Denne forskriften omfatter bestemmelser om produktspesifikasjon og merking av honning som skal omsettes.
Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 146.
Honning skal oppfylle kravene i vedlegg 2, og omsettes med de betegnelsene som er angitt i vedlegg 1.
Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 146, 8 mai 2017 nr. 553.
Betegnelsen «honning» er forbeholdt det produktet som samsvarer med definisjonen i vedlegg 1 nr. I, og skal ved omsetning benyttes som betegnelse for dette produktet.
Betegnelsene i vedlegg 1 nr. II og III er forbeholdt produktene som er definert der. Betegnelsen «honning» kan anvendes i stedet for disse betegnelsene, men ikke for filtrert honning, tavlehonning, honning med stykker av tavlehonning og bakehonning.
Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 146, 8 mai 2017 nr. 553.
Produktene som omfattes av denne forskriften skal ved omsetning være merket etter gjeldende forskrifter om merking mv. av næringsmidler, identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier, deklarasjon av næringsinnhold og om advarselsmerking av honning, med de tillegg og unntak som følger av denne forskriften.
Disse tilleggene og unntakene er:
- «blanding av honning fra EU» - «blanding av honning fra land utenfor EU» - «blanding av honning fra land i og utenfor EU».
1. en angivelse av blomster- eller planteopprinnelse, dersom produktet hovedsakelig har den angitte opprinnelse og har dennes smaksmessige, fysisk-kjemiske og mikroskopiske egenskaper, 2. et navn på et distrikt eller område eller topografisk navn, hvis produktet utelukkende stammer fra det angitte sted, 3. spesifikke kvalitetskriterier.
Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 146, 8 mai 2017 nr. 553.
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.
Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 146.
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 146.
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.
Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 146.
Produkter som er produsert og merket før ikrafttredelsen av denne forskriften, kan omsettes til lagrene er tomme.
Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 146, 8 mai 2017 nr. 553.
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2003. Samtidig oppheves forskrift av 20. desember 1993 nr. 1371 om honning.
I. Honning er det produktet, som Apis mellifera-bier framstiller av plantenektar eller honningdogg fra levende plantedeler. Denne suges opp av biene, som omdanner den ved å blande den med sine egne spesielle stoffer. Biene deponerer, lagrer og lar honningen modne i bikubens honningtavler.
II. Honning kan deles inn i følgende hovedsorter:
1. Blomsterhonning
Honning, som hovedsakelig stammer fra plantenektar. 2. Bladhonning
Honning, som hovedsakelig stammer fra ekskresjon fra plantesugende insekter (Hemiptera) på levende plantedeler eller fra utsvetting fra levende plantedeler.
1. Tavlehonning
Honning, som biene har lagret i cellene i nybygde bivokstavler uten bilarver, eller i tynne byggevokstavler av ren bivoks. Honningen selges i forseglede tavler, hele eller delte. 2. Honning med stykker av tavlehonning
Honning, som inneholder ett eller flere stykker tavlehonning. 3. Avdryppet honning
Honning, som er utvunnet ved avdrypning av skrellede tavler. Tavlene skal ikke inneholde bilarver. 4. Slynget honning
Honning, som er utvunnet ved slyngning av skrellede tavler. Tavlene skal ikke inneholde bilarver. 5. Presset honning
Honning, som er utvunnet ved pressing av tavler, uten varme eller ved maksimum 45 °C. Tavlene skal ikke inneholde bilarver. 6. Filtrert honning
Honning hvor uvedkommende organiske eller uorganiske stoffer er fjernet på en slik måte at en betydelig mengde pollen fjernes samtidig.
III. Bakehonning
Honning, som er egnet til industriell bruk eller som ingrediens ved framstilling av andre næringsmidler. Bakehonningen kan:
Honning består hovedsakelig av forskjellige former for sukker, særlig fruktose og glukose, samt andre stoffer som organiske syrer, enzymer og faste partikler fra innsamlingen av honning. Fargeskalaen går fra nesten fargeløs til mørkebrun. Honning kan være lettflytende, tungtflytende eller krystallisert (helt eller delvis). Smaken og aromaen varierer, men stammer fra opprinnelsesplantene.
