om overtidsbetalinger inngår som en del av pensjonsgrunnlaget.

Tredje ledd angir en plikt for barnehagen til å opplyse om forhold som kan ha betydning for retten til ekstra grunntilskudd innen 15. desember i året før tilskuddsåret,

Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer etter fjerde ledd. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at driftstilskuddet endres for tiden fremover. Kommunen kan også bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall årsverk skal føre til at pensjonstilskuddet skal endres for tiden fremover. Dersom kommunen gir forskrift om rapportering, skal slik forskrift fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret.

Ved store aktivitetsendringer etter femte ledd i form av antall barn er det grunntilskuddet, inklusive administrasjonspåslaget, og eiendomstilskuddet som skal beregnes på nytt. Ved store aktivitetsendringer i form av endringer i antall årsverk, er det pensjonstilskuddet som skal beregnes på nytt. Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen.

Kommunen har ikke adgang til å fravike sjette ledd ved rapporteringer etter femte og sjette ledd.

Sjuende ledd angir hva åpne barnehager skal rapportere om, mens § 18 angir hvordan kommunen beregner tilskuddet for disse barnehagene. I motsetning til ordinære barnehager og familiebarnehager, får åpne barnehager tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, se § 18 tredje ledd, og ikke antall barn med barnehageplass som går i barnehagen.

At fjerde og femte ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer, betyr at kommunen kan fastsette egne rapporteringstidspunkter etter fjerde ledd for åpne barnehager. Slike rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Åpne barnehager plikter å melde fra om store aktivitetsendringer, jf. femte ledd.

Til § 8 Kommunale satsinger

Det følger av bestemmelsen at kommunen skal legge til rette for at private barnehager kan delta i satsingen. Dette innebærer at private barnehager som faller inn under målgruppen for satsingen, skal gis mulighet til å delta i satsingen, og få finansiering fra samme tidspunkt som kommunale barnehager.

Til § 10 Ekstra grunntilskudd for nye krav

Bestemmelsen innebærer at kommunen må se hen til hvordan de kommunale barnehagene blir kompensert for de nye kravene gjennom budsjettet. De private barnehagene skal kompenseres tilsvarende. Kommunen må kunne basere seg på realistiske anslag for hvilke merkostnader nye krav vil få for de kommunale barnehagene, samlet sett. Det ekstra grunntilskuddet må basere seg på kommunale kostnader slik grunntilskuddet gjør. Selv om de faktiske merkostnadene kan variere fra barnehage til barnehage, må kommunen kunne basere seg på gjennomsnittlige tall og beregninger.

Dersom kommunen ikke har egne kommunale barnehager, kan den se hen til nasjonale gjennomsnittstall, tall fra nabokommunen e.l. Private barnehager skal i disse kommunene kompenseres ved at kommunene gjør et anslag på merutgifter til nye krav sammenlignet med det som ligger til grunn i de nasjonalt fastsatte tilskuddene de får. Kommunen kan også se hen til innspill fra private barnehager.

Til § 11 Ekstra grunntilskudd der kommunen ikke oppfyller krav

Dersom kommunale barnehager oppfyller kravet til pedagogisk bemanning ved hjelp av dispensasjon fra utdanningskravet og kravet om norskferdigheter, jf. [forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 3](forskrift/2017-06-22-1049/§3), skal kravet anses oppfylt, slik at det ikke vil være grunnlag for at kommunen må gi ekstra grunntilskudd.

Til § 12 Administrasjonspåslag

Administrasjonspåslaget skal dekke både sektoravhengige og sektoruavhengige utgifter. Sektoravhengige utgifter vil være utgifter kommunen har til felles administrasjon av sine barnehager som for eksempel utgifter til enhetsledere. Sektoruavhengige utgifter vil være utgifter knyttet til administrasjonsoppgaver som for eksempel regnskapstjenester, revisjon, IKT mv. Påslaget omfatter slike utgifter i sin helhet, selv om de er knyttet til tjenester som benyttes til å gjennomføre oppgaver i den daglige driften i en barnehage.

Til § 13 Eiendomstilskudd til ordinære barnehager

Målet med eiendomstilskuddet er å kompensere for rimelige eiendomskostnader knyttet til å eie barnehagebygg. Eiendomstilskuddet tar derfor sikte på å gi kompensasjon for «rente- og avskrivningskostnader». Satsen beregnes ved å ta utgangspunkt i nivået på det tidligere kapitaltilskuddet, men slik at det ikke lenger differensieres etter godkjenningsår. Satsen justeres årlig med kommunal deflator.

