Forskrift om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner

Kapittel 1. Garantier

§ 1. Saklig virkeområde

Bestemmelsene i kapittel 1 gjelder for kausjoner og annen økonomisk garanti som kommuner eller fylkeskommuner stiller for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv.

§ 2. Krav til innholdet i vedtak om garantier

Et garantivedtak skal angi

1. hvem garantien er stilt for
2. hvilket formål garantien gjelder
3. hvilken type garanti som er stilt
4. det maksimale beløpet som det garanteres for og hvordan beløpet eventuelt reduseres i garantiperioden
5. hvilket tidspunkt garantien gjelder fra og når den opphører
6. om vedtaket må godkjennes av departementet etter kommuneloven § 14-19.

Hvis det kausjoneres for lån, skal garantivedtaket også angi lånets hovedstol og hvilket tillegg for renter og omkostninger som det garanteres for.

Hvis kommunen eller fylkeskommunen tar forbehold som har betydning for kommunens eller fylkeskommunens garantiansvar, skal forbeholdene komme fram av garantivedtaket.

Hvis kommunen eller fylkeskommunen skal ha rettigheter som skal dekke utgiftene ved en eventuell innfrielse av garantien, skal rettighetene komme fram av garantivedtaket.

Hvis garantien er gitt for små beløp og ikke skal være gjenstand for godkjenning av departementet, jf. kommuneloven § 14-19 andre ledd første punktum, skal garantivedtaket også angi at garantien er ugyldig hvis mottakeren av garantien forsto eller burde ha forstått at den er i strid med kommuneloven § 14-19 første ledd første punktum.

§ 3. Begrensninger i garantiens varighet

Garantier for finansiering av investeringer, kan ikke gis utover investeringens levetid og uansett ikke for mer enn 40 år.

Garantier for andre formål, kan ikke gis for mer enn fem år.

Kausjoner kan ikke gjelde for mer enn to år fra det tidspunktet som fordringen mot hoveddebitor forfaller.

§ 4. Kommunale garantier for små beløp

Et garantivedtak som er truffet av en kommune skal ikke være gjenstand for godkjenning av departementet, jf. kommuneloven § 14-19 andre ledd første punktum, hvis beløpet som kommunen garanterer for er lavere enn eller lik den beløpsgrensen som gjelder for kommunen etter andre ledd.

Beløpsgrensen for kommuner som

1. ikke har over 3 000 innbyggere, er 800 000 kroner
2. har over 3 000, men ikke over 10 000 innbyggere, er 2 000 000 kroner
3. har over 10 000, men ikke over 30 000 innbyggere, er 4 000 000 kroner
4. har over 30 000, men ikke over 100 000 innbyggere, er 7 000 000 kroner
5. har over 100 000 innbyggere, er 10 000 000 kroner.

Det er innbyggertallet i kommunen 1. januar i året før garantivedtaket som avgjør hva som er beløpsgrensen for kommunen.

§ 5. Fylkeskommunale garantier for små beløp

Et fylkeskommunalt garantivedtak skal ikke være gjenstand for godkjenning av departementet, jf. kommuneloven § 14-19 andre ledd første punktum, hvis beløpet ikke er over kr 10 000 000.

Kapittel 2. Finans- og gjeldsforvaltning

§ 6. Krav til innholdet i finansreglementet

Finansreglementet skal inneholde regler om hvordan kommunens eller fylkeskommunens finansielle midler og finansielle forpliktelser skal forvaltes i samsvar med kommuneloven § 14-1 tredje ledd, jf. § 14-13 første ledd.

Finansreglementet skal minst angi

1. hva som er formålet med forvaltningen
2. hvilke midler som skal forvaltes med lav risiko og høy likviditet
3. hvilke midler som skal forvaltes med en lang tidshorisont
4. hvilke avkastningsmål, rammer og begrensninger som gjelder for forvaltningen av midlene som er nevnt i bokstav b og c
5. hvilke rammer og begrensninger som gjelder for forvaltningen av gjeld
6. hvordan avvik fra finansreglementet skal håndteres.

Etter første ledd bokstav d og e skal det blant annet angis hva som er tillatt risiko, kravene til risikospredning og hvilke finansielle instrumenter som er tillatt.

§ 7. Krav om kvalitetssikring av finansreglementet og rutinene for finans- og gjeldsforvaltningen

En uavhengig instans med tilstrekkelig kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning skal vurdere om finansreglementet legger opp til en forvaltning som er i samsvar med kommuneloven § 14-1 tredje ledd og som oppfyller kravene § 14-13 første ledd første punktum og forskriften § 6. Vurderingen skal foreligge før finansreglementet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget.

En slik instans skal vurdere rutinene for finans- og gjeldsforvaltningen.

§ 8. Krav til innholdet i kommunedirektørens rapporter til kommunestyret og fylkestinget

Rapportene om finans- og gjeldsforvaltningen til kommunestyret eller fylkestinget skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko og avkastning, sammenholdt med målene og kravene i finansreglementet. Rapportene skal også inneholde en beskrivelse og vurdering av eventuelle vesentlige endringer i markedet og i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal også opplyse om eventuelle avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, og hvordan avvikene er håndtert.

Rapportene skal

1. vise hvordan de finansielle midlene er sammensatt og markedsverdien av dem, både samlet og for hver gruppe av midler
2. vise hvordan de finansielle forpliktelsene er sammensatt og verdien av dem, både samlet og for hver gruppe av forpliktelser
3. opplyse om de finansielle forpliktelsenes løpetid, og om verdien av lån som forfaller og må refinansieres innen 12 måneder
4. opplyse om aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser
5. opplyse om forhold som kommunestyret eller fylkestinget har stilt krav om at det skal opplyses om.

Kapittel 3. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 2. februar 2001 nr. 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier og forskrift 9. juni 2009 nr. 635 om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning.

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 51 og forskrift 2. februar 2001 nr. 144 om kommunale og fylkeskommunale garantier gjelder for garantier som er vedtatt innen 31. desember 2019, men som først behandles av departementet etter 1. januar 2020.