Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskefartøy med lengde 15 meter eller mer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Del A – Innledende bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

(1) Denne forskriften gjelder for nye norske fiskefartøy med største lengde på 15 meter eller mer og for eksisterende norske fartøy med største lengde på 15 meter eller mer der det fremgår av det enkelte kapittel.

(2) Eksisterende fartøy som er gjenstand for reparasjoner, forandringer, ombygninger og utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt minst oppfylle de forskrifter som gjaldt på den tid fartøyet ble bygget. Disse bestemmelser behøver likevel ikke håndheves strengere enn hva som er uttrykt i denne forskrift så fremt sikkerhetsmessige normer blir ivaretatt.

(3) Når et eksisterende fartøy er gjenstand for reparasjoner, forandringer og ombygninger av større omfang samt utrustning i forbindelse med dette, skal fartøyet bare oppfylle kravene til nye fartøy i den grad Sjøfartsdirektoratet finner dette rimelig og praktisk mulig.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer, men med lengde (L) under 24 meter), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se bl.a. bestemmelsene i § 6-1, § 7-1, § 8-1, § 9-1 og § 10-1.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-1a. Krav til fartøy bygget etter datoer som er presisert i forskriftsteksten

(1) Når det er angitt krav til fiskefartøy bygget etter datoer som er spesifikt beskrevet i forskriften skal disse gjelde for fiskefartøy hvor:

1. Byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller
2. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått på den spesifikke dato eller senere, eller etter denne dato, eller
3. i mangel av byggekontrakt:

1. Kjølen er strukket på den spesifikke dato eller senere, eller 2. konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy er påbegynt på den spesifikke dato eller senere, eller 3. sammensetning er påbegynt og i alle fall utgjør det som måtte være minst, av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale på den spesifikke dato eller senere, alt etter hva som er lavest.

(2) For fiskefartøy som ikke omfattes av første ledd, gjelder § 1-1, andre og tredje ledd tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-2. Definisjoner

I denne forskrift betyr:

• Anerkjent klassifikasjonsselskap: klassifikasjonsselskap som departementet har inngått avtale med i henhold til skipssikkerhetsloven § 41.
• Anerkjente standarder: Standarder utgitt av NS, BS, ISO, CEN eller tilsvarende nasjonale eller internasjonale standarder anerkjent av Sjøfartsdirektoratet, ved enkeltvedtak.
• Arbeidsdekket: I alminnelighet det laveste fullstendige dekk over dypeste driftsvannlinje hvor fiske foregår. For fartøy utrustet med to eller flere fullstendige dekk, kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne et lavere dekk som arbeidsdekk, forutsatt at dekket ligger over dypeste driftsvannlinje.
• Arbeidsrom: Rom som benyttes til bysse, pentrier som inneholder kokeapparater, lagerrom og verksteder bortsett fra slike som utgjør en del av maskinrom, samt liknende rom og sjakter til slike rom.
• Automatisk identifikasjonssystem (AIS): Et system som gjør det mulig å utveksle informasjon om skipets identitet, type, posisjon, kurs, fart, navigasjonsstatus og annen sikkerhetsrelatert informasjon mellom skip som har AIS og mellom skip og AIS-stasjoner på land.
• Besetning: Skipsføreren og enhver person om bord som utfører arbeid i fartøyets tjeneste.
• Bredden (B): Fartøyets største bredde, målt midtskips utvendig på spant for fartøy med hud av metall og målt utvendig på hud for fartøy med hud av ethvert annet materiale.
• Bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje.
• Drikkevann: Vann til drikke, matlaging og personlig hygiene.
• Dybde i risset: Den loddrette avstand målt fra overkant av kjølen til overkant av dekksbjelken i borde på arbeidsdekket.

1. På fartøy med avrundede vaterbordsplater skal dybden i risset måles til skjæringspunktet mellom konstruksjonslinjene for dekk og sider, med disse linjer forlenget som om vaterbordsplaten var vinkelformet. 2. Dersom det er trinn i arbeidsdekket og den løftede del av dekket strekker seg over det punkt der dybden i risset skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en referanselinje som går fra den laveste del av dekket langs en linje parallell med den løftede del.

• Dybden (D): Dybden i risset midtskips.
• Dypeste driftsvannlinje: Den vannlinje som svarer til største tillatte driftsdypgående.
• Eksisterende fartøy: Fiskefartøy som ikke er et nytt fartøy.
• EØS-området: Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. EØS omfatter EUs medlemsstater og EFTA-medlemsstatene Norge, Island og Liechtenstein.
• Fartsområde: Et nærmere definert farvann et fiskefartøy kan trafikkere og som får direkte betydning for fartøyets konstruksjon, utrustning og drift. Fartsområdet omfatter alle farvann innenfor de ytre geografiske grenser som definert i gjeldende forskrift om fartsområder. Fartøyet og utstyret skal betraktes som en helhet, slik at det sertifikat som gir den største begrensning skal være avgjørende for det fartsområdet som tillates trafikkert.
• Fellesrom: De deler av oppholdsrom som benyttes til spiserom, salonger og liknende rom.
• Ferdskriver (VDR): Utstyr som kontinuerlig og automatisk tar opp navigasjonsmessig og sikkerhetsrelatert informasjon.
• Fiskefartøy: Fartøy som er utrustet og som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen.
• Forre og aktre perpendikulærer: Forre og aktre endepunkt på lengden (L). Forre perpendikulær skal falle sammen med forkant av forstevn på vannlinjen som lengden er målt på.
• Fyllingspunkt: Laveste kant av åpning i volumer som er forutsatt å gi oppdrift i stabilitetsberegningene og som kan medføre vannfylling av disse.
• Fyllingsvinkel θf : Den krengningsvinkel hvor åpninger i skrog, overbygning eller dekkshus som ikke raskt kan lukkes værtett, tar til å neddykkes. Små åpninger, f.eks. for gjennomføring av wirer, kjetting o.l., behøver ikke å anses som åpne dersom neddykking finner sted ved en krengningsvinkel på 30 grader eller mer. I forbindelse med stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd nr. 1, § 3-4 nr. 2 bokstav b, § 3-5 og § 3-6 tredje ledd nr. 2, skal i tillegg luker som periodevis må stå åpne under fiske, regnes som fyllingsåpninger til tross for at de er arrangerte slik at de raskt kan lukkes værtett.
• Godkjent, typegodkjent og akseptert:

1. For utstyr som omfattes av forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i samsvar med nevnte forskrift. 2. For annet utstyr:

- Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr godkjent av daværende Post- og teletilsynet. - Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon. - Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klassifikasjonsselskap, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen.

• Grunnlinjen: Den vannrette linje som skjærer kjøllinjen midtskips.
• GZ-kurven: Kurve som viser rettende arm som funksjon av krengevinkel.
• Høyde av en overbygning eller annen oppbygning: Den minste loddrette avstand målt i borde fra overkant av dekksbjelkene i en overbygning eller en oppbygning til toppen av bjelkene i arbeidsdekket.
• IMO: Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen.
• Innredning: Soverom, spiserom, kontorrom, bestikk, radiorom, korridorer, oppholdsrom, sanitærrom, rekreasjonsrom, sykerom, bysse, proviant-, kjøle- og fryserom mv.
• ISO: Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen.
• Kjøllinjen: Linjen som er parallell med kjølens helling midtskips som går gjennom

1. overkant av kjølen eller skjæringslinjen av innsiden av hudplatene med kjølen hvor en stangkjøl strekker seg over den linjen på et fartøy med metallhud, eller 2. den innfalsede lavere linje av kjølen på et fartøy med hud av tre eller et komposittfartøy, eller 3. skjæringen av en rimelig forlengelse av utsiden av skrogkonturen ved bunnen med midtlinjen på et fartøy med hud av annet materiale enn tre og metall.

• Kollisjonsskott: Vanntett skott som går opp til arbeidsdekket i fartøyets forre del og som tilfredsstiller følgende krav:

1. Skottet skal ligge i en avstand fra forre perpendikulær på

- ikke mindre enn 0,05 L og ikke mer enn 0,08 L for fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer, - ikke mindre enn 0,05 L og ikke mer enn 0,05 L pluss 1,35 meter for fartøy med lengde (L) under 45 meter, - ikke i noe tilfelle mindre enn 2,0 meter for fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer. 2. Dersom noen del av undervannsskroget strekker seg foran forre perpendikulær, f.eks. en bulb-baug, skal avstanden som fastsatt i bokstav a, måles fra et punkt midtveis på den del som strekker seg foran forre perpendikulær eller fra et punkt 0,015 L foran forre perpendikulær, dersom dette er mindre. 3. Skottet kan ha trinn eller avsatser forutsatt at disse er innenfor de begrensninger som er fastsatt i bokstav a.

• Lengde (L):

1. 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde som tilsvarer 85 prosent av den minste dybden i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengden er større. På fartøy konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengden er målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen. 2. For fartøy uten rorstamme skal lengden (L) være 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde som tilsvarer 85 prosent av den minste dybden i risset. 3. Dersom forstevnens kontur er konkav over vannlinjen ved 85 prosent av minste dybde i riss, skal både forre ende av den totale lengden og forkant av stevnen være en vertikal projeksjon til vannlinjen av det akterste punktet av forstevnens kontur over vannlinjen.

Figur 1.1 Lengde (L)

• Lettskipstilstand: Fartøyets deplasement eller vekt i metriske tonn driftsklar, men eksklusive last, drivstoff, smøreolje, ferskvann, ballastvann, stores, mannskap og deres effekter. Fastmontert fiskeutstyr skal inngå i vekten.
• LOA: Den største lengde slik det følger av forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger.
• Mannskap: Et medlem av besetningen som ikke er skipsfører eller offiser.
• Midtskips: Midt på lengden (L).
• Midtskipsseksjonen: Den del av skroget som er definert ved skjæringen mellom utsiden av huden på skroget med et loddrett plan vinkelrett på vannlinjen og midtlinjeplanet midtskips.
• Nytt fiskefartøy: Fiskefartøy hvor

1. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging[^4] inngås etter ikrafttredelse[^5] av denne forskrift, eller 2. byggekontrakt eller kontrakt om omfattende ombygging er inngått før ikrafttredelse av denne forskrift, men som leveres minst tre år eller senere etter ikrafttredelse, eller 3. i mangel av byggekontrakt etter ikrafttredelse av denne forskrift:

- Kjølen er strukket etter ikrafttredelse, eller - konstruksjon som kan identifiseres som et bestemt fartøy begynner etter ikrafttredelse, eller - sammensetning er påbegynt og iallfall utgjør det som måtte være minst av 50 tonn eller én prosent av den anslåtte mengde av alt konstruksjonsmateriale etter ikrafttredelse, alt etter hva som er lavest.

• Offiser: Person som ikke er skipsfører, men er tilsatt i stilling som i følge gjeldende forskrifter er sertifikatpliktig med unntak av kokk.
• Operere: Å fiske, fange eller foredle fisk, herunder hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i havet.
• Oppholdsrom: Rom som benyttes som fellesrom, korridorer, toaletter, lugarer, kontorer, sykelugarer, hobbyrom og pentrier som ikke inneholder kokeapparater, samt liknende rom.
• Overbygning: Den dekkede oppbygning på arbeidsdekket med utstrekning fra fartøysside til fartøysside eller med sidekledning ikke mer enn 0,04 B innenfor hudplatene.
• Overbygningsdekk: Det fullstendige eller delvise dekk som danner toppen av overbygning, dekkshus eller annen oppbygning i en høyde av ikke mindre enn 1,8 meter over arbeidsdekket. Dersom denne høyden er mindre enn 1,8 meter, skal toppen av slike dekkshus eller andre oppbygninger behandles på samme måte som arbeidsdekket.
• *Rdir. 1997/70/EF:* Direktiv som fastsetter harmoniserte sikkerhetsstandarder for fiskefartøy på 24 meter eller mer.
• *SOLAS:* Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere tilføyelser og endringer (Sjøsikkerhetskonvensjonen).
• Største lengde: Den største lengde fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget.
• Sørlige farvann: Middelhavet og kystområdene, innenfor 20 mil fra kysten av Spania og Portugal, i sommer- og tropesonene slik de er definert i «Kart over soner og periodiske områder» i vedlegg II til Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966, med senere endringer.
• Tett drivis: Is som dekker 8/10 eller mer av havoverflaten.
• Tonn: Tonnasjeenheter/registertonn brutto.
• Vanntett: I stand til å hindre at vann trenger gjennom konstruksjonen i hvilken som helst retning under det vanntrykk som den omkringliggende konstruksjonen er beregnet for.
• Værtett: At det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 ---

2 ---

3 Se vedlegg 1.

4 Jf. § 1-1 tredje ledd.

5 Se § 12-2.

§ 1-3. Fritak

(1) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med nye egenskaper fra kravene i kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 11, dersom anvendelse av slike krav kan være til alvorlig hinder for forskningen for å utvikle disse egenskaper og innarbeide dem i fartøy. Ethvert fartøy som har fått fritak skal likevel tilfredsstille de sikkerhetskrav Sjøfartsdirektoratet finner nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at de ivaretar fartøyets sikkerhet.

(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer som utelukkende driver fiske nær kysten fra bestemmelser i denne forskrift dersom det anses urimelig eller ikke mulig i praksis ut fra avstanden fra fartøyets operasjonsfelt til dets base ved kysten, fartøytype, værforholdene og fravær av risiko for generelle navigasjonsfarer. Et slikt fritak forutsetter at fartøyet oppfyller sikkerhetskrav som etter Sjøfartsdirektoratets mening er nødvendige for den fart det er beregnet på og som er slik at fartøyets sikkerhet ivaretas.

(3) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra et eller flere av kravene i kapittel 11 dersom det rederiet søker skriftlig om unntak og følgende krav er oppfylt:

1. Det foreligger spesielle grunner som gjør fritaket nødvendig, og det er sikkerhetsmessig forsvarlig.
2. Det foreligger kompenserende tiltak dersom Sjøfartsdirektoratet krever dette.

(4) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad frita fartøy med lengde (L) under 24 meter fra kravene i denne forskrift når dette er sikkerhetsmessig forsvarlig.

(5) Vedtak etter denne bestemmelsen skal ikke stride mot internasjonal avtale som Norge er tilsluttet, og fattes i samsvar med internasjonale krav til prosedyrer.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se bl.a. § 1-16 annet ledd og § 9-3 og § 10-2.

§ 1-4. Plikter

Rederiet, arbeidsgiver, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal påse, sørge for og medvirke til at forskriften gjennomføres i samsvar med pliktbestemmelsene i skipssikkerhetsloven og denne forskriften.

Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

§ 1-5. Godkjenning av utstyr

Utstyr som er påkrevet i denne forskrift skal være godkjent, typegodkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet slik det fremgår av den enkelte bestemmelse.[^1] Utstyr som er produsert og merket i henhold til forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr er å anse som godkjent.

Endret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

1 Se bl.a. § 7-3, § 9-13 og § 10-3 tiende ledd.

§ 1-6. Likeverdige løsninger

Dersom denne forskrift krever at et spesielt tilbehør, materiale, en innretning eller et apparat, skal være anordnet eller finnes om bord i et fartøy, eller at en spesiell forholdsregel skal tas, kan Sjøfartsdirektoratet tillate likeverdige løsninger eller at andre spesielle forholdsregler tas. Det forutsettes at den likeverdige løsningen er utprøvd eller på annen måte påvist å være minst like effektiv som kravene i denne forskrift.

§ 1-7. Melding om nybygg og innsendelse av tegninger og annen dokumentasjon

(1) Bygging av fiskefartøy skal meldes til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med skipssikkerhetsloven § 47 første og annet ledd straks kontrakt om bygging er inngått. Meldingen skal innsendes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet av byggeverksted ved bygging innenlands og av rederiet eller bestilleren ved bygging i utlandet. For elektriske anlegg sendes melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

(2) For nybygg og ved ombygging eller reparasjoner skal tegninger og annen dokumentasjon i henhold til gjeldende dokumentliste, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, innsendes av rederiet til Sjøfartsdirektoratet eller til den det har bemyndiget.

(3) Ved kansellering, endringer i kontraktsforholdet e.l. som medfører at fartøyet ikke lenger skal registreres under norsk flagg eller ved endringer i fartøyets utforming, skal rederiet straks sende melding til Sjøfartsdirektoratet, eller den Sjøfartsdirektoratet bemyndiger, jf. skipssikkerhetsloven § 47 første ledd.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Del B (Opphevet)

Del B med § 1-8 til § 1-11 opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.

Del C (Opphevet)

Del C med § 1-13 til § 1-15 opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.

Del D (Opphevet)

Del D med § 1-16 til § 1-20 opphevet 1 jan 2015 ved forskrift 22 des 2014 nr. 1893.

Del E (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-21. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-22. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-23. (Opphevet)

Endret ved forskrift 30 juni 2005 nr. 747, opphevet ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-24. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 1-25. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 2. Konstruksjon, vanntett integritet og utstyr

§ 2a. Virkeområde

Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter eller mer.

Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-1. Konstruksjon

(1) Styrken og konstruksjonen av skrog, overbygninger, dekkshus, maskincasinger, nedgangskapper og andre oppbygninger og fartøyets utstyr skal være tilstrekkelig til å motstå alle tenkelige forhold i den påtenkte fart og skal i tillegg til å tilfredsstille kravene i dette kapittel, også oppfylle følgende krav:

1. Klassede fartøy skal bygges i henhold til vedkommende anerkjente klassifikasjonsselskaps regler. Uklassede fartøy skal bygges i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap. I tilfeller hvor klassens regler er i konflikt med bestemmelser i dette kapittelet, skal forskriften her legges til grunn.
2. Fartøy av spesiell konstruksjon, eller fartøy som helt eller delvis ikke dekkes av et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler mht. utforming, materialbruk anvendelse mv., skal i hvert enkelt tilfelle vurderes av Sjøfartsdirektoratet.
3. Standarder for utforming, konstruksjon og vedlikehold av skrog, hoved- og hjelpemaskineri og elektriske og automatiske anlegg skal tilfredsstille anerkjent klassifikasjonsselskaps regler på konstruksjonstidspunktet, men elektriske anlegg skal minst tilfredsstille forskrift 4. desember 2001 nr. 1450 om maritime elektriske anlegg, jf. § 4-3.

(2) Fartøyer beregnet på fart i is skal være skrogforsterket i samsvar med de forventede seilingsforhold og fartsområder. Fartøy som skal ha sertifikat for isfarvann skal ha en lengde (L) på 24 meter eller derover, skrog av stål og tilfredsstille følgende krav:

1. Isfarvann I:

Skrogkonstruksjon, styrke, rorarrangement mv. skal være i henhold til DNV isklasse ICE 1B eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap.

Fartøy bygget etter 1. juli 2021 skal minst være i samsvar med isklasse Ice 1B i samsvar med DNV GLs regelverk eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap.

1. Isfarvann II:

Skrogkonstruksjon, styrke, rorarrangement mv. skal være i henhold til DNV isklasse ICE 05 eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap.

Fartøy bygget etter 1. juli 2021 skal minst være i samsvar med isklasse Ice PC(6) i samsvar med DNV GLs regelverk eller tilsvarende isklasse i annet anerkjent klassifikasjonsselskap.

(3) Skott, lukningsmidler og lukking av åpninger i disse skott, samt metoder for å prøve disse, skal være i samsvar med første ledd. Fartøy bygget av annet materiale enn tre skal være utstyrt med kollisjonsskott[^1] og minst ha vanntette skott som avgrenser hovedmaskinrommet. Slike skott skal være ført opp til arbeidsdekket. I fartøy bygget av tre skal det også være anbrakt slike skott, som så langt som praktisk mulig skal være vanntette.

(4) Rør som går gjennom kollisjonsskott, skal være utstyrt med egnede ventiler som kan betjenes fra et sted som ligger over arbeidsdekket, og ventilkassen skal være sikret ved kollisjonsskottet inne i forpiggen. Det skal ikke være anordnet dør, mannhull, ventilasjonskanal eller annen åpning i kollisjonsskottet under arbeidsdekket.

(5) Dersom det er anbrakt en lang overbygning forut, skal kollisjonsskottet forlenges værtett opp til første dekk over arbeidsdekket. Forlengelsen behøver ikke være anbrakt direkte over skottet under, forutsatt at den er anbrakt innenfor de grenser som er gitt i § 1-2 nr. 26, og at den delen av dekket som danner trinnet er gjort effektivt værtett.

(6) Antall åpninger i kollisjonsskottet over arbeidsdekket skal reduseres til det minimum som er forenlig med fartøyets konstruksjon og normale drift. Slike åpninger skal kunne lukkes værtett.

(7) På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal det, så langt som praktisk mulig, være anordnet vanntett dobbeltbunn mellom kollisjonsskottet og hylseskottet.

1 Se definisjonen i § 1-2 nr. 26.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-2. Vanntette dører

(1) Antall åpninger i vanntette skott som fastsatt i § 2-1 tredje ledd skal reduseres til det minimum som er forenlig med fartøyets arrangement og driftsmessige behov. Åpninger skal være utstyrt med vanntette lukningsmidler i henhold til § 2-1 første ledd. Vanntette dører skal ha tilsvarende styrke som skottet de er anbrakt i.

(2) På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan slike dører være av hengslet type. Dørene skal kunne betjenes lokalt fra begge sider og normalt holdes lukket i sjøen. Et oppslag om at døren skal holdes lukket i sjøen, skal festes på begge sider av døren.

(3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal vanntette dører være skyvedører

1. i rom der dørene er beregnet på å åpnes i sjøen og dersom dørene er anbrakt med tersklene under dypeste driftsvannlinje, og
2. i nedre del av maskinrommet der det er adkomst fra dette til en akseltunnel.

Ellers kan vanntette dører være av hengslet type.

(4) Vanntette skyvedører skal kunne betjenes når fartøyet krenger inntil 15 grader til hver side.

(5) Vanntette skyvedører skal, enten de betjenes manuelt eller på annen måte, kunne betjenes lokalt fra hver side av døren. For fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal disse dørene også kunne betjenes ved fjernstyring fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket, unntatt når dørene er anbrakt i innredningen for besetningen.

(6) Ved fjernstyringsstedene skal det finnes indikatorer som viser når en skyvedør er åpen eller lukket.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-3. Vanntett integritet

(1) Utvendige åpninger skal kunne lukkes værtett for å forhindre at vann trenger inn i fartøyet.[^1] Luker i dekk som kan være åpne under fiske, skal normalt være arrangert nær fartøyets senterlinje. I større lukedeksler, over 4 m2 , skal det til bruk under drift være anbrakt små lukedeksler nærmest mulig fartøyets senterlinje. Større lukedeksler skal ha tilsettinger også på eventuell hengselside. Hengslede lukedeksler skal kunne sikres i åpen stilling. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre arrangementer dersom sikkerheten ikke reduseres.

(2) Fiskeluker på hekktrålere skal være kraftoperert og kunne betjenes fra et sted der det er fritt utsyn til lukene.

1 Se også bestemmelsen i § 2-16.

§ 2-3a. Beskyttelse mot fylling gjennom åpninger i skroget under vannlinjen

(1) For fartøy bygget etter 1. januar 2010 som har bevegelige deler som er ført gjennom skroget under den dypeste driftsvannlinje, f.eks. sonar, f.eks. sonar, skal det være arrangert en indre vanntett barriere som hindrer videre fylling av fartøyet ved en eventuell lekkasje. Rommet som kan fylles skal ikke være større enn det som er nødvendig for å kunne utføre vedlikehold, reparasjoner og lignende. Adkomståpninger som er anbrakt under arbeidsdekket skal ha vanntette lukningsmidler med tilsvarende styrke som den tilstøtende struktur. Et oppslag om at luka/døra skal holdes lukket i sjøen, skal festes på begge sider av luka/døra.

(2) For fartøy bygget før 1. januar 2010 som ikke er arrangert med en vanntett barriere i henhold til 1. ledd, skal det foretas en vurdering av konsekvensene ved en eventuell vannfylling. Om nødvendig skal det utføres stabilitetsberegninger med fylling av det aktuelle rommet i ugunstigste lastetilstand for å vise om fartøyet kan holde seg flytende med positiv stabilitet.[^1] Rapport om vurderingen og eventuelle beregninger skal oppbevares om bord i fartøyet sammen med godkjente stabilitetsberegninger.

(3) For nye og eksisterende fartøy med rom som har åpninger i skroget for sonar/asdic og lignende utstyr skal det arrangeres med høyvannstanddetektor som initierer alarm i styrehus ved en eventuell fylling.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se «Guidance on subdivision and Damage Stability Calculations» gitt i punkt 5 (3) (a), (b) og (c) under «Attachment 3-Recommendations by the conference» i Torremolinos.

§ 2-4. Værtette dører

(1) Alle adkomståpninger i skott til lukkede overbygninger og andre ytre oppbygninger som vann kan trenge inn gjennom og derved sette fartøyet i fare, skal være utstyrt med dører permanent festet til skottet. Dørene skal kunne lukkes værtett og være innrammet og avstivet slik at hele konstruksjonen er av tilsvarende styrke som skottet for øvrig. Innretningene til å sikre at disse dørene er værtette skal bestå av pakninger og tilsettingsanordninger eller andre likeverdige midler og skal være permanent festet til skottet eller dørene. Dørene skal være anordnet slik at de kan betjenes fra begge sider av skottet.

(2) Værtette dører til rom under arbeidsdekk og til lukket overbygning som er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være plassert nærmest mulig fartøyets senterlinje. Værtette dører skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2 eller tilsvarende. Spruttette dører i henhold til kravene som er nærmere angitt i vedlegg 2 eller tilsvarende, kan anses som værtette på fartøy med sertifikat for Bankfiske II eller mindre samt generelt for dører som vender akterover, og dører på overbygget arbeidsdekk. Dørene skal være tydelig merket med skilt om at de skal holdes lukket når fartøyet er i sjøen.

(3) Terskelhøyden over dekk i slike døråpninger i nedgangskapper, oppbygninger og maskincasinger som gir direkte adgang til deler av dekk som er utsatt for vær og sjø, skal være minst 600 millimeter på arbeidsdekket og minst 300 millimeter på overbygningsdekket.

(4) Der driftserfaring har vist at det er forsvarlig, kan terskelhøyden nevnt i tredje ledd reduseres til henholdsvis 380 millimeter og 150 millimeter for dører som vender akterover, eller dører i beskyttede recesser. Dette gjelder ikke for terskelhøyde i døråpninger som gir direkte adgang til maskinrommet.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-5. Lukedeksler av tre

(1) Lukekarmers høyde over dekk skal være minst 600 millimeter på utsatte deler av arbeidsdekket og minst 300 millimeter på overbygningsdekket.

(2) Tykkelsen av trelukedeksler ferdig bearbeidet skal innbefatte en tillatt nedsliting som følge av uforsiktig behandling. I alle tilfeller skal tykkelsen av trelukedeksler ferdig bearbeidet være minst 4 millimeter for hver 100 millimeter ikke-understøttet spenn, med forbehold om en minimumstykkelse på 40 millimeter. Lukedekslenes anleggsflate skal være minst 65 millimeter bred.

(3) Arrangementer for å sikre at trelukedeksler er værtette, skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-6. Lukedeksler som ikke er av tre

(1) Lukekarmers høyde over dekk skal være som fastsatt i § 2-5 første ledd. Karmhøyde for luker på utsatt arbeidsdekk kan reduseres til 300 millimeter forutsatt at fribordet økes tilsvarende. På lukket arbeidsdekk kan slike luker gis slik reduksjon uten økning i fribordet. Karmhøyde for små værtette luker, f.eks. nødoppgang mv. som normalt holdes lukket i sjøen, kan være minimum 300 millimeter på arbeidsdekk og 100 millimeter på overbygningsdekk uten at fribordet økes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate ytterligere reduksjon av karmhøyde for luker på overbygningsdekk dersom driftshensyn gjør det absolutt påkrevet og slike luker kun holdes midlertidig åpne. Lukeåpningene skal i slike tilfeller være så små som praktisk mulig. Dekslene skal være permanent festet med hengsler eller med likeverdige midler og skal hurtig kunne lukkes og skalkes.

(2) Fiskeluker som er arrangert i trålbanen, kan arrangeres i flukt med dekk, forutsatt at det er arrangert innvendig mottaksbinge med luker som kan lukkes vanntett.

(3) Ved styrkeberegninger skal det antas at lukedekslene blir utsatt for vekten av den last som er beregnet ført på dem eller for følgende statiske belastning, dersom denne er større:

1. 10,0 kN per kvadratmeter for fartøy med lengde (L) på 24 meter,
2. 17,0 kN per kvadratmeter for fartøy med lengde (L) på 100 meter eller mer.

For mellomliggende lengder skal belastningene bestemmes ved lineær interpolasjon. Sjøfartsdirektoratet kan tillate å redusere belastningene til ikke mindre enn 75 prosent av ovennevnte verdier for deksler til luker som ligger på overbygningsdekket i en posisjon aktenfor et punkt 0,25 L fra forre perpendikulær.

(4) Dersom dekslene er laget av stål, skal den maksimale påkjenning beregnet i samsvar med annet ledd multiplisert med 4,25 ikke overstige materialets minste bruddgrense. Ved disse belastninger skal nedbøyingen ikke være mer enn 0,0028 ganger spennet.

(5) Deksler laget av andre materialer enn stål skal minst ha tilsvarende styrke som deksler av stål, og deres konstruksjon skal være av tilstrekkelig stivhet til å sikre værtetthet ved belastningene som fastsatt i annet ledd.

(6) Deksler skal være utstyrt med tilsettingsanordninger og pakninger tilstrekkelig til å sikre værtetthet.

Endret ved forskrifter 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-7. Maskinromsåpninger

(1) Maskinromsåpninger skal være avskottet og omgitt av casinger med en styrke tilsvarende den tilstøtende overbygning. Utvendige adkomståpninger i disse skal være utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4.

(2) Andre åpninger enn adkomståpninger skal være utstyrt med permanent festede værtette lukningsmidler som har tilsvarende styrke som det ikke-gjennombrutte skottet.

§ 2-8. Andre åpninger i dekk

(1) Dersom driftshensyn gjør det påkrevet, kan det aksepteres luker i flukt med dekket av skrutype, bajonettype eller tilsvarende, samt mannhull. Slike innretninger skal være permanent festet til den tilstøtende konstruksjon, og åpningene skal kunne lukkes vanntett. Under hensyn til åpningenes størrelse og plassering og lukningsmidlenes utførelse, kan metall-mot-metall-lukking benyttes.

(2) Andre åpninger enn luker, maskinromsåpninger, mannhull og små luker i flukt med arbeids- eller overbygningsdekket skal være beskyttet av lukket oppbygning utstyrt med værtette dører eller tilsvarende. Nedgangskapper skal være plassert så nær fartøyets senterlinje som praktisk mulig.

§ 2-9. Ventilatorer

(1) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal karmhøyden over dekk for ventilatorer være minst 900 millimeter på arbeidsdekket og minst 760 millimeter på overbygningsdekket. På fartøy med lengde (L) under 45 meter skal disse karmhøydene være henholdsvis 760 millimeter og 450 millimeter.

(2) Karmer til ventilatorer skal ha tilsvarende styrke som tilstøtende konstruksjon og skal kunne lukkes værtett med lukningsmidler som er permanent festet til ventilatoren eller tilstøtende konstruksjon. Dersom karmen på en ventilator er mer enn 900 millimeter høy, skal den være særskilt avstøttet.

(3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer behøver det ikke være anordnet lukningsmidler på ventilatorer med karmer som strekker seg mer enn 4,5 meter over arbeidsdekket eller mer enn 2,3 meter over overbygningsdekket. For fartøy med lengde (L) under 45 meter behøver det ikke være anordnet lukningsmidler på ventilatorer med karmer som strekker seg mer enn 3,4 meter over arbeidsdekket eller mer enn 1,7 meter over overbygningsdekket.

(4) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere, skal karmhøyden over dekk for maskinromventilatorer som er nødvendige for konstant lufttilførsel til maskinrommet eller øyeblikkelig lufttilførsel til generatorrommet være i samsvar med tredje ledd. Når fartøyets størrelse og innretning tilsier at dette ikke lar seg gjøre kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne mindre høyde, forutsatt at ventilator er utstyrt med værtett lukkeanordning i samsvar med annet ledd og kombinert med hensiktsmessig innretning som sikrer uavbrutt lufttilførsel til de angjeldende rom. Høyden skal uansett være minst 900 mm over arbeidsdekket og minst 900 mm over overbygningsdekket.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-10. Luftrør

(1) Dersom luftrør til tanker og rom under dekk strekker seg over arbeids- eller overbygningsdekket, skal de utsatte deler av rørene ha en styrke som tilsvarer den tilstøtende konstruksjon og være utstyrt med egnet beskyttelse. Luftrørsåpninger skal være utstyrt med lukningsmidler permanent festet til røret eller tilstøtende konstruksjon.

(2) Høyde over dekk til det punkt der vann kan trenge ned, skal være minst 760 millimeter på arbeidsdekket og minst 450 millimeter på overbygningsdekket. Sjøfartsdirektoratet kan godta redusert luftrørshøyde dersom driftshensyn gjør dette påkrevet.

§ 2-11. Peileinnretninger

(1) Peileinnretninger skal være anordnet

1. i rennesteiner i de rom som ikke er lett tilgjengelig til enhver tid under reisen, og
2. i alle tanker og kofferdammer.

(2) Der det er anbrakt peilerør, skal rørenes øvre ender være forlenget til et lett tilgjengelig sted og, dersom det er praktisk mulig, over arbeidsdekket. Åpningene skal være utstyrt med permanent festede lukningsmidler. Peilerør som ikke er forlenget over arbeidsdekket, skal være utstyrt med en automatisk selvlukkende innretning.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 2-12. Lysventiler og vinduer

(1) Lysventiler til rom under arbeidsdekket og til rom i lukkede oppbygninger på dette dekket, skal være utstyrt med hengslede blindlokk som kan lukkes vanntett.

(2) Ingen lysventil skal være anbrakt slik at nederste kant av åpningen er mindre enn 500 millimeter over dypeste driftsvannlinje.

(3) Lysventiler anbrakt mindre enn 1000 millimeter over dypeste driftsvannlinje skal ikke kunne åpnes.

(4) Lysventiler med glass og blindlokk skal være av godkjent konstruksjon. Lysventiler som kan bli skadet av fiskeutstyr skal være beskyttet på egnet måte.

(5) Herdet sikkerhetsglass eller tilsvarende skal benyttes i styrehusvinduene.

