(1) På fartøy der metode IIIF benyttes, skal automatisk brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg av godkjent type og i samsvar med kravene i denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det oppdager brann i alle oppholdsrom og arbeidsrom unntatt rom som ikke representerer noen vesentlig brannfare, f.eks. tomrom og sanitærrom.
(2) Kontrolltavler mv.
(3) Detektorene skal være gruppert i atskilte seksjoner, og hver av disse skal dekke høyst 50 rom som er omfattet av systemet og som til sammen inneholder høyst 100 detektorer. Detektorene skal være inndelt i soner som viser på hvilket dekk brann har brutt ut.
(4) Systemet skal utløses av unormal lufttemperatur, unormal konsentrasjon av røyk eller av andre faktorer som indikerer begynnende brann i ett av de rom som omfattes av systemet. Systemer som er følsomme for lufttemperatur, skal ikke utløses av temperaturer under 54 grader Celsius og skal utløses av temperaturer på høyst 78 grader Celsius, når temperaturøkningen til disse nivåene er på høyst én grad Celsius per minutt. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at utløsningstemperaturen økes til 30 grader Celsius over maksimal temperatur i takhøyde i tørkerom og liknende steder der romtemperaturen vanligvis er høy. Systemer som er følsomme for røykkonsentrasjoner skal utløses når en utsendt lysstråle reduseres i intensitet. Røykdetektorer skal aktiviseres før røyktettheten overstiger 12,5 prosent lysnedsettelse per meter, men ikke før røyktettheten overstiger 2 prosent lysnedsettelse per meter. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre metoder for systemets igangsetting. Oppdagelsessystemet skal ikke brukes til noe annet formål enn oppdagelse av brann.
(5) Detektorene kan være slik konstruert at alarm utløses ved åpning eller lukking av kontakter eller ved andre egnede metoder. De skal være montert høyt oppe, og skal være passende beskyttet mot slag og fysisk skade. De skal være egnet for bruk i sjøluft. De skal være plassert på åpent sted slik at de går klar av bjelker og andre gjenstander som kan forventes å blokkere strømmen av varme gasser eller røyk til føleren. Detektorer som utløses ved lukking av kontakter, skal ha forseglede kontakter, og kretsen skal være kontinuerlig overvåket slik at feiltilstander blir påvist.
(6) Minst én detektor skal være installert i hvert rom der det kreves branndeteksjon, og det skal være minst én detektor for omtrentlig hver 37 kvadratmeter dekksareal. I store rom skal detektorene være montert i et regelmessig mønster slik at ingen detektor er mer enn ni meter fra en annen detektor eller mer enn 4,5 meter fra et skott.
(7) Det skal finnes minst to kraftkilder til det elektriske systemet som benyttes til å drive brannalarm- og brannoppdagelsessystem, hvorav den ene skal være en nødkraftkilde. Krafttilførsel skal skje gjennom atskilte tilførselskabler som ikke skal tjene noe annet formål. Slike kabler skal være lagt til en vendebryter plassert i kontrollstasjonen for brannoppdagelsessystemet. Ledningsopplegget skal gå utenom bysser, maskinrom og andre lukkede rom med høy brannrisiko med unntak som er nødvendig for å sikre oppdagelse av brann i slike rom eller for å nå den riktige koplingstavlen.
(8) Kontrolltiltak mv.
(9) Reservehoder til hver detektorseksjon skal finnes om bord.
Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).
1 Se § 5-1 første ledd nr. 2.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.