Til § 14 Prosentsatser til beregning av pensjonstilskudd

Bestemmelsen angir prosentsatsene som skal benyttes av kommunen i beregningen av pensjonstilskuddet etter [barnehageloven § 19b](lov/2005-06-17-64/§19b). Kommunen skal velge en av de tre prosentsatsene for hver barnehage som har rett på pensjonstilskudd etter [barnehageloven § 19b](lov/2005-06-17-64/§19b).

At kommunen skal velge prosentsats «basert på pensjonsvilkårene til den private barnehagen» innebærer at kommunen skal velge den prosentsatsen som passer best for den enkelte barnehage. For å velge hvilken prosentsats barnehagen skal innplasseres på, må kommunen innhente dokumentasjon om avtalevilkårene i private barnehager og utfra dette fastsette hvilken prosentsats barnehagen skal innplasseres på. I vurderingen skal kommunen legge til grunn egenandelen i kommunale barnehager i kommunen. Dersom den private barnehagen har høyere egenandel enn de kommunale barnehagene, skal barnehagens egenandel legges til grunn.

Kommunen skal ikke gjøre en ny vurdering av barnehagens innplassering hvert tilskuddsår. Innplasseringen skal i utgangspunktet ligge fast frem til barnehagen eventuelt dokumenterer for kommunen at den har inngått en ny pensjonsavtale med endringer i pensjonsvilkår som tilsier en ny vurdering.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak om innplassering på prosentsats innen 31. oktober i året før tilskuddsåret, jf. § 1 andre og tredje ledd. I tråd med reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven, skal kommunen begrunne valget av prosentsats i sitt vedtak til barnehagen, og barnehagene har klagerett på vedtaket.

Til § 15 Søknadsordning for pensjonstilskudd

Ved søknad om ekstra pensjonstilskudd etter første ledd skal kommunen vurdere barnehagens utgifter over tre år. Begrensningen om at det er utgiftene som overstiger fem prosent som dekkes, innebærer at utgifter opp til fem prosent høyere enn påslaget ikke dekkes, slik at det kun er det overskytende som dekkes, opp til taket i tredje ledd.

Både private ordinære, åpne og familiebarnehager kan søke. Barnehagen kan søke hvert år, basert på de siste tre årene. Det er først etter at barnehagen har fått utbetalt pensjonstilskuddet etter hovedregelen, og barnehagen kan dokumentere sine samlede pensjonsutgifter for året, at barnehagen kan søke om ekstra tilskudd etter regelen. Det innebærer at ved innføring av regelen i 2026 kan barnehagene søke basert på pensjonsutgiftene og pensjonstilskuddet i 2026, 2025 og 2024.

Etter første ledd andre punktum skal kommunen ta hensyn til at barnehagen i ett eller flere av årene som skal vurderes etter første punktum, kan ha fått tilskudd gjennom denne søknadsordningen, eller gjennom søknadsordningen i tidligere § 4a. Dersom det er tilfelle, skal beløpet telle med i vurderingen av om barnehagene oppfyller vilkårene i første punktum.

Etter andre ledd skal kommunen legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap. Når kommunen skal vurdere om vilkårene etter første ledd er oppfylt, må kommunen se på pensjonsutgiftene over tre år.

Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i regnskapet. Årlig bruk av premiefond og de ansattes egenandel skal trekkes fra. Barnehagens pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene skal prisjusteres med kommunal deflator.

Dersom barnehagen søker om dekning av pensjonstilskudd, og regnskapet for det siste året barnehagen søker for, ikke er avsluttet, må barnehagen kunne dokumentere pensjonsutgiftene for at kommunen kan ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Pensjonsutgiftene kan dokumenteres med samlede fakturaer for innbetalte premier til sine pensjonsleverandører i løpet av det aktuelle året.

Kommunen skal legge til kompensasjon for arbeidsgiveravgift på pensjon, det vil si arbeidsgiveravgiften som gjelder i den enkelte kommune.