(6) Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne lysventiler og vinduer uten blindlokk i side- og akterskott i dekkshus plassert på arbeidsdekket dersom fartøyets sikkerhet ikke reduseres. Godkjenning gis på grunnlag av standarder som angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 2-13. Inntak og utløp

(1) Utløp som er ført gjennom huden enten fra rom under arbeidsdekket eller fra rom i overbygninger eller dekkshus på arbeidsdekket utstyrt med dører som oppfyller kravene i § 2-4, skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige midler for å hindre vann i å trenge inn. Hvert enkelt utløp skal normalt ha en automatisk tilbakeslagsventil med en innretning for direkte stengning fra et tilgjengelig sted over arbeidsdekket. Hvor imidlertid den vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til innenbordsmunningen av utløpsrøret overskrider 0,01 L, kan utløpet ha to tilbakeslagsventiler uten innretning for direkte stengning forutsatt at den innerste ventil alltid er tilgjengelig for undersøkelse når fartøyet er i drift. Hvor den vertikale avstand overskrider 0,02 L, kan en enkelt selvlukkende ventil uten innretning for direkte stengning aksepteres. Betjeningsinnretningen for den direkte stengbare ventil skal være lett tilgjengelig og forsynt med en indikator som viser om ventilen er åpen eller lukket.

(2) I bemannede maskinrom kan hoved- og hjelpesjøvannsinntak og -utløp som er vesentlig for driften av maskineriet, betjenes på stedet. Betjeningsinnretningene skal være tilgjengelige og ha indikatorer som viser om ventilene er åpne eller lukket.

(3) Forbindelser på huden, samt de ventiler som forlanges i denne paragraf, skal være av stål, bronse eller annet godkjent smibart materiale. Alle rør mellom huden og ventilene skal være av stål. På fartøy som ikke er bygget av stål kan det i andre rom enn maskinrom benyttes andre materialer.

§ 2-14. Lenseporter

(1) Hvor skansekledninger på åpne deler av arbeidsdekket danner brønner, skal lenseportarealet (A) i kvadratmeter på hver side av fartøyet for hver brønn på arbeidsdekket bestemmes ut fra følgende:

1. For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal arealet i m2 minst være:

A = 0,07 x l (l behøver ikke settes til mer enn 0,7 L).

l = brønnlengde

1. Hvor gjennomsnittshøyden på skansekledningen er mer enn 1200 millimeter, skal det forlangte areal økes med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell. 2. Hvor skansekledningens gjennomsnittshøyde er mindre enn 900 millimeter, kan det forlangte areal reduseres med 0,004 m2 per meter brønnlengde for hver 100 millimeter høydeforskjell.

1. For fartøy med lengde (L) under 24 meter skal arealet i m2 minst være:

A = 0,02 x V

V = Volumet i m3 av brønn som dannes av skansekledning,

men for notbinger og andre korte brønner med lengde (l) opptil 5 meter, kan følgende formel benyttes i stedet:

A = 0,175 x l.

(2) Lenseportarealet beregnet etter første ledd skal økes dersom Sjøfartsdirektoratet finner at fartøyets spring ikke er tilstrekkelig til å sikre at dekket raskt og effektivt lenses for vann.

(3) Under forutsetning av Sjøfartsdirektoratets godkjennelse, skal minste lenseportareal for hver brønn på overbygningsdekket ikke være mindre enn halve arealet (A) angitt i første ledd.

(4) Lenseportene skal være slik plassert langs skansekledningens lengde at dekket meget raskt og effektivt lenses for vann. Lenseportenes underkant skal være så nær dekket som praktisk mulig.

(5) Bingebord og innretninger for oppbevaring av fiskeredskap skal være anordnet slik at lenseportenes effektivitet ikke reduseres. Bingebord skal være slik konstruert at de kan låses i stilling når de er i bruk og skal ikke hindre avløp av overvann på dekk.

(6) Lenseporter på mer enn 300 millimeter høyde skal være utstyrt med stenger plassert med innbyrdes avstand på ikke mer enn 230 millimeter eller mindre enn 150 millimeter, eller utstyrt med andre passende beskyttelsesinnretninger. Dersom det er anbrakt lemmer i lenseporter, skal de være av godkjent konstruksjon.[^1]

(7) På fartøy beregnet på fart i farvann der ising kan forekomme, skal lemmer og beskyttelsesinnretninger for lenseportene lett kunne fjernes for å begrense isdannelse. Størrelsen på åpninger og innretninger anbrakt for fjerning av disse beskyttelsesinnretningene skal være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 2-16 første ledd nr. 5 og § 6-11 annet ledd.

§ 2-15. Anker- og fortøyningsutrustning

(1) Det skal finnes ankerutstyr beregnet på hurtig og sikker bruk. Ankerutrustningen skal bestå av ankere, ankerkjettinger eller ståltau, stoppere og et ankerspill eller andre arrangementer for utsetting og opphiving av ankeret. Ankerutrustningen skal kunne holde fartøyet til ankers under alle forventede driftsforhold. Fartøy skal også være utstyrt med passende fortøyningsutstyr for sikker fortøyning under alle driftsforhold.

(2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal ha anker- og fortøyningsutstyr i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.

(3) Fartøy med lengde L mindre enn 24 meter bygget etter 1. juli 2022 skal ha anker- og fortøyningsutstyr i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.

(4) Fartøy med lengde (L) under 24 meter bygget før 1. juli 2022 skal minst ha følgende ankerutrustning:

1. Total ankervekt: 0,1 x LOA 2,43 [kg], hvor LOA er største lengde.[^3]
2. Det er valgfritt om ett eller to ankre benyttes. Dersom to ankre benyttes, skal det ene ankeret ha følgende minimumsvekt: 5 x (LOA -15)1,4 + 50 [kg].
3. Kjettingen skal ha følgende lengde: Lmin = 5 x LOA /3 + 55 [m]. Wire kan erstatte kjetting, forutsatt at det arrangeres 12,5 meter kjettingforløper, wirelengden økes med 50 prosent sammenlignet med kravet for kjetting, og at bruddstyrken for wire er minst den samme som for kjetting.
4. Kjettingen skal minst være av kvalitet VL K1 i henhold til DNV GLs stålskipsregler eller tilsvarende standard fra anerkjent klassifikasjonsselskap. Dimensjonen skal ikke være mindre enn angitt i tabellen under.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 ---

2 ---

3 Se definisjonen i § 1-2 nr. 41.

§ 2-16. Overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk

(1) Slike dekk skal være forsynt med et effektivt lensesystem med en lensekapasitet som er tilstrekkelig til å fjerne produksjons- og spylevann og eventuelt overløp fra RSW-tanker mv., samt vann som kan komme inn gjennom åpninger i skuteside eller hekk. Slike lensesystemer skal være arrangert som følger:

1. Separate lensepumper:

Drenering skal foregå ved hjelp av separate pumper i lensebrønner som er plassert i borde i dekkets laveste punkt. Hvis rommets lengde overskrider ni meter, skal lensebrønner anbringes i rommets for- og akterkant. Dersom rommets bredde overskrider fartøyets halvbredde (B/2), skal lensebrønner tilsvarende plasseres på begge sider av rommet. I rom for linemagasiner på autolinefartøy skal det anordnes en lensebrønn med pumpe i forkant av rommet ved snurravspyler. Er rommet over ni meter, skal det være to pumper i dette rommet.

Volumet av hver lensebrønn skal minst være:

- V = 0,5 x As x l x B = volum i kubikkdesimeter - As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker) eller hekkluker i kvadratmeter - l = rommets lengde i meter - B = fartøyets bredde i meter

V skal ikke være mindre enn 150 kubikkdesimeter. Dybden av hver lensebrønn skal være minst 0,35 meter. Lensebrønnene skal være konstruert og arrangert slik at avløpsvannet blir effektivt drenert, og at lensepumpenes sugeside ikke blir tilstoppet av angler, fiskeavfall o.l. På overbygget arbeidsdekk skal det anordnes nivåalarm tilknyttet styrehus. Alarmen skal aktiveres når lensebrønner på dekket er fulle.

Lensekapasiteten for hver pumpe i slike lensebrønner skal minst være den største av:

1. Q = 4 x B x As (minst ND 75) = kapasitet i kubikkmeter per time B = fartøyets bredde i meter As = areal av drageluker (og ev. andre tilsvarende luker) eller hekkluker i kvadratmeter 2. 1,25 x maksimal spylevannskapasitet i arbeidsrommet.

Lensepumpene skal være av en slik konstruksjon at eventuelt fiskeavfall kan pumpes over bord sammen med dreneringsvannet. Avløp over bord skal være i henhold til nr. 2. Lensepumpene skal utstyres med manuell start og stopp (lokalt) samt kunne startes og stoppes fra styrehus. Alternativt kan pumpene arrangeres slik at de kan startes og stoppes manuelt lokalt, samt startes og stoppes automatisk ved hjelp av nivåbryter i hver lensebrønn tilknyttet brønnens pumpe. Nivåbryter for automatisk start og stopp skal ikke være den samme som gir alarm i styrehus ved høy vannstand.

1. Overbordløp fra lensepumper:

Åpninger for drenering med pumper fra lensebrønner, vaskekummer og lignende, skal ha stengbar klaffventil manøvrert fra lett tilgjengelig sted (ca 1,5 meter over dekk). Utenbordsmunningen, alternativt topp av rørsløyfe, skal ligge 0,02 L eller minst 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Ved bruk av rørsløyfe skal det benyttes tykkvegget eller korrosjonsbestandig rør.

1. Avfallssjakter:

Innenbordsmunningen for avfallssjakter over bord for fjerning av fiskeavfall skal være minimum 700 millimeter over dypeste driftsvannlinje. Innenbordsmunningen skal ha værtett deksel. Utenbordsmunningen skal ha stengbar klaff manøvrerbar (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Arrangementet skal i størst mulig grad være selvrensende og det skal være lett tilgjengelig for inspeksjon.

1. Lenseklaffer:

I tillegg til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1 kan det i lensebrønner tillates anbrakt lenseklaffer som fører direkte over bord fra lensebrønner på overbygget arbeidsdekk dersom det er behov for dette. Slike lenseklaffer skal begrenses mest mulig i størrelse og antall, og skal være innfelt i skroget for å unngå skader. Lenseklaffene skal ha vulkaniserte tetningsflater og være utformet slik at de i stor grad er selvrensende. Lenseklaffene skal være lett tilgjengelige for rengjøring og ettersyn. Lenseklaffene skal kunne fjernstenges fra styrehus i tillegg til manuell stenging (lokalt) fra et sted ca 1,5 meter over dekket. Panel i styrehus skal vise hvilke lenseklaffer som er åpne/lukket.

1. Lenseporter:

Som et alternativ til dreneringsarrangement som nevnt i første ledd nr. 1, kan ordinære lenseportåpninger uten – eller med lett bevegelige lemmer som er hengslet i øvre kant og ikke kan låses, tillates på overbygget dekk. Fartøyet blir å betrakte som en åpen shelterdekker og rommet innenfor lenseportene skal ikke medtas i fartøyets oppdrift. Vedrørende krav til lenseportareal vises til § 2-14.

1. Lukningsmidler for åpninger fra deler av overbygget dekk innenfor fiskeluker og andre åpninger i skuteside og hekk til rom under dekk eller til lukket overbygning som fullt ut er tatt med i oppdriften ved beregning av stabiliteten, skal være i henhold til § 2-4. Lukningsmidlene skal holdes stengt når de ikke benyttes til gjennomgang. Lukningsmidler som skiller fremre og aktre del av overbygget arbeidsdekk skal overvåkes fra styrehus ved hjelp av TV, tidsforsinket alarm eller indikatorlys som viser om åpninger er åpne eller lukket.

(2) For nye og eksisterende fartøy skal alle åpninger som er nødvendige for fisket, være forsynt med innretninger som gjør det mulig for en person å lukke dem raskt og effektivt. Luker for innhaling og utsetting av fiskeredskaper skal være arrangert som følger:

1. Luker i side og hekk skal i størrelse og antall begrenses til det absolutt nødvendige.
2. Nederste kant av lukeåpninger i side og hekk skal normalt ikke være lavere enn én meter over arbeidsdekket.
3. Lukningsmidler skal ha minst samme styrke som sidekledningen, og luker skal kunne lukkes værtett.
4. Luker i side og hekk skal være anordnet med kraftapparat og skal kunne opereres lokalt og fjernopereres fra betjeningspanel i styrehus. Det skal være god visuell oversikt fra betjeningspanelet til lukeområder, for eksempel ved TV-overvåking.
5. Luker i side og hekk skal også kunne lukkes fra betjeningspanel i styrehus ved «dødt skip» (fartøyets nødkraftkilde anses i denne sammenhengen som operativ såfremt det er tilstrekkelig kapasitet på systemet til at øvrige krav til nødkraftkilden er ivaretatt), og lokalt kunne lukkes manuelt av én person uten bruk av verktøy.
6. Luker skal til enhver tid være operative uten noen form for klargjøringsarbeid. De skal kunne opereres fritt uten hindringer av garn eller linerull mv. og skal ikke bli «låst» i åpen stilling av tauverk eller lignende.
7. Luker skal alltid kunne lukkes i løpet av 15 sekunder.
8. Ved luker skal det være anordnet lyd- og lysalarm som aktiveres umiddelbart når luker i side og hekk settes i bevegelse. I tillegg skal panelet på broen indikere om luken er åpen eller lukket.
9. Luker skal være tydelig merket med skilt med følgende tekst: «Når fartøyet er i sjøen, skal denne luka bare være åpen under fiske. Luka må aldri forlates i åpen stilling.»
10. Luker på «åpne shelterdekkere» skal tilfredsstille kravene som nevnt i dette leddet innen første sertifikatfornyelse etter 1. juli 2022.

(3) Utvendige åpninger i fartøyets side og hekk tillates ikke for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer med mindre de er nødvendige for fisket.

(4) I tilfelle fangst føres til dekk som er innrettet for håndtering eller bearbeiding av fangsten, skal denne plasseres i en kum e.l. Slike kummer skal tilfredsstille kravene i § 3-11. De skal være utstyrt med et effektivt lensesystem. Det skal finnes en effektiv beskyttelse mot utilsiktet inntrenging av vann til nevnte dekk.

(5) Det skal finnes minst to utganger fra slike dekk.

(6) Fri takhøyde på overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk skal ikke på noe sted være mindre enn to meter.

(7) Det skal være installert et ventilasjonssystem som gir minst seks utskiftninger av luften i timen. For «åpne shelterdekkere» skal ventilasjon av arbeidsdekk være tilfredsstillende.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Jf. § 4-11.

§ 2-17. Dypgangsmerker

(1) Alle fartøy skal være forsynt med dypgangsmerker på begge sider ved forstevnen og akterstevnen. Merkene skal angi dypgang i desimeter fra underkant av kjøl på det aktuelle sted.

(2) Slike merker skal være plassert på perpendikulærene, eventuelt så nær disse som mulig.

§ 2-18. Tanker for fisk i nedkjølt eller kaldt sjøvann

(1) Dersom tanker med nedkjølt eller kaldt sjøvann eller liknende tanksystemer benyttes, skal slike tanker forsynes med et separat, permanent installert arrangement for fylling og tømming av sjøvann.

(2) Dersom slike tanker også skal benyttes for føring av tørrlast, skal tankene anordnes med et lensesystem og forsynes med passende midler for å unngå vanninntrengning fra lensesystemet til tankene.

§ 2-19. Plassering av innredning

Med hensyn til plassering av innredning vises til kravene i kapittel 11.

§ 2-20. Trål-, snurpe-/kraftblokk- og snurrevadarrangement

(1) Arrangement med tilhørende komponenter og utstyr skal være arrangert og dimensjonert slik god erfaring tilsier og under rettledning av person som er kyndig på og har erfaring med den aktuelle redskapstypen.

(2) Vedrørende sertifisering, merking, kontroll og egenkontroll mv. av løst utstyr som blokker, sjakler, kjetting, ståltau mv., vises det til forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Førstegangskontroll av slikt utstyr skal utføres av sakkyndig person type A og 5-årlig inngående undersøkelser av sakkyndig person type A eller B. Førstegangskontroll, 5-åringe kontroller og egenkontroller skal føres inn i kontrollboken.

(3) Vinsjer og innhivingsmaskineri for trål skal være anordnet slik at ønsket trekkraft kan innstilles og vinsj slakker ut dersom den innstilte trekkraft overskrides.

(4) Hekktråler skal være anordnet med en port eller stengsel av minst én meters høyde foran trålslippen. Porten eller stengselet skal lett kunne åpnes og lukkes og bør kunne fjernbetjenes (Rdir. 1993/103/EØF).[^1]

(5) Hydraulisk manøvrerbart opphengningsarrangement for kraftblokk skal være slik anordnet at svikt i oljetilførsel, slangebrudd, e.l. ikke forårsaker at arrangementet faller ned på en ukontrollert måte.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

1 Se § 6-4 femte ledd.

§ 2-21. Personheis og kombinert vare- og personheis

Bygging, installasjon og drift av personheis og kombinert vare- og personheis skal være i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap, men minst tilsvare kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. Kontroll og utstedelse av dokumentasjon skal foretas av kvalifisert person i henhold til § 6-7 fjerde ledd. Rene vareheiser skal tilfredsstille forskrift av 17. januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger på skip.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 3. Stabilitet og tilhørende sjødyktighet

§ 3-1. Generelt

(1) Fartøy skal være slik konstruert og bygget at kravene i dette kapittel vil bli oppfylt under de driftsforhold som det vises til i § 3-7. Hydrostatikk, krysskurver, brutto- og nettotonnasje samt dokumentasjonsunderlag skal utføres ved hjelp av godkjent programvare. Samme database skal benyttes til stabilitet og tonnasjeberegninger.

(2) For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer bygget 1. januar 2003 eller senere skal GZ-kurven beregnes som angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-2. Stabilitetskriterier

(1) Følgende minstekrav til stabilitet skal være oppfylt:

1. Arealet under GZ-kurven skal ikke være mindre enn 0,055 meterradianer opp til 30 graders krengningsvinkel og ikke mindre enn 0,090 meterradianer opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen θf dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under kurven mellom krengningsvinklene på 30 grader og 40 grader eller mellom 30 grader og θf hvis denne vinkelen er mindre enn 40 grader, ikke være mindre enn 0,030 meterradianer.
2. Den rettende arm skal være minst 200 millimeter ved en krengningsvinkel som er lik eller større enn 30 grader.
3. Største rettende arm GZmax skal inntreffe ved en krengningsvinkel som fortrinnsvis er større enn 30 grader men som ikke er mindre enn 25 grader.
4. Fartøy kan alternativt til kravene i nr. 1, 2 og 3 ovenfor oppfylle minstekrav til stabilitet som angitt i vedlegg 2.
5. Initialmetasenterhøyden (GM) skal ikke være mindre enn 350 millimeter.
6. Fartøyets metasenterhøyde (GM) i lett tilstand skal være positiv.
7. For fartøy med lengde (L) under 24 meter, skal i tillegg den rettende arm for krengevinkler mellom 40 og 65 grader ikke noe sted være mindre enn 100 millimeter, og positiv opp til 80 grader, når det ses bort fra fylling gjennom luker, dører, lenseventiler e.l. som må stå åpne under drift, men som raskt kan lukkes værtett.

(2) Når fartøyet er utstyrt med andre innretninger enn slingrekjøler for å begrense rullevinklene, skal de stabilitetskriterier som er fastsatt i første ledd oppfylles under alle driftsforhold.

(3) Permanent ballast skal være av fast stoff og sikret slik at den ikke kan forskyve seg. Sjøfartsdirektoratet kan likevel akseptere flytende ballast som permanent ballast, forutsatt at den er lagret i helt fulle tanker, og at disse ikke er tilknyttet fartøyets pumpesystemer. Når flytende ballast benyttes som permanent ballast for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal detaljerte opplysninger om dette inntas i fartssertifikatet og i trim- og stabilitetsboken. Fast ballast skal ikke fjernes eller flyttes fra fartøyet uten Sjøfartsdirektoratets godkjenning.

(4) Fartøy bygget etter 1. januar 2010

Når ballast benyttes for å tilfredsstille kriteriene i (1), skal dens egenskaper og arrangement være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. Slik ballast skal være permanent arrangert. På fartøy med lengde (l) på 45 meter eller mer kan det i tillegg til permanent ballast tillates benyttet variabel ballast i andre tilstander enn lettskipstilstanden og fullasttilstandene for å tilfredsstille kriteriene i (1).

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-3. Fylling av lasterom for fisk

Krengningsvinkelen der tiltakende fylling av lasterom for fisk kan inntreffe gjennom luker som er åpne under fiske og som ikke kan lukkes hurtig, skal være minst 20 grader med mindre stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd kan overholdes selv om de aktuelle lasterom helt eller delvis fylles med vann.

§ 3-4. Særlige fiskemetoder

Fartøy som opererer med spesielle fiskemetoder der ekstra ytre krefter påvirker fartøyet under fiske skal i tillegg til å oppfylle stabilitetskriteriene i § 3-2 første ledd også oppfylle følgende:

1. For fartøy som er utrustet for fiske med ringnot, kraftblokk, trål e.l., skal fiskeredskapenes effekt på stabiliteten undersøkes. Dette gjelder også dersom fangsten hives om bord med kran e.l. Maksimal drakraft for trålvinsj, kraftblokk e.l. skal antas kombinert med ugunstigste angrepsretning og ugunstigste lastekondisjon for fartøyet under fiske. For fiskeredskaper som har to festepunkter til fartøyet, f.eks. trål, skal tap av ett festepunkt, slik som brudd på en trålwire, tas hensyn til.
2. For bomtrålere gjelder følgende stabilitetsvurdering:

1. Kravene i § 3-2 første ledd punkt 1 og 2 skal økes med 20 prosent. 2. Initialmetasenterhøyden (GM) skal minst være 500 millimeter. 3. Hvis fartøyets maskinkraft N (bremsehestekrefter) er større enn No = c x L2 der c = 0,8 for L ≤ 35 m c = 0,05 L-0,95 for 35 m < L ≤ 37 m c = 0,9 for L > 37 m og L (m) er den minste av fartøyets største lengde og 1,12 x Lpp; skal areal- og GZ-kravene nevnt ovenfor økes ytterligere, N i forholdet N/N0. 4. For fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere kommer kravene i bokstav a bare til anvendelse for fartøy med en fremdriftseffekt som ikke overstiger:

- N = 0,6 x L2 for fartøy med lengde (L) lik 35 meter eller mindre - N = 0,7 x L2 for fartøy med lengde (L) lik på 37 meter eller større - For fartøy med lengde (L) mellom 35 og 37 meter finnes koeffisienten til L ved interpolasjon mellom 0,6 og 0,7.

Hvis fartøyets fremdriftseffekt overstiger standardverdiene for effekt i overstående formler skal kravene i litra a økes direkte proporsjonalt med den økte fremdriftseffekt. 5. Til beregning av stabiliteten heises bommen opp i en vinkel på 45 grader.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-5. Sterk vind og rulling

Ethvert fartøy skal kunne motstå virkningen av sterk vind og rulling under aktuelle sjøforhold, når det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte. Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-6. Vann på dekk

(1) Fartøy skal kunne motstå virkningen av vann på dekk, idet det tas hensyn til årstidsvariasjoner i sjø- og værforholdene der fartøyet skal operere, fartøytype og driftsmåte.

(2) Vannansamling på dekk og i åpne rom

1. For fartøy som er arrangert slik at vann kan samle seg i åpne brønner på værutsatt dekk, skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til virkningen av slik vannansamling, jf. tredje ledd. Dersom det arrangeres utkapp i skansekledning over ordinær rekkehøyde og denne utgjør minst 60 prosent av det samlede arealet over én meter rekkehøyde, gjelder ikke kravet om beregninger av vann på dekk. Slike utkapp må ikke tildekkes på en måte som hindrer effektiv drenering ved fylling.
2. For fartøy hvor luker og liknende åpninger periodevis må stå åpne under drift, skal det utføres beregninger av fartøyets stabilitet med vann i rommet eller rommene som kan fylles, dersom fyllingsvinkelen for den aktuelle åpningen er mindre enn 30 grader.

(3) Fartøyets evne til å motstå krengende effekt på grunn av vannansamling på dekk og i åpne rom

1. Fartøyets evne til å motstå den krengende effekt på grunn av vann på dekk kan vises ved en kvasistatisk metode, med henvisning til figuren nedenfor, når følgende krav er tilfredsstilt med fartøyet i den ugunstigste brukstilstand:

Forholdet Cv = [arealet b/arealet a] skal ikke være mindre enn 1.

1. Vinkelen som begrenser areal «b» skal være lik fyllingsvinkelen θf eller 40 grader dersom denne er mindre.
2. Verdien av det krengende moment Mv , eller den tilsvarende krengende arm, på grunn av vann på dekk skal bestemmes ved at man antar at dekksbrønnen er fylt til toppen av skansekledningen på dens laveste punkt, eller til fyllingspunktet[^1] for et åpent rom, og fartøyet er krenget til den vinkel, θd , der dette punkt er neddykket.
3. Kurven for det krengende moment MV, eller den tilsvarende krengende arm GV, avsluttes for vinkelen der skansekledningens laveste punkt eller fyllingspunktet neddykkes. Ved beregning av MV skal følgende forutsetninger benyttes:

1. Til å begynne med er fartøyet på rett kjøl. 2. Under krengning er trim og deplasementene konstante og lik verdiene for fartøyet uten vann på dekk. 3. Det skal ses bort fra effekten av lenseporter. 4. MV skal beregnes for et tilstrekkelig antall vinkler for hver dypgang, og normalt bare for vannlinjer uten trim.

Figur 3.1. Krengende moment/krengende arm og rettende moment/rettende arm som funksjon av krengevinkel

(4) Andre metoder for beregning av virkningen av vann på dekk kan benyttes.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se definisjon i § 1-2 nr. 17.

§ 3-7. Driftstilstander

(1) Lastetilstander

Fartøyets GZ-kurver (kurver som viser den opprettende arm) korrigert for trim og for fri overflatevirkning i brenselolje-, ferskvannstanker og eventuelle andre tanker, skal minst utarbeides for følgende lastetilstander:

1. Avgang til fiskefeltet med 100 prosent brennolje, ferskvann, forråd, fiskeredskap og full utrustning for øvrig.
2. Hvis driftsmåten tilsier det, på feltet med maksimal mengde fangst på dekk, lasterommet tomt og 50 prosent brennolje, ferskvann, forråd, samt full utrustning.
3. Avgang fra fiskefeltet uten fangst med 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd, og full utrustning.
4. For fartøy bygget 1. januar 2010 eller senere og fartøy bygget før ikrafttredelse av denne forskriften: Ankomst havn uten fangst med 10 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning. Tilstand i henhold til nr. 3 kan utgå.
5. Avgang fra fiskefeltet med fulle lasterom, nedlasting skal være til største tillatte driftsdypgang, minimum 30 prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, ingen vannballast.
6. Ankomst havn med fulle lasterom og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning, ingen vannballast.
7. Ankomst havn med 20 prosent av full fangst og ti prosent brennolje, ferskvann, forråd og full utrustning.

(2) Ytterligere stabilitetsberegninger

I tillegg til de spesifikke lastetilstander anført ovenfor, skal minstekravene til stabilitet være oppfylt ved alle andre lastetilstander, iberegnet de som frembringer de laveste verdier av de stabilitetsparametere som finnes i kriteriene i § 3-2. Spesielle tilstander, i samband med en forandring i fartøyets driftstilstand eller driftsområder som nevnt i dette kapittel og som berører stabiliteten, skal tas i betraktning.

(3) Når det gjelder de tilstander som det vises til i første ledd, skal følgende tas med i beregningene:

1. Tillegg for vekten av våte garn, redskap mv. på dekk.
2. Tillegg for nedising, hvis dette er forventet, i samsvar med bestemmelsen i § 3-8.
3. Last skal være homogent fordelt i alle lasterom, lukekarmer og eventuelle trunker. Med homogent fordelt last menes at volumetrisk tyngdepunkt, og samme tetthet, skal benyttes for last i alle rom som er tilgjengelig for føring av denne. Dersom det føres flytende last i ett eller flere av lasterommene, skal det også vises driftstilstander med egenvekt for flytende last lik 1,025 t/m3 i disse rommene. Minimum ullasje i disse rommene i driftstilstandene angitt i første ledd nr. 5 og 6, skal tydeliggjøres.
4. Maksimal tillatt fangst på dekk ved driftstilstander som nevnt i første ledd nr. 5 og 6 samt annet ledd.
5. Vannballast når den anbringes enten i tanker spesielt beregnet for dette eller i andre tanker som også er utstyrt til å føre vannballast, herunder vekseltanker. Se for øvrig § 3-2 (3) og (4) vedrørende restriksjoner i forhold til bruk av vannballast.
6. Tillegg for fri overflateeffekt av ombordværende væsker og av last som kan medføre fri overflateeffekt.
7. Hvis nedlasting i driftstilstand angitt i første ledd nr. 5 ikke kan oppnås med fulle lasterom og 100 prosent brennolje, ferskvann og forråd, kan videre nedlasting vises med en fiktiv last plassert i driftstilstandens tyngdepunkt G.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-8. Ising

(1) For fartøy som opererer i områder der ising kan forventes å inntreffe, skal følgende tillegg tas med i stabilitetsberegningen:

1. 30 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus.
2. 7,5 kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten.
3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent.

(2) Fartøy beregnet for drift i områder der ising erfaringsmessig forekommer, skal være:

1. konstruert for å gi minimal ising, og
2. utstyrt med midler til å fjerne is.

(3) Kravene som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 samt annet ledd nr. 1 og 2 skal oppfylles for fartøy som opererer i områder som vist i vedlegg 1.

(4) Uten hensyn til bestemmelsene i første ledd nr. 1 og 2 skal det tas hensyn til følgende ising i stabilitetsberegningene for fartøy som går i fart i området nord for breddegrad 63 grader nord, mellom lengdegrad 28 grader vest og lengdegrad 11 grader vest:

1. 40 kilogram per kvadratmeter på åpne værdekk og gangbroer, samt frontskott på overbygninger og dekkshus.
2. Ti kilogram per kvadratmeter projisert sideareal på hver side av fartøyet over vannflaten.
3. Projisert sideareal for brutte flater av reling, rundholter (unntatt master) og rigger på fartøy uten seil, samt projisert sideareal for andre små gjenstander, skal beregnes ved å øke samlet projisert areal for kontinuerlige overflater med fem prosent og dette arealets statiske moment med ti prosent.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-9. Krengeprøve

(1) Ethvert fartøy skal etter ferdigstillelse underkastes en krengeprøve etter prosedyre fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og faktisk deplasement og tyngdepunktets beliggenhet skal fastslås for lettskipstilstanden.

(2) Når det foretas endringer på et fartøy som påvirker dets lettskipstilstand og tyngdepunktets beliggenhet skal det, i samsvar med retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, foretas en ny krengeprøve og stabilitetsopplysningene revideres.

(3) Sjøfartsdirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om krengeprøve i enkelttilfeller forutsatt at det foreligger grunnleggende stabilitetsdata fra krengeprøven for søsterskip og at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte fartøy kan finnes fra slike grunnleggende data.

(4) Når det utføres forandringer, mindre ombygginger eller endringer, som skifte av maskineri, skifte/montering av utstyr mv., kan Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av ombyggingens omfang og kompleksitet samt tid siden forrige krengeprøve, akseptere lettskipsdata som blir oppdatert på bakgrunn av beregning. Det kan i slike tilfeller ikke være mer enn ti år siden forrige krengeprøve. De berørte vektenes størrelse og plassering, samt innvirkning på lettskipsdata, må dokumenteres.

(5) Krengeprøve og fastsettelse av forhold som kreves i første ledd, skal foretas minst hvert tiende år.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-10. Stabilitetsopplysninger

(1) Egnede stabilitetsopplysninger, slik som trim og stabilitetsbok, skal av reder være forelagt skipsføreren slik at skipsfører med letthet og sikkerhet kan vurdere fartøyets stabilitet ved forskjellige driftstilstander. Slik informasjon skal omfatte spesifikke instruksjoner til skipsføreren der det advares mot de driftstilstander som kan ha en ugunstig innvirkning på fartøyets stabilitet eller trim. Stabilitetsopplysningene skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.

(2) Godkjente stabilitetsopplysninger skal oppbevares om bord slik at de er lett tilgjengelig til enhver tid, og skal kontrolleres i forbindelse med besiktelser av fartøyet for å påse at de er godkjent for de faktiske driftstilstander.[^1]

(3) En enkel instruks som oppsummerer kritiske begrensninger med referanse til stabilitet, lasteevne og fribord skal slås opp om bord.

(4) Dersom det foretas endringer som påvirker et fartøys stabilitet, skal reviderte stabilitetsberegninger utarbeides og forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.

Endret ved forskrifter 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Se § 1-10.

§ 3-11. Løse skott i lasterom

Fangsten skal være forsvarlig sikret mot forskyvninger som kan forårsake farlig trim eller slagside. Dersom det er montert løse skott i lasterom, skal materialdimensjonene være i henhold til anerkjent klassifikasjonsselskaps regler.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-12. Baughøyde

(1) Baughøyden skal være tilstrekkelig til å hindre at urimelig mye sjø slår inn over værdekket.

(2) Baughøyde i millimeter målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje med fribord midtskips tilsvarende største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk skal minst være:

1. 48 · LOA + 190 for fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, og
2. 43 · LOA + 310 for fartøy med lengde (L) under 24 meter.
3. Hvor baughøyden som kreves i 1 og 2 oppnås ved spring, skal springet strekke seg over minst 0,20 · LOA målt fra forreste del av skroget. Hvor baughøyden oppnås ved at det er anbrakt overbygning skal denne være lukket og strekke seg fra forstevnen til et punkt minst 0,10 · LOA aktenfor forreste del av skroget.

(3) For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer bygd etter 1. januar 2003 skal baughøyden tilfredsstille følgende krav:

1. For fartøy som tar ombord fangsten via luker plassert på åpent værdekk foran dekkshus eller overbygning, skal baughøyde i mm målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje med fribord midtskips tilsvarende største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk, minst være:

H = 1000 · K1 · L · (1 + (L/K2 )) hvor:

| | | | | --- | --- | --- | | L | K1 | K2 | | 24 m ≤ L < 110 m | 0,117 | -220 | | L ≥ 110 m | 5,991/L | 1484 |

1. For fartøy som tar ombord fangsten via luker plassert på åpent værdekk beskyttet av et dekkshus eller overbygning skal baughøyde i mm målt vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje med fribord midtskips tilsvarende største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, til utsatt dekk, være den største av følgende verdier:

H = 56 · L · (1 – (L/500)) · (1,36/(CB + 0,68)) hvor: CB er blokkoeffisienten som ikke må regnes mindre enn 0,68. eller: 2000 millimeter.

1. Ved beregning av aktuell baughøyde i henhold til nr. 1 kan skansekledning medregnes i en høyde på inntil 1 meter, forutsatt at det er anbrakt skansekledning i denne høyde fra forstevnen til et punkt minst 0,15 · L målt fra forre perpendikulær. For fartøy med akterlig trim i alle driftstilstandene, jf. § 3-7, kan det tas hensyn til minste akterlige trim ved beregning av aktuell baughøyde i henhold til nr. 1.
2. Hvor baughøyden som kreves i nr. 1 oppnås ved spring, skal springet strekke seg over minst 0,15 · L målt fra forre perpendikulær.
3. Hvor baughøyden som kreves i nr. 2 oppnås ved spring, skal springet strekke seg over minst 0,15 · L målt fra forre perpendikulær. Hvor baughøyden oppnås ved at det er anbrakt overbygning skal denne være lukket, og strekke seg fra forstevnen til et punkt minst 0,07 · L aktenfor forre perpendikulær.

