Følgende bestemmelser i EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
Endret ved forskrifter 30 april 2015 nr. 428, 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020), 24 sep 2018 nr. 1407 (i kraft 2 jan 2020), 8 jan 2020 nr. 10 (i kraft 2 jan 2020), 12 des 2020 nr. 2733, 29 okt 2021 nr. 3110, 11 juli 2022 nr. 1348, 27 juni 2024 nr. 1381 (i kraft 1 juli 2024), 13 des 2024 nr. 3125, 11 feb 2026 nr. 194.
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard, og for øvrige områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjenester, styre lufttrafikkbevegelser og styre luftrommet for allmenn lufttrafikk så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser.
Første ledd gjelder med forbehold om at de rettsaktene nevnt i § 1, selv ikke har et snevrere geografisk virkeområde.
Luftfartstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet som nevnt i rammeforordningen artikkel 4 nr. 1 dersom ikke noe annet følger av denne forskriften eller andre forskrifter som gjennomfører regelverk fastsatt i medhold av de rettsaktene som er nevnt i § 1.
Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som gjennomfører nye rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen i medhold av rettsaktene nevnt i § 1.
I arbeidet med nasjonal gjennomføring av rettsaktene nevnt i § 1, og ved utviklingen og gjennomføring av nye regler i medhold av disse, skal berørte aktører i luftfarten konsulteres og involveres i overensstemmelse med kravene i artikkel 10 i rammeforordningen.
Samferdselsdepartementet peker ut ytere av lufttrafikktjenester og beslutter eventuell utpeking av ytere av flyværtjenester med enerett til å yte slike tjenester i alle deler av det luftrommet Norge er ansvarlig for at det ytes slike tjenester i, jf. tjenesteytingsforordningen artikkel 8 nr. 1 og artikkel 9 nr. 1. Herunder kan departementet presisere hvilke tjenester eneretten omfatter.
Første ledd er ikke til hinder for at den som driver landingsplass, kan søke om å få benytte seg av andre ytere av lufttrafikktjenester i tilknytning til den aktuelle landingsplassen, eller å levere slike tjenester selv. I så fall skal den som driver landingsplassen, i samråd med Luftfartstilsynet, lage en beskrivelse som avgrenser det luftrommet og de tjenestene som skal ytes i dette luftrommet. Samferdselsdepartementet tar endelig stilling til om ordningen skal godkjennes basert på Luftfartstilsynets sikkerhetsmessige aksept av ordningen.
Samferdselsdepartementet skal påse at utpeking etter første ledd tar tilbørlig hensyn til offentlige interesser. For å trygge og effektivisere luftfarten skal departementet knytte rettigheter og forpliktelser til utpekingen, jf. tjenesteytingsforordningen artikkel 8 nr. 3. Herunder kan departementet gi yteren pålegg som ivaretar Forsvarets behov med hjemmel i beredskapsbestemmelsen i luftfartsloven § 13-9.
Godkjenning av samarbeid som nevnt i tjenesteytingsforordningen artikkel 10 nr. 3, gis av Samferdselsdepartementet etter at Luftfartstilsynet har akseptert de sikkerhetsmessige sidene av samarbeidet.
Luftfartstilsynet er myndighet etter tjenesteytingsforordningen artikkel 12 nr. 4.
I NEFAB-rådet deltar en representant fra Samferdselsdepartementet og en representant fra Forsvarsdepartementet som henholdsvis sivil og militær representant fra Norge.
Samferdselsdepartementet er nasjonalt kontaktpunkt for arbeidet i NEFAB-rådet. Samferdselsdepartementet plikter å dele alle saksdokumenter med Forsvarsdepartementet med mindre dette fremstår som klart unødvendig. Andre gis tilgang til dokumentene i den grad det er tillatt og nødvendig.
Før møtene i NEFAB-rådet plikter Samferdselsdepartementet å avholde forberedende møter, der Forsvarsdepartementet og andre berørte parter han anledning til å være til stede og legge frem sitt syn på sakene.
Luftfartstilsynet er kompetent til å representere Norge i komiteer som nevnt i NEFAB-avtalen artikkel 9.2 bokstav m) og artikkel 10. Ved utøvelsen av denne oppgaven kan Luftfartstilsynet binde Norge dersom det følger av den interne rollefordelingen at Luftfartstilsynet er kompetent til å gi regler på det aktuelle området, og det følger av NEFAB-avtalen at de nasjonale tilsynsmyndighetene er ment å fatte bindende beslutninger.