Honning som omsettes som honning eller anvendes i et næringsmiddel, skal ikke tilsettes andre næringsmiddelingredienser, inklusive tilsetningsstoffer. Honning skal ikke inneholde uvedkommende organiske eller uorganiske stoffer, så langt dette er praktisk mulig. Den skal ikke ha fremmed smak eller lukt. Honning skal ikke ha begynt å gjære eller ha en kunstig endret surhetsgrad, og den skal ikke ha vært oppvarmet slik at de naturlige enzymene er vesentlig svekket eller ødelagt. Dette gjelder ikke for bakehonning (vedlegg 1 nr. III).
Pollen er en naturlig karakteristisk bestanddel i honning og er derfor ikke å anse som en ingrediens i honning som definert i denne forskriften.
Pollen eller honningens karakteristiske bestanddeler må ikke fjernes, med mindre dette er uunngåelig, når uvedkommende uorganiske eller organiske stoffer fjernes. Dette gjelder ikke for filtrert honning (vedlegg 1 nr. II pkt. 2 bokstav f).
Honning som omsettes som honning, eller som anvendes i et næringsmiddel, skal ha følgende sammensetning:
| 1. | Sukkerinnhold | |
|---|---|---|
| 1.1. | Fruktose og glukose, totalt | |
| – blomsterhonning | minimum 60 g/100 g | |
| – bladhonning og blandinger av blomsterhonning og bladhonning | minimum 45 g/100 g | |
| 1.2. | Sukroseinnhold | |
| – som hovedregel | maksimum 5 g/100 g | |
| – storrobinia (Robinia pseudoacacia), lusern (Medicago sativa), Banksia menziesii, søtkløver (Hedysarum), Eucalyptus camadullensis, Eucryphia lucida, Eucryphia milligrani, citrus | maksimum 10 g/100 g | |
| – lavendel (Lavendula spp.), agurkurt (Borago officinalis) | maksimum 15 g/100 g | |
| 2. | Vanninnhold | |
| – som hovedregel | maksimum 20% | |
| – lynghonning (Calluna) og bakehonning som hovedregel | maksimum 23% | |
| – bakehonning fra lynghonning | maksimum 25% | |
| 3. | Innhold av ikke-vannoppløselige stoffer | |
| som hovedregel | maksimum 0,1 g/100 g | |
| – presset honning | maksimum 0,5 g/100 g | |
| 4. | Elektrisk ledningsevne | |
| – honning som ikke er medtatt i oppramsingen nedenfor og blanding av disse honningtypene | maksimum 0,8 mS/cm | |
| – bladhonning og honning fra kastanjeblomster samt blandinger av disse, unntatt de som er oppramset nedenfor | minimum 0,8 mS/cm | |
| – unntak: jordbærtre (Arbutus unedo), lyng (Erica), Eucalyptus, lind (Tilia spp.), røsslyng (Calluna vulgaris), Leptospermum, Melaleuca spp. | ||
| 5. | Innhold av frie syrer | |
| – som hovedregel | maksimum 50 milli-ekvivalenter syre pr. 1000 g | |
| – bakehonning | maksimum 80 milli-ekvivalenter syre pr. 1000 g | |
| 6. | Diastatisk indeks samt innhold av hydroxymethylfurfural (HMF) – bestemt etter bearbeiding og blanding | |
| a) | Diastatisk indeks (Schade-skalaen) | |
| – som hovedregel | minimum 8 | |
| – honning med naturlig lavt enzyminnhold f.eks. citrus-honning og HMF-innhold på maksimum 15 mg/kg | minimum 3 | |
| b) | HMF | |
| – som hovedregel, med unntak for bakehonning | maksimum 40 mg/kg (med forbehold for kravene under bokstav a andre strekpunkt) | |
| – honning med opprinnelsesmerking fra regioner med tropisk klima og blandinger av disse | maksimum 80 mg/kg |
Vedlegg 2 endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 146, 8 mai 2017 nr. 553.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.