(4) Sjøfartsdirektoratet kan tillate redusert baughøyde for fartøy med sertifikat for fartsområde Fjordfiske, jf. § 1-21.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-13. Største tillatte driftsdypgående

Det største tillatte driftsdypgående skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og skal være slik at stabilitetskriteriene i dette kapittel og kravene i henholdsvis kapittel 2 og 6 oppfylles i den aktuelle driftstilstand.

§ 3-14. Inndeling og stabilitet i skadet tilstand

(1) Fartøy med lengde (L) på 100 meter eller mer, der samlet antall personer om bord er 100 eller mer, skal være i stand til å holde seg flytende med positiv stabilitet etter at et hvilket som helst rom som forutsettes skadet er fylt med vann, idet det tas hensyn til fartøytype og påtenkt drifts- og fartsområde.

(2) På fartøy bygget 1. januar 2003 eller senere skal beregningene utføres som angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 3-15. Fribord

(1) Sommerfribord målt fra arbeidsdekkets overflate i borde midtskips skal korrespondere med største tillatte driftsdypgående, jf. § 3-13, og skal ikke være mindre enn null. Vinterfribord er sommerfribord økt med 25 millimeter.

(2) For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal fribord minst være 300 millimeter.

(3) Uavhengig av når fartøyet er bygd, skal fribord på fartøy med shelterdekk og eventuell drenering i samsvar med § 2-16, første ledd, nr. 1 og 2, være i henhold til første ledd. Fartøy med shelterdekk og drenering i samsvar med § 2-16, første ledd nr. 4 og 5, skal ha fribord i henhold til annet ledd.

(4) Fribordets størrelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet og føres i fartssertifikatet. Minimumsfribord skal angis med lastemerker på fartøyets sider i henhold til standard merkeskjema.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 22 des 2014 nr. 1893 (i kraft 1 jan 2015, tidligere § 1-12).

Kapittel 4. Maskineri, elektriske anlegg og periodevis ubemannede maskinrom

Del A – Generelle bestemmelser

§ 4-1. Virkeområde

Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye fiskefartøy med største lengde på 15 meter eller mer.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-2. Definisjoner

(1) Styremaskin: Maskineri, eventuelle drivenheter for styremaskinen og tilhørende utstyr og midler som benyttes for å overføre den kraft til rorstammen, f.eks. rorkvadrant eller rorflyndre, som trengs for å styre fartøyet under normale driftsforhold.

(2) Nødstyring: Utstyr som er installert for å bevege roret slik at fartøyet kan styres i tilfelle svikt i styremaskinen.

(3) Drivenhet for styremaskin:

1. i forbindelse med elektrisk styremaskin: Elektrisk motor med tilhørende elektrisk utstyr,
2. i forbindelse med elektrohydraulisk styremaskin: Elektrisk motor med tilhørende elektrisk utstyr og tilkoplet pumpe,
3. i forbindelse med andre hydrauliske styremaskiner: Drivmotor og tilhørende pumpe.

(4) Største driftsfart forover: Største fart som fartøyet er konstruert for å holde under drift på havet ved største tillatte driftsdypgående.

(5) Største fart akterover: Den fart fartøyet anslås å kunne oppnå ved beregnet største maskinkraft akterover ved største tillatte driftsdypgående.

(6) Brennoljeenhet: Utstyr som brukes til preparering av brennolje for levering til oljefyrt kjele, eller utstyr brukt til preparering av olje for levering til forbrenningsmotor, og omfatter eventuelle oljetrykkpumper, filtre og forvarmere som håndterer olje ved et trykk større enn 0,18 N per kvadratmillimeter.

(7) Normale drifts- og boforhold: Forhold der fartøyet som helhet, maskineriets ytelser, hoved- og hjelpeframdriftssystemer, styremaskin og tilhørende utstyr, hjelpemidler til sikker navigering og til begrensing av faren for brann og vannfylling, utstyr til internt og eksternt samband, og signalering, nødutganger og vinsjer for MOB-båter, er i god stand og boforhold er tilfredsstillende.

(8) Dødt skip: Den tilstand der hovedframdriftsanlegg, kjeler og hjelpesystemer er ute av drift som følge av mangel på drivkraft.

(9) Hovedtavle: Tavle som forsynes direkte av den elektriske hovedkraftkilden og som skal fordele elektrisk kraft.

(10) Periodevis ubemannede maskinrom: Rom som inneholder hovedframdriftsmaskineri og tilhørende maskineri og alle hovedforsyningskilder for elektrisk kraft, og som ikke er bemannet til enhver tid ved alle driftsforhold, herunder manøvrering.

Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 4-3. Generelt

(1) Maskininstallasjoner

1. Hovedframdrifts-, kontroll-, damprør-, brennolje-, trykkluft-, elektrisitets- og kjølesystemer, hjelpemaskineri, styremaskineri, dampkjeler og andre trykkbeholdere, rør- og pumpeinstallasjoner, styreinnretninger og utstyr, akslinger og koplinger for kraftoverføring, skal for klassede fartøy være utformet, konstruert, prøvet, installert og vedlikeholdt i henhold til vedkommende anerkjent klasseinstitusjons regler, men minst være i henhold til kravene i dette kapittel. Uklassede fartøy skal være i henhold til Det Norske Veritas′ (DNV) regler eller tilsvarende regler i annen anerkjent klasseinstitusjon, men minst være i henhold til kravene i dette kapittel. Styremaskinanlegg, kjeleanlegg og trykkbeholdere med arbeidstrykk på 3,5 bar eller mer, samt framdrifts- og hjelpemaskineri, gir o.l. med ytelse på 100 kW eller mer, skal være godkjent av anerkjent klasseinstitusjon. Ved tilvirkning av framdrifts- og hjelpemaskineri, gir o.l. med ytelse over 400 kW og som innehar typegodkjennelse, skal produksjonen være underlagt et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller anerkjent klasseinstitusjons krav. Maskineri og utstyr, samt utstyr til håndtering og foredling av fisk, skal være beskyttet slik at personer om bord utsettes for minst mulig fare.
2. For fartøy som skal ha sertifikat for isfarvann, gjelder følgende krav:

1. Isfarvann I: Maskininstallasjon skal være i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap. 2. Isfarvann II: Maskininstallasjon skal være i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.

1. Maskinrom skal være slik utformet at de gir sikker og fri adgang til alt maskineri og dets betjeningsorganer samt til eventuelle andre deler som kan kreve vedlikehold. Slike rom skal være tilstrekkelig ventilert.
2. Med hensyn til maskineriets drift skal følgende forhold særskilt vektlegges:

1. Det skal være sørget for at framdriftsmaskineriets driftskapasitet kan opprettholdes eller gjenopprettes selv om ett av de vesentlige hjelpesystemene settes ut av drift. Det skal særlig legges vekt på at følgende virker:

- Installasjoner som leverer brennoljetrykk til hovedframdriftsmaskineri. - De normale kilder for smøreoljetrykk. - Hydraulisk, pneumatisk og elektrisk utstyr til styring av hovedframdriftsmaskineri, inkludert vridbare propeller. - Kilder for vanntrykk til hovedmaskineriets kjølesystem. - Luftkompressor og starteluftflasker for oppstartings- og kontrollformål.

Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid etter en samlet sikkerhetsvurdering godta en delvis kapasitetsreduksjon som erstatning for full normal drift. 2. Det skal sørges for at maskineriet kan settes i drift fra dødt skip uten hjelp utenfra.

1. Hovedframdriftsmaskineri og alt hjelpemaskineri som er vesentlig for fartøyets framdrift og sikkerhet skal, slik det er installert, kunne benyttes enten fartøyet er på rett kjøl eller krenger med opp til 15 grader til den ene eller den andre siden under statiske forhold og opp til 22,5 grader til den ene eller den andre siden under dynamiske forhold, dvs. når det slingrer og samtidig dreier om tverraksen med opp til 7,5 grader stamping. Sjøfartsdirektoratet kan tillate avvik fra disse krav idet det tas hensyn til fartøyets type, størrelse og driftstilstand.
2. Det skal legges særlig vekt på utforming, konstruksjon og installasjon av framdriftsmaskinerisystemer slik at ikke vibrasjoner i disse forårsaker urimelige påkjenninger på maskinerisystemene innenfor normale driftsområder.

(2) Elektriske anlegg

Elektriske anlegg skal utføres i henhold til et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler, jf. første ledd, men minst tilfredsstille forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av DSB og være slik utformet og konstruert at de kan

1. utføre de funksjoner som er nødvendige for å sørge for normale drifts- og boforhold om bord uten at det er nødvendig å benytte nødkraftkilde,
2. utføre de funksjoner som er vesentlige for sikkerheten når den elektriske hovedkraftkilden svikter, og
3. beskytte besetning og fartøy mot elektriske farer.

(3) Periodevis ubemannede maskinrom

1. § 4-19 til § 4-24 skal, i tillegg til § 4-3 til § 4-18 og § 5-1 til § 5-44, gjelde for fartøy med periodevis ubemannede maskinrom.
2. Det skal treffes tiltak for å sikre at alt utstyr virker på en pålitelig måte ved alle driftsforhold, herunder manøvrering, og at det til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet legges til rette for regelmessige besiktelser og rutinekontroller for å sikre vedvarende pålitelig drift.
3. Fartøy skal ha dokumentasjon i henhold til Sjøfartsdirektoratets krav som viser at de er egnet til å benytte periodevis ubemannede maskinrom.[^3]

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 ---

2 ---

3 Se § 8 i forskrift av 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger på norske skip.

Del B – Maskininstallasjoner

§ 4-4. Maskineri

(1) Hoved- og hjelpemaskineri som er vesentlig for fartøyets framdrift og sikkerhet skal være utstyrt med effektive reguleringsmidler.

(2) Forbrenningsmotorer med sylinderdiameter større enn 200 millimeter eller veivhusvolum større enn 0,6 kubikkmeter skal på veivhuset ha anbrakt eksplosjonsventiler av godkjent type med tilstrekkelig avlastningsareal.

(3) Når hoved- eller hjelpemaskineri, herunder trykkbeholdere, eller deler av slikt maskineri er utsatt for indre trykk og kan bli utsatt for farlig overtrykk, skal det der det er mulig sørges for utstyr til å beskytte mot slikt overtrykk.

(4) Alle drev og alle akslinger og koplinger som brukes til overføring av kraft til maskineri som er vesentlige for fartøyets framdrift og sikkerhet eller for de ombordværendes sikkerhet, skal være slik utformet og konstruert at de kan motstå de maksimale arbeidsbelastninger de kan bli utsatt for under alle driftsforhold. Det skal tas rimelig hensyn til den type motorer de drives av eller utgjør en del av.

(5) Hovedframdriftsmaskineri og eventuelt hjelpemaskineri skal være utstyrt med automatiske avstengningsinnretninger i tilfelle av slike feil som svikt i tilførsel av smøreolje, som raskt kan medføre skade, fullstendig sammenbrudd eller eksplosjon. Det skal også være installert forhåndsalarm som varsler før automatisk avstengning. Sjøfartsdirektoratet kan frita fartøy fra bestemmelsene i dette ledd, idet det tas hensyn til type fartøy eller fartøyets fartsområde.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 4-5. Midler for gang akterover

(1) Fartøy skal ha tilstrekkelig maskinkraft for gang akterover til å sikre det nødvendige herredømme over fartøyet under alle normale forhold.

(2) Maskineriets evne til å omkaste propellens virkeretning tilstrekkelig hurtig og dermed til å stoppe fartøyet på en rimelig strekning fra største vanlige fart forover, skal vises på sjøen.

§ 4-6. Dampkjeler, fødesystemer og røropplegg for damp

(1) Alle dampkjeler og ufyrte dampgeneratorer skal være utstyrt med minst to sikkerhetsventiler med tilstrekkelig kapasitet. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, idet det tas hensyn til ytelse eller andre egenskaper ved dampkjelen eller den ufyrte dampgenerator, tillate montert bare én sikkerhetsventil dersom det er godtgjort at dette gir tilstrekkelig beskyttelse mot overtrykk.

(2) Alle oljefyrte dampkjeler beregnet for drift uten manuelt tilsyn skal ha sikkerhetsinnretninger som stenger av brennstofftilførselen og utløse alarm i tilfelle av lav vannstand, svikt i lufttilførsel eller flammesvikt.

(3) Dampkjeleinstallasjoner skal gis spesiell oppmerksomhet for å sikre at fødesystemer, overvåkingsinnretninger og sikkerhetstiltak under alle driftstilstander er tilstrekkelige for å sikre at kjeler, damptrykkbeholdere og damprøropplegg er trygge.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 4-7. Samband mellom styrehus og maskinrom

Det skal være installert to separate systemer for kommunikasjon mellom styrehuset og framdriftsmaskineriets kontrollsted hvorav ett kan være en maskintelegraf. På fartøy med lengde (L) under 45 meter med fremdriftsmaskineri som er direkte kontrollerbart fra styrehuset og hvor det også er mulighet for nødmanøvrering fra maskinrom, skal det være tilfredsstillende kommunikasjon mellom styrehus og maskinrom.

§ 4-8. Kontroll av framdriftsmaskineri mv.

(1) Når framdriftsmaskineriet kan fjernstyres fra styrehuset gjelder følgende:

1. Under alle driftsforhold, herunder manøvrering, skal propellens omdreiningshastighet, trykkretning og eventuelt stigningen være fullt kontrollerbar fra styrehuset.
2. Fjernkontroll som nevnt i nr. 1 skal utføres ved hjelp av kontrollinnretning som tilfredsstiller kravene til det anerkjente klassifikasjonsselskapet, og som om nødvendig er utstyrt med midler til å hindre overbelastning av fremdriftsmaskineriet.
3. Hovedframdriftsmaskineriet skal være utstyrt med nødstoppinnretning i styrehuset, uavhengig av styrehusets kontrollsystem som nevnt i nr. 1.
4. Fjernkontroll av framdriftsmaskineriet skal være mulig bare fra én stasjon om gangen. Ved hver manøverplass kan sammenkoplete kontrollenheter tillates. Ved hver manøverplass skal det være en indikator som viser hvilken stasjon som har kontrollen over framdriftsmaskineriet. Overføring av kontroll mellom styrehus og maskinrom skal være mulig bare fra maskinrommet eller kontrollrommet. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet tillate at manøverplassen i maskinrommet bare er en nødstasjon, forutsatt at overvåkingen og kontrollen i styrehuset er tilstrekkelig.
5. I styrehuset skal det være montert indikatorer for

1. propellens omdreiningshastighet og retning når det gjelder faste propeller, 2. propellens omdreiningshastighet og stigningvinkel når det gjelder vridbare propeller, og 3. forhåndsalarm slik det kreves etter § 4-4 femte ledd.

1. Det skal være mulig å kontrollere framdriftsmaskineriet lokalt selv i tilfelle svikt i hvilken som helst del av fjernkontrollsystemet.
2. Med mindre Sjøfartsdirektoratet anser det som upraktisk, skal fjernkontrollsystemet i tilfelle det svikter, være slik konstruert at alarm utløses og forhåndsinnstilt omdreiningshastighet og trykkretning opprettholdes inntil lokal styring er i funksjon.
3. Det skal finnes anordninger som sikrer at automatisk start ikke uttømmer startmulighetene. Det skal være installert alarm som viser lavt startlufttrykk, og den skal være innstilt på et nivå som gjør at det fortsatt er mulig å starte hovedmaskinen.

(2) Når hovedframdriftsmaskineri og tilhørende maskineri, herunder hovedkraftkilder, er utstyrt med forskjellig grad av automatisk kontroll eller fjernkontroll, og er under kontinuerlig bemannet overvåkning fra et kontrollrom, skal kontrollrommet være slik konstruert, utstyrt og installert at maskineriets drift er like sikker og effektiv som om den var under direkte overvåkning.

(3) Dersom fremdrifts- og hjelpemaskineriet kontrolleres fra maskinrommet, skal dette gjøres fra et særskilt rom som er lyd- og varmeisolert. Kontrollrommet skal ha en annen adkomst enn gjennom maskinrommet. Styrehus anses å oppfylle kravet til kontrollrom (Rdir. 1993/103/EØF).

(4) I alminnelighet skal automatiske start-, drifts- og kontrollsystemer ha innebygget mulighet til å tilsidesette manuelt de automatiske funksjonene, selv i tilfelle svikt i en hvilken som helst del av automatikk- og fjernkontrollsystemet.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-9. Trykkluftsystemer

(1) Det skal finnes midler som hindrer overtrykk i noen del av trykkluftsystemene, og på steder der vannkapper eller casinger for luftkompressorer og kjølere eventuelt kan bli utsatt for farlig overtrykk som følge av lekkasjer inn i dem fra trykkluftdeler. Passende trykkavlastende innretninger skal være installert.

(2) Hovedstartluftarrangementet for hovedframdriftsmotorer av forbrenningstype skal være tilstrekkelig beskyttet mot virkningene av tilbakeslag og innvendig eksplosjon i startluftrørene.

(3) Alle utløpsrør fra startluftkompressorer skal lede direkte til startluftbeholdere, og alle startrør fra luftbeholderne til hoved- eller hjelpemotorer skal være fullstendig atskilt fra kompressorens utgående rørsystem.

(4) Det skal treffes tiltak slik at minst mulig olje trenger inn i trykkluftsystemene og for å drenere systemene.

§ 4-10. Installasjoner for brennolje, smøreolje og andre brennbare oljer

(1) Brennolje med flammepunkt på mindre enn 60 °C (prøve i lukket beholder), påvist ved bruk av godkjent flammepunktapparat, skal ikke brukes som brennstoff[^1] unntatt i nødgeneratorer, og i dette tilfellet skal flammepunktet ikke være mindre enn 43 °C. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid tillate alminnelig bruk av brennolje med flammepunkt på ikke mindre enn 43 °C med forbehold om de ekstra forholdsregler som anses nødvendige, og forutsatt at temperaturen i rommet der slik olje lagres eller brukes ikke kommer høyere enn 10 °C under brennstoffets flammepunkt.

(2) Det skal finnes sikkert og effektivt utstyr til å påvise mengden av brennolje som befinner seg i enhver oljetank. Dersom det er installert peilerør, skal deres øvre ende avsluttes på sikre steder og være utstyrt med passende stengeanordninger. Nivårør laget av glass av solid tykkelse og beskyttet av metallinnfatning kan benyttes, forutsatt at det er montert automatiske stengeventiler. Det kan tillates andre midler til å påvise mengden av brennolje som befinner seg i en oljetank, forutsatt at svikt i måleinnretningen eller overfylling av tanken ikke medfører utslipp av brennstoff.

(3) Det skal treffes tiltak for å hindre overtrykk i oljetanker eller i noen del av brennoljesystemet, herunder påfyllingsrør. Sikkerhetsventiler og luft- eller overløpsrør skal ha utløp til et sted og på en måte som er sikker.

(4) Brennoljerør som, dersom de blir skadet, kan føre til at olje lekker ut fra lager-, setlings- eller dagtank plassert over dobbeltbunnen, skal være utstyrt med kran eller ventil på tanken som kan stenges fra et sikkert sted utenfor det aktuelle rommet i tilfelle det oppstår brann i rommet der slike tanker er plassert. I det særtilfelle at dyptanker er plassert i sjakter eller rørtunneler eller liknende rom, skal det være montert ventiler på tanken, men betjening i tilfelle brann kan skje ved hjelp av ekstra ventil på røret eller rørene utenfor tunnelen eller det liknende rom. Dersom slik ekstra ventil er montert i maskinrommet, skal den kunne betjenes utenfor dette rommet.

(5) Pumper som utgjør en del av brennoljesystemet, skal være atskilt fra ethvert annet system, og forbindelsene for alle slike pumper skal være utstyrt med en effektiv sikkerhetsventil som skal være montert i lukket krets. Når brennoljetanker alternativt benyttes som tanker for flytende ballast, skal det sørges for at brennolje- og ballastsystemene er atskilt fra hverandre.

(6) Oljetank skal ikke plasseres på sted hvor spill eller lekkasje fra den kan renne ned på opphetede overflater og således medføre fare. Det skal tas forholdsregler for å hindre at olje som kan lekke ut under trykk fra pumpe, filter eller forvarmer, kommer i kontakt med opphetede overflater.

(7) Rørledninger for brennolje, smøreolje mv., skal være som følger:

1. Brennoljerør og deres ventiler og armaturer skal være av stål eller likeverdig materiale, men fleksible slangeforbindelser kan i begrenset utstrekning brukes på steder der Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at de er nødvendige. Slangeforbindelser med tilhørende koblinger skal ha tilstrekkelig styrke og være fremstilt av godkjent brannhemmende materiale eller ha brannhemmende belegg som tilfredsstiller anerkjent klassifikasjonsselskap krav. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal koblinger skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 2.
2. Der det er nødvendig, skal rørledninger for brennolje og smøreolje være avskjermet eller beskyttet på annen passende måte for så langt som praktisk mulig å unngå at olje kan sprute eller lekke ned på opphetede overflater eller inn i maskineriets luftinntak. Antall skjøter i rørsystemene skal være minst mulig.

(8) Så langt som praktisk mulig, skal brennoljetanker være fast innebygget i skroget, og være plassert utenfor maskinrom av kategori A. Når brennoljetanker, bortsett fra dobbeltbunntanker, nødvendigvis er plassert slik at de støter opp til eller ligger inne i maskinrom av kategori A, skal minst én av deres vertikale sider støte opp til de skott som avgrenser maskinrommet, og skal fortrinnsvis ha felles avgrensning med dobbeltbunntankene der slike er montert. Arealet for tankens avgrensning som er felles med maskinrommet skal være minst mulig. Når slike tanker er plassert innenfor avgrensningene til maskinrom kategori A, skal de ikke inneholde brennolje med flammepunkt lavere enn 60 grader Celsius (prøve i lukket beholder). Generelt skal bruk av frittstående brennoljetanker unngås i brannfarlige områder, og særlig i maskinrom av kategori A. Når frittstående brennoljetanker tillates, skal de være plassert i et oljetett spillbrett av tilstrekkelig størrelse og med passende dreneringsrør som leder til spilloljetank av passende størrelse.

(9) Ventilasjonen i maskinrom skal være tilstrekkelig til å hindre ansamling av oljedamp under alle normale forhold.

(10) Installasjoner for lagring, fordeling og bruk av olje som benyttes i trykksmøringssystemer, skal tilfredsstille anerkjent klassifikasjonsselskaps krav. Slike installasjoner i maskinrom av kategori A, hvor det er praktisk mulig også i andre maskinrom, skal minst oppfylle bestemmelsene i første, tredje, sjette og syvende ledd, og i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet finner det nødvendig også annet og fjerde ledd. Dette utelukker ikke bruk av seglass i smøresystemer, forutsatt at det kan påvises ved prøve at de er rimelig motstandsdyktige mot brann.

(11) Installasjoner for lagring, fordeling og bruk av andre brennbare oljer enn oljer som det er vist til i tiende ledd, og som brukes under trykk i kraftoverføringssystemer, kontroll- og aktiveringssystemer og oppvarmingssystemer, skal tilfredsstille anerkjent klassifikasjonsselskaps krav. På steder der det finnes antennelseskilder, skal slike installasjoner minst oppfylle bestemmelsene i annet og sjette ledd, samt bestemmelsene i tredje og syvende ledd når det gjelder styrke og konstruksjon.

(12) Brennolje, smøreolje og andre brennbare oljer skal ikke fraktes i forpiggtanker.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se forskrift 27. desember 2016 nr. 1883 om skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60 °C.

§ 4-11. Lensepumpearrangement

(1) Det skal være installert et effektivt lensepumpeanlegg som under alle forhold skal være i stand til å pumpe fra og drenere ethvert vanntett rom som verken er en fast oljetank eller en fast vanntank, enten fartøyet ligger på rett kjøl eller har slagside. Lenserør skal om nødvendig være anbrakt ut i borde. Det skal være sørget for at vannet lett kan strømme til lenserørene. Forutsatt at Sjøfartsdirektoratet er forvisset om at fartøyets sikkerhet ikke svekkes, kan lensepumpearrangement sløyfes i visse rom.

(2) Lensepumper skal være i henhold til følgende:

1. Det skal være montert minst to uavhengig maskindrevne lensepumper, hvorav den ene kan være drevet av hovedmaskinen. Ballastpumpe eller annen pumpe til alminnelig bruk og med tilstrekkelig kapasitet kan benyttes som maskindrevet lensepumpe.
2. Maskindrevne lensepumper skal kunne gi en vannhastighet på minst to meter per sekund gjennom hovedlenserøret, som skal ha en innvendig diameter på minst:

- d = 25 + 1,68 √L (B + D) - hvor d er innvendig diameter i millimeter og L, B og D er i meter. - Hovedlenseledningens faktiske innvendige diameter kan imidlertid rundes av til nærmeste standardstørrelse.

1. Hver av de lensepumpene som monteres i henhold til denne bestemmelse skal være utstyrt med direkte sugeledninger, en som suger fra styrbord side av maskinrommet og en fra babord side. For fartøy med lengde (L) under 75 meter trenger imidlertid bare én lensepumpe være utstyrt med direkte sugeledning.
2. Ingen lenseledning skal ha innvendig diameter mindre enn 50 millimeter. Lensesystemet skal være slik arrangert og dimensjonert at full nominell kapasitet for den pumpe som er spesifisert ovenfor, kan benyttes i hvert av de vanntette rommene mellom kollisjonsskott og akterpiggskott.

(3) En lenseejektor kombinert med en uavhengig drevet høytrykks sjøvannspumpe kan installeres til erstatning for en av de uavhengig drevne lensepumpene som kreves i henhold til annet ledd nr. 1, forutsatt at dette tilfredsstiller Sjøfartsdirektoratets krav.

(4) På fartøy der håndtering eller foredling av fisk kan forårsake at vannmengder samles i lukkede rom, skal det være sørget for tilstrekkelig drenering. Det vises for øvrig til § 2-16 første ledd.

(5) Lenserør skal ikke føres gjennom brennolje-, ballast- eller dobbeltbunntanker med mindre rørene er tykkveggede stålrør.

(6) Lense- og ballastpumpesystemer skal være slik arrangert at de hindrer vann i å trenge inn fra sjøen eller fra vannballasttanker til lasterom eller maskinrom eller fra ett vanntett rom til et annet. Lenseforbindelsen til enhver pumpe som suger fra sjøen eller fra vannballasttanker, skal være utstyrt enten med tilbakeslagsventil eller kran som ikke kan åpnes samtidig enten til lensesystemet og sjøen eller til lensesystemet og vannballasttanker. Ventiler i lensefordelingskasser skal være tilbakeslagsventiler.

(7) Lenserør som går gjennom kollisjonsskott, skal være utstyrt med en avstengningsventil montert på skottet med fjernstyring fra arbeidsdekket og med indikator som viser ventilens stilling. Dersom ventilen er montert på aktersiden av skottet og er lett tilgjengelig under alle driftsforhold, kan fjernkontrollen imidlertid sløyfes.

(8) Nye og eksisterende fartøy skal tilfredsstille forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger hva angår oppbevaring og behandling av oljeholdig lensevann.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-12. Beskyttelse mot støy

Det skal tas forholdsregler for å redusere virkninger av støy på personell i maskinrom. Som retningsgivende norm for støynivå vises det til vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-13. Styreanordninger

(1) Fartøy skal være utstyrt med en styremaskin og en nødstyring for å betjene roret. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal styremaskinen og nødstyringen være slik innrettet at svikt i den ene ikke setter den andre ut av funksjon.

(2) Dersom styremaskinen omfatter to eller flere like drivenheter, kreves ikke nødstyring dersom styremaskinen er i stand til å betjene roret i henhold til tiende ledd når den ene drivenheten er ute av funksjon. Drivenhetene skal være betjent fra hver sin krets.

(3) Dersom roret betjenes maskinelt, skal dets stilling kunne avleses i styrehuset. Rorvinkelvisningen for maskindrevet styremaskin skal være uavhengig av styremaskineriets kontrollsystem.

(4) I tilfelle svikt i noen av styremaskinenhetene, skal alarm utløses i styrehuset.

(5) I styrehuset skal det være installert indikatorer som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i gang. For disse kretser og motorer skal det finnes kortslutningsvern, overbelastningsalarm og alarm for manglende spenning. Dersom det er installert overstrømsvern, skal dette minst tillate det dobbelte av fullaststrøm for den motor eller krets som det beskytter, og skal tillate tilførsel av tilstrekkelig startstrøm.

(6) Styremaskinen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved største driftsfart. Styremaskinen og rorstammen skal være slik konstruert at de ikke skades ved maksimal fart akterover eller av manøvrering under fiske.

(7) Når fartøyet har største tillatte driftsdypgående skal styremaskinen kunne legge roret over fra 35 grader på den ene siden til 35 grader på den andre siden mens fartøyet går forover med største driftsfart. Roret skal kunne legges over fra 35 grader på den ene siden til 30 grader på den andre siden i løpet av høyst 28 sekunder under de samme forhold. Styremaskinen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene.

(8) Styremaskinens drivenhet skal være slik innrettet at den kan startes enten manuelt i styrehuset eller automatisk når kraften er kommet tilbake etter et brudd i krafttilførselen.

(9) Nødstyringen skal ha tilstrekkelig kraft til å styre fartøyet ved styrefart, og skal raskt kunne settes i drift i nødstilfelle.

(10) Nødstyringen skal være i stand til å legge roret over fra 15 grader på den ene siden til 15 grader på den andre siden i løpet av høyst 60 sekunder når fartøyet går med halvparten av maksimal driftsfart forover, eller sju knop dersom sistnevnte er høyere. Nødstyringen skal være maskindrevet når det er nødvendig for å oppfylle disse kravene. Dersom denne kraftkilden er elektrisk, skal nødkraftkilden kunne betjene nødstyringen i et tidsrom på minst ti minutter.

(11) Elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin på fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer, skal være betjent av minst to strømkurser matet fra hovedtavlen, og disse kursene skal være lagt så langt fra hverandre som mulig.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-14. Alarm for maskinister

På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal det være montert maskinistalarm som alt etter forholdene skal kunne betjenes fra maskinens kontrollrom eller fra manøvreringsplattformen, og som skal kunne høres klart i maskinistenes innredning.

§ 4-15. Kjøle- og fryseanlegg for konservering av fangst

(1) Kjøle- og fryseanlegg skal være konstruert, bygget, utprøvd, installert og vedlikeholdt i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.

(2) Oppslag om bord i fartøyet skal gi tilstrekkelig veiledning om sikker drift av og nødprosedyrer for kjøle- og fryseanlegget.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-15b. Ozonanlegg til andre formål enn ballastvann

Ozonanlegg som ikke faller inn under virkeområdet til forskrift 8. september 2017 nr. 1368 om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger, skal være konstruert, bygget, utprøvd og installert i samsvar med regler fra et anerkjent klassifikasjonsselskap.

Tilføyd ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Del C – Elektriske anlegg[^1]

1 Se § 4-3 annet ledd.

§ 4-16. Elektrisk hovedkraftkilde

(1) Fartøyets elektriske hovedkraftkilde skal tilfredsstille følgende:

1. Når elektrisk kraft er eneste middel til å opprettholde hjelpefunksjoner som er nødvendige for fartøyets framdrift og sikkerhet, skal det være installert en elektrisk hovedkraftkilde som skal bestå av minst to generatorsett, hvorav ett kan være drevet av hovedmaskinen. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre installasjoner med tilsvarende elektrisk kapasitet.
2. Disse settene skal ha en ytelse tilstrekkelig til å sikre at de funksjoner som det vises til i § 4-3 annet ledd nr. 1 kan opprettholdes i tilfelle ett av generatorsettene stanser, når det ses bort fra den kraft som kreves til fiske, foredling og konservering av fangsten. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal det imidlertid dersom et generatorsett stoppes bare være nødvendig å sikre driften av tjenester som er avgjørende for fartøyenes framdrift og sikkerhet.
3. Fartøyets elektriske hovedkraftkilde skal være slik innrettet at de funksjoner som det vises til i § 4-3 annet ledd nr. 1, kan opprettholdes uansett hovedmaskinens eller akselledningens omdreiningstall og dreieretning.
4. Hvis transformatorer utgjør en viktig del av det forsyningssystem som kreves i dette ledd, skal systemet være slik innrettet at det sikrer kontinuerlig forsyning.

(2) Hoved- og nødbelysningssystem skal være i henhold til følgende:

1. Hovedbelysningssystemet skal være slik innrettet at brann eller annen skade som inntreffer i det eller de rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilde, herunder eventuelle transformatorer, ikke setter nødbelysningen ut av funksjon.
2. Nødbelysningssystemet skal være slik innrettet at brann eller annen skade som inntreffer i det eller de rom som inneholder den elektriske nødkraftkilde, herunder eventuelle transformatorer, ikke setter hovedbelysningssystemet ut av funksjon.

(3) Navigasjonslys skal, dersom de utelukkende er elektriske, forsynes gjennom en egen brytertavle, og det skal finnes adekvate midler for overvåking av slike lys.

§ 4-17. Elektrisk nødkraftkilde

(1) Det skal installeres en uavhengig elektrisk nødkraftkilde utenfor maskinrommene over hoveddekket. Den skal være slik innrettet at den fungerer sikkert selv om de elektriske hovedinstallasjonene bryter sammen som følge av brann eller andre årsaker.

(2) Den elektriske nødkraftkilde skal, idet det tas hensyn til startstrøm og visse belastninger av kort varighet, være i stand til samtidig å betjene følgende installasjoner:

1. VHF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-6 første ledd nr. 1 og 2, og eventuelt

1. MF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-8 første ledd nr. 1 og 2 og § 9-9 første ledd nr. 2 og 3, 2. Skip-jord-stasjonen i henhold til § 9-9 første ledd nr. 1, samt 3. MF-/HF-radioinstallasjonen i henhold til § 9-9 annet ledd nr. 1 og 2 og § 9-10 første ledd,

1. internt sambandsutstyr, brannvarslingssystemer og signaler som det kan være behov for i en nødssituasjon,
2. posisjonslanterner dersom de er utelukkende elektriske, samt nødbelysning for

1. innskipningsstasjoner og skipsside, 2. alle korridorer, trapper og utganger, 3. rom som inneholder maskineri eller nødkraftkilde, 4. kontrollstasjoner, 5. rom for håndtering og foredling av fisk, og

1. nødbrannpumpe der slik finnes.
2. Den elektriske nødkraftkilden skal kunne betjene installasjonene som nevnt i nr. 1 til og med nr. 4 samtidig i minst åtte timer for fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer og minst tre timer for fartøy med lengde (L) under 45 meter.

(3) Den elektriske nødkraftkilden kan være enten en generator eller et akkumulatorbatteri.

(4) Følgende krav gjelder for nødkraftkilden:

1. Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den være utstyrt med både uavhengig brennstofftilførsel og effektive startinstallasjoner. Med mindre det er installert en ekstra uavhengig startanordning for nødgeneratoren, skal den ene kilden til opplagret energi være beskyttet mot å bli fullstendig uttappet av det automatiske startsystemet.
2. Når den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri skal dette kunne tåle nødbelastningen uten etterlading og med batterispenningen innenfor et avvik på pluss/minus tolv prosent av nominell spenning gjennom hele belastningsperioden. I tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen skal dette akkumulatorbatteriet automatisk bli tilsluttet nødtavlen og skal straks forsyne minst de funksjoner som det vises til i annet ledd nr. 2 og 3. Nødtavlen skal ha en reservebryter som gjør det mulig å tilslutte batteriet manuelt i tilfelle svikt i det automatiske koplingssystemet.

(5) Nødtavlen skal være installert så nær nødkraftkilden som praktisk mulig, og skal være plassert i samsvar med første ledd. Når nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være plassert på samme sted med mindre dette virker uheldig inn på bruken av tavlen.

(6) Akkumulatorbatteri montert i samsvar med denne paragraf, og som ikke er batterier til bruk for radiosender/radiomottaker på fartøy med lengde (L) under 45 meter, skal være installert i et godt ventilert rom som ikke skal være det rommet som inneholder nødtavlen. En indikator som viser når batteriet som utgjør nødkraftkilden belastes, skal være plassert på passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrom. Nødtavlen skal under normal drift forsynes fra hovedtavlen via en forbindelseskabel som ved hovedtavlen skal være beskyttet mot overbelastning og kortslutning. Ved nødtavlen skal installasjonen være slik at nødforsyningen koples automatisk inn i tilfelle svikt i hovedkraftforsyningen. Når systemet er tilrettelagt for tilførsel fra nødtavle til hovedtavle, skal forbindelseskabelen også være sikret ved nødtavlen, i det minste mot kortslutning.

(7) Nødgeneratoren og dens hoveddrivkraft, samt eventuelt akkumulatorbatteri, skal være slik arrangert at de fungerer med full nominell effekt både når fartøyet ligger på rett kjøl og når det ruller opp til 22,5 grader til hver side samtidig som det stamper opp til ti grader forut eller akter, eller befinner seg i hvilken som helst kombinasjon av vinkler innenfor disse grensene.

(8) Den elektriske nødkraftkilden og det automatiske startutstyret skal være slik konstruert og innrettet at tilstrekkelig prøving kan utføres av mannskapet mens fartøyet er i vanlig drift.

(9) Fiskefartøy bygget eller omfattende ombygget

1. før 1. juli 2000 når det gjelder fartøy med 24 meter lengde (L) eller mer eller
2. før 1. april 2001 når det gjelder fartøy med største lengde på 15 meter eller mer, men med lengde (L) under 24 meter skal ha nødkraftkilde og nødlys mv. i henhold til vedlegg 4.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-18. Sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet

Med hensyn til sikkerhetsforanstaltninger mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet, skal forskrift om maritime elektriske anlegg, kapittel V, fastsatt av DSB, følges.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Del D – Periodevis ubemannede maskinrom

§ 4-19. Brannsikkerhet

(1) Brannforebygging

1. Høytrykks brennoljerør skal gis spesiell oppmerksomhet. Slike rør skal skjermes og sikres, og eventuell lekkasje fra slike rørsystemer skal samles opp i en passende dreneringstank som skal være utstyrt med høynivåalarm.
2. Når dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det være anordninger som hindrer oljespill ved overfylling. Liknende hensyn skal tas til annet utstyr som behandler brennbare væsker automatisk, for eksempel brennoljeseparatorer, som så langt det er praktisk mulig skal være installert i rom spesielt avsatt til separatorer og deres forvarmere.
3. Når dagtanker for brennolje samt setlingstanker er utstyrt med varmeelementer, skal det være montert alarm for høy temperatur dersom brennoljens flammetemperatur kan bli overskredet.

(2) Brannoppdagelse

1. I maskinrom skal det være montert godkjent brannoppdagelsessystem basert på et selvovervåkende prinsipp og med mulighet for periodisk prøving.
2. Oppdagelsessystemet skal utløse både hørbar og synlig alarm i styrehuset og i et tilstrekkelig antall aktuelle rom til at den kan høres og sees av personer om bord.
3. Brannoppdagelsessystemet skal automatisk bli forsynt fra en nødkraftkilde dersom hovedkraftkilden svikter.
4. Forbrenningsmotorer på 2.500 kilowatt eller mer skal være utstyrt med detektorer for oljetåke i veivhus, temperaturfølere på motorlagre eller tilsvarende utstyr.

(3) Brannslokning

1. Det skal være installert fast brannslokningsanlegg i maskinrom i samsvar med kravene i § 5-22 og § 5-40.
2. På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal det være sørget for øyeblikkelig levering av vann fra hovedbrannledningen ved hjelp av enten

1. fjernstartinnretninger for en av hovedbrannpumpene i styrehuset og ved brannkontrollstasjonen dersom slik finnes, eller 2. permanent trykk på hovedbrannslokningssystemet, idet det tas tilbørlig hensyn til muligheten for tilfrysing.

1. Det skal føres regelmessig kontroll med og vedlikehold av brannsikring av maskinrom. Utløsningsskap for brannslokningsanlegg skal plasseres lett tilgjengelig.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-20. Beskyttelse mot fylling

(1) Lensebrønner i maskinrom skal være utstyrt med høynivåalarm på en slik måte at væskeansamlinger blir oppdaget ved normale trim- og krengningsvinkler. Alarmen skal registreres i styrehus og være hørbar i messer og oppholdsrom.

(2) Betjeningsanordning for sjøinntaksventiler, utløp under vannlinjen eller lenseinjeksjonssystem, skal være plassert i en posisjon som gir tilstrekkelig tid til betjening av ventilene i tilfelle inntrenging av vann i rommet.

§ 4-21. Samband

På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal ett av de to separate sambandsmidler som det vises til i § 4-7 være et pålitelig talesamband. Ytterligere ett pålitelig talesambandsmiddel skal være installert mellom styrehuset og maskinistenes innredning.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-22. Alarmsystem

(1) Det skal finnes et alarmsystem som viser eventuelle feil som krever oppmerksomhet.

(2) Alarmsystemer skal utformes i henhold til følgende:

1. Alarmsystemet skal kunne utløse hørbar alarm i maskinrommet og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon på et passende sted. På fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet imidlertid tillate at systemet bare skal kunne utløse hørbar alarm og gi synlig indikasjon på hver separate alarmfunksjon i styrehuset.
2. På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal alarmsystemet ha forbindelse til maskinistenes lugarer via velgerbryter for å sikre forbindelse til en av disse lugarene og til maskinistenes fellesrom, dersom slike finnes. Sjøfartsdirektoratet kan tillate alternative løsninger som gir en likeverdig grad av sikkerhet.
3. På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal maskinistalarm og alarm til styrehuset for personer på vakt utløses dersom det ikke har vært reagert på en alarmfunksjon innen et tidsrom som ikke skal overstige 30 minutter.
4. Hørlig og synlig alarm skal utløses i styrehuset i alle situasjoner som fordrer handling av den ansvarlige vakthavende person eller som vedkommende bør gjøres oppmerksom på.
5. Alarmsystemet skal så langt det er praktisk mulig konstrueres etter prinsippet «feile til sikkerhet».

(3) Alarmsystemet skal

1. ha kontinuerlig kraftforsyning med automatisk omkopling til nødkraftkilden i tilfelle hovedkraftforsyningen faller ut, og
2. utløses ved svikt i hovedkraftforsyningen.

(4) Alarmsystem skal i tillegg ha følgende funksjoner:

1. Alarmsystemet skal være i stand til å vise mer enn en feil samtidig, og en mottatt alarm skal ikke hindre en annen alarm.
2. Mottak av en alarm på det sted som det henvises til i annet ledd nr. 1, skal indikeres på de steder der alarmtilstanden ble vist. Alle alarmer skal vedvare til de er mottatt og de visuelle indikasjonene skal bli stående til feilen er korrigert. Alle alarmer skal tilbakestilles automatisk når feilen er utbedret.

Endret ved forskrifter 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 4-23. Spesielle krav til maskin-, kjele- og elektriske installasjoner

(1) På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal den elektriske hovedkraftkilden få tilførsel som følger:

1. Når kraft normalt kan leveres av én generator, skal det være installert passende belastningsfordelende innretninger for å sikre tilstrekkelig forsyning til de tjenester som trengs til framdrift og styring. Som sikring i tilfelle tap av den generatoren som er i drift, skal det finnes tilstrekkelige innretninger for automatisk start og tilslutning til hovedtavlen av reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til å tillate framdrift og styring og med automatisk gjenoppstart av de viktigste hjelpesystemene, om nødvendig i rekkefølge. Midler til (manuell) fjernstart og tilslutning av reservegeneratoren til hovedtavlen, samt midler til gjentatt fjernstart av de viktigste hjelpesystemene, kan være installert til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.
2. Dersom kraft normalt leveres av mer enn ett generatorsett samtidig, skal det f.eks. ved belastningsfordelende innretninger i tilfelle svikt av ett av generatorsettene sørges for at de gjenværende holdes i drift uten overbelastning slik at framdrift og styring er mulig.

(2) Når det kreves dobbelt sett av annet hjelpemaskineri som er nødvendig for framdriften, skal slikt maskineri være utstyrt med innretninger for automatisk omkopling til reservemaskin. Det skal utløses alarm ved automatisk omkopling.

(3) Automatisk kontroll- og alarmsystem skal være installert som følger:

1. Kontrollsystemet skal være slik at det utstyr som trengs til drift av fremdriftsmaskineriet og dets hjelpemaskiner, sikres gjennom nødvendige automatiske innretninger.
2. Det skal være utstyr som sørger for at nødvendig startlufttrykk eller elektrisk kraft til starteformål kan opprettholdes i tilfeller der det benyttes forbrenningsmotorer som hovedframdriftsmaskin.
3. Det skal være montert alarmsystem i overensstemmelse med § 4-22 for alle viktige trykk, temperaturer, væskenivåer mv.
4. Nødvendige alarmpaneler og instrumenter som viser hvilken feil alarmen gjelder, skal være samlet på et egnet og sentralt sted.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 4-24. Sikkerhetssystem

Det skal være installert et sikkerhetssystem som gjør at alvorlig funksjonsfeil i maskiner eller kjeler, som medfører overhengende fare, skal resultere i automatisk avstengning av vedkommende del av anlegget og utløse alarm. Avstengning av framdriftssystemet skal ikke aktiveres automatisk unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade, fullstendig havari eller eksplosjon. Når det finnes innretninger for å oppheve avstengningen av hovedframdriftsmaskinen, skal disse være slik at utilsiktet aktivering ikke kan skje. Visuelle midler skal vise om innretningen er aktivert eller ikke.

Kapittel 5. Brannsikring, brannoppdagelse, brannslokning og brannbekjempelse

Del A – Generelle bestemmelser

§ 5-1. Generelt

(1) En av følgende brannsikringsmetoder skal benyttes i oppholds- og arbeidsrom:

1. Metode IF: Alle innvendige oppdelingsskott bygges som ubrennbare skiller av klasse B eller C, normalt uten oppdagelses- eller sprinklersystem installert i oppholds- og arbeidsrom.
2. Metode IIF: Automatisk sprinkler- og brannalarmsystem for oppdagelse og slokning av brann monteres i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott.
3. Metode IIIF: Automatisk brannalarm- og oppdagelsessystem i alle rom der brann kan forventes å oppstå, normalt uten restriksjoner når det gjelder type innvendige oppdelingsskott, bortsett fra at dørkarealet i oppholdsrom eller rom avgrenset av skille av klasse A eller B ikke i noe tilfelle skal være større enn 50 kvadratmeter. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at dørkarealet for fellesrom økes inntil 75 kvadratmeter.

(2) Kravene om bruk av ubrennbare materialer i konstruksjon og isolasjon av skott som avgrenser maskinrom, kontrollrom mv., og om beskyttelse av trappeinnhegninger og korridorer, skal være felles for alle tre metoder.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-2. Definisjoner

(1) Ubrennbart materiale: Materiale som hverken brenner eller avgir brennbar gass i en mengde tilstrekkelig til selvantennelse ved oppvarming til ca. 750 °C når materialet er testet i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. Alle andre materialer anses som brennbare materialer.

(2) Standard brannprøve: Prøve der prøvestykker av de aktuelle skott eller dekk i en prøveovn utsettes for temperaturer som omtrent svarer til standard tidstemperaturkurve. Prøvestykkene skal ha en udekket overflate på minst 4,65 kvadratmeter og en høyde, eventuelt dekkslengde, på 2,44 meter, mest mulig lik den påtenkte konstruksjon og med minst én skjøt der dette er relevant. Standard tidstemperaturkurve defineres som en jevn kurve trukket gjennom følgende innvendige ovnstemperaturpunkter:

Metode for prøving skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 2.

(3) Skiller av klasse A: Skiller som dannes ved skott og dekk som oppfyller følgende:

1. De skal være bygget av stål eller annet likeverdig materiale.
2. De skal være avstivet på passende måte.
3. De skal være slik bygget at de er i stand til å hindre gjennomtrengning av røyk og flammer til utgangen av standard brannprøven.
4. De skal være isolert med godkjente ubrennbare materialer slik at gjennomsnittstemperaturen på den siden som ikke utsettes for varme, ikke stiger med mer enn 139 grader Celsius over opprinnelig temperatur, samt at temperaturen på et hvilket som helst punkt, herunder eventuelle skjøter, ikke stiger med mer enn 180 grader Celsius over opprinnelig temperatur innenfor de tidsrom som er angitt nedenfor:

- Klasse A-60 60 minutter - Klasse A-30 30 minutter - Klasse A-15 15 minutter - Klasse A-0   0 minutter

1. Sjøfartsdirektoratet kan kreve en prøve av prototypen av et skott eller dekk for å forvisse seg om at de oppfyller ovennevnte krav til integritet og temperaturstigning og er i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal slik prøve tas.

(4) Skiller av klasse B: Skiller som dannes ved skott, dekk, himlinger eller kledninger som oppfyller følgende:

1. De skal være slik bygget at de er i stand til å hindre gjennomtrengning av røyk og flammer til utgangen av den første halve timen av standard brannprøven.
2. De skal ha en isolasjonsverdi som er slik at gjennomsnittstemperaturen på den siden som ikke utsettes for varme, ikke stiger med mer enn 139 grader Celsius over opprinnelig temperatur, og at temperaturen på et hvilket som helst punkt, herunder eventuelle skjøter, ikke stiger med mer enn 225 grader Celsius over opprinnelig temperatur innenfor de tidsrom som er angitt nedenfor:

- Klasse B-15 15 minutter - Klasse B-0   0 minutter

1. De skal være bygget av godkjente ubrennbare materialer, og alle materialer som inngår i bygging og oppsetting av skiller av klasse B skal være ubrennbare. Brennbare overflatebelegg kan tillates forutsatt at de oppfyller de relevante krav i dette kapittel.
2. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at det foretas en prøve av prototypen av et slikt skille for å forvisse seg om at ovenstående krav til integritet og temperaturstigning er oppfylt og i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal slik prøve tas.

(5) Skiller av klasse C: Skiller som bygges av godkjente ubrennbare materialer. De trenger ikke oppfylle noen krav angående gjennomtrengning av røyk og flammer eller begrensning av temperaturstigning. Brennbare overflatebelegg kan tillates forutsatt at de oppfyller andre krav i dette kapittel.

(6) Skiller av klasse F: Skiller som dannes ved skott, dekk, himlinger eller kledninger som oppfyller følgende:

1. De skal være slik bygget at de er i stand til å hindre gjennomtrengning av flammer til utgangen av den første halve time av standard brannprøven.
2. De skal ha en isolasjonsverdi som er slik at gjennomsnittstemperaturen på den siden som ikke utsettes for varme, ikke stiger med mer enn 139 grader Celsius over opprinnelig temperatur, og at temperaturen på et hvilket som helst punkt, herunder eventuelle skjøter, ikke stiger med mer enn 225 grader Celsius over opprinnelig temperatur innen den første halve time av standard brannprøven.
3. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at det foretas en prøve av prototypen av et slikt skille for å forvisse seg om at ovenstående krav til integritet og temperaturstigning er oppfylt og er i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal slik prøve tas.

(7) Gjennomgående himlinger eller kledninger av klasse B: Himlinger og kledninger av klasse B som bare avsluttes ved skille av klasse A eller klasse B.

(8) Stål eller annet likeverdig materiale: Stål eller annet materiale, f.eks. aluminiumslegering med passende isolasjon som i seg selv eller på grunn av sin isolasjon har egenskaper med hensyn til struktur og integritet som tilsvarer stål ved utgangen av den foreskrevne standard brannprøven det har vært utsatt for.

(9) Lav flammespredning: Den beskrevne overflaten vil begrense spredningen av flammer i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(10) Kontrollstasjoner: Rom der fartøyets radio eller hovednavigasjonsutstyr eller nødkraftkilde er plassert, eller der brannmelderutstyret og brannkontrollutstyret er samlet.

(11) Maskinrom av kategori A: Rom som inneholder forbrenningsmotorer som benyttes

1. enten til hovedframdrift, eller
2. til andre formål når slikt maskineri har en samlet ytelse på ikke mindre enn 375 kW,

eller som inneholder oljefyrte kjeler eller brennoljeenheter.

(12) Maskinrom: Maskinrom av kategori A og alle andre rom som inneholder framdriftsmaskiner, kjeler, brennoljeenheter, dampmaskiner og forbrenningsmotorer, generatorer, styremaskiner, større elektriske maskiner, oljefyllingsstasjoner, kjøle- og frysemaskiner, stabiliserings-, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskiner og liknende rom, samt sjakter til slike rom.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Del B – Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) på 60 meter eller mer

Overskriften endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-3. Byggemåte

(1) Skrog, overbygning, bærende skott, dekk og dekkshus skal være bygget av stål eller annet likeverdig materiale med unntak som fastsatt i fjerde ledd.

(2) Isolasjonen av komponenter i skiller av klasse A eller B framstilt av aluminiumslegering, unntatt konstruksjoner som ikke er bærende, skal være slik at temperaturen i konstruksjonskjernen ikke stiger med mer enn 200 grader Celsius over omgivelsestemperaturen på noe tidspunkt i løpet av en standard brannprøve.

(3) Det skal særlig legges vekt på isolasjonen av deler av aluminiumslegering i søyler, støtter og andre bærende konstruksjonsdeler som er nødvendige i områder for plassering, utsetting og ombordstigning av redningsfarkoster, samt skiller av klasse A og B, for å sikre

1. at den begrensning i temperaturstigning som er fastsatt i annet ledd for slike bærende deler i områder hvor redningsfarkoster er plassert og skiller av klasse A, skal gjelde ved utgangen av en halv time, og
2. at den begrensning i temperaturstigning som er fastsatt i annet ledd for slike deler som kreves for å bære skiller av klasse B, skal gjelde ved utgangen av en halv time.

(4) Topper og casinger i maskinrom av kategori A skal være av stål og tilstrekkelig isolert, og eventuelle åpninger i dem skal være slik anbrakt og beskyttet at brann hindres i å spre seg.

(5) I sauna skal skott og dekk som skiller rommet fra rom i kategori 5, 9 og 10, minst være av brannklasse A-0. Brannskille i dekk og skott som grenser til andre rom, skal være A-60.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-4. Skott i oppholdsrom og arbeidsrom

(1) I oppholdsrom og arbeidsrom skal alle skott som skal være skiller av klasse B, strekke seg fra dekk til dekk og til huden eller andre avgrensninger, med mindre det er montert gjennomgående himlinger eller kledninger av klasse B på begge sider av skottene. Skottene kan i slike tilfeller avsluttes ved den gjennomgående himlingen eller kledningen.

(2) Metode IF. Alle skott som ikke trenger være skiller av klasse A eller B i henhold til denne eller andre bestemmelser i denne del, skal minst være skiller av klasse C.

(3) Metode IIF. Det skal ikke være noen restriksjoner på konstruksjonen av skott som ikke trenger være skiller av klasse A eller B i henhold til denne eller andre bestemmelser i denne del, unntatt i enkelttilfeller der det kreves skott av klasse C i henhold til tabell 1 i § 5-7.

(4) Metode IIIF. Det skal ikke være noen restriksjoner på konstruksjonen av skott som ikke trenger å være skiller av klasse A eller B i henhold til denne eller andre bestemmelser i denne del. Ikke i noe tilfelle skal arealet i noe oppholdsrom eller rom avgrenset av et gjennomgående skille av klasse A eller B overstige 50 kvadratmeter, unntatt i enkelttilfeller der det i henhold til tabell 1 i § 5-7 kreves skott av klasse C. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid tillate å øke dette arealet når det gjelder fellesrom, jf. § 5-1 første ledd nr. 3.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-5. Beskyttelse av trapper og heissjakter i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner

(1) Trapper som bare er ført gjennom ett dekk, skal være beskyttet på minst ett nivå med skiller av klasse B-0 og selvlukkende dører. Heiser som bare er ført gjennom ett dekk, skal være innhegnet av skiller av klasse A-0 med ståldører på begge nivåer. Trapper og heissjakter som er ført gjennom mer enn ett dekk skal være innhegnet av skiller av minst klasse A-0 og beskyttet av selvlukkende dører på alle nivåer.

(2) Alle trapper skal være bygget på stålskjelett unntatt i tilfeller hvor Sjøfartsdirektoratet tillater bruk av annet likeverdig materiale.

§ 5-6. Dører i brannhemmende skiller

(1) Dører skal ha en brannmotstand tilsvarende skillene som de er montert i. Dører skal være testet i henhold til kravene som er nærmere angitt i vedlegg 2. Dører og dørkarmer i skiller av klasse A skal være bygget av stål. Dører i skiller av klasse B skal være ubrennbare. Dører i avgrensende skott for maskinrom av kategori A skal være selvlukkende og gasstette. Sjøfartsdirektoratet kan tillate bruk av brennbare materialer i dører som skiller lugarer fra det enkelte innvendige sanitærrom, f.eks. dusjrom, dersom de er bygd i henhold til metode IF.

(2) Dører som er påbudt å være selvlukkende, skal ikke være utstyrt med kroker som kan holde dem åpne. Sperreinstallasjoner utstyrt med feilsikker fjernutløser kan imidlertid benyttes.

(3) Ventilasjonsåpninger kan tillates i og under dørene i korridorskott med det forbehold at slike åpninger ikke skal være tillatt i og under dører i trappeinnhegninger. Åpninger skal bare være anbrakt i nedre halvdel av en dør. Når slik åpning er i eller under en dør, skal totalt nettoareal i slik åpning ikke være større enn 0,05 kvadratmeter. Når slik åpning er skåret ut av en dør, skal den være utstyrt med en rist laget av ubrennbart materiale.

(4) Vanntette dører trenger ikke være isolert.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-7. Brannintegritet i skott og dekk

(1) I tillegg til de særskilte bestemmelser for brannintegritet i skott og dekk som er gitt andre steder i denne del, skal minste brannintegritet i skott og dekk være som fastsatt i tabell 1 og 2 i denne paragraf.

(2) Følgende krav skal legges til grunn for anvendelsen av tabellene:

1. Tabell 1 og 2 skal gjelde henholdsvis for skott og dekk som skiller tilstøtende rom.
2. For å kunne avgjøre hvilke brannintegritetsstandarder som skal anvendes for skiller mellom tilstøtende rom, foretas følgende klassifisering av slike rom etter brannrisiko:

1. Kontrollstasjoner (1).

- Rom som inneholder nødkilder for kraft og belysning. - Styrehus og kartrom. - Rom som inneholder fartøyets radioutstyr. - Brannslokningsrom, brannkontrollrom og brannregistreringsstasjoner. - Kontrollrom for framdriftsmaskineri når dette er plassert utenfor maskinrommet. - Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr. 2. Korridorer (2).

Korridorer og forværelser. 3. Oppholdsrom (3).

Rom som definert i § 1-2 nr. 37, unntatt korridorer. 4. Trapper (4).

Innvendige trapper, heiser og unntatt slike som i sin helhet ligger inne i maskinrom og innhegninger til slike. I denne forbindelse skal trapp som bare er innhegnet på ett nivå, anses som del av det rom den ikke er skilt fra med branndør. 5. Arbeidsrom med lav brannrisiko (5).

Skap og lagerrom med gulvflate mindre enn fire kvadratmeter, tørkerom og vaskerom. 6. Maskinrom av kategori A (6).

Rom som definert i § 5-2 ellevte ledd. 7. Andre maskinrom (7).

Rom som definert i § 5-2 tolvte ledd, inkludert produksjonsrom for fiskemel, men unntatt maskinrom av kategori A. 8. Lasterom (8).

Alle rom som benyttes til last, inkludert lastoljetanker, samt kanaler og luker til slike rom. 9. Arbeidsrom med høy brannrisiko (9).

Bysser, pentrier som inneholder kokeapparater, malingsrom, lamperom, skap og lagerrom med gulvflate på fire kvadratmeter eller mer, samt verksteder som ikke utgjør en del av maskinrommet. 10. Åpent dekk (10).

Åpent dekk og dekksrom, rom for foredling av fisk i rå tilstand, vaskerom for fisk og liknende rom uten brannrisiko.

Tittelen på hver kategori er å forstå som typisk, og ikke begrensende. Tallet i parentes som følger etter hver kategori, viser til aktuell kolonne eller rad i tabellene.

Anmerkninger: Gjelder både tabell 1 og 2 som det passer.

a Slike skott er ikke underlagt særlige krav ved brannsikring etter metode IIF og IIIF.

b Når metode IIIF benyttes, skal skott klasse B av klasse B-0 være montert mellom rom eller grupper av rom med areal på 50 kvadratmeter eller mer.

c Se § 5-4 og § 5-5 for avklaring av hva som gjelder.

d Når rom er av samme numeriske kategori og henvisning d forekommer, kreves skott eller dekk av den standard som framgår av tabellene bare når de tilstøtende rom tjener et annet formål, f.eks. i kategori (9). En bysse som ligger vegg i vegg med en annen bysse, trenger ikke skott, men en bysse som ligger vegg i vegg med et malingsrom krever skott A-0.

e Skott som skiller styrehus, kartrom og radiorom fra hverandre, kan være av klasse B-0.

f Brannisolasjon kreves ikke dersom maskinrommet i kategori (7) etter Sjøfartsdirektoratets vurdering representerer liten eller ingen brannfare.

* Når en stjerne forekommer i tabellene, skal skillet være av stål eller annet likeverdig materiale, men trenger ikke være av klasse A. Når elektriske kabler, rør og ventilasjonskanaler føres gjennom et dekk eller skott, skal gjennomføringen være så tett at den hindrer gjennomtrengning av røyk og varme.

(3) Gjennomgående himlinger eller kledninger av klasse B i forbindelse med aktuelle dekk eller skott kan godtas som et fullgodt eller delvis bidrag til den forlangte isolasjon og helhet i et skille.

(4) Vinduer og skylight til maskinrom skal være som følger:

1. Skylight som kan åpnes, skal kunne lukkes fra utsiden av rommet. Skylight med glassruter skal være utstyrt med fast monterte utvendige lemmer av stål eller annet likeverdig materiale.
2. Glass eller liknende materiale skal ikke være montert i maskinromsavgrensninger. Dette utelukker ikke bruk av nettingarmert glass i skylight og glass i kontrollrom inne i maskinrommet.
3. I skylight som det vises til i nr. 1, skal det benyttes nettingarmert glass.

(5) Utvendige avgrensninger som i henhold til § 5-3 første ledd skal være av stål eller annet likeverdig materiale, kan gjennombrytes for montering av vinduer eller lysventiler, forutsatt at det ikke kreves annet sted i denne del at slike avgrensninger skal være av klasse A. Tilsvarende kan dører i slike avgrensninger der det ikke kreves integritet av klasse A, være av materialer som er til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-8. Konstruksjonsdetaljer

(1) Metode IF. I oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal alle kledninger, tetningslekter, himlinger og deres underlag være av ubrennbare materialer.

(2) Metode IIF og IIIF. I korridorer og trappeinnhegninger som betjener oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal himlinger, kledninger, trekkstoppere og deres underlag være av ubrennbare materialer.

(3) Metode IF, IIF og IIIF

1. Unntatt i lasterom og kjøle- og fryseavdeling i arbeidsrom skal isolasjonsmaterialer være ubrennbare. Dampsperrer og lim brukt i forbindelse med isolasjon, samt isolasjon av røropplegg for kjøle- og fryseanlegg, trenger ikke være av ubrennbart materiale, men de skal brukes i så liten utstrekning som praktisk mulig, og udekkede overflater skal være motstandsdyktige mot flammespredning i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. I maskinrom skal isolasjonsmaterialenes overflate være ugjennomtrengelig for olje og oljedamp.
2. Når ubrennbare skott, kledninger og himlinger er montert i oppholds- og arbeidsrom, kan de være utstyrt med brennbart overflatebelegg med en tykkelse på maksimalt 2,0 millimeter. I korridorer, trappeinnhegninger og kontrollstasjoner skal tykkelsen ikke overstige 1,5 millimeter.
3. Lukkede luftrom bak himlinger, paneler eller kledninger skal være oppdelt med tettsluttende trekkstoppere montert med maksimalt 14 meters mellomrom. Vertikalt skal slike rom, herunder rom bak kledninger i trapper, sjakter mv., være avstengt ved hvert dekk.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-9. Ventilasjonssystemer

(1) Generelle krav

1. Ventilasjonskanaler skal være av ubrennbart materiale. Korte kanaler, normalt ikke over to meters lengde og med et tverrsnitt på ikke mer enn 0,02 kvadratmeter, trenger imidlertid ikke være ubrennbare, forutsatt at følgende betingelser oppfylles:

1. Slike kanaler skal være av materiale med lav flammespredning og testet i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 2. De må bare brukes i enden av ventilasjonsinnretningen. 3. De skal ikke være plassert mindre enn 600 millimeter, målt langs kanalen, fra åpning i skille av klasse A eller B, herunder gjennomgående himlinger av klasse B.

1. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal som overstiger 0,02 kvadratmeter er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal åpningene være kledd med stålplatehylster, med mindre kanalene som er ført gjennom skottene eller dekkene er av stål i nærheten av gjennomføringen i dekket eller skottet, og vedkommende del av kanalen oppfyller følgende:

1. For kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal hylsene ha en tykkelse på minst tre millimeter og en lengde på minst 900 millimeter. Ved gjennomføringen i skott skal denne lengden fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter skal være utstyrt med brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst samme brannintegritet som skottet eller dekket som kanalen føres gjennom. Likeverdig sikring av gjennomføringen kan benyttes forutsatt den er til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet. 2. Kanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,085 kvadratmeter skal være utstyrt med brannspjeld i tillegg til kravene i bokstav a. Brannspjeldet skal virke automatisk, men skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med indikator som viser om spjeldet er åpent eller lukket. Brannspjeld kreves imidlertid ikke der kanaler føres gjennom rom omgitt av skiller av klasse A uten å betjene disse rommene, forutsatt at slike kanaler har samme brannintegritet som de skott de føres gjennom.

1. Ventilasjonskanaler for maskinrom av kategori A eller bysser skal vanligvis ikke føres gjennom oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Dersom Sjøfartsdirektoratet tillater slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares.
2. Ventilasjonskanaler for oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal vanligvis ikke føres gjennom maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Dersom Sjøfartsdirektoratet godkjenner slike løsninger, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og montert på en slik måte at skillenes integritet bevares.
3. Når ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittareal større enn 0,02 kvadratmeter føres gjennom skiller av klasse B, skal åpningene være kledd med stålplatehylster av minst 900 millimeters lengde, med mindre kanalene er av stål i tilsvarende lengde ved skottene. Når en slik lengde føres gjennom skott av klasse B, skal den fortrinnsvis fordeles likt på begge sider av skottet.
4. Nødvendige tiltak skal treffes mht. kontrollstasjoner utenfor maskinrom for å sikre at ventilasjon, siktbarhet og røykfrihet opprettholdes, slik at maskiner og utstyr som befinner seg i slike rom i tilfelle av brann, kan holdes under oppsyn og fortsette å fungere effektivt. Det skal finnes alternative og separate midler for lufttilførsel. Luftinntakene til de to forsyningskildene skal være slik innrettet at risikoen for at begge inntak trekker inn røyk samtidig, blir minst mulig. Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at slike krav ikke trenger å gjøres gjeldende for kontrollstasjoner plassert på og med åpning mot åpent dekk, eller på steder hvor lokale lukningsmidler er like effektive.
5. Hvor avtrekkskanaler fra byssekomfyrer føres gjennom oppholdsrom eller rom som inneholder brennbare materialer, skal de være bygget av skiller av klasse A. Hver avtrekkskanal skal være utstyrt med

1. fettutskiller som er lett å demontere for rensing, 2. brannspjeld plassert i nedre ende av kanalen, 3. anordninger for å stenge av avtrekksviften som kan betjenes innenfra byssa, og 4. fast opplagt utstyr for å slokke brann inne i kanalen på alle fartøy over 60 meter største lengde i henhold til kravene i vedlegg 2. Sjøfartsdirektoratet kan unnta fartøy under 75 meter største lengde bygget før 1. juli 2021 fra dette kravet dersom direktoratet anser slike innretninger som upraktiske.

(2) Hovedinntak- og utløp for alle ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor de rom som ventileres. Mekanisk ventilasjon av oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner og maskinrom skal kunne stanses fra et lett tilgjengelig sted utenfor det rom som betjenes. Dette stedet skal ikke lett kunne gjøres utilgjengelig i tilfelle brann i de rom som betjenes. Utstyr til å stanse mekanisk ventilasjon av maskinrom skal være fullstendig atskilt fra utstyr til å stanse ventilasjon av andre rom.

(3) Det skal sørges for at områdene rundt røykrørene i skorsteiner kan lukkes fra et sikkert sted.

(4) Ventilasjonssystemer som betjener maskinrom, skal være uavhengige av systemer som betjener andre rom.

(5) Lagerrom som inneholder meget brennbare produkter skal være utstyrt med ventilasjonsanlegg som er atskilt fra andre ventilasjonssystemer. Høye og lave nivåer i slike rom skal være ventilert, og inntak og utløp for vifter skal være plassert i sikre områder og utstyrt med gnistfangere.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 11-5.

§ 5-10. Varmeanlegg

(1) Elektriske varmeovner skal være fast montert og slik konstruert at brannfaren reduseres til et minimum. Ingen slik ovn skal være utstyrt med varmeelement som ligger så åpent at klær, gardiner eller andre liknende materialer kan bli svidd eller satt i brann av varmen fra elementet.

(2) Oppvarming ved hjelp av åpen ild skal ikke tillates. Varmeovner og liknende innretninger skal være forsvarlig festet, og tilstrekkelig sikring og isolasjon mot brann skal være anbrakt under og rundt slike innretninger og rundt avtrekksrørene. Avtrekksrør for ovner som fyres med fast brennstoff, skal være slik montert og konstruert at muligheten for at de tilstoppes av forbrenningsprodukter blir minst mulig, og de skal være lette å rengjøre. Spjeld til å begrense trekken i avtrekksrørene skal selv i lukket stilling ha tilstrekkelig åpning. Rom der ovner er installert, skal være utstyrt med ventilatorer med tilstrekkelig areal til å gi nok forbrenningsluft til ovnen. Slike ventilatorer skal ikke kunne lukkes og skal være slik plassert at lukningsmidler som beskrevet i § 2-9 ikke er påkrevet.

(3) Gassapparater med åpen flamme, unntatt komfyrer og varmtvannsberedere, er ikke tillatt. Rom som inneholder slike komfyrer eller varmtvannsberedere, skal ha tilstrekkelig ventilasjon til å lede avgasser og eventuelle gasslekkasjer til et trygt sted. Alle rør som leder gass fra beholder til komfyr eller varmtvannsbereder, skal være av stål eller annet godkjent materiale. Det skal være montert automatisk sikkerhetsanordning som stenger av gassen ved trykktap i hovedgassrør eller ved flammesvikt i et apparat.

(4) Når gass benyttes som brennstoff til formål i innredningen skal arrangement, lagring, fordeling og bruk av brennstoffet være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet og i samsvar med § 5-12.

§ 5-11. Materialbruk, gjennomføringer mv.

(1) Utsatte overflater i korridorer og trappeinnhegninger og overflater inklusivt deres underlag i skjulte eller utilgjengelige rom i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.[^1] Utsatte overflater av himlinger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal ha lav flammespredningsevne.

(2) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp, samt tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(3) Dekksbelegg i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke har lett for å antenne eller forårsake forgiftnings- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer. Dekksbelegg skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(4) Når det i skiller av klasse A eller B er laget gjennomføring for elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler mv. eller for ventilasjonsterminaler, lysarmaturer og lignende innretninger, skal det sørges for at skillenes brannintegritet ikke reduseres. Gjennomføringen skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(5) I oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. den temperatur slike skiller forlanges å kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker, være av godkjent materiale med hensyn til brannfare.

(6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp og andre avløp nær vannlinjen og der svikt i materialet ved brann ville føre til fare for innstrømning av vann.

(7) Cellulosenitrat-basert film skal ikke benyttes om bord.

(8) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes til fiskeforedling, skal være framstilt av ubrennbare materialer og skal ikke ha åpninger i sider eller bunn.

(9) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernkontroll plassert utenfor det aktuelle rommet slik at de kan stoppes i tilfelle det oppstår brann i rommet der de er plassert.

(10) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre lekkasje av olje.

(11) I rom som benyttes til lagring av fisk, skal brennbar isolasjon være beskyttet med tettsluttende kledning.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se definisjoner i § 5-2 niende ledd.

§ 5-12. Lagring av gassflasker og farlige stoffer

(1) Flasker for komprimerte, flytende eller oppløste gasser skal være klart merket med foreskrevne identitetsfarger, ha lett leselig identifikasjon av innholdets navn og kjemiske sammensetning og være forsvarlig sikret.

(2) Flasker som inneholder brennbare eller andre farlige gasser, samt tomme flasker, skal være forsvarlig festet i rom på åpne dekk. Alle ventiler, trykkregulatorer og rør som leder fra slike flasker skal være beskyttet mot skade. Flaskene skal være beskyttet mot sterke variasjoner i temperatur, direkte sollys og ansamlinger av snø.

(3) Rom som inneholder svært brennbare væsker, som flyktig maling, parafin, bensol mv., og flytende gass der dette er tillatt, skal bare ha direkte atkomst fra åpent dekk. Trykkregulerende utstyr og sikkerhetsventiler skal ha utløp inne i rommet. Når avgrensningsskott for slike rom støter opp mot andre lukkede rom, skal de være gasstette.

(4) Med unntak for nødvendige tjenester inne i rommet, skal elektriske kabler og armaturer ikke være tillatt i rom som benyttes til lagring av svært brennbare væsker eller flytende gasser. Når slike elektriske armaturer er installert, skal de oppfylle kravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, fastsatt av DSB. Varmekilder skal holdes borte fra slike rom, og forbudsskilt mot røyking og åpen flamme skal være satt opp på lett synlig sted.

(5) Det skal være atskilte lagringssteder for hver type komprimert gass. Rom som benyttes til lagring av slike gasser, skal ikke benyttes til lagring av andre brennbare produkter eller verktøy eller gjenstander som ikke utgjør en del av gassfordelingssystemet. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid lempe på disse kravene alt etter slike komprimerte gassers egenskaper, volum og tiltenkte anvendelse.

(6) For sveisegasser gjelder spesielle regler i forskrift 25. april 2002 nr. 422 om sveising m.m. om bord på skip.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

1 Se forskrift av 20. oktober 1983 nr. 1580 om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller lette kullvannsstoffer anvendt ombord på fartøy og forskrift av 21. juli 1988 nr. 653 om oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord.

§ 5-13. Nødutganger

(1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom:

1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.
2. Nødutgangene skal være utformet som følger:

1. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. 2. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.

1. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.
2. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal ikke være over sju meter lang.
3. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter.
4. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang, ha fri bredde på minst 700 millimeter.
5. I styrehus med dør i kun én side skal minst ett av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. Der døren er plassert i eller nær senter, kreves det ikke andre nødutganger direkte til dekk fra styrehus.
6. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

(2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det finnes to nødutganger på en av følgende måte:

1. To sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig, som leder til dører i øvre del av rommet og som er tilsvarende atskilt og har adgang til åpent dekk. I alminnelighet skal én av disse leiderne gi et sammenhengende brannvern fra nedre del av rommet til et trygt sted utenfor rommet. Slikt brannvern kan unnlates dersom det på grunn av maskinrommets dimensjoner eller spesielle innretning er sørget for en sikker fluktvei fra nedre del av rommet. Dette brannvernet skal være beskyttet av stål av klasse A-60 og skal være utstyrt med selvlukkende dør av klasse A-60 i nedre del av brannvernet, eller
2. en stålleider som fører til en dør i øvre del av rommet med adgang til åpent dekk, og i tillegg en ståldør i nedre del av rommet plassert i god avstand fra nevnte leider, som kan betjenes fra begge sider og som gir adgang til en sikker fluktvei fra nedre del av rommet til åpent dekk.

(3) Fra maskinrom som ikke er av kategori A, skal det være fluktveier til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, idet det tas hensyn til rommets beskaffenhet og plassering og til hvorvidt personer vanligvis arbeider i rommet.

(4) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 11-3 annet ledd.

§ 5-14. Automatiske sprinkler-, brannalarm- og brannoppdagelsessystemer (Metode IIF)

(1) På fartøy der metode IIF benyttes, skal automatisk sprinkler- og brannalarmsystem av godkjent type og i overensstemmelse med denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det beskytter oppholdsrom og arbeidsrom, unntatt rom som ikke representerer noen nevneverdig brannfare, for eksempel tomrom og sanitærrom.

(2) Nærmere krav til systemet

1. Systemet skal til enhver tid kunne tre i funksjon umiddelbart, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift. Det skal være av våtrørtype, men små utsatte seksjoner kan ha tørre rør i tilfeller der dette er nødvendig. Alle deler av systemet som kan bli utsatt for frost under drift, skal ha egnet beskyttelse mot tilfrysing. Systemet skal holdes fylt ved det nødvendige trykk, og det skal være sørget for kontinuerlig vanntilførsel i henhold til sjette ledd nr. 2.
2. Hver seksjon av sprinklerhoder skal ha midler til automatisk å gi et synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks et sprinklerhode trer i funksjon. Kontrolltavler skal angi hvor brann er oppstått. Kontrolltavler skal være sentralisert i styrehuset. I tillegg skal synlige og hørbare alarmapparater for tavlen være plassert på andre steder enn styrehuset slik at man får sikkerhet for at indikasjon på brann øyeblikkelig blir mottatt av besetningen. Et slikt alarmsystem skal være konstruert slik at det viser om feil forekommer i systemet.

(3) Sprinklerseksjoner

1. Sprinklene skal være gruppert i atskilte seksjoner, hver med høyst 200 sprinkler.
2. Hver sprinklerseksjon skal kunne skilles ved hjelp av bare én stoppventil. Stoppventilen i hver seksjon skal være lett tilgjengelig, og dens plassering skal være tydelig og permanent angitt. Det skal være sørget for midler for å hindre at stoppventilen betjenes av personer som ikke er bemyndiget til det.
3. En måler som viser trykket i systemet, skal være installert ved stoppventilen for hver seksjon og på en sentral stasjon.
4. Sprinklene skal være korrosjonsbestandige. I oppholdsrom og arbeidsrom skal sprinklene tre i funksjon innenfor temperaturområdet mellom 68 grader Celsius og 79 grader Celsius, men i tørkerom og liknende steder der høye omgivelsestemperaturer kan forventes, kan utløsningstemperaturen økes til maksimalt 30 grader Celsius over høyeste temperatur i takhøyde.
5. Liste eller plan som for hver sprinklerseksjon viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige.

(4) Sprinklene skal være plassert på høytliggende sted og spredt i egnet mønster slik at de i gjennomsnitt sprøyter minst fem liter vann per kvadratmeter per minutt i sprinklenes nominelle dekningsområde. Alternativt kan Sjøfartsdirektoratet tillate bruk av sprinkler som gir en passende fordelt vannmengde som er påvist å være minst like effektiv. Retningslinjene som nærmere angitt i vedlegg 2 skal da følges.

(5) Trykktank

1. En trykktank med et volum minst dobbelt så stort som den vannbeholdning som nevnt i dette nummer, skal være installert. Tanken skal inneholde en stående beholdning av ferskvann lik den vannmengden som ville bli sprøytet ut på ett minutt av den pumpen som det henvises til i sjette ledd nr. 2. Det skal også være mulig å opprettholde et lufttrykk i tanken som sikrer at trykket, etter at ferskvannsbeholdningen i tanken er brukt opp, ikke vil være mindre enn sprinklernes arbeidstrykk pluss et trykk tilsvarende en vannsøyle målt fra bunnen av tanken til systemets høyest monterte sprinkler. Det skal finnes egnede midler til å etterfylle trykkluft og ferskvannsbeholdning i tanken. Et nivåglass skal vise korrekt vannstand i tanken.
2. Tanken skal være sikret mot inntrenging av sjøvann.

(6) Krav til motordrevet pumpe

1. En uavhengig motordrevet pumpe skal være montert utelukkende til det formål å sørge for automatisk utsprøyting av vann fra sprinklerne. Pumpen skal settes i drift automatisk av trykkfallet i systemet før den permanente ferskvannsbeholdningen i trykktanken er helt tømt.
2. Pumpen og rørsystemet skal kunne opprettholde nødvendig trykk ved den høyest monterte sprinkler til å sikre kontinuerlig utsprøyting av vann i tilstrekkelig mengde til samtidig å dekke det største areal som er avgrenset av brannhemmende skiller av klasse A eller B, eller et areal på 280 kvadratmeter dersom dette er mindre, ved den utsprøytingsmengde som er fastsatt i fjerde ledd.
3. På trykksiden skal pumpen ha montert en prøveventil med et kort avløpsrør som er åpent i enden. Effektivt areal gjennom ventilen og røret skal være tilstrekkelig til å tillate utslipp ved forlangt pumpekapasitet samtidig som trykk som fastsatt i femte ledd nr. 1 opprettholdes.
4. Sjøinntaket til pumpen skal om mulig være plassert i samme rom som pumpen, og skal være slik plassert at det ikke er nødvendig å stenge av tilførselen av sjøvann til pumpen for andre formål enn inspeksjon eller reparasjon av pumpen når fartøyet er på vannet.

(7) Sprinklerpumpe og sprinklertank skal være plassert i rimelig avstand fra maskinrom av kategori A, og skal ikke være plassert i rom som er påbudt omfattet av sprinkleranlegget.

(8) Kraftkilder mv.

1. Sjøvannspumpe og automatisk brannalarm- og brannoppdagelsessystem skal være utstyrt med minst to kraftkilder. Dersom pumpen er elektrisk drevet, skal den være tilsluttet den elektriske hovedkraftkilden, som skal kunne forsynes av minst to generatorer.
2. Tilførselskablene skal legges utenom bysser, maskinrom og andre rom med stor brannfare bortsett fra tilfeller der det er nødvendig for å nå de rette fordelingstavlene. En av kraftkildene til brannalarm- og brannoppdagelsessystemet skal være en nødkraftkilde. Når en av kraftkildene til pumpen er en forbrenningsmotor, skal den i tillegg til å oppfylle bestemmelsene i syvende ledd, være slik plassert at brann i et rom som er beskyttet av systemet ikke vil påvirke lufttilførselen til motoren.

(9) Sprinklersystemet skal være tilsluttet fartøyets hovedbrannledning gjennom en låsbar, påskrudd tilbakeslagsventil som skal hindre tilbakestrømning fra sprinklersystemet til brannledningen.

(10) Kontrolltiltak

1. En prøveventil skal gjøre det mulig å prøve den automatiske alarmen for hver sprinklerseksjon ved at det slippes ut en vannmengde tilsvarende en sprinkler i drift. Prøveventilen for hver seksjon skal være plassert nær stoppventilen for vedkommende seksjon.
2. Det skal være anledning til å kontrollere at pumpen trer i funksjon automatisk ved trykkfall i systemet.
3. På en av de kontrollstasjonene som det vises til i annet ledd nr. 2, skal det finnes brytere som gjør det mulig å prøve alarm og indikatorer for hver sprinklerseksjon.

(11) Reservehoder til hver sprinklerseksjon skal finnes om bord. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal reservesprinkler omfatte alle typer som er installert og finnes i følgende antall:

• under 100 sprinkler: 3 reservesprinkler
• under 300 sprinkler: 6 reservesprinkler
• 300 til 1000 sprinkler: 12 reservesprinkler.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 5-1 første ledd nr. 2.

§ 5-15. Automatiske brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg (Metode IIIF)

(1) På fartøy der metode IIIF benyttes, skal automatisk brannalarm- og brannoppdagelsesanlegg av godkjent type og i samsvar med kravene i denne bestemmelse være installert og slik innrettet at det oppdager brann i alle oppholdsrom og arbeidsrom unntatt rom som ikke representerer noen vesentlig brannfare, f.eks. tomrom og sanitærrom.

(2) Kontrolltavler mv.

1. Anlegget skal kunne tre i funksjon øyeblikkelig og til enhver tid, og det skal ikke kreves noen handling fra besetningens side for å sette det i drift.
2. Hver detektorseksjon skal omfatte midler som automatisk utløser synlig og hørbart alarmsignal på en eller flere kontrolltavler straks en detektor utløses. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon av systemet brann har oppstått, og de skal være lokalisert i styrehuset og andre steder som sikrer at besetningen straks oppfatter en alarm fra systemet. I tillegg skal det være sørget for at lydalarm utløses på det dekket hvor brann er oppdaget. Slikt alarm- og oppdagelsessystem skal være konstruert for å angi enhver feil som måtte oppstå i systemet.

(3) Detektorene skal være gruppert i atskilte seksjoner, og hver av disse skal dekke høyst 50 rom som er omfattet av systemet og som til sammen inneholder høyst 100 detektorer. Detektorene skal være inndelt i soner som viser på hvilket dekk brann har brutt ut.

(4) Systemet skal utløses av unormal lufttemperatur, unormal konsentrasjon av røyk eller av andre faktorer som indikerer begynnende brann i ett av de rom som omfattes av systemet. Systemer som er følsomme for lufttemperatur, skal ikke utløses av temperaturer under 54 grader Celsius og skal utløses av temperaturer på høyst 78 grader Celsius, når temperaturøkningen til disse nivåene er på høyst én grad Celsius per minutt. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at utløsningstemperaturen økes til 30 grader Celsius over maksimal temperatur i takhøyde i tørkerom og liknende steder der romtemperaturen vanligvis er høy. Systemer som er følsomme for røykkonsentrasjoner skal utløses når en utsendt lysstråle reduseres i intensitet. Røykdetektorer skal aktiviseres før røyktettheten overstiger 12,5 prosent lysnedsettelse per meter, men ikke før røyktettheten overstiger 2 prosent lysnedsettelse per meter. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne andre metoder for systemets igangsetting. Oppdagelsessystemet skal ikke brukes til noe annet formål enn oppdagelse av brann.

(5) Detektorene kan være slik konstruert at alarm utløses ved åpning eller lukking av kontakter eller ved andre egnede metoder. De skal være montert høyt oppe, og skal være passende beskyttet mot slag og fysisk skade. De skal være egnet for bruk i sjøluft. De skal være plassert på åpent sted slik at de går klar av bjelker og andre gjenstander som kan forventes å blokkere strømmen av varme gasser eller røyk til føleren. Detektorer som utløses ved lukking av kontakter, skal ha forseglede kontakter, og kretsen skal være kontinuerlig overvåket slik at feiltilstander blir påvist.

(6) Minst én detektor skal være installert i hvert rom der det kreves branndeteksjon, og det skal være minst én detektor for omtrentlig hver 37 kvadratmeter dekksareal. I store rom skal detektorene være montert i et regelmessig mønster slik at ingen detektor er mer enn ni meter fra en annen detektor eller mer enn 4,5 meter fra et skott.

(7) Det skal finnes minst to kraftkilder til det elektriske systemet som benyttes til å drive brannalarm- og brannoppdagelsessystem, hvorav den ene skal være en nødkraftkilde. Krafttilførsel skal skje gjennom atskilte tilførselskabler som ikke skal tjene noe annet formål. Slike kabler skal være lagt til en vendebryter plassert i kontrollstasjonen for brannoppdagelsessystemet. Ledningsopplegget skal gå utenom bysser, maskinrom og andre lukkede rom med høy brannrisiko med unntak som er nødvendig for å sikre oppdagelse av brann i slike rom eller for å nå den riktige koplingstavlen.

(8) Kontrolltiltak mv.

1. Liste eller tegning som for hvert system viser hvilke rom som dekkes og hvor sonen er plassert, skal være slått opp ved hver kontrolltavle. Instruksjoner for prøving og vedlikehold skal være tilgjengelige.
2. Det skal være anledning til å kontrollere at detektorer og kontrolltavler fungerer korrekt ved at midler til å tilføre varm luft eller røyk skal være anordnet nær detektorene.

(9) Reservehoder til hver detektorseksjon skal finnes om bord.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

1 Se § 5-1 første ledd nr. 2.

§ 5-16. Fast brannslokningsutstyr i lasterom med høy brannrisiko

Lasterom med høy brannrisiko skal være utstyrt med fast brannslokningsanlegg med gass eller brannslokningsanlegg som gir tilsvarende beskyttelse i henhold til kravene i vedlegg 2.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-16a. Fast brannslokningsutstyr over frityrkokere

Utstyr til frityrsteking som er installert om bord, skal være utstyrt med følgende:

1. et automatisk eller manuelt slokningsanlegg som er testet i henhold til ISO 15371:2009
2. en hovedtermostat og en reservetermostat med en alarm som varsler operatøren i tilfelle av svikt i en av termostatene
3. arrangementer for automatisk avstenging av elektrisk kraft ved aktivering av slokningsanlegget
4. en alarm som viser at slokningsanlegget er aktivert i byssa der utstyret er installert, og
5. innretninger for manuell betjening av slokningsanlegget, tydelig merket slik at besetningen lett kan bruke det.

Tilføyd ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-17. Brannpumper

(1) Det skal være installert minst to brannpumper.

(2) Dersom brann i et rom vil kunne sette begge brannpumper ut av funksjon, skal det finnes et alternativt middel til å tilføre vann til brannslokning. På fartøy med lengde på 75 meter eller mer skal dette alternative middelet være en fast nødbrannpumpe med uavhengig drift. Denne nødbrannpumpen skal kunne levere to vannstråler med et trykk på minst 2,5 bar.

(3) Brannpumpekapasitet:

1. Brannpumpene, unntatt nødbrannpumpen, skal kunne levere en vannmengde til brannslokning ved et minste trykk på 2,5 bar, med en total kapasitet (Q) på minst: Q = (0,15 √L (B + D) + 2,252) m3/h

hvor: L, B og D er angitt i meter.

Samlet kapasitet for brannpumpene trenger imidlertid ikke være større enn 180 kubikkmeter per time.

(4) Nærmere krav til motordrift, nødbrannpumpe og betjening

1. Brannpumpene skal ha uavhengig motordrift. Sanitær-, ballast- og lensepumper samt pumper til alminnelig bruk kan godtas som brannpumper, forutsatt at de normalt ikke benyttes til å pumpe olje. Egnet omkoplingsarrangement skal finnes i tilfelle pumpene undertiden benyttes til pumping eller overføring av brennolje.
2. Sikkerhetsventiler skal være montert i forbindelse med alle brannpumper dersom pumpene er i stand til å utvikle et trykk større enn det trykk vannrør, hydranter og slanger er konstruert for. Disse ventilene skal være slik plassert og innstilt at det ikke oppstår for høyt trykk i noen del av brannledningssystemet.
3. Motordrevne nødbrannpumper skal være komplette, uavhengig drevne pumper, med egen dieselmotor og brennstofforsyning plassert på et lett tilgjengelig sted utenfor rommet som inneholder hovedbrannpumpene. De kan også være drevet av en uavhengig generator, som kan være den nødgeneratoren som det vises til i § 4-17, med tilstrekkelig kapasitet. Nødbrannpumpen skal være plassert på et sikkert sted utenfor motorrommet og fortrinnsvis over arbeidsdekket. Nødbrannpumpen skal kunne arbeide i minst tre timer.
4. Nødbrannpumper, sjøinntaksventiler og andre nødvendige ventiler skal kunne betjenes fra utsiden av rom som inneholder hovedbrannpumper, på sted som ikke har lett for å bli gjort utilgjengelig i tilfelle brann i disse rom.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-18. Brannledninger

(1) Brannledninger skal installeres som følger:

1. Når mer enn én hydrant er nødvendig for å oppnå det antall vannstråler som er fastsatt i § 5-19 annet ledd nr. 1, skal brannledninger være montert.
2. Brannledninger skal ikke ha andre forbindelser enn dem som kreves til brannslokning, unntatt til det formål å spyle dekk og ankerkjettinger samt å drive lenseejektorer, forutsatt at brannslokningssystemets effektivitet opprettholdes.
3. Når brannledninger ikke er selvdrenerende, skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå.

(2) Brannledninger skal ha følgende kapasitet:

1. Brannledninger og vannrør skal ha tilstrekkelig diameter til effektiv fordeling av maksimal påbudt vannmengde fra to brannpumper som drives samtidig, eller av 140 kubikkmeter per time dersom dette er mindre.
2. Når de to pumpene samtidig og gjennom strålerør som fastsatt i § 5-19 femte ledd, leverer den vannmengde som er fastsatt i nr. 1 gjennom tilliggende hydranter, skal minstetrykket på 2,5 bar kunne holdes ved alle hydranter.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-19. Brannhydranter, brannslanger og strålerør

(1) Brannslanger skal installeres med følgende antall, materialer og utstyr:

1. Antall brannslanger skal være lik antall brannhydranter installert i overensstemmelse med annet ledd pluss én reserveslange. Dette antallet omfatter ikke eventuelle brannslanger som kreves i maskin- eller kjelerom. Sjøfartsdirektoratet kan kreve et høyere antall brannslanger for å sikre at slanger i tilstrekkelig antall finnes og er tilgjengelige til enhver tid, idet det tas hensyn til fartøyets størrelse.
2. Brannslanger skal være av godkjent materiale og av tilstrekkelig lengde til å kaste en vannstråle til rom der det måtte være nødvendig å bruke dem. De skal maksimalt være 20 meter lange. Hver brannslange skal være utstyrt med strålerør og nødvendige koplinger. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

(2) Brannhydranter skal installeres med følgende antall og utstyr:

1. Hydrantenes antall og plassering skal være slik at minst to vannstråler som ikke kommer fra samme hydrant, og hvorav én skal komme fra en enkelt slangelengde, kan nå enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig for besetningen mens fartøyet er i fart.
2. Alle påbudte hydranter skal være utstyrt med brannslanger og strålerør med kombinert tåkespreder/strålerør og i samsvar med femte ledd. En hydrant skal være plassert nær inngangen til det rom som skal beskyttes.

(3) Materialer som lett blir gjort ubrukbare av varme, skal ikke brukes i brannledninger og hydranter med mindre de er tilstrekkelig beskyttet. Ledningene og hydrantene skal være slik plassert at det er lett å kople brannslangene til dem. På fartøy som kan føre dekkslast, skal hydrantene være slik plassert at de alltid er lett tilgjengelige, og ledningene skal være lagt opp slik at faren for at de skades av slik last blir minst mulig. Med mindre det finnes én brannslange med strålerør til hver hydrant, skal alle slangetilkoplinger og strålerør være fullt ombyttbare.

(4) Det skal være montert en kran eller ventil for hver slange slik at enhver slange kan fjernes mens brannpumpene er i virksomhet.

(5) Strålerør skal være i henhold til følgende:

1. Standard strålerørdimensjoner skal være 12, 16 og 19 millimeter, eller så nær dette som mulig. Sjøfartsdirektoratet kan tillate strålerør med større diameter.
2. For oppholdsrom og arbeidsrom kreves ikke strålerør med større diameter enn 12 millimeter.
3. For maskinrom og steder utendørs skal munnstykkedimensjonen være slik at størst mulig vannutstrømning oppnås fra to stråler ved det trykk som er fastsatt i § 5-18 annet ledd nr. 2 fra den minste pumpen. Munnstykkedimensjon større enn 19 millimeter trenger imidlertid ikke benyttes.

§ 5-20. Brannslokningsapparater

(1) Brannslokningsapparater skal være av godkjente typer. Påbudte bærbare vannapparater skal ha en kapasitet på høyst 13,5 liter og minst ni liter. Andre slokningsapparater skal være minst like bærbare som et 13,5 liters vannapparat og ikke ha mindre brannslokningseffekt enn et ni liters vannapparat. Følgende typer brannslokningsapparater anses som likeverdige:

(2) For brannslokningsapparat som kan refylles om bord, skal det for de ti første apparatene være 100% dekning med reserveladninger og 50% dekning for de overskytende, begrenset oppad til 60 reserveladninger. For brannslokningsapparater som ikke kan refylles, skal det være minst 50% overdekning med apparater av samme type og kapasitet om bord. Det skal være instruks for refylling av oppladbare brannslokningsapparater om bord, og reserveladninger som er godkjent for brannslokningsapparatet skal brukes.

(3) Brannslokningsapparater som inneholder slokningsmiddel som enten i seg selv eller under forventede bruksforhold, avgir giftige gasser i slike mengder at personer kan settes i fare, skal ikke være tillatt.

(4) Brannslokningsapparatene skal kontrolleres hvert år og gjennomgå service i henhold til angitte vedlikeholdsintervaller. Kontroll og service skal være i samsvar med kravene i vedlegg 2, og dato for kontrollen skal merkes på apparatene. Alle brannslokningsapparater satt under trykk samt drivgasspatroner for brannslokningsapparater som ikke er trykkpåsatt, skal minst hvert tiende år trykktestes hydraulisk. Kontroll og service skal foretas av kompetent person som innehar kompetansebevis som angitt i vedlegg 2, eller som kan dokumentere tilsvarende kompetanse.

(5) Ett av de bærbare brannslokningsapparater som er beregnet til bruk i et bestemt rom, skal normalt oppbevares nær en inngang til vedkommende rom.

(6) For brannslokningsapparater som kan bli utsatt for frost, skal slokningsmiddelet være av frostsikkert innhold.[^2]

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 ---

2 Særkrav for norske fartøy.

§ 5-21. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom

(1) Til sammen minst fem godkjente bærbare brannslokningsapparater skal plasseres i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-22. Brannslokningsutstyr i maskinrom

(1) Generelle krav

1. Maskinrom av kategori A skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente faste brannslokningsanlegg:

1. Et vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 2. Et brannkvelende gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 3. Et brannslokningsanlegg som benytter høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 4. Et brannslokningsanlegg som benytter damp fra fordampende væsker med lavt giftinnhold.

Når maskinrom og kjelerom ikke er helt atskilt, eller dersom brennolje kan flyte over fra kjelerom til maskinrom, skal kjelerom og maskinrom anses som ett rom.

1. Nyinstallasjon av systemer med halogenert hydrokarbon brukt som brannslokningsmiddel er forbudt i nye og eksisterende fartøy.
2. Hvert kjelerom skal være utstyrt med minst ett sett bærbart skumslokningsutstyr.
3. Minst to bærbare apparater som benytter skum eller tilsvarende, skal finnes ved hvert fyrsted, i hvert kjelerom og i hvert rom der en del av brennoljeanlegget er plassert. Minst ett godkjent skumapparat med en kapasitet på minst 135 liter, eller tilsvarende, skal være utstyrt med slanger på ruller som er egnet til å nå enhver del av kjelerommet. Sjøfartsdirektoratet kan lempe på kravene i dette nummer, idet det tas hensyn til det aktuelle rommets størrelse og beskaffenhet.
4. I hvert fyrrom skal det finnes en beholder med tilstrekkelig sand, sagflis impregnert med soda eller annet godkjent tørt materiale. Alternativt kan rommet være utstyrt med godkjent bærbart brannslokningsapparat.

(2) Rom som inneholder forbrenningsmotorer som benyttes enten til hovedframdrift eller til andre formål skal, når slike maskiner har en samlet ytelse på minst 750 kW, være utstyrt med følgende innretninger:

1. Ett av de brannslokningssystemer som kreves i henhold til første ledd nr. 1.
2. Minst en bærbar skumslokningsenhet som skal bestå av et luftskumstrålerør av induktortypen, som kan tilkoples brannledningen med en brannslange, sammen med en bærbar tank som inneholder minst 20 liter skumdannende væske og en reservetank. Strålerøret skal kunne produsere et effektivt skum som egner seg til slokning av en oljebrann og kunne avgi et kvantum på minst 1,5 m3 per minutt.
3. Godkjente skumapparater i hvert slikt rom, hvert med en kapasitet på minst 45 liter, i tilstrekkelig antall til at skum eller tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av brennolje- og smøreoljesystem, gir og andre brannfarlige installasjoner. I tillegg skal det finnes et tilstrekkelig antall bærbare skumapparater eller tilsvarende, som skal være slik plassert at et apparat alltid finnes innen ti meters gangavstand fra et hvilket som helst punkt i rommet, og det skal finnes minst to slike slokkere i hvert slikt rom. For mindre rom kan Sjøfartsdirektoratet lempe på disse kravene.

(3) Rom som inneholder dampturbiner eller lukkede dampmaskiner som benyttes enten til hovedframdrift eller til andre formål, skal, når slike maskiner har en samlet ytelse på minst 750 kW, være utstyrt med følgende innretninger:

1. Skumapparater med en kapasitet på minst 45 liter hver, eller tilsvarende, i tilstrekkelig antall til at skum eller tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av trykksmøresystemet, mot enhver del av casinger for trykksmurte deler av turbiner, motorer eller tilhørende gear, samt eventuelle andre brannfarlige installasjoner. Slike slokkeapparater skal ikke være påbudt dersom det i alle slike rom er sørget for beskyttelse som minst tilsvarer det som er påbudt etter dette nummer gjennom fast brannslokningsanlegg montert i overensstemmelse med første ledd nr. 1, og
2. et tilstrekkelig antall bærbare skumapparater eller tilsvarende, som skal være plassert slik at et apparat alltid finnes innen ti meters gangavstand fra ethvert punkt i rommet. Det skal finnes minst to slike apparater i hvert slikt rom, men slike apparater kreves ikke i tillegg til eventuelle andre som finnes i henhold til annet ledd nr. 3.

(4) Dersom det foreligger brannfare i maskinrom som ikke kommer inn under de bestemmelser om brannslokningsutstyr som er fastsatt i første, annet og tredje ledd, skal det i eller i umiddelbar nærhet av slikt rom, være sørget for et antall bærbare slokningsapparater eller andre brannslokningsmidler til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

(5) Når det er installert faste brannslokningsanlegg som ikke er påbudt i denne delen, skal slike anlegg oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(6) For maskinrom av kategori A som er tilgjengelig fra et lavt nivå gjennom tilstøtende akseltunnel, skal det i tillegg til eventuell vanntett dør og på den siden som vender bort fra dette maskinrommet, være montert en lett brannskjermende dør av stål som skal kunne betjenes fra begge sider.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se definisjon i § 5-2 ellevte og tolvte ledd.

§ 5-23. Internasjonal landtilkopling

(1) Det skal være installert minst én internasjonal landtilkopling i overensstemmelse med annet ledd.

(2) Standarddimensjoner for flenser på internasjonal landtilkopling skal være i overensstemmelse med følgende tabell:

(3) Denne forbindelsen skal være framstilt av materiale tilpasset et arbeidstrykk på 10 bar.

(4) Flensen skal ha plan flate på den ene siden og på den andre ha permanent festet en kopling som passer til fartøyets hydrant og slange. Forbindelsen skal oppbevares om bord på fartøyet sammen med en pakning av materiale tilpasset 10 bar, sammen med fire 16 millimeters bolter med en lengde på 50 millimeter og åtte stoppskiver.

(5) Det skal være anledning til å benytte slik tilkopling på begge sider av fartøyet.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-24. Røykdykkerutstyr

(1) Minst to sett røykdykkerutstyr skal finnes om bord. Røykdykkerutstyret skal anbringes langt fra hverandre, være lett tilgjengelige og klare til bruk. Til hvert luftforsynt åndedrettsvern skal det være to reserveladninger.

(2) Røykdykkerutstyret skal oppfylle kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 5-25. Brann- og sikkerhetsplan

(1) Det skal være oppslått en brann- og sikkerhetsplan som viser plassering av brannteknisk utstyr og redningsredskaper om bord i fartøyet. Planen skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene. Planen skal være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(2) Planen skal inneholde følgende opplysninger for hvert dekk:

1. Adkomst- og rømningsveier til og fra de forskjellige rom, dekk mv. samt nødutganger.
2. Plassering av manuelle brannmeldere og utløsningsanordninger for fast installert brannslokningsanlegg med gass i maskinrom. Likeledes skal sted for aktivering av fjernopererte ventiler for brennolje og kontrollere for å starte og stoppe maskineri, ventilasjonsvifter, brannspjeld og brannpumper angis på planen.
3. Slangepostenes, brannslokningsapparatenes og røykdykkerutstyrets plassering.
4. Plassering av internasjonale landtilkoplinger og eventuelle andre opplysninger som anses viktige i branntilfelle.
5. Sted for plassering av reserveladninger for brannslokningsapparater.
6. Antall redningsvester og redningsdrakter, samt plassering av disse.
7. Antall livbøyer.
8. Redningsmidler.
9. Linekastende apparater.
10. Nødsignaler og røyksignaler.
11. Nødleider(e).
12. Utsettingsarrangement for redningsmiddel.
13. Nødradioutstyr.
14. Lokaliseringsinnretninger til søk- og redningsarbeid (SART).
15. Sikkerhetsutstyr tilhørende kjøle-/fryseanlegg.

(3) Brann- og sikkerhetsplanen skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

(4) Det skal opplyses på planen om fartøyet er utstyrt med nødkraft og ut- og innvendig nødbelysning i henhold til gjeldende regler, samt at personellalarm i maskinrom er installert.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 5-26. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet

Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk.

§ 5-27. Godtakelse av erstatningsutstyr

Der det i denne del er foreskrevet spesielle typer utstyr, apparater, slokningsmiddel eller arrangement, kan andre typer utstyr mv. tillates, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at disse er minst like effektive.

Del C – Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 60 meter

Overskriften endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-28. Konstruksjonsmessig brannsikring

(1) Skrog, overbygning, bærende skott, dekk og dekkshus skal være bygget av ubrennbare materialer. Sjøfartsdirektoratet kan tillate brennbare materialer forutsatt at kravene i denne paragraf og kravene til ekstra brannslokningsutstyr i § 5-40 tredje ledd overholdes.

(2) Dekk og skott i maskinrom skal være som følger:

1. På fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer, skal dekk og skott som skiller maskinrom av kategori A fra oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være bygget etter klasse A-30. Dekk og skott som skiller andre maskinrom fra oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal være bygget etter klasse A-0. Dekk og skott som skiller kontrollstasjoner fra oppholdsrom og arbeidsrom, skal være bygget etter klasse A-30. Sjøfartsdirektoratet kan tillate innbygging av skott av klasse B-15 for å skille rom som skipperens lugar fra styrehus. For fartøy bygd etter 1. januar 2003 gjelder dette bare når disse rom anses for å være en del av styrehuset.
2. På fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, skal dekk og skott som skiller maskinrom fra oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner være bygget etter klasse F eller B-15. I tillegg skal maskinromsavgrensninger så langt det er praktisk mulig hindre gjennomtrengning av røyk. Dekk og skott som skiller kontrollstasjoner fra oppholdsrom og arbeidsrom, skal være bygget etter klasse F.
3. I sauna skal skott og dekk som skiller rommet fra rom i kategori 5, 9 og 10 være av brannklasse minst A-0. Brannskille i dekk og skott som grenser til andre rom skal være A-30.

(3) Skott i korridorer skal være som følger:

1. På fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer, skal skott i korridorer som betjener oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være skiller av klasse B-15.
2. På fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, skal skott i korridorer som betjener oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være skiller av klasse F.
3. Alle skott påbudt i henhold til nr. 1 eller nr. 2 skal strekke seg fra dekk til dekk med mindre gjennomgående himling av samme klasse som skottet er montert på begge sider av skottet. Skottet kan da avsluttes ved den gjennomgående himlingen.

(4) Innvendige trapper som betjener oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner, skal være av stål eller annet likeverdig materiale. Slike trapper skal være innebygget med skiller av klasse F på fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, eller skiller av klasse B-15 på fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer, men når en trapp bare er ført gjennom ett dekk, trenger den bare være innebygget på ett nivå.

(5) Dører og andre lukningsmidler i skott og dekk som det vises til i annet og tredje ledd, dører montert i trappeinnhegninger som det henvises til i fjerde ledd og dører montert i casinger for maskiner og kjeler, skal være likeverdige med de skott de er montert i med hensyn til brannmotstand. Dører skal være testet i henhold til kravene som er nærmere angitt i vedlegg 2. Dører til maskinrom av kategori A skal være selvlukkende og gasstette.

(6) Heissjakter som går gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal være bygget av stål eller likeverdig materiale og skal være utstyrt med lukningsmidler som tillater regulering av trekk og røyk.

(7) Krav til skiller i øvre dekk og skott

1. På fartøy med skrog bygget av brennbare materialer, skal avgrensningsskott og dekk i rom som inneholder nødkraftkilde være bygget av skiller av klasse F eller B-15. Skott og dekk mellom bysse, malingsrom, lamperom eller eventuelle lagerrom som inneholder nevneverdige mengder av meget brannfarlige materialer og oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner, være bygget av skiller av klasse F eller B-15.
2. På fartøy med skrog bygget av ubrennbare materialer skal dekk og skott som det vises til i nr. 1, være skiller av klasse A. Skillet mellom en bysse og oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner kan være av klasse B-15 dersom byssa bare inneholder elektrisk oppvarmede ovner, elektriske varmtvannsberedere eller andre elektrisk oppvarmede innretninger.
3. Meget brannfarlige produkter skal oppbevares i beholdere forseglet på egnet måte.

(8) Når elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler, aksler mv. er ført gjennom åpninger i skott eller dekk som i henhold til annet, tredje, femte eller syvende ledd skal være skiller av klasse A, klasse B eller klasse F, skal det sørges for at skillets brannintegritet ikke forringes.

(9) Luftrom bak himlinger, paneler eller kledninger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være avdelt med tettsluttende trekkstoppere plassert ikke mer enn sju meter fra hverandre.

(10) Vinduer og skylight til maskinrom skal være som følger:

1. Når skylighter kan åpnes, skal de kunne lukkes fra utsiden av rommet. Skylighter med glassruter skal være utstyrt med fast monterte utvendige lemmer av stål eller annet likeverdig materiale.
2. Glass eller liknende materialer skal ikke være montert i maskinromsavgrensninger. Dette utelukker ikke bruk av nettingarmert glass i skylight og glass i kontrollrom inne i maskinrommene.
3. I skylighter som det vises til i nr. 1, skal det brukes nettingarmert glass.

(11) Isolasjonsmaterialer i oppholdsrom, arbeidsrom unntatt kjølerom til proviant, kontrollstasjoner og maskinrom, skal være ubrennbare. I maskinrom av kategori A skal isolasjonsmaterialenes overflate være ugjennomtrengelig for olje og oljedamp.

(12) I rom som benyttes til lagring av fisk, skal brennbar isolasjon være beskyttet av tettsluttende kledning.

(13) Uten hensyn til kravene i denne bestemmelse kan Sjøfartsdirektoratet godta skiller av klasse A-0 i stedet for skiller av klasse B-15 eller F, idet det tas hensyn til mengden av brennbare materialer som er benyttet i tilstøtende rom.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-29. Ventilasjonssystemer

(1) Med unntak som fastsatt i § 5-30 annet ledd, skal det finnes midler til å stanse vifter og lukke hovedåpninger til ventilasjonssystemer fra utsiden av de rom som betjenes.

(2) Det skal sørges for at områdene rundt røykrørene i skorsteiner kan lukkes fra et sikkert sted.

(3) Ventilasjonsåpninger kan tillates i og under dører i innvendige korridorskott, men slike åpninger skal ikke være tillatt i og under dører i trappeinnhegninger. Åpninger skal bare være anbrakt i nedre halvpart av en dør. Når slik åpning finnes i eller under en dør, skal samlet nettoareal av slik åpning eller slike åpninger ikke overstige 0,05 kvadratmeter. Når slik åpning er skåret ut i en dør, skal den forsynes med rist laget av ubrennbart materiale.

(4) Ventilasjonskanaler til maskinrom av kategori A eller bysser skal normalt ikke føres gjennom oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner. Når Sjøfartsdirektoratet tillater dette, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og anbrakt slik at skillene beholder sin integritet.

(5) Ventilasjonskanaler til oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal normalt ikke føres gjennom maskinrom av kategori A eller gjennom bysser. Når Sjøfartsdirektoratet tillater dette, skal kanalene være bygget av stål eller likeverdig materiale og anbrakt slik at skillene beholder sin integritet.

(6) Lagerrom som inneholder meget brannfarlige produkter, skal være utstyrt med ventilasjonsinstallasjoner som er atskilt fra andre ventilasjonssystemer. Ventilasjon skal være anordnet på høye og lave nivåer, og inntak og utløp for viftene skal være plassert i sikre områder. Gnistfangere skal være montert over inntaks- og utløpsåpninger.

(7) Ventilasjonssystemer som betjener maskinrom, skal være uavhengige av systemer som betjener andre rom.

(8) Når sjakter eller kanaler betjener rom på begge sider av skott eller dekk av klasse A, skal det være montert spjeld for å hindre at brann og røyk sprer seg mellom rommene. Manuelle spjeld skal kunne betjenes fra begge sider av skottet eller dekket. Når sjakter eller kanaler med fritt tverrsnittareal på mer enn 0,02 kvadratmeter er ført gjennom skott eller dekk av klasse A, skal det være montert selvlukkende spjeld. Sjakter som betjener rom som bare ligger på én side av slike skott, skal være i overensstemmelse med § 5-9 første ledd nr. 2.

1 Se § 11-5.

§ 5-30. Varmeanlegg

Bestemmelsen i § 5-10 gjelder tilsvarende.

§ 5-31. Materialbruk, gjennomføringer mv.

(1) Utsatte overflater i oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjoner, korridorer og trappeinnhegninger og tildekkede overflater bak skott, himlinger, paneler og kledninger i oppholdsrom, arbeidsrom og kontrollstasjoner, skal ha lav flammespredningsevne.[^1] Slike overflater skal testes i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(2) Alle utsatte overflater av glassfiberarmert plast i oppholdsrom og arbeidsrom, kontrollstasjoner, maskinrom av kategori A og andre maskinrom med liknende brannfare, skal ha et avsluttende lag av godkjent harpiks med naturlige brannhemmende egenskaper, eller være påført godkjent brannhemmende maling eller være beskyttet av ubrennbare materialer.

(3) Maling, lakk og annen overflatebehandling brukt på utsatte, innvendige overflater, skal være godkjent, ha lav flammespredning og ikke utvikle for store mengder røyk, giftig gass eller damp. Det skal utføres tester i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

(4) Dekksbelegg i oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal være av godkjent materiale som ikke er lettantennelig og ikke forårsaker gift- eller eksplosjonsfare ved høye temperaturer.

(5) I oppholdsrom og arbeidsrom og kontrollstasjoner skal rør som er ført gjennom skiller av klasse A eller B, være av godkjente materialer mht. de temperaturer slike skiller skal kunne motstå. Dersom olje og brennbare væsker føres i rør gjennom oppholdsrom og arbeidsrom, skal rørene som fører olje eller brennbare væsker være av godkjent materiale hva angår brannfare.

(6) Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløp eller andre avløp nær vannlinjen, og der svikt i materialet ved brann ville innebære fare for innstrømning av vann.

(7) Alle avfallsbeholdere unntatt slike som benyttes ved fiskeforedling, skal være laget av ubrennbare materialer og være uten åpninger i sider og bunn.

(8) Motorer som driver pumper for brennolje o.l. skal være utstyrt med fjernstyring montert utenfor det aktuelle rommet, slik at de kan stoppes i tilfelle brann oppstår i rommet der de er plassert.

(9) Spillbrett skal være montert der det er nødvendig for å hindre oljelekkasje til lensebrønner og rennesteiner.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se definisjoner i § 5-2 niende ledd.

§ 5-32. Lagring av gassflasker og farlige stoffer

Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende.

§ 5-33. Nødutganger

(1) Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene. Følgende gjelder spesielt for slike rom:

1. På alle dekk i innredningen skal det være minst to vidt atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.
2. Nødutganger skal være utformet som følger:

1. Under værdekket skal hovednødutgangen være en trapp, og den andre nødutgangen kan være en sjakt eller en trapp. 2. Over værdekket skal nødutgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.

1. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.
2. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang.
3. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter.
4. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter.
5. I styrehus med dør i kun én side skal minst ett av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. Der døren er plassert i, eller nær senter, kreves det ikke andre nødutganger direkte til dekk fra styrehus.
6. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

(2) Fra hvert maskinrom av kategori A skal det være to nødutganger som skal være plassert så langt fra hverandre som mulig. Vertikale utganger skal ha form av stålleidere. Når maskinrommets størrelse gjør det vanskelig, kan en av disse nødutgangene utelates. I slike tilfeller skal den gjenværende utgang vies spesiell oppmerksomhet.

(3) Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 11-3 annet ledd.

§ 5-34. Automatisk brannoppdagelses- og brannalarmanlegg

(1) Uavhengig av om maskinrommet er bemannet eller periodevis ubemannet, skal det i maskinrom av kategori A installeres et automatisk brannoppdagelses- og brannalarmanlegg. Det skal installeres et tilstrekkelig antall branndetektorer i henhold til rommets størrelse, men minst én røykdetektor og én varmedetektor.

(2) Fartøy som utføres i en brennbar konstruksjon eller der det benyttes store mengder brennbart materiale til innredning av oppholds-, arbeids- og kontrollrom, skal ha installert et automatisk brannoppdagelsesanlegg i slike rom. Ved installasjonen skal det tas hensyn til rommenes størrelse, utforming og beliggenhet i forhold til kontrollrom samt, der det er relevant, møblenes flammespredende egenskaper.

(3) Dersom det i maskinrom installeres fem eller flere detektorer, eller hvis det i innredning installeres flere enn ti detektorer, skal detektorene bli fordelt med én sløyfe for maskinrom og én sløyfe for innredning.

(4) Det skal installeres et tilstrekkelig antall akustiske alarmer, minst ett for hvert dekk, slik at alarm kan høres over hele fartøyet.

(5) Dersom høyt støynivå og bruk av hørselvern gjør det vanskelig å oppfatte akustisk brannalarm, skal det installeres visuell brannalarm.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-34a. Fast brannslokningsutstyr over frityrkokere

Frityrkokere som er installert i innelukkede rom eller på åpent dekk, skal være utstyrt med følgende:

1. et automatisk eller manuelt slokningsanlegg som er testet i henhold til ISO 15371:2009
2. en hovedtermostat og en reservetermostat med en alarm som varsler operatøren i tilfelle av svikt i en av termostatene
3. arrangementer for automatisk avstenging av elektrisk kraft ved aktivering av slokningsanlegget
4. en alarm som viser at slokningsanlegget er aktivert i byssa der utstyret er installert, og
5. innretninger for manuell betjening av slokningsanlegget, tydelig merket slik at besetningen lett kan bruke dem.

Tilføyd ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-35. Brannpumper

(1) Fartøy skal ha minst to brannpumper om bord, hvorav minst en motordrevet pumpe som ikke er avhengig av drivkraft fra hovedmaskinen.

(2) Sanitær-, lense- og ballastpumper, pumper til alminnelig bruk og eventuelle andre pumper, kan benyttes som brannpumper dersom de oppfyller kravene i dette kapittel, forutsatt at muligheten for lensing opprettholdes. Brannpumper skal være slik koplet at de ikke kan brukes til å pumpe olje eller andre brennbare væsker.

(3) Sentrifugalpumper eller andre pumper tilkoplet brannledninger hvor tilbakestrømning kan forekomme, skal være utstyrt med tilbakeslagsventil.

(4) Fartøy som ikke er utstyrt med motordrevet nødbrannpumpe, og som ikke har fastmontert brannslokningsanlegg i henhold til § 5-40, skal være utstyrt med ekstra brannslokningsutstyr til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet.

(5) Når motordrevne nødbrannpumper er installert, skal de være uavhengig drevne, selvstendige pumper enten med egen drivkraftkilde og brennstofforsyning installert på et tilgjengelig sted utenfor rommet som inneholder hovedbrannpumpene, eller være drevet av en selvstendig generator som kan være en nødgenerator med tilstrekkelig kapasitet og som er plassert på et trygt sted utenfor maskinrommet og fortrinnsvis over arbeidsdekket.

(6) Når nødbrannpumpe er installert, skal pumpen, sjøinntaksventiler og andre nødvendige ventiler kunne betjenes fra utsiden av rom som inneholder hovedbrannpumper, på sted som ikke har lett for å bli gjort utilgjengelig i tilfelle brann i disse rommene.

(7) Motordrevne hovedbrannpumper skal ha en total kapasitet (Q) på minst:

• Q= (0,15 √L (B + D) + 2,25)2 m3/h
• hvor: L, B og D er angitt i meter.

(8) Når to uavhengige motordrevne brannpumper er installert, skal hver pumpe ha en kapasitet tilsvarende minst 40 prosent av det som er fastsatt i syvende ledd, eller 25 m3/t, når dette er størst.

(9) Når hovedbrannpumper leverer den vannmengde som er påbudt i henhold til syvende ledd gjennom brannledninger, brannslanger og strålerør, skal trykket ved enhver hydrant kunne holdes på minst 2,5 bar.

(10) Når motordrevne nødbrannpumper leverer maksimal vannmengde gjennom den vannstråle som kreves i § 5-37 første ledd, skal trykket ved enhver hydrant være minst 2,5 bar.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-36. Brannledninger

(1) Når mer enn én hydrant er nødvendig for å oppnå det antall vannstråler som er fastsatt i § 5-37 første ledd, skal brannledning være montert.

(2) Materialer som lett gjøres ubrukbare av sterk varme, skal ikke brukes i brannledninger med mindre de er tilstrekkelig beskyttet.

(3) Når en brannpumpes leveringstrykk kan overstige brannledningens tiltenkte arbeidstrykk, skal sikkerhetsventiler være montert.

(4) Brannledninger skal ikke ha andre forbindelser enn dem som kreves til brannslokning, unntatt til det formål å spyle dekk og ankerkjetting og å drive lenseejektorer, forutsatt at brannslokningssystemets effektivitet opprettholdes.

(5) Når brannledninger ikke er selvdrenerende, skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå.

§ 5-37. Brannhydranter, brannslanger og strålerør

(1) Brannhydranter skal være slik plassert at brannslanger kan tilkoples lett og raskt, og slik at minst én stråle kan rettes mot enhver del av fartøyet som normalt er tilgjengelig under fart.

(2) Den strålen som kreves i første ledd skal komme fra én enkelt slangelengde.

(3) I tillegg til kravene i første ledd skal maskinrom av kategori A være utstyrt med minst en hydrant komplett med brannslange og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannhydranten skal være plassert utenfor rommet og nær inngangen.

(4) For hver påbudt brannhydrant skal det finnes én brannslange. I tillegg til dette kravet skal det være minst én reserveslange om bord.

(5) En slangelengde skal ikke være over 20 meter.

(6) Brannslanger skal være av godkjent materiale. Hver brannslange skal være utstyrt med koplinger og kombinert tåkespreder/strålerør. Brannslanger skal sammen med eventuelt nødvendig tilbehør og verktøy holdes klar til bruk på iøynefallende steder nær vannhydranter eller tilkoplingspunkter.

(7) Unntatt i tilfeller der brannslanger er permanent tilknyttet brannledningen, skal koplinger til brannslanger og strålerør være fullt ombyttbare.

1. Strålerør som fastsatt i sjette ledd skal være tilpasset leveringskapasiteten til de installerte brannpumper, men skal i alle tilfeller ha en diameter på minst tolv millimeter.

§ 5-38. Brannslokningsapparater

(1) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal § 5-20 gjelde i sin helhet.

(2) På fartøy bygd etter 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter skal det skal være 50% flere brannslokningsapparater av samme type og kapasitet som kreves i § 5-39 og § 5-40. Bestemmelse i § 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende for disse fartøy.

(3) På fartøy bygd før 1. januar 2003 med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter skal § 5-20 gjelde i sin helhet frem til 1. januar 2006. Etter dette tidspunkt skal annet ledd gjelde også for disse.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-39. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom

(1) Et tilstrekkelig antall godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner og oppholdsrom og arbeidsrom for å sikre at minst ett slokningsapparat er lett tilgjengelig i enhver del av slike rom. Samlet antall slokningsapparat i slike rom skal imidlertid ikke være mindre enn tre.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-40. Brannslokningsutstyr i maskinrom

(1) Generelle krav

1. Maskinrom av kategori A skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente faste brannslokningsanlegg:

1. et vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 2. et brannkvelende gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 3. et brannslokningsanlegg som benytter høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. 4. Et brannslokningsanlegg som benytter damp fra fordampende væsker med lavt giftinnhold.

1. Nyinstallasjon av anlegg med halogenert hydrokarbon brukt som brannslokningsmiddel er forbudt i nye og eksisterende fartøyer.
2. Når maskinrom og kjelerom ikke er helt atskilt, eller dersom brennolje kan flyte over fra kjelerom til maskinrom, skal kjelerom og maskinrom til sammen anses som ett rom.

(2) Installasjoner oppført i første ledd nr. 1 skal være styrt fra lett tilgjengelige steder utenfor slike rom, som ikke lett blir gjort utilgjengelige av brann i det beskyttede rom.

(3) Fartøy som er bygget hovedsakelig eller fullstendig av tre eller fiberarmert plast og er utstyrt med oljefyrte kjeler eller forbrenningsmotorer, og som har dekk av slikt materiale over maskinrommet, skal være utstyrt med ett av de brannslokningsanlegg som det vises til i første ledd.

(4) I alle maskinrom av kategori A skal det finnes minst to bærbare brannslokningsapparater av en type som er egnet til å slokke oljebranner. Når slike rom inneholder maskiner som har en samlet ytelse på minst 250 kW, skal det finnes minst tre slike apparater. Ett av apparatene skal oppbevares nær inngangen til rommet.

(5) Fartøy med maskinrom som ikke er beskyttet av fastmonterte brannslokningsanlegg i henhold til første ledd skal være utstyrt med minst et 45 liters skumapparat eller et likeverdig apparat som er egnet til å slokke oljebranner. Dersom denne bestemmelsen ikke kan oppfylles på grunn av maskinrommets størrelse, kan Sjøfartsdirektoratet godta et ekstra antall bærbare brannslokningsapparater.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se definisjoner i § 5-2 ellevte og tolvte ledd.

§ 5-41. Røykdykkerutstyr

På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal det være to sett røykdykkerutstyr i henhold til kravene i § 5-24.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 5-42. Brann- og sikkerhetsplan

En brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent oppslått.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-43. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet

Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk.

§ 5-44. Godtakelse av erstatningsutstyr

Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende.

Del D – Brannsikringstiltak på fartøy med lengde (L) under 24 meter

§ 5-45. Konstruksjonsmessig brannsikring

1. I tilfeller hvor ståldekk eller stålskott i oppholdsrom danner topp eller side i en brennoljetank, skal disse isoleres med et ikke brennbart materiale av minst 40 millimeter tykkelse. I oppholdsrom må det ikke anbringes mannhull eller andre åpninger for brennoljetanker.

2. Utvendige skott eller skipssider som avgrenser oppholdsrom, skal være isolert med minst 50 mm isoleringsmateriale av godkjent type. Skott mellom oppholdsrom og maskinrom eller lasterom, skal i stålskip være av stål. I skip bygget av andre materialer enn stål, skal nevnte skott minst tilfredsstille brannklasse B-15.

3. Hvor det finnes dør mellom oppholdsrom og maskinrom, skal denne være en selvlukkende gasstett ståldør. Det skal ikke være direkte adkomst mellom kontrollstasjon og maskinrom av kategori A.

4. Skott rundt arbeidsrom som grenser mot oppholdsrom skal minst være av brannklasse B-15.

5. Overflater av skott og kledning under dekk skal i korridorer og trappeoppganger ha lav flammespredning og begrenset røykutvikling.

6. Dører skal ha en brannmotstand tilsvarende skillene som de er montert i. Dører skal være testet i henhold til kravene som er nærmere angitt i vedlegg 2.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-46. Ventilasjonssystemer

1. Ventilasjonsåpninger i og under dører i skott som grenser mot en korridor kan tillates, dog skal slike åpninger ikke være tillatt i eller under dører til trappeinnhengning. Nevnte åpninger må bare anbringes i en dørs nederste halvdel og samlet areal av åpningen må ikke overstige 0,05 kvadratmeter. Eventuelle åpninger skal forsynes med rister av ikke brennbart materiale.

2. Ventilasjonskanaler til maskinrom av kategori A eller bysse skal normalt ikke føres gjennom oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjon. Sjøfartsdirektoratet kan likevel i spesielle tilfelle akseptere nevnte arrangement når ventilasjonskanalene er av stål eller likeverdig materiale, og slik installert at inndelingenes brannsikkerhet opprettholdes.

3. Ventilasjonskanaler til oppholdsrom, arbeidsrom eller kontrollstasjon skal normalt ikke føres gjennom maskinrom av kategori A eller bysse. Sjøfartsdirektoratet kan likevel i spesielle tilfelle akseptere nevnte arrangement når ventilasjonskanalene er av stål eller likeverdig materiale, og slik installert at inndelingenes brannsikkerhet opprettholdes.

4. Ventilasjonssystemer for maskinrom skal være uavhengig av andre ventilasjonssystemer. Alle dører, ventilatorer, mellomrom mellom røykrør og skorstein samt andre åpninger til maskinrom skal kunne lukkes fra utsiden.

5. Ventilasjonsvifter for maskinrom og oppholdsrom skal kunne stanses fra utsiden av de rom som viftene ventilerer. Hovedinntak- og utløp fra ventilasjonssystemer skal kunne lukkes fra et sikkert sted.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

1 Se § 11-5.

§ 5-47. Varmeanlegg

Bestemmelsen i § 5-10 gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-48. Overflatematerialer, rørledninger mv.

1. Alle ubeskyttede overflater av glassfiberarmert plastkonstruksjon i oppholdsrom, arbeidsrom, kontrollstasjon, maskinrom av kategori A og andre maskinrom med tilsvarende brannrisiko skal ha et avsluttende lag av godkjent polyester med brannhemmende egenskaper, og skal påføres en godkjent brannhemmende maling eller være beskyttet av ikke-brennbare materialer. Slike overflater skal testes i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

2. Maling, lakk og andre materialer som benyttes på ubeskyttede innvendige overflater skal ikke utvikle store mengder røyk eller giftige gasser. Det skal godtgjøres overfor Sjøfartsdirektoratet at de ikke utgjør en urimelig stor brannfare. Det skal utføres tester i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

3. Underlag for dekksbelegg i oppholds- og arbeidsrom samt kontrollstasjon skal være av godkjent materiale.

4. Sjøvannsledninger, lenseledninger, rør som fører olje, og andre rørledninger nødvendige for skipets sikkerhet skal være av ubrennbart materiale. Korte fleksible rørforbindelser kan godtas på sjøvannsledninger når disse forbindelser er av et materiale som ikke lett gjøres ubrukbart av varme, for eksempel slanger av varmebestandig gummi med stålinnlegg. Fleksible rørforbindelser kan tillates for rør som fører olje, men forbindelsenes lengde skal strengt tilpasses nødvendig behov for å ta opp vibrasjoner. Forbindelsene skal være oljebestandige, armerte og av materiale som ikke lett gjøres ubrukbart av varme. Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme tillates ikke benyttet til spygatt, sanitære avløp eller andre avløp nær vannlinjen, hvor svikt i materialet i tilfelle brann kan forårsake innstrømning av vann.

5. Alle avfallsbeholdere, bortsett fra dem som benyttes i forbindelse med behandling av fisk, skal være utført av ikke-brennbart materiale uten åpninger i side eller bunn.

6. Alle brennoljepumper skal kunne stanses fra et sted utenfor det rom hvor pumpene er anbrakt.

7. Brennoljeledninger fra lagrings-, bunnfellings- eller dagtanker som er plassert over dobbeltbunn skal være forsynt med en ventil anbrakt på tanken. Ventilen skal kunne stenges fra utsiden av det rom hvor tankene er anbrakt. Hvor dyptanker grenser til aksel- eller rørtunnel, skal ventil anbringes på tankene. Dessuten skal rørledningen utenfor tunnelen forsynes med en ekstra ventil.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-49. Lagring av gassflasker og farlige stoffer

Bestemmelsen i § 5-12 gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-50. Nødutganger

1. Trapper og leidere til og fra oppholdsrom samt i rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal være slik arrangert at de kan tjene som raske nødutganger til åpent dekk og derfra til redningsfarkostene.

2. På alle dekk i innredningen skal det være minst to atskilte nødutganger, hvorav den ene kan være den normale utgangen fra hvert begrenset rom eller gruppe av rom.

3. Under værdekket skal hovedutgangen være en trapp, og den andre utgangen kan være en sjakt eller trapp. Over værdekk skal utgangene være trapper eller dører til åpent dekk eller en kombinasjon av disse.

4. Én nødutgang kan tillates, idet det tas rimelig hensyn til rommenes beskaffenhet og plassering og til antall personer som normalt er innkvartert eller arbeider der.

5. Korridor eller del av korridor med bare én fluktvei skal fortrinnsvis ikke være over 2,5 meter og ikke i noe tilfelle over fem meter lang.

1. Nødutgangenes bredde skal være minst 700 millimeter. På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal gang, trapp, dør eller annen åpning som er del av nødutgang ha fri bredde på minst 700 millimeter.

7. Heiser skal ikke anses som en av de påbudte nødutganger.

8. I styrehus med dør i kun én side skal minst ett av vinduene på motsatt side av døren kunne benyttes som nødutgang. Der døren er plassert i, eller nær senter, kreves det ikke andre nødutganger direkte til dekk fra styrehus.

9. For fartøy bygget etter 1. januar 2009 skal nødutgangsluker ha fri åpning på 700 × 700 millimeter.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 11-3 annet ledd.

§ 5-51. Automatisk brannoppdagelses- og brannalarmanlegg

1. Uavhengig av om maskinrommet er bemannet eller periodevis ubemannet skal det i maskinrom av kategori A installeres et automatisk brannoppdagelses- og brannalarmanlegg. Det skal installeres et tilstrekkelig antall branndetektorer i forhold til rommets størrelse, dog minst én røykdetektor og én varmedetektor.[^1]

2. Fartøy som utføres i en brennbar konstruksjon eller hvor det benyttes store mengder brennbart materiale til innredning av oppholds-, arbeids- og kontrollrom, skal ha installert et automatisk branndeteksjonsanlegg i slike rom. Ved installasjonen skal det tas hensyn til rommenes størrelse, utforming og beliggenhet i forhold til kontrollrom, samt hvor det er relevant, møblenes flammespredende egenskaper.

3. Dersom det i maskinrom installeres fem eller flere detektorer eller det i innredning installeres flere enn ti detektorer, forutsettes detektorene å bli fordelt med én sløyfe for maskinrom og én sløyfe for innredning.

4. Det skal installeres akustiske alarmorgan i nødvendig antall og minst ett for hvert dekk slik at alarm kan høres over hele fartøyet.

5. I tilfeller hvor høyt støynivå om bord tilsier at bruk av hørselsvern vanskeliggjør oppfattelse av akustisk brannalarm, skal det installeres visuell brannalarm.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

1 Se § 4-19.

§ 5-52. Brannpumper

1. Fartøy skal være forsynt med minst én maskindreven brannpumpe.

2. Sanitær-, ballast-, lense- og alminnelige servicepumper kan benyttes som brannpumpe dersom de oppfyller kravene i dette kapittel, forutsatt at muligheten for lensing opprettholdes. Brannpumper skal være slik koplet at de ikke kan brukes til å pumpe olje eller andre brennbare væsker.

3. Sentrifugalpumper eller andre pumper tilkoplet brannledningen hvor tilbakestrømning kan forekomme, skal være utstyrt med tilbakeslagsventil.

4. Maskindrevne brannpumper skal ha en totalkapasitet (Q) på minst:

• Q = (0,15 √L (B + D) + 2,25)2 m3 /h
• hvor L, B og D er angitt i meter.

5. Når brannpumpen leverer den vannmengde som er påbudt i henhold til fjerde ledd, gjennom brannledninger, brannslanger og strålerør, skal trykket ved enhver hydrant kunne holdes på minst 0,25 N/mm2 . Ingen brannpumpe skal ha mindre kapasitet enn 16 m3/time.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-53. Brannledninger

1. Fartøyet skal være forsynt med brannledninger slik at det kan sikres en effektiv fordeling av den foreskrevne vannmengde.

2. Materialer som anvendes til brannledninger skal være ubrennbare og motstandsdyktige mot varme.

3. Når en brannpumpes leveringstrykk kan overstige brannledningens tiltenkte arbeidstrykk, skal sikkerhetsventiler være montert. Når brannledninger ikke er selvdrenerende, skal de være utstyrt med egnede dreneringskraner der frostskader kan forventes å oppstå.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-54. Brannhydranter, brannslanger og strålerør

Bestemmelsen i § 5-37 gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter).

§ 5-55. Brannslokningsapparater

(1) På fartøy bygd etter 1. januar 2003 skal det skal være 50% flere brannslokningsapparat av samme type og kapasitet som kreves i § 5-56 og § 5-57. Bestemmelsene i § 5-20, første, tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal gjelde tilsvarende på disse fartøy.

(2) For øvrige fartøy skal § 5-20 gjelde i sin helhet, frem til 1. januar 2006. Etter dette tidspunkt skal første ledd gjelde også for disse.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-56. Bærbare brannslokningsapparater i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom

1. Minst tre godkjente, bærbare brannslokningsapparater skal være anbrakt i kontrollstasjoner, oppholdsrom og arbeidsrom.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5-57. Brannslokningsutstyr i maskinrom

1. Maskinrom av kategori A skal være utstyrt med én av følgende typer godkjente faste brannslokningsanlegg:

1. et vannforstøvningsanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
2. et brannslokkende gassanlegg i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.
3. et anlegg med høyekspanderende skum i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

2. Installasjoner som nevnt i første ledd skal kunne betjenes fra et lett tilgjengelig sted utenfor maskinrom som sannsynligvis ikke blir avskåret ved brann i det beskyttede rom. Det skal treffes tiltak for å sikre tilstrekkelig energi og vann til drift av slokningsanlegget i tilfelle av brann i det beskyttede rom.

3. I tillegg til fast installert brannslokningsanlegg i henhold til første ledd skal det i maskinrom av kategori A finnes minst to bærbare brannslokningsapparater som særlig egner seg til slokning av oljebranner. Ett av apparatene skal anbringes nær inngangen til maskinrommet.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 5-58. Brann- og Sikkerhetsplan

En brann- og sikkerhetsplan i henhold til § 5-25 skal være permanent oppslått på et sentralt og oversiktlig sted om bord, og skal være i tilstrekkelig målestokk til å gi et klart bilde av installasjonene.

Tilføyd ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 5-59. Brannslokningsutstyrets tilgjengelighet

Brannslokningsutstyr skal til enhver tid holdes i god stand og være klart til øyeblikkelig bruk.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 5-58).

§ 5-60. Godtakelse av erstatningsutstyr

Bestemmelsen i § 5-27 gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009, tidligere § 5-59).

Kapittel 6. Beskyttelse av besetningen

§ 6-1. Virkeområde

Dette kapittel gjelder for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer. § 6-4 annet ledd gjelder ikke for eksisterende fartøy.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6-2. Generelle bestemmelser

(1) Dekksåpninger med karmer eller terskler av mindre høyde enn 600 millimeter skal forsynes med beskyttelse, slik som hengslede eller transportable rekkverk eller nett. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger, slik som luker til trimming av fiskelasten, fra å oppfylle disse bestemmelsene.

(2) Skylighter eller andre liknende åpninger skal være utstyrt med beskyttelsesstenger plassert ikke mer enn 350 millimeter fra hverandre. Sjøfartsdirektoratet kan frita små åpninger fra å oppfylle denne bestemmelsen.

(3) Det skal være tilfredsstillende atkomster til tanker og lasterom. Som retningsgivende norm vises til vedlegg 2.

(4) Utvendige luker og dører[^1] skal være lukket når fartøyet er i sjøen. Alle åpninger[^2] som tidvis må holdes åpne under fiske og som kan føre til vannfylling, skal straks lukkes dersom det oppstår fare for slik fylling med derav påfølgende tap av oppdrift og stabilitet. Under setting av line skal drageluka som hovedregel være stengt. Luka tillates imidlertid holdt åpen i den grad og i den tid som er nødvendig for utsetting av dregger mv.

(5) Overflaten på alle dekk hvor besetningen ferdes skal være slik laget eller behandlet at faren for at besetningen kan skli er redusert til et minimum. Spesielt skal dekk i arbeidsområder, slik som maskinrom, bysse, ved vinsjene, steder hvor det arbeides med fisken, ved opp- og nedganger til leidere og foran dører, være sklisikret (Rdir. 1993/103/EØF).

(6) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig erstattes av annet atkomstmiddel inntil nødvendig reparasjon er foretatt.

(7) Fører eller reder skal sørge for at utstyr som omhandlet i dette kapittel er gjennomgått og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for utstyret slik det fremgår av den enkelte bestemmelse. Dette gjelder likevel ikke personlig verneutstyr som er CE-merket.

(8) Det skal være tilrettelagt et system med livliner som effektivt dekker alle behov, og de nødvendige vaiere, sjakler, øyebolter og beslag skal være om bord.

(9) Det skal tas tilstrekkelig hensyn til værmeldinger, herunder bølgevarsler, meldinger om drivisforhold, overising, mv.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se bestemmelsene i § 2-2 og § 2-4.

2 Se bestemmelsen i § 2-16, jf. § 2-3.

§ 6-3. Åpninger i dekk

(1) Hengslede deksler på lukeåpninger, mannhull og andre åpninger skal være sikret mot utilsiktet lukning. Spesielt skal tunge deksler på nødutgangsluker være utstyrt med motvekt og laget slik at de kan åpnes fra begge sider av dekslet.

(2) Dimensjonene på atkomstluker skal ikke være mindre enn 600 x 600 millimeter eller 600 millimeter i diameter.

(3) Der det er praktisk mulig, skal det plasseres håndtak i passende høyde over dekksnivå over nødutgangsåpninger.

§ 6-4. Skansekledninger, rekkverk og beskyttelsesanordninger

(1) Forsvarlige skansekledninger eller rekkverk skal plasseres på alle utsatte deler av arbeidsdekk, og på dekk av overbygninger når disse er arbeidsplattformer. Høyden over dekk for skansekledninger eller rekkverk skal være minst én meter. Der denne høyden vanskeliggjør normal drift av fartøyet, kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne en lavere høyde, likevel ikke lavere enn 600 millimeter.

(2) Den minste vertikale avstand fra dypeste driftsvannlinje til laveste punkt av skansekledningens overkant, eller til kanten av arbeidsdekket dersom det er anbrakt rekkverk, skal være tilstrekkelig til å sikre besetningen tilfredsstillende beskyttelse mot overvann, idet det tas hensyn til den sjøgang og de værforhold fartøyet kan komme til å arbeide under, driftsområder, samt fartøyets type og fiskemetode.[^1]

(3) Åpningen under rekkverkets laveste stang skal ikke være større enn 230 millimeter. Avstanden mellom andre stenger skal ikke være mer enn 380 millimeter, og avstanden mellom rekkestøttene skal ikke være mer enn 1,5 meter. På fartøy med avrundede vaterbordsplater skal støtter for rekkverk plasseres på den flate delen av dekket. Rekkverk skal være uten skarpe deler, kanter og hjørner og ha tilstrekkelig styrke.

(4) Det skal være anordnet tilfredsstillende midler slik som holdetau, håndrekker, gangbroer eller passasjer under dekk til beskyttelse når besetningen skal bevege seg mellom oppholdsrom, maskinrom og andre arbeidsrom. Rekkverk eller annet tilsvarende utstyr skal anordnes i den utstrekning som er nødvendig, på utsiden av alle dekkshus og casinger for å sikre besetningen ved passasje eller under arbeid (Rdir. 1993/103/EØF).

(5) Diverse sikkerhetsforhold (Rdir. 1993/103/EØF)

1. Porten eller stengselet foran trålslippen skal bare holdes åpen under setting og haling av trål og skal ikke hindre drenering av dekk.[^2]
2. Det skal tas forholdsregler for å stabilisere innhalt fangst mv. Dette gjelder spesielt

1. anordning for feste av tråldører, og 2. anordninger som hindrer fangstposen å svinge ut.

1 Se § 3-13.

2 Se bestemmelsen i § 2-20 fjerde ledd.

§ 6-5. Trappeoppganger og leidere

For besetningens sikkerhet skal det anordnes trappeoppganger og leidere av tilstrekkelig størrelse og styrke med rekkverk og trinn som hindrer glidning. Utførelse og arrangement skal være i henhold til den til enhver tid gjeldende ISO-standard.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003).

§ 6-6. Atkomstmidler for los mv.

(1) Fartøy som skal benytte los samt fartøy som må regne med å kunne bli bordet i åpen sjø av Kystvaktens inspektører eller andre med myndighet til å foreta bording eller inspeksjon, skal ha losleider. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal atkomstmidlene i størst mulig grad tilfredsstille nevnte standarder i vedlegg 2.

(2) Losleidere skal jevnlig kontrolleres og holdes i forsvarlig stand.

(3) Rederiet skal forsikre seg om at losleider er gjennomgått og prøvd av produsent og installatør i henhold til de krav som fremgår av vedlegg 2, og at den kontrolleres og holdes i forsvarlig stand.

(4) Utstyr og anordninger som er levert før 1. juli 2013 skal som minimum tilfredsstille kravene i regelverket som gjaldt da utstyret eller anordningene ble anskaffet.

Endret ved forskrifter 13 aug 2012 nr. 802, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6-7. Landganger, fallrep, personheisanlegg mv.

(1) Alle fartøy skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå på en forsvarlig måte. Atkomstmiddel må anbringes slik at det er i tilstrekkelig avstand fra åpninger i fartøysiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når det anvendes.

(2) For fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal atkomstmidlene være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. For fartøy med lengde (L) under 45 meter skal atkomstmidlene i størst mulig grad tilfredsstille nevnte standarder i vedlegg 2.

(3) Når atkomstmiddel for ombord- og ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes:

1. Under atkomstmiddel skal det så vidt mulig anordnes nett mellom fartøyet og land eller på annen måte sikre ferdselen til og fra fartøyet. Når det er mørkt skal atkomstmiddel være godt belyst.
2. Dersom atkomstmiddel må legges over skansekledning eller rekke, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrapp skal sikres på forsvarlig måte.
3. Ligger fartøyet til ankers, eller hvis det på annen måte ikke har forbindelse med kai e.l., er skipsføreren ansvarlig for at ferdsel til og fra fartøyet kan skje på betryggende måte.
4. Anvendes fallrep, skal rekketau og taunett være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk.

(4) Personheis og kombinert vare- og personheis

1. Heisanlegg skal holdes i god stand. Skipsføreren eller rederiet skal sørge for at en kvalifisert person årlig utfører heiskontroll i henhold til § 2-21. Etter kontrollen skal kvalifisert person utstede et dokument som bekrefter at kontrollen er utført. Dette dokumentet skal være anbrakt i heisstolen.
2. Med kvalifisert person menes her en person med kvalifikasjoner til å foreta beregninger, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av personheis og kombinert vare- og personheis som blir installert på fartøy.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6-8. Krav til opphengningsarrangement for fallrep mv.

(1) Hvor det forlanges fallrep skal det arrangeres en davit e.l. for fallrep på hver side av fartøyet. Daviten skal konstrueres med en sikkerhetsfaktor på minst 2,5 med utgangspunkt i materialets garanterte flytegrense og for belastningene som er nærmere angitt i vedlegg 2, med atkomstmidlet plassert i den minst gunstige stillingen. For aluminium regnes flytegrensen ved 0,2 prosent permanent forlengelse.

(2) Vinsjene skal beregnes for kreftene som overføres fra fallrepet i den minst gunstige stillingen, og med en belastning som nærmere angitt i vedlegg 2. Kreftene skal regnes å virke i ytre ståltaulag.

1. Vinsjen skal i alle tilfeller være selvsperrende for kreftene som overføres fra fallrepet i den minst gunstige stillingen, med en belastning på 1,5 ganger den belastningen som er nærmere angitt i vedlegg 2.
2. Sveiv for manuell betjening av vinsj må være slik arrangert at den ikke kan rotere dersom vinsjen kjøres med motor.

(3) Vinsjer skal være forsynt med skilt som klart angir typebetegnelsen og største tillatt belastning i ytre ståltaulag.

(4) Kjetting, ståltau, sjakler, ringer o.l. som benyttes til opphenging og opphiving av fallrep, eller landganger skal være sertifisert. Alle løse deler skal være ført opp på arrangementstegningen med posisjonsnummer, SWL, og bruddlast. Posisjonsnummer skal være stemplet på delen, slik at det er mulig å kontrollere at hver enkelt del er kommet på riktig plass. Arrangementstegningen skal vise hele anlegget og skal sendes om bord sammen med hver leveranse. Sertifikatene for kjetting, sjakler, ringer, ståltau, tauverk e.l. skal oppbevares om bord sammen med arrangementstegningen.

(5) Etter montering om bord skal hele fallrepsarrangementet funksjonsprøves av produsent eller installatør i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6-9. Drenering av overbygget arbeidsdekk mv.

(1) Når det for drenering av overbygget arbeidsdekk er anbrakt lenseklaffer, skal slike klaffer normalt holdes lukket når fartøyet er i sjøen.

(2) Dersom det under drift er behov for å anvende lenseklaffer i stedet for, eller som supplement til separate lensepumper, kan dette gjøres kun under normale driftsforhold.

(3) Om vannfylling gjennom luker i sidekledning til dekk skulle inntreffe, eller det av andre årsaker skulle oppstå krengning (slagside) som medfører at lenseklaffene kommer under vann, skal lenseklaffene stenges umiddelbart og lensepumper igangsettes for drenering av eventuelt overvann på dekk.

1 Se § 2-3, § 3-16 og § 4-11.

§ 6-10. Dekkslast

(1) Vekt og plassering av dekkslast skal være i henhold til det som fremgår av godkjente stabilitetsberegninger og -instrukser.

(2) Fiskeredskaper, herunder redskaper til reservebruk som tas om bord f.eks. not, garn, liner, trål, tråldører o.l. og som oppbevares utenom lasterom, skal regnes som dekkslast.

(3) Det skal foreligge godkjente stabilitetsberegninger om bord. Opplysninger om eventuelt tillatt dekkslast og total tillatt last, samt minimum fribord, skal være oppslått om bord.[^1]

(4) Generelle krav ved føring av dekkslast.

1. Lukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forsvarlig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet.
2. Dekkslast skal være forsvarlig stuet og sikret.
3. Ved føring av fisk i binger på dekk skal det være god drenering fra bingene og overbord.
4. Surringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen.
5. Utganger fra innredning og maskinrom samt nødutganger, skal ikke blokkeres av dekkslast. Dekkslast skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av redningsredskapene.
6. Tanker skal kunne peiles til enhver tid.
7. Dekkslast skal være plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av fartøyet. Lasten, herunder redskap, utstyr m.m. skal ikke være sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr.
8. Det skal være lett atkomst til brannhydrantene.
9. Dekkslast skal ikke hindre atkomst til eller bruk av ankerutrustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 3-10.

§ 6-11. Nedlasting, drenering av åpent dekk

(1) Fartøy skal lastes slik at de får et forsvarlig fribord under de forskjellige forhold, konstruksjon, stabilitet, farvann og årstid tatt i betraktning, og slik at sjødyktigheten ikke bringes i fare. Det tillatte fribord i henhold til lastemerker påført fartøyets sider, skal alltid overholdes. Under ingen omstendigheter skal fartøyet lastes slik at trim, negativt spring e.l. medfører at noen del av utsatt arbeidsdekk kommer under vannflaten i saltvann.

(2) Fra åpent dekk skal det være fritt avløp for vann gjennom lenseportåpninger[^2] eller spalte med areal i henhold til denne forskrift, eventuelt gjennom åpent rekkverk. Lemmer i lenseporter skal ikke kiles fast eller stenges på annen måte, men holdes åpne og i god stand slik at sjøen kan få fritt avløp over bord. Fiskebinger, fiskebruk eller annet utstyr skal heller ikke anbringes slik at det hindrer avløp over bord.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

1 Se § 2-17.

2 Se § 2-14 og § 2-16.

§ 6-12. Stabilitet

(1) Fartøyet skal lastes slik at det i alle lastetilstander har tilstrekkelig stabilitet. Skipsføreren skal etter vurdering av bl.a. fartøyets manøvreringsegenskaper ta nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjonen fartøyet har. Det skal tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann.

(2) Årstider for vinter- og sommerfribord

1. Vinterfribord gjelder:

1. fra 1. november til 31. mars i området nord for 35 grader N bredde 2. fra 1. april til 31. oktober i området sør for 35 grader S bredde

1. Sommerfribord gjelder i øvrige årstider og områder.

(3) Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen.

(4) Lukningsmidler skal regelmessig etterses og vedlikeholdes, samt anvendes som fastsatt i bestemmelser om stabilitet og fribord, jf. kapittel 3.

(5) Ved vurdering av fartøyets stabilitet skal det tas hensyn til fordeling av last, sleping og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv.

(6) Det skal tas hensyn til at stabiliteten kan reduseres ved forbruk av bunkers, vann mv. under reisen.

(7) Not eller annet fiskeredskap som blir oppkledd eller på annen måte festet til fartøyet, skal kunne frigjøres/kappes på en effektiv og hurtig måte.

(8) For fartøy som ikke tidligere har fått utarbeidet stabilitetsberegninger, skal oppmåling om nødvendig foretas og tegninger, hydrostatiske kurver og stabilitetsberegninger utarbeides og innsendes Sjøfartsdirektoratet for godkjenning.

(9) For fartøy hvor det tidligere ikke har vært krav til stabilitetsberegninger, skal stabilitetsnormen baseres på forskrift 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiske- og fangstfartøy med lengde 15 m Loa og derover § 18, jf. forskrift 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske- og fangstfartøy § 6.

(10) Bestemmelsene i åttende og niende ledd gjelder likevel ikke fartøy med sertifikat for fjordfiske når det fisker med not og ikke tar ombord fangsten, eller fartøy med slikt sertifikat når det fisker med andre redskaper.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6-13. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 23 jan 2024 nr. 165.

§ 6-14. (Opphevet)

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), opphevet ved forskrift 23 jan 2024 nr. 165.

§ 6-15. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 23 jan 2024 nr. 165.

§ 6-16. Føring av truck

Besetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck, skal være opplært til dette og være over 18 år.

Endret ved forskrift 23 jan 2024 nr. 165.

§ 6-17. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.

§ 6-18. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.

§ 6-19. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.

§ 6-20. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 1 jan 2005 nr. 8.

§ 6-21. Oppbevaring og bruk av brennstoff, sprengstoff og visse giftige produkter

(1) Dersom ekstra brennstoff ikke kan anbringes på åpent dekk, skal det være anbrakt i egnede beholdere i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom eller skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet eller skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A-60.

(2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap eller rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet.

(3) Ved anvendelse av sprengstoff, krutt, tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag eller ekspedisjon tas kontakt med Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for utarbeidelse av instruks om anvendelsen.

(4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse, oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i fartøy, skal skje i samsvar med forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip kapittel 11.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 6-22. Skilter og oppslag

(1) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig. Teksten skal være på norsk, dersom ikke annet er bestemt av Sjøfartsdirektoratet.

(2) Varselskilt skal ha minst 20 millimeter høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 millimeter høye bokstaver. Med mindre annet er bestemt, skal fargene være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6-23. Varselskilt ved radarantenne

Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: «Arbeid i radarmast pågår.»

§ 6-24. Radarreflektor

Fartøy av tre som ikke har overbygninger av stål eller likeverdig materiale mht. radarrefleksjonsevne, skal være utstyrt med effektiv radarreflektor.

§ 6-25. Arbeidstøy av brannhemmende stoff

Under sveising eller ved annet arbeid hvor arbeidstøy blir utsatt for intens varme eller åpen flamme, skal det benyttes arbeidstøy av brannhemmende stoff.

Kapittel 7. Redningsredskaper- og arrangementer

Del A – Alminnelige bestemmelser

§ 7-1. Virkeområde

(1) Med mindre annet er bestemt, skal dette kapittelet gjelde for nye og eksisterende fartøy.

(2) På eksisterende fartøy kan utstyr som er tatt om bord før (ikrafttredelsesdato), alternativt fylle kravene som gjaldt før denne datoen.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087, 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-2. Definisjoner

(1) Fri-flyt utsetting: Metode for å sette ut en redningsfarkost som innebærer at farkosten automatisk frigjøres fra et synkende skip og er klar til bruk.

(2) Fritt-fall utsetting: Metode for å sette ut en redningsfarkost som innebærer at farkosten med besetning og utstyr frigjøres slik at den kan falle i sjøen uten noen mekanisme som holder den igjen.

(3) Oppblåsbart utstyr: Utstyr hvis flyteevne baserer seg på kamre som ikke er faste, men gassfylte, og som vanligvis og inntil det er bruk for det, befinner seg i ikke-oppblåst tilstand.

(4) Oppblåst utstyr: Utstyr hvis flyteevne baserer seg på kamre som ikke er faste, men gassfylte, og som til enhver tid er oppblåst og klart til bruk.

(5) Utsettingsutstyr eller -arrangement: Middel til å overføre en redningsfarkost eller en MOB-båt trygt fra det stedet den er plassert om bord og ut i vannet.

(6) MOB-båt: Båt som er konstruert for å redde mennesker i nød og å samle andre redningsfarkoster.

(7) Lysreflekterende materiale: Materiale som reflekterer i motsatt retning en lysstråle som rettes mot det.

(8) Redningsfarkost: Flåte eller redningsbåt som er i stand til å holde nødstedte personer i live fra det tidspunkt fartøyet forlates.

(9) Redningsredskaper og -arrangementer: Alt rednings- og sikkerhetsutstyr med tilhørende arrangementer omtalt i denne forskriften.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Se definisjoner i § 1-2.

§ 7-3. Vurdering, prøving og godkjenning av redningsredskaper og -arrangementer

(1) Med de unntak som fremkommer i fjerde ledd, skal redningsredskaper og -arrangementer som dette kapittelet foreskriver, være typegodkjent, godkjent eller akseptert av Sjøfartsdirektoratet.[^1]

(2) Redningsredskaper og -arrangementer skal

1. være utprøvd for å bekrefte at de oppfyller kravene i dette kapittelet, og i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 2, eller
2. være merket i samsvar med forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr, eller
3. for fartøy bygd før 1. januar 2003 ha gjennomgått og bestått prøver som i det vesentlige tilsvarer prøvene som er nærmere angitt i vedlegg 2.

(3) Redningsredskaper eller -arrangementer med nye funksjoner som ikke fullt ut er dekket av bestemmelsene i dette kapittelet, men som gir en like høy eller høyere sikkerhetsstandard, skal være utprøvd i samsvar med forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr.

(4) Redningsredskaper som kreves i dette kapittelet, men som ikke er nærmere spesifisert i del C, skal være i samsvar med kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se definisjon i § 1-2 nr. 19.

§ 7-4. Produksjonsprøver

Redningsredskaper skal gjennomgå de produksjonsprøver som er nødvendige for å sikre at redningsredskapene blir fremstilt etter samme kvalitetskrav som den godkjente prototypen.

Del B – Bestemmelser for fartøyet

§ 7-5. Antall og type av redningsfarkoster og MOB-båter

(1) Ethvert fartøy skal være utstyrt med minst to redningsfarkoster.

(2) Antall, kapasitet og type redningsfarkoster og MOB-båter på fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal være i henhold til følgende:

1. Det skal føres én redningsfarkost på hver side av fartøyet med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antall personer om bord.
2. Det skal i tillegg føres en MOB-båt, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som oppfyller kravene til en MOB-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen.

(3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer men med lengde (L) under 45 meter, skal være utstyrt med:

1. Redningsfarkoster med tilstrekkelig samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord. Det skal fra hver side av fartøyet kunne utsettes tilstrekkelig mange av disse redningsfarkostene til å gi plass til det totale antall personer om bord.
2. En MOB-båt, når fartøyet har sertifikat for Bankfiske II eller større, med mindre fartøyet er utstyrt med en redningsbåt som tilfredsstiller kravet til MOB-båt og som kan tas om bord igjen etter redningsaksjonen.

(4) Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med redningsfarkoster med samlet kapasitet til å gi plass til 200 prosent av det totale antallet personer om bord og skal kunne utsettes som beskrevet i tredje ledd nr. 1.

(5) I stedet for å oppfylle kravene i annet ledd nr. 1, eller tredje ledd nr. 1, kan et fartøy føre en redningsbåt som utsettes i fritt fall over akterstavnen på fartøyet og som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord, samt redningsflåter som har tilstrekkelig kapasitet til å oppta det totale antall personer om bord.

(6) Redningsfarkostene og MOB-båtene skal oppfylle de aktuelle kravene i § 7-17 til og med § 7-23.

(7) For fartøy som opererer i farvann med tett drivis[^1] og med sertifikat for fartsområde Isfarvann II, skal MOB-båt eller redningsbåt som nevnt i annet ledd nr. 2 og tredje ledd nr. 2 være delvis overbygd i henhold til § 7-18 og ha tilstrekkelig kapasitet til å gi plass til det totale antallet personer som MOB-båten er godkjent for.

(8) Fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer som ble bygd eller omfattende ombygd før 1. juli 2000 kan ha redningsfarkoster og MOB-båter i henhold til vedlegg 4. Dette gjelder også fiskefartøy med lengde (L) under 24 meter som ble bygd eller omfattende ombygd før 1. april 2001.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Se definisjoner i § 1-2 nr. 43.

§ 7-6. Tilgjengelighet og anbringelse av redningsfarkoster og MOB-båter

(1) Redningsfarkoster skal

1. ha en tilgjengelighet slik at til enhver tid skal

1. kunne klargjøres innen 5 minutter, 2. kunne settes på vannet sikkert og raskt under forhold som bestemt i § 7-32 første ledd nr. 1, og 3. kunne tas hurtig om bord igjen dersom de også skal oppfylle kravene til en MOB-båt.

1. være slik anbrakt at

1. oppstilling av personer på dekket ikke blir hindret, 2. rask utsetting av farkostene ikke blir hindret, 3. innskipning kan foretas hurtig og i god orden, og 4. utsettingen av andre redningsfarkoster ikke hindres.

(2) Redningsfarkoster og utsettingsarrangement skal være i god stand og klare til øyeblikkelig bruk før fartøyet går fra havn og skal holdes slik til enhver tid i sjøen.

(3) Nærmere krav til anbringelse av redningsfarkoster

1. Hver redningsbåt skal være plassert i tilknytning til et utsettingsarrangement.
2. Redningsfarkoster skal være plassert så nært oppholdsrom og arbeidsrom som mulig. De skal kunne settes sikkert på vannet og må komme klar av fartøyets propell(er) ved sjøsetting. Redningsbåter som skal låres ned langs skipssiden, skal så langt det er praktisk mulig kunne settes ut langs rett skipsside uten utoverhengende deler. Hvis farkostene er plassert forut, skal de være plassert på et beskyttet sted aktenfor kollisjonsskottet.
3. Fremgangsmåten for utsetting og ombordtaking av MOB-båter skal godkjennes, idet det tas hensyn til MOB-båtens vekt med alt utstyr og 50 prosent av det antallet personer den er godkjent for i § 7-23 første ledd nr. 2 bokstav b og § 7-23 første ledd nr. 3, båtens konstruksjon og størrelse, samt høyden på anbringelsesstedet over vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående.
4. Utstyr til utsetting og ombordtaking skal oppfylle kravene i § 7-32.
5. Redningsflåter skal arrangeres som følger:

1. Redningsflåter skal være plassert slik at de i nødstilfeller er klare til bruk på en slik måte at de kan flyte opp, blåse seg opp og komme fri av fartøyet i tilfelle det skulle synke. 2. Dersom det benyttes surringer, skal disse være utstyrt med automatisk (hydrostatisk) utløsningsanordning.

Endret ved forskrift 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 7-7. Innskipning i redningsfarkoster

Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for innskipning i redningsfarkostene, som skal omfatte:

1. Minst én losleider eller annen godkjent evakueringsleider på hver side av fartøyet som gir atkomst til redningsfarkostene når de ligger på vannet, unntatt når høyden fra innskipningsdekket til vannflaten er mindre enn to meter når fartøyet har minste driftsdypgående i ballast.
2. Utstyr til å belyse det stedet der redningsfarkostene og utsettingsarrangementet er anbrakt, og selve utsettingsprosessen, samt også til å belyse sjøen hvor redningsfarkostene settes ut inntil utsettingen er fullført. Kraft til belysningen skal kunne leveres fra den nødkraftkilde som er fastsatt i § 4-17.
3. Anordninger til å varsle alle personer om bord om at fartøyet skal forlates.
4. Midler til å forebygge enhver uttømming av vann til redningsfarkostene.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-8. Redningsvester

(1) Til hver person om bord skal det være en redningsvest som oppfyller kravene i § 7-24.

(2) Redningsvester skal være plassert slik at de er lett tilgjengelige i nærheten av redningsmidlene, og deres plass skal være tydelig angitt.

§ 7-9. Redningsdrakter

(1) Fartøyet skal være utstyrt med minst én redningsdrakt for hver person om bord, som oppfyller kravene i § 7-25.[^1]

(2) Redningsdrakt skal normalt kunne benyttes til personer mellom 1,5 og 1,95 meter. Redningsdrakt som avviker fra slik størrelse og form skal merkes spesielt slik at den er lett kjennelig, også i mørke.

(3) Redningsdraktene skal oppbevares på egnet plass i eller i nær tilknytning til styrehus. Alternativt kan draktene oppbevares i eget rom/skap med direkte tilkomst fra dekk, i nærheten av redningsmidlene eller mønstringsstasjon. På fartøy med mer enn én redningsdrakt per person skal de ekstra redningsdraktene oppbevares på et lett tilgjengelig sted. Oppslag med opplysninger om plassering, behandling og bruk skal settes opp i styrehus og messe.

(4) For fartøy med lengde (L) under 45 meter som opererer i sørlige farvann[^2] er det tilstrekkelig med to redningsdrakter. Slike drakter skal tilfredsstille § 7-25 femte ledd.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Delvis særkrav for norske fartøy.

2 Jf. definisjonen i § 1-2 nr. 43.

§ 7-10. Livbøyer

(1) Det skal være minst følgende antall livbøyer som oppfyller bestemmelsene i § 7-27 første ledd:

1. Åtte livbøyer på fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer.
2. Seks livbøyer på fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer, men med lengde (L) under 75 meter.
3. Fire livbøyer på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter.
4. Tre livbøyer på fartøy med lengde (L) under 24 meter.

(2) Fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer som ble bygd eller omfattende ombygd før 1. juli 2000 kan istedenfor første ledd ha minst én godkjent livbøye for hver tredje person om bord. Dette gjelder også fiskefartøy med lengde (L) under 24 meter som ble bygd eller omfattende ombygd før 1. april 2001. Antall livbøyer trenger ikke være mer enn 8.

(3) Minst halvparten av antallet livbøyer som er angitt i første ledd nr. 1 til 3 skal være utstyrt med selvtennende bøyelys som oppfyller kravene i § 7-27 annet ledd. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal være utstyrt med minst ett selvtennende bøyelys.

(4) Minst to av livbøyene som er utstyrt med selvtennende lys i samsvar med tredje ledd, skal ha selvvirkende røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-27 tredje ledd, og skal kunne frigjøres raskt fra styrehus/bro. Fartøy som nevnt i første ledd nr. 4, skal ha minst ett selvvirkende røyksignal. For fartøy som nevnt i annet ledd gjelder denne bestemmelsen for fartøy på 45 meter lengde (L) og større.

(5) Minst én livbøye på hver side av fartøyet skal være utstyrt med en flytende redningsline som oppfyller kravene i § 7-27 fjerde ledd, med en lengde som er lik minst det dobbelte av høyden fra vannlinjen til det stedet den er plassert om bord med fartøyets minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som er størst. Slike livbøyer trenger ikke ha selvtennende bøyelys. For fartøy som nevnt i første ledd nr. 4 skal minst én livbøye være utstyrt med flytende redningsline som beskrevet ovenfor.

(6) Alle livbøyer skal plasseres slik at de er lett tilgjengelige for personene om bord, de skal alltid være klare til å frigjøres og må ikke være permanent festet på noen måte. Hver livbøye skal være merket med fartøyets navn og hjemsted eller kallesignal med store bokstaver og tall.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-11. Linekastende apparater

Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal ha om bord et linekastende apparat som oppfyller kravene i § 7-28.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-12. Nødsignaler

(1) Ethvert fartøy skal være utstyrt med midler til å sende ut tydelige nødsignaler om dagen og om natten, herunder minst tolv fallskjermlys på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer og fire fallskjermlys på fartøy med lengde (L) under 24 meter. Fallskjermlysene skal oppfylle kravene i § 7-29.

(2) Antall og type utstyr for nødsignaler skal foruten de som er nevnt i første ledd være:

1. Ti røde håndbluss på fartøy som opererer i fartsområde Havfiske II eller større, uansett fartøyets størrelse.
2. Ti røde håndbluss på fartøy på med lengde (L) på 45 meter eller mer.
3. Seks røde håndbluss på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter.
4. Fire røde håndbluss på fartøy med lengde (L) under 24 meter.
5. To røyksignaler på ethvert fartøy.

(3) Fartøyer som kun opererer i fartsområde Kystfiske eller mindre, kan redusere antall nødsignaler til tre fallskjermlys og tre røde håndbluss.

(4) Nødsignaler skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig og deres plass skal være tydelig angitt.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-13. Nødradioutstyr

(1) Ethvert fartøy[^2] skal ha om bord minst ett bærbart to-veis VHF radiotelefonapparat for hver redningsfarkost, herunder MOB-båt. Slike apparater skal tilfredsstille kravene som nærmere angitt i vedlegg 2. Dersom et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat er plassert i en redningsfarkost, skal det tilfredsstille de samme ytelseskrav som for bærbar VHF.

(2) Minimumsstandard for slikt utstyr er angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

2 Se § 7-1 annet ledd.

§ 7-14. Lokaliseringsinnretninger til søk- og redningsarbeid (SART)

(1) Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer. Hver redningsfarkost og MOB-båt skal være permanent utstyrt med en SART[^2], [^4].

(2) Følgende gjelder for fartøy med lengde (L) under 24 meter[^4]:

1. Fartøy med sertifikat for fartsområde kystfiske eller bankfiske I skal være utstyrt med én SART, arrangert slik at den raskt kan plasseres i en redningsfarkost.
2. Fartøy med sertifikat for fartsområde bankfiske II eller større skal være utstyrt med én SART på hver side av fartøyet, arrangert slik at de raskt kan plasseres i en redningsfarkost. En SART kan erstattes med en manuell satellittbasert nødradiopeilesender (EPIRB)[^3]. Alternativt kan det være anordnet en SART i hver redningsfarkost.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Se § 7-1 annet ledd.

2 Delvis særkrav for norske fartøy.

3 Se § 9-6 annet ledd.

4 Endret ved forskrift 27. september 2002 nr. 1087. For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer, men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 7-15. Lysreflekterende utstyr på redningsredskaper

Alle redningsfarkoster, mann-over-bord-båter, redningsvester, redningsdrakter og livbøyer skal være utstyrt med lysreflekterende utstyr i overensstemmelse med kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-16. Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll

(1) Operativ beredskap

Før fartøyet forlater havn og til enhver tid i løpet av reisen skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk.

(2) Vedlikehold og kontroll

1. Det skal være instruksjoner for vedlikehold om bord av redningsredskaper. Vedlikehold skal utføres i henhold til instruksjonene gitt av produsenten.
2. Dersom det ikke finnes instruksjoner som nevnt i nr. 1, skal vedlikeholdsprogram utarbeides om bord. Vedlikeholdsprogrammet skal være skriftlig.
3. Alt vedlikehold av redningsredskaper skal journalføres i skipets dekksdagbok dersom fartøyet er pliktig til å føre slik.

(3) Vedlikehold av taljeløpere

Taljeløpere som brukes til utsetting av redningsfarkoster skal endevendes med intervaller på 30 måneder, og fornyes når det er nødvendig pga. forringelse, eller minst hvert femte år.

(4) Reservedeler og reparasjonsutstyr

Det skal være reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskapene og deres tilhørende deler som er særlig utsatt for slitasje eller forbruk og som trenger å bli skiftet ut regelmessig.

(5) Ukentlig ettersyn

Følgende prøver og ettersyn skal utføres ukentlig og føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet plikter føre slik bok:[^1]

1. Alle redningsfarkoster, MOB-båter og utsettingsarrangement skal etterses for å sikre at de er klare til bruk.
2. Alle motorer i redningsbåter og MOB-båter skal kjøres forover og akterover i til sammen minst tre minutter, forutsatt at temperaturen på stedet er over minimumstemperaturen som kreves for å starte motoren.
3. Hovedalarmen skal prøves.

(6) Månedlige ettersyn

Det skal hver måned utføres ettersyn av alle redningsredskaper, herunder utstyr til redningsbåt, og ved bruk av en sjekkliste for å sikre at de er hele og i god stand. Rapport om ettersynet skal føres inn i dekksdagboken dersom fartøyet er pliktig til å føre slik bok.

(7) Ettersyn av oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og oppblåste MOB-båter

1. Alle oppblåsbare redningsflåter og oppblåsbare redningsvester skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneder. Dersom oppblåsbare flåter også har installert radartransponder, skal denne kontrolleres samtidig.[^2] Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder.
2. Alle reparasjoner og vedlikehold på oppblåste MOB-båter skal utføres i henhold til fabrikantens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på fartøyet, men permanente reparasjoner skal foregå ved en godkjent servicestasjon.

(8) Periodisk ettersyn av hydrostatiske utløserenheter

Éngangs hydrostatiske utløserenheter skal erstattes innen utløpsdatoen er passert. Andre hydrostatiske utløserenheter skal etterses ved en godkjent servicestasjon med intervaller på tolv måneders mellomrom. Når det anses sikkerhetsmessig forsvarlig kan Sjøfartsdirektoratet utvide perioden til inntil 17 måneder.

(9) Når arten av fiskevirksomheten gjør det vanskelig å oppfylle kravene i syvende og åttende ledd, kan Sjøfartsdirektoratet i spesielle tilfeller gi adgang til å utvide perioden mellom ettersynene til 24 måneder, forutsatt at Sjøfartsdirektoratet finner det godtgjort at det aktuelle utstyret er fremstilt og anbrakt på en slik måte at det holder en tilfredsstillende standard til neste ettersyn.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Jf. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker på skip § 10.

2 Jf. § 12-3 annet ledd.

Del C – Bestemmelser for redningsredskaper

§ 7-17. Generelle krav til redningsbåter

(1) Bygging av redningsbåter

1. Alle redningsbåter skal bygges forsvarlig og skal ha en slik form og slike proporsjoner at de har rikelig stabilitet i sjøgang og tilstrekkelig fribord når de er lastet med fullt antall personer og utstyr. Alle redningsbåter skal ha fast skrogkledning og skal kunne opprettholde positiv stabilitet i opprettet tilstand i smult vann med full last av personer og utstyr og med hull i skroget på et hvilket som helst sted under vannlinjen, forutsatt at flytemidlene ikke har tapt oppdriftsevnen eller har annen skade.
2. Alle redningsbåter skal ha tilstrekkelig styrke til at de kan låres sikkert ned på vannet med full last av personer og utstyr.
3. Skrog og faste overbygg skal være av brannhemmende eller av ubrennbare materialer.
4. Det skal være sitteplasser på tofter, benker eller faste stoler som er festet så lavt i livbåten som praktisk mulig og bygget slik at de kan bære det antall personer, hver på 100 kg, som det er plass til etter bestemmelsen i annet ledd nr. 1 bokstav b.
5. Hver redningsbåt skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle følgende belastning, uten vedvarende forandring når belastningen fjernes:

1. For båter med metallskrog: 1,25 ganger redningsbåtens totale vekt med full last av personer og utstyr. 2. For andre båter: to ganger redningsbåtens totale vekt med full last av personer og utstyr.

1. Hver redningsbåt skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle, med full last av personer og utstyr og, der det er aktuelt, med avfiringsmeier og fendere på plass et sideveis slag mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per sekund og dessuten et fall i vannet fra en høyde på minst tre meter.
2. Den vertikale avstanden mellom innvendig bunn og innsiden av overbygget eller kalesjen over 50 prosent av bunnarealet skal være minst:

1. 1,3 meter for en redningsbåt som er godkjent for ni personer eller mindre. 2. 1,7 meter for en redningsbåt som er godkjent for 24 personer eller mer. 3. Den avstand som fremkommer ved lineær interpolasjon mellom 1,3 meter og 1,7 meter for en redningsbåt som er godkjent for mellom ni og 24 personer.

(2) Redningsbåters bæreevne

1. Antall personer som en redningsbåt skal kunne godkjennes for, skal være lik eller mindre enn

1. antall personer med en gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvester, som kan få plass i normal sittestilling uten å forstyrre fremdriftsmidlene eller betjeningen av noe av redningsbåtens utstyr, eller 2. antall plasser som sittearrangementet gir i samsvar med figur 1 nedenfor. Omrissene kan overlappes slik som vist på figuren forutsatt at det er montert fotstøtter og at det er tilstrekkelig plass for bena, og at det vertikale skillet mellom øvre og nedre sete ikke er mindre 350 millimeter.

1. Hver enkelt sitteplass skal være tydelig merket i redningsbåten.

(3) Atkomst til redningsbåter

1. Enhver redningsbåt skal være anordnet slik at den kan entres av alle som skal ha plass i den på ikke mer enn tre minutter fra det øyeblikk det blir gitt ordre om entring. Det skal også være mulig å stige raskt ut fra redningsbåten.
2. Redningsbåter skal ha en entringsleider som kan brukes på begge sider av redningsbåten for å gjøre det mulig å entre redningsbåten fra sjøen. Det laveste trinnet på leideren skal være minst 0,4 meter under redningsbåtens vannlinje i lett tilstand.
3. Redningsbåten skal være anordnet slik at hjelpeløse personer kan hjelpes om bord fra sjøen eller på en båre.
4. Alle overflater som kan bli brukt til å gå på skal være sklisikre.

(4) Redningsbåters flyteevne

Alle redningsbåter skal ha naturlig flyteevne eller skal være utstyrt med flytemidler som ikke tar skade av sjøvann, olje eller oljeprodukter, slik at redningsbåten med alt utstyr om bord holdes flytende når den er fylt med vann og er åpen for sjøen. I tillegg skal det finnes flytemidler tilsvarende 280 Newton oppdrift per person, for det antall personer redningsbåten er godkjent for. Flytemidler skal ikke monteres utvendig på redningsbåtens skrog, med mindre de kommer i tillegg til det som er krevet ovenfor.

(5) Redningsbåters fribord og stabilitet

Alle redningsbåter skal, når de er lastet med 50 prosent av antallet personer som redningsbåten er godkjent for i normal sittestilling på den ene siden av senterlinjen, ha et fribord målt fra vannlinjen til den laveste åpningen som redningsbåten kan fylles med vann gjennom, på minst 1,5 prosent av redningsbåtens lengde, eller 100 millimeter, alt etter hvilken avstand som er størst.

(6) Redningsbåters fremdrift

1. Enhver redningsbåt skal være drevet av en motor med kompresjonstenning. Ingen motor skal brukes i redningsbåt dersom brennstoffet til motoren har et flammepunkt på 43 grader C eller lavere (closed cup prøve).
2. Motoren skal være utstyrt med enten et manuelt startsystem eller et motordrevet startsystem med to uavhengige oppladbare energikilder. Det skal også finnes noen nødvendige starthjelpemidler. Motorens startsystemer og de eventuelle starthjelpemidlene skal starte motoren ved en temperatur på stedet på -15 grader C innen to minutter fra påbegynt startprosedyre, med mindre Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av fartøyets fartsområde finner at en annen temperatur er hensiktsmessig. Motorkasse, tofter eller annet skal ikke være til hinder for startsystemene.
3. Motoren skal kunne gå i minst fem minutter etter kald start mens redningsbåten er oppe fra vannet.
4. Motoren skal kunne gå mens redningsbåten er fylt med vann opp til midtlinjen på veivakselen.
5. Propellakslingen skal anordnes slik at propellen kan koples fri fra motoren. Redningsbåten skal kunne kjøres forover og akterover.
6. Eksosrøret skal være slik anordnet at vann ikke kan komme inn i motoren ved normal drift.
7. I utformingen av alle redningsbåter skal det tas hensyn til sikkerheten til personer i vannet og til muligheten for at drivgods kan skade fremdriftssystemet.
8. Hastigheten til en redningsbåt som går forover i smult vann med full last av personer og utstyr om bord og med alt motordrevne tilleggsutstyr i drift, skal være minst seks knop og minst to knop når redningsbåten sleper en redningsflåte for 25 personer med full last av personer og utstyr, eller tilsvarende. Det skal være tilstrekkelig med brennstoff til å drive den fullastede redningsbåten ved seks knop i en periode på minst 24 timer, og brennstoffet skal være egnet for alle temperaturforhold som forventes i fartøyets fartsområde.
9. Redningsbåtens motor, kraftoverføring og motortilbehør skal være innelukket i en brannhemmende kasse eller annet passende arrangement som gir tilsvarende beskyttelse. Slike arrangement skal også beskytte personer mot uforvarende å komme i kontakt med motordeler som er varme eller i bevegelse, og skal beskytte motoren mot vær og sjø. Det skal finnes egnede midler til å redusere støy fra motoren. Startbatterier skal være anbrakt i kasser som vanntett omslutter batterienes bunn og sider. Batterikasser skal ha en tettsluttende topp som gir nødvendig gassutluftning.
10. Motoren og dens tilbehør skal ha anordninger slik at elektromagnetiske utladninger og forstyrrelser begrenses og slik at motordriften dermed ikke innvirker på bruken av det radioredningsutstyr som benyttes om bord i redningsbåter.
11. Det skal være sørget for midler til oppladning av alle batterier som benyttes til motorstart, radio og lyskastere. Radiobatteriene skal ikke benyttes som kraftkilde til start av motoren. Det skal være sørget for midler til oppladning av redningsbåtbatteriene fra fartøyets kraftforsyning ved en spenning som ikke overstiger 55 V, og som skal kunne frakoples på redningsbåtens innskipningsstasjon.
12. Det skal være sørget for vannbestandige instruksjoner for start og drift av motoren. Disse skal være montert på et godt synlig sted i nærheten av startfunksjonene til motoren.

(7) Tilbehør til redningsbåten

1. Alle redningsbåter skal være utstyrt med minst en dreneringsventil, som skal være plassert like ved det laveste punktet i skroget og som skal åpne seg automatisk slik at vann tømmes ut av skroget når redningsbåten ikke er på vannet og lukke seg automatisk for å hindre vannet i å strømme inn i båten når redningsbåten er på vannet. Hver dreneringsventil skal i tillegg være utstyrt med en hette eller plugg for å lukke ventilen, og skal være festet til redningsbåten med snor, kjede eller annet egnet middel. Dreneringsventilene skal være lett tilgjengelige fra innsiden av redningsbåten, og det skal være tydelig merket hvor de befinner seg.
2. Alle redningsbåter skal være utstyrt med ror og rorpinne. Dersom det også finnes ratt eller annen fjernstyringsmekanisme, skal rorpinnen kunne manøvrere roret dersom styremekanismen svikter. Roret skal være permanent festet til redningsbåten. Rorpinnen skal være permanent montert på eller knyttet til rorstammen, men hvis redningsbåten har fjernstyringsmekanisme kan rorpinnen være avtakbar og forsvarlig anordnet i nærheten av rorstammen. Roret og rorpinnen skal være anordnet slik at de ikke kan få noen skade ved bruk av utløsermekanismen eller propellen.
3. Det skal være festet en flytende gripeline rundt utsiden av båten, unntatt i nærheten av roret og propellen.
4. Redningsbåter som ikke er selvrettende ved kantring skal ha egnede håndtak på undersiden av skroget slik at personer kan holde seg fast i redningsbåten. Håndtakene skal være festet til redningsbåten på en slik måte at når de er utsatt for så sterke slag eller støt at de brekker løs fra redningsbåten, så kan dette skje uten at redningsbåten får noen skade.
5. Alle redningsbåter skal ha tilstrekkelig med vanntette rom til å oppbevare alt mindre utstyr, vann og proviant som kreves i åttende ledd. Det skal finnes midler for oppbevaring av oppsamlet regnvann.
6. Enhver redningsbåt som skal settes ut med taljeløper(e) skal være utstyrt med en utløsermekanisme som oppfyller følgende krav:

1. Mekanismen skal være anordnet slik at alle kroker utløses samtidig. 2. Mekanismen skal ha to utløsningsmuligheter:

- En normal utløsningsmulighet som frigjør redningsbåten når den er på vannet eller når det ikke er noen belastning på krokene, eller - en utløsningsmulighet som frigjør redningsbåten når det er belastning på krokene. Denne utløsningen skal være slik at den frigjør redningsbåten ved alle belastningsforhold, fra ingen belastning når redningsbåten er på vannet til en belastning på 1,1 ganger redningsbåtens totale vekt når den er lastet med full last av personer og utstyr. Denne utløsningsmuligheten skal ha tilstrekkelig beskyttelse mot uforvarende eller for tidlig utløsning. 3. Utløserens kontrollhåndtak skal merkes tydelig med en farge som står i kontrast til omgivelsene. 4. Mekanismen skal være konstruert med en sikkerhetsfaktor på seks basert på den største styrken i materialene som er benyttet, forutsatt at redningsbåtens vekt er jevnt fordelt mellom taljeløperne.

1. Enhver redningsbåt skal være utstyrt med en utløserinnretning som hurtig kan frigjøre fanglinen fra fartøyet.
2. Enhver redningsbåt som er utstyrt med et fastmontert to-veis VHF radiotelefonapparat med en antenne for separat montering, skal være utstyrt med anordninger til å plassere og sikre antennen effektivt når den er i virksomhet.
3. Redningsbåter beregnet til utsetting langs skipssiden skal være utstyrt med avfiringsmeier og fendere som er nødvendig for å lette utsettingen og forhindre skade på redningsbåten.
4. En manuelt kontrollert lampe som er synlig i nattemørke ved klarvær i en avstand på minst to nautiske mil i en periode på minst tolv timer, skal være festet på toppen av kalesjen eller overbygget. Hvis lyset er et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer.
5. Inne i redningsbåten skal det være festet en lampe eller lyskilde som gir lys i minst tolv timer slik at det er mulig å lese instruksjoner og bruksanvisninger for utstyret. Oljelamper er imidlertid ikke tillatt til dette formål.
6. Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal enhver redningsbåt være utstyrt med effektivt lenseutstyr eller være automatisk selvlensende.
7. Enhver redningsbåt skal være anordnet slik at det fra båtens kontroll- og styreplass er tilfredsstillende sikt forut, akterut og til begge sider og som gir sikre utsettings- og manøvreringsforhold.

(8) Utstyr til redningsbåten

Alt påkrevet utstyr i redningsbåten skal være sikret enten ved surringer, oppbevaring i skap eller rom, konsoller eller sikret på annen forsvarlig måte. Båtshakene skal imidlertid holdes klare til bruk. Utstyret skal være sikret på en slik måte at det ikke på noen måte vanskeliggjør noen prosedyrer i forbindelse med at fartøyet forlates. Alle deler av redningsbåtens utstyr skal være så små og lette som mulig og skal være pakket mest mulig kompakt. Når ikke annet er angitt, skal det normale utstyret i enhver redningsbåt bestå av

1. tilstrekkelig antall flytende årer til å gjøre fart fremover i smul sjø. Det skal være tollepinner, åregafler eller tilsvarende anordninger til hver åre om bord. Tollepinner eller åregafler skal være festet til båten med snor eller kjetting,
2. to båtshaker,
3. ett flytende øsekar og to pøser,
4. en overlevelsesveiledning,
5. ett natthus som inneholder et effektivt kompass som enten er selvlysende eller utstyrt med egnede belysningsmidler. På en helt overbygget redningsbåt skal natthuset være permanent montert ved styreplassen. På andre redningsbåter skal det være utstyrt med passende monteringsanordninger,
6. ett tilstrekkelig stort drivanker som er utstyrt med en drivankerline som kan tåle rykk og en innhalingsline som gir godt håndgrep i våt tilstand. Drivankeret, drivankerlinen og innhalingslinen skal ha stor nok styrke til å være egnet til alle forhold til sjøs,
7. to effektive fangliner med lengde lik eller større enn to ganger avstanden fra det stedet der redningsbåten er anbrakt til vannlinjen ved fartøyets minste driftsdypgående eller 15 meter, alt etter hvilken lengde som er størst. En fangline som er festet til utløseranordningen som angitt i syvende ledd nr. 7, skal plasseres ved forreste ende av redningsbåten, og den andre skal festes godt på eller nær baugen på redningsbåten og være klar til bruk,
8. to økser, en i hver ende av redningsbåten,
9. vanntette beholdere som tilsammen inneholder tre liter ferskvann for hver person redningsbåten er godkjent for, hvorav én liter per person kan erstattes av et avsaltingsapparat som kan produsere tilsvarende mengde ferskvann på to dager,
10. en rustfri øse med snor,
11. ett rustfritt drikkebeger med inndelingsskala,
12. en proviantrasjon på minst 10.000 KJ for hver person redningsbåten er godkjent for. Disse rasjonene som skal oppbevares i lufttette pakninger skal anbringes i vanntette beholdere,
13. fire fallskjermlys som oppfyller bestemmelsene i § 7-29,
14. seks håndbluss som oppfyller bestemmelsene i § 7-30,
15. to flytende røyksignaler som oppfyller bestemmelsene i § 7-31,
16. en vanntett elektrisk lykt egnet til morsesignalisering, sammen med ett sett reservebatterier og én reservepære i en vanntett beholder,
17. ett signalspeil til bruk i dagslys, med veiledning om bruken av det, for signalisering til skip og fly,
18. ett eksemplar av redningssignalene slik det fremgår av vedlegg 2, på et vannbestandig kort eller i en vanntett beholder,
19. en fløyte eller et apparat som gir tilsvarende lydsignal,
20. ett sett førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett etter bruk,
21. seks doser sjøsykemiddel og en sjøsykepose for hver person,
22. en foldekniv som skal være festet til båten med snor,
23. tre boksåpnere,
24. to flytende kasteringer, festet til minst 30 meter med flyteline,
25. en håndpumpe,
26. ett fiskesnøre komplett med søkke og kroker,
27. tilstrekkelig verktøy til mindre justeringer av motor med tilbehør,
28. bærbart brannslokningsutstyr som er egnet til å slokke oljebrann,
29. en lyskaster som er sterkt nok til effektivt å lyse opp en lysfarget, 18 meter bred gjenstand om natten, ved en avstand på 180 meter og i en periode på totalt seks timer hvorav minst tre timer sammenhengende,
30. en effektiv radarreflektor, med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i redningsbåten,
31. termiske beskyttelsesmidler som oppfyller kravene i § 7-26 for minst ti prosent av det antall personer redningsbåten er godkjent for, eller to, alt etter hva som er størst.
32. radartransponder, der slik kreves i henhold til § 7-14.

Dersom fartøyet kun opererer i fartsområde Kystfiske eller mindre, kan utstyr som nevnt i nr. 12 og 26 sløyfes.

(9) Merking av redningsbåten

1. Redningsbåtens dimensjoner og det antall personer båten er godkjent for skal være merket på båten med tydelige og permanente tegn.
2. Navn og hjemsted til det fartøyet som redningsbåten tilhører skal være merket på hver side av baugen på redningsbåten.
3. Kjenningssignal som identifiserer fartøyet som redningsbåten tilhører og nummeret på redningsbåten skal være merket på en slik måte at det så langt som praktisk mulig, er synlig ovenfra.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-18. Selvrettende delvis overbygde redningsbåter

(1) Selvrettende delvis overbygde redningsbåter skal oppfylle kravene i § 7-17 og skal i tillegg oppfylle kravene i denne bestemmelse.

(2) Overbygg og kalesje

1. Det skal finnes fast anbrakt overbygg som strekker seg over minst 20 prosent av redningsbåtens lengde fra forstevnen og minst 20 prosent av redningsbåtens lengde fra redningsbåtens akterende.
2. De faste overbyggene skal danne le på to steder. Hvis overbyggene har skott, skal de ha åpninger som er store nok til å gi lett atkomst for personer som er iført redningsdrakt eller varme klær samt redningsvest. Den innvendige høyden i overbyggene skal være tilstrekkelig til at personer lett kan få atkomst til setene forut og akterut.
3. De faste overbyggene skal være anordnet slik at de har vinduer eller gjennomskinnelige felt som slipper inn tilstrekkelig dagslys i redningsbåten når åpningene eller kalesjen er lukket, slik at det ikke er nødvendig med kunstig belysning.
4. De faste overbyggene skal ha håndlister som gir sikkert håndgrep for personer som beveger seg på utsiden av redningsbåten.
5. Åpne deler av redningsbåten skal være utstyrt med en permanent festet og sammenleggbar kalesje som er anordnet slik at

1. den lett kan reises av bare to personer på ikke mer enn to minutter, 2. den er isolert for å beskytte de ombordværende mot kulde, ved hjelp av minst to lag materiale med et luftrom imellom, eller på en annen like effektiv måte.

1. Beskyttelsen som er dannet av den faste kalesjen og overbyggene skal være anordnet slik at

1. utsetting og ombordhiving av redningsbåten kan utføres uten at noen av de ombordværende må forlate beskyttelsen, 2. det er atkomst i begge ender og på hver side, og atkomstene skal være utstyrt med effektive, stillbare lukningsmidler som enkelt og raskt kan åpnes og lukkes innenfra eller utenfra, slik at det er mulig med utluftning samtidig som sjøvann, vind og kulde kan holdes ute. Disse lukningsmidlene skal være mulig å feste både i åpen og lukket stilling, 3. med kalesjen oppreist og alle innganger lukket, det til enhver tid kommer inn tilstrekkelig med luft til de ombordværende, 4. det finnes midler for oppsamling av regnvann, 5. utsiden av de faste overbyggene og kalesjen og innsiden av den delen av redningsbåten som er dekket av kalesjen, har en godt synlig farge. Innsiden av overbyggene og kalesjen skal ha en farge som ikke virker ubehagelig på de ombordværende, 6. det er mulig å ro redningsbåten.

(3) Kantring og gjenoppretting

1. Det skal være montert en sikkerhetssele ved hver angitt sitteplass. Sikkerhetsselen skal være beregnet til å holde en person på 100 kg sikkert på plass når redningsbåten er i kantret stilling.
2. Redningsbåtens stabilitet skal være slik at båten er naturlig eller automatisk selvrettende når den er fullt eller delvis lastet med personer og utstyr og personene er sikret med sikkerhetsseler.

(4) Fremdrift

1. Motor og kraftoverføring skal kontrolleres fra rorgjengerens plass.
2. Motor og motorinstallasjon skal kunne virke i en hvilken som helst stilling under en kantring og fortsette å virke etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling, eller skal stoppe automatisk ved kantring og lett kunne startes igjen etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling og redningsbåten er tømt for vann. Brennstoff- og smøresystemene skal være konstruert slik at de hindrer tap av brennstoff og tap av mer enn 250 milliliter smøreolje fra motoren under en kantring.
3. Luftkjølte motorer skal ha et kanalsystem til utsiden av redningsbåten for inntak og utslipp av kjøleluft. Det skal være manuelle spjeld som gjør det mulig å ta kjøleluft innefra redningsbåtens indre og slippe den ut igjen der.

(5) Bygging og fendring

1. Uten hensyn til § 7-17 første ledd nr. 6, skal en selvrettende delvis overbygd redningsbåt være bygget og avfendret på en slik måte at redningsbåten gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av at redningsbåten med full last av personer og utstyr slår mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per sekund.
2. Redningsbåten skal være automatisk selvlensende.

Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 7-19. Helt overbygde redningsbåter

(1) Helt overbygde redningsbåter skal i tillegg til kravene i § 7-17, også oppfylle kravene i denne paragraf.

(2) Overbygg

Enhver helt overbygget redningsbåt skal være utstyrt med fast, vanntett overbygg som dekker redningsbåten fullt ut. Overbygget skal være anordnet slik at

1. det beskytter de ombordværende mot varme og kulde,
2. atkomst til redningsbåten skjer ved hjelp av luker som kan lukkes slik at redningsbåten blir vanntett,
3. lukene er plassert slik at utsetting og ombordhiving kan utføres uten at noen av de ombordværende må forlate overbygget,
4. atkomstlukene kan åpnes og lukkes fra både innsiden og utsiden og er utstyrt med midler til å holde dem fast i åpen stilling,
5. det er mulig å ro redningsbåten,
6. det kan holde oppe hele redningsbåtens vekt, herunder alt utstyr, maskineri og fullt antall personer, når redningsbåten er kantret med lukene lukket og uten lekkasje av betydning,
7. det har vinduer eller gjennomskinnelige felt på begge sider som gir tilstrekkelig dagslys inn i redningsbåten når lukene er lukket, slik at det ikke er nødvendig med kunstig belysning,
8. utsiden har en godt synlig farge, og innsiden har en farge som ikke virker ubehagelig på de ombordværende,
9. det er håndlister som gir sikkert håndgrep for personer som beveger seg på utsiden av redningsbåten, og som er til hjelp ved innskipning og utsetting,
10. personer har atkomst til sitteplassene fra en inngang uten å måtte klatre over tofter eller andre hindringer,
11. de ombordværende er beskyttet mot virkningene av farlige undertrykk som redningsbåtens motor kan forårsake.

(3) Kantring og gjenoppretting

1. Det skal være montert en sikkerhetssele ved hver angitt sitteplass. Sikkerhetsselen skal være beregnet til å holde en person på 100 kg sikkert på plass når redningsbåten er i kantret stilling.
2. Redningsbåtens stabilitet skal være slik at båten er naturlig eller automatisk selvrettende når den er fullt eller delvis lastet med personer og utstyr og alle innganger og åpninger er vanntett lukket og personene er sikret med sikkerhetsseler.
3. Redningsbåten skal kunne bære sin fulle last av personer og utstyr når den er i slik skadet tilstand som beskrevet i § 7-17 første ledd nr. 1, og båtens stabilitet skal være slik at den i tilfelle kantring automatisk vil innta en stilling som gjør det mulig for de ombordværende å slippe ut gjennom en åpning som ligger over vann.
4. Alle eksosrør, luftkanaler og andre åpninger fra motoren skal være utformet på en slik måte at vann ikke kan komme inn i motoren når redningsbåten kantrer og retter seg opp igjen.

(4) Fremdrift

1. Motor og kraftoverføring skal kontrolleres fra rorgjengerens plass.
2. Motor og motorinstallasjon skal kunne virke i en hvilken som helst stilling under en kantring og fortsette å virke etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling, eller skal stoppe automatisk ved kantring og lett kunne startes igjen etter at redningsbåten er tilbake i opprettet stilling. Brennstoff- og smøresystemene skal være konstruert slik at de hindrer tap av brennstoff og tap av mer enn 250 milliliter smøreolje fra motoren under en kantring.
3. Luftkjølte motorer skal ha et kanalsystem til utsiden av redningsbåten for inntak og utslipp av kjøleluft. Det skal være manuelle spjeld som gjør det mulig å ta kjøleluft innenfra redningsbåtens indre og slippe den ut igjen der.

(5) Bygging og fendring

Uten hensyn til § 7-17 første ledd nr. 4, skal en helt overbygd redningsbåt være bygget og avfendret på en slik måte at redningsbåten gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av at redningsbåten med full last av personer og utstyr slår mot skipssiden med en slaghastighet på minst 3,5 meter per sekund.

(6) Fritt-fall redningsbåter

En redningsbåt som er beregnet for utsetting ved fritt fall skal være bygget på en slik måte at den gir beskyttelse mot skadelig fartsøkning som følge av utsetting, med full last av personer og utstyr, fra minst den maksimumshøyde over vannlinjen hvor den er beregnet å være anbrakt når fartøyet har sitt minste driftsdypgående under ugunstige trimforhold opptil ti grader med en slagside på minst 20 grader til hvilken som helst side.

Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 7-20. Alminnelige bestemmelser for redningsflåter

(1) Redningsflåtenes konstruksjon

1. Enhver redningsflåte skal være laget slik at den kan tåle påkjenningene ved å flyte på havet i 30 dager under alle forhold.
2. Redningsflåten skal være laget slik at når den blir sluppet i vannet fra 18 meters høyde, skal den og utstyret om bord virke tilfredsstillende. Hvis redningsflåten skal anbringes i en høyde på mer enn 18 meter over vannlinjen når fartøyet har sitt minste driftsdypgående, skal den være av en type som er blitt fallprøvet med tilfredsstillende resultat fra minst den aktuelle høyden.
3. Redningsflåten skal i flytende tilstand kunne tåle gjentatte hopp ned på den fra en høyde på minst 4,5 meter over flåtens dekk, både med og uten reist telt.
4. Redningsflåten med tilbehør skal være laget slik at flåten kan slepes med tre knops hastighet i smul sjø med full last av personer og utstyr og med ett av drivankrene utsatt.
5. Redningsflåten skal ha et telt som beskytter de ombordværende mot vær og vind, og som automatisk reises når redningsflåten blir satt ut og flyter på vannet. Teltet skal oppfylle følgende krav:

1. Det skal gi isolasjon mot varme og kulde ved hjelp av enten to lag materiale med et luftrom imellom, eller med andre tilsvarende effektive midler. Det skal være sørget for at det ikke samler seg vann i luftrommet. 2. Innsiden skal ha en farge som ikke virker ubehagelig på de ombordværende. 3. Hver inngang skal merkes tydelig og skal være utstyrt med effektive, stillbare lukkeanordninger som enkelt og raskt kan åpnes og lukkes innenfra eller utenfra, slik at luft slippes inn, men sjøvann, vind og kulde holdes ute. Redningsflåter som er godkjent for mer enn åtte personer skal ha minst to innganger, plassert rett overfor hverandre. 4. Det skal til enhver tid slippe inn tilstrekkelig luft til de ombordværende, selv med inngangene lukket. 5. Det skal være utstyrt med minst én utkikksåpning. 6. Det skal være utstyrt med midler til oppsamling av regnvann. 7. Det skal være tilstrekkelig takhøyde for sittende personer under alle deler av teltet.

(2) Minstekrav til redningsflåtens bæreevne og vekt

1. Ingen redningsflåte skal godkjennes dersom den har bæreevne til mindre enn seks personer beregnet i samsvar med bestemmelsene i § 7-21 tredje ledd eller § 7-22 tredje ledd, alt etter hva som passer.
2. Med mindre redningsflåten skal settes ut ved hjelp av et godkjent utsettingsarrangement som oppfyller kravene i § 7-32 og ikke er påbudt å være bærbar, skal den samlede vekt av redningsflåten, dens beholder og utstyr, ikke overstige 185 kg.

(3) Tilbehør til redningsflåten

1. Det skal være gripeliner forsvarlig festet rundt innsiden og utsiden av redningsflåten.
2. Redningsflåten skal være utstyrt med en effektiv fangline med en lengde som minst tilsvarer det dobbelte av avstanden fra anbrakt plassering om bord til vannlinjen når fartøyet har sitt minste driftsdypgående eller 15 meter, alt etter hvilken avstand som er lengst.

(4) Redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter

1. I tillegg til bestemmelsene ovenfor, skal en redningsflåte som skal brukes med godkjent utsettingsanordning, oppfylle følgende krav:

1. Med full last av personer og utstyr skal den kunne tåle et sideveis slag mot fartøyets side med en slaghastighet på minst 3,5 m/s, og dessuten tåle et fall i vannet fra en høyde på minst tre meter uten at det oppstår noen skade som vil innvirke på flåtens funksjoner. 2. Den skal være utstyrt med midler til å bringe redningsflåten inn langs innskipningsdekket og holdes forsvarlig fast under innskipningen.

1. Enhver redningsflåte som settes ut ved hjelp av daviter skal være anbrakt slik at fullt antall personer innskipes i flåten på ikke mer enn tre minutter fra det øyeblikk det gis ordre om innskipning.

(5) Utstyr

1. Utstyr til enhver redningsflåte skal normalt bestå av følgende:

1. En flytende kastering, festet til minst 30 meter flyteline. 2. En kniv, ikke foldekniv, med et flytende håndtak og med snor, som er festet til og anbrakt i en lomme på utsiden av kalesjen, like ved det stedet der fanglinene er festet til redningsflåten. En redningsflåte som er godkjent for 13 personer eller mer skal i tillegg være utstyrt med en kniv som kan være foldekniv. 3. Et flytende øsekar til en redningsflåte som er godkjent for tolv personer eller mindre, og to flytende øsekar til en redningsflåte som er godkjent for 13 personer eller mer. 4. To svamper. 5. To drivankre som hvert har en drivankerline som kan tåle rykk og en innhalingsline, hvorav ett anker er i reserve og det andre permanent festet til redningsflåten på en slik måte at når redningsflåten blåses opp eller er på vannet, vil drivankeret få redningsflåten til å ligge mest mulig stabilt opp mot vinden. Hvert drivanker med drivankerline og innhalingsline skal kunne tåle alle forhold på havet. Drivankrene skal utstyres med svivel på hver ende av linen og skal være av en type som sannsynligvis ikke vil vikle seg inn mellom linene i drivankerets hanefot. 6. To flytende årer. 7. Tre boksåpnere. Dette kan godt være foldekniver med boksåpnerblad. 8. Ett førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett igjen etter bruk. 9. En fløyte eller ett apparat som gir tilsvarende lydsignal. 10. Fire fallskjermlys som oppfyller kravene i § 7-29. 11. Seks håndbluss som oppfyller kravene i § 7-30. 12. To flytende røyksignaler som oppfyller kravene i § 7-31. 13. En vanntett elektrisk lykt som egner seg til morsesignalisering, samt med ett sett reservebatterier og én reservepære i en vanntett beholder. 14. En effektiv radarreflektor, med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i redningsflåten. 15. Ett signalspeil til bruk i dagslys, med veiledning i bruk for signalisering til skip og fly. 16. Ett eksemplar av oversikt over redningssignalene slik det fremgår av vedlegg 2, på et vannbestandig kort eller i en vanntett beholder. 17. Ett fiskesnøre komplett med søkke og kroker. 18. En proviantrasjon som inneholder minst 10.000 KJ for hver person redningsflåten er godkjent for oppbevart i lufttette pakninger og anbrakt i vanntette beholdere. 19. Vanntette beholdere som inneholder i alt 1,5 liter ferskvann for hver person redningsflåten er godkjent for, hvorav 0,5 liter per person kan erstattes av et avsaltingsapparat som kan produsere en tilsvarende mengde ferskvann på to dager. 20. Ett rustfritt drikkebeger med inndelingsskala. 21. Seks doser sjøsykemiddel og en sjøsykepose for hver person flåten er godkjent for. 22. Overlevelsesveiledning. 23. Veiledning for øyeblikkelige tiltak. 24. Termisk beskyttelsesutstyr som oppfyller kravene i § 7-26, tilstrekkelig for ti prosent av det antall personer redningsflåten er godkjent for, eller to personer, alt etter hva som er størst. 25. radartransponder, der slik kreves i henhold til § 7-14.

1. Den merking som kreves etter § 7-21 syvende ledd nr. 3 bokstav e og § 7-22 syvende ledd bokstav g på redningsflåter som er utstyrt i samsvar med nr. 1, skal være «SOLAS A PACK».
2. Når det er hensiktsmessig skal utstyret være anbrakt i en beholder som enten er en del av eller er permanent festet til redningsflåten, eller være anbrakt og forsvarlig festet inni redningsflåten og kunne flyte i vann i minst 30 minutter uten at det skjer skade på innholdet.

(6) Fri flyt-arrangementer for redningsflåter

1. Fanglinesystem

Redningsflåtens fanglinesystem skal gi forbindelse mellom fartøyet og redningsflåten og skal være arrangert slik at det sikrer at redningsflåten når den frigjøres og er blåst opp, dersom det dreier seg om en oppblåsbar redningsflåte, ikke dras ned av det synkende fartøy.

1. Svakt ledd

Hvis det benyttes et «svakt ledd» i fri flyt-arrangementet, skal det

1. ikke kunne brytes med den kraft som skal til for å dra fanglinen ut av beholderen i redningsflåten, 2. ha tilstrekkelig styrke til å muliggjøre oppblåsing av redningsflåten, 3. brytes ved en belastning på 2,2 ± 0,4 kN.

1. Hydrostatiske utløserenheter

Hvis det benyttes hydrostatisk utløserenhet i forbindelse med fri flyt-arrangementet skal den

1. være laget av materialer som passer sammen slik at funksjonsfeil i enheten unngås. Det skal ikke godtas galvanisering eller andre former for metallbelegg på deler av den hydrostatiske utløserenheten, 