Artikkel 27 i NEFAB-avtalen gjelder som norsk rett med den virkningen som fremgår av § 7-4b annet ledd i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.
Den uavhengige gruppen av eksperter opprettet ved kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2296, er organ for ytelsesvurdering. De nærmere betingelsene og oppgavene fremgår av beslutning fra EFTA-statenes faste komité (nr. 1/2021/SC).
Endret ved forskrift 29 mars 2021 nr. 1057.
Luftfartstilsynet er ansvarlig for å utarbeide utkast til ytelsesplan som nevnt i rammeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav b.
Samferdselsdepartementet fastsetter endelig ytelsesplan for Norge.
Endret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
Ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen gjelder generelt også for ICAO NAT luftrom under norsk ansvarsområde med de reservasjoner som følger av ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen artikkel 1 nr. 5 bokstav a.
Ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen gjelder bare for terminalflysikringstjenester som ytes til flyvninger til/fra Oslo lufthavn, Bergen lufthavn, Trondheim lufthavn og Stavanger lufthavn, jf. ytelsesstyrings- og avgiftsforordningen artikkel 1 nr. 4.
Endret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
Vedtatt ytelsesplan binder foretak og myndigheter i den grad de etter sitt eget innhold pålegger slike forpliktelser.
Dersom det er nødvendig for å sikre etterlevelse av forpliktelser som følger av plan som nevnt i første ledd, kan Luftfartstilsynet gi pålegg og ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr i medhold av luftfartsloven § 13a-3, § 13a-4 eller § 13a-5 første ledd nr. 6.
Eurocontrol er «nettverksforvalter» som nevnt i nettverksforordningen artikkel 4 nr. 1. De nærmere betingelsene og oppgavene fremgår av beslutning fra EFTA-statenes faste komité (nr. 1/2019/SC).
Tilføyd ved forskrift 15 aug 2016 nr. 967, endret ved forskrifter 24 feb 2017 nr. 220, 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020), 8 jan 2020 nr. 10 (i kraft 2 jan 2020), 29 mars 2021 nr. 1057.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er nasjonal frekvensforvalter som nevnt i nettverksforordningens vedlegg III, Del B, punkt 1. Dette er ikke til hinder for at Luftfartstilsynet utfører oppgaver knyttet til frekvensforvaltningen etter avtale med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Slik avtale skal godkjennes av Samferdselsdepartementet.
Endret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
Luftfartstilsynet har myndighet til å vurdere, utpeke, trekke tilbake og notifisere et organ etter reglene i artikkel 8 i samvirkingsforordningen.
Luftfartstilsynet kan endre vilkårene knyttet til sertifikater som det har utstedt i medhold av artikkel 7 nr. 3 og 4 i tjenesteytingsforordningen dersom det foreligger tungtveiende grunner. Videre kan Luftfartstilsynet suspendere eller tilbakekalle et sertifikat dersom vilkårene for å ha sertifikatet ikke lenger er til stede.
Samferdselsdepartementet kan endre rettigheter, plikter og pålegg knyttet til utpeking og godkjenning gitt i medhold av § 6 dersom det foreligger tungtveiende grunner. Videre kan departementet suspendere eller tilbakekalle slik utpeking dersom forutsetningene som lå til grunn for den opprinnelige beslutningen, ikke lenger er til stede.
Reglene i denne forskriften er ikke til hinder for at Samferdselsdepartementet kan iverksette tiltak i den grad de er nødvendige for å beskytte grunnleggende sikkerhets- eller forsvarspolitiske interesser, jf. rammeforordningen artikkel 13.
Samferdselsdepartementet kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften dersom det foreligger særlige grunner og dispensasjon er mulig i henhold til rettsaktene som er nevnt i § 1.
Utpekingsvedtak fattet i medhold av forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom § 6 og § 6a, skal fra ikrafttredelsen av denne forskrift fortsette å være gyldige og hjemlet i § 6.
Endret ved forskrift 20 des 2019 nr. 2115 (i kraft 1 jan 2020).
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
Forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom oppheves.
Forskrift 22. juli 2008 nr. 829 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1315/2007 om krav til nasjonale tilsynsorganers utøvelse av sikkerhetstilsyn innenfor feltet lufttrafikkstyring og om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 oppheves.
For å lese avtalen se her: (pdf)
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.