Tredje ledd angir en øvre grense for kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter. Grensen beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre årene barnehagen søker om dekning for. Kommunen må beregne den øvre grensen for hver enkelt barnehage, hvert år barnehagen søker. Etter § 5 andre ledd har barnehagen har plikt til å hvert år rapportere om samlet pensjonsgivende lønn i regnskapsrapporteringen. Dersom regnskapet for det siste året barnehagen søker for, ikke er avsluttet, må barnehagen kunne dokumentere samlet pensjonsgivende lønn for dette året for at kommunen skal kunne beregne taket.

Tredje ledd må ses i sammenheng med første ledd første punktum, som innebærer at det kun er utgiftene som overstiger frem prosent som dekkes, inntil taket på 13 prosent av barnehagens gjennomsnittlige pensjonsgivende lønn.

Etter fjerde ledd skal både barnehagens pensjonstilskudd, lønn, pensjonsutgifter og innvilget søknadsbeløp for tidligere år indeksjusteres med kommunal deflator før kommunen beregner hva barnehagen har rett på å få dekket etter regelen. Med kommunal deflator menes faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren som brukes i prisomregningen av det kommunale rammetilskuddet (kommunal deflator inkludert pensjonskostnader). Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres hver høst i Nasjonalbudsjettet. Ved indeksregulering etter første og andre ledd er det anslag fra siste tilgjengelige nasjonalbudsjett som skal brukes.

Dersom barnehagen har blitt kompensert etter overgangsordningen for samlet tilskudd i § 26, skal det gjøres fratrekk for dette ved beregningen av tilskudd etter § 15, jf. § 26 andre ledd

Til § 16 Særregel for pensjonstilskudd til private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon

Private barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen om pensjonstilskudd, og som har eller har hatt avtale om offentlig tjenestepensjon, skal etter første ledd få dekket sine merutgifter til pensjon. Samlet tilskudd er begrenset oppad til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i barnehagen. Regelen gjelder for barnehager som til enhver tid er opplistet i vedlegg I. Tilskuddet skal være inkludert arbeidsgiveravgift.

Etter andre ledd må barnehagen kunne dokumentere overfor kommunen at den har høyere pensjonsutgifter enn den får dekket gjennom pensjonstilskuddet. Dokumentasjon kan bestå av årsoppgave eller kontoutdrag fra pensjonsleverandør, eller av terminvise fakturaer.

Etter tredje ledd må barnehagen så snart den ikke lenger betaler premie basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, melde fra om dette til departementet. Særregelen er forbeholdt et fåtall barnehager og er begrunnet i historiske avtaler om offentlig tjenestepensjon. Når barnehagen ikke lenger betaler på en slik avtale, kvalifiserer den ikke til å omfattes av særregelen, og skal tas ut av listen i vedlegg I.

Dersom barnehagen har blitt kompensert etter overgangsordningen for samlet tilskudd i § 26, skal det gjøres fratrekk for dette ved beregningen av tilskudd etter § 16, jf. § 26 andre ledd.

Til § 17 Tilskudd til familiebarnehager

Bestemmelsen angir hvordan tilskudd til familiebarnehager skal beregnes. Forskriften §§ 15 og 16 gjelder også for familiebarnehager.

Til § 18 Tilskudd til åpne barnehager

Etter første ledd beregnes grunntilskuddet til åpne barnehager ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager. Private åpne barnehager får ikke et eget eiendomstilskudd.

Forskriften §§ 15 og 16 gjelder også for åpne barnehager.

Til § 20 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd

Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen.

Til § 21 Tilbakebetaling av tilskudd

Kommunen bestemmer om den vil fatte enkeltvedtak om tilbakebetaling. Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side. Tilfeller hvor kommunen har beregnet og tildelt for lite tilskudd er ivaretatt ved at det er klagerett på enkeltvedtak om tilskudd.

Til § 26 Overgangsordning for samlet tilskudd

Sammenligningsgrunnlaget skal være det samlede tilskuddet den private barnehagen mottok i 2025, som var det siste året barnehagen fikk tilskudd etter den den tidligere forskriften, da det i 2026 ble innført en ny søknadsordning for pensjon som ikke skal inngå i sammenligningsgrunnlaget. Det er gjennomsnittlig tilskudd per alderskorrigerte barn som skal være grunnlaget for sammenligningen. Beregnet samlet tilskudd må derfor fordeles på antall barn.

Kommunen skal indeksregulere sammenligningsgrunnlaget med kommunal deflator, sml. veiledningen til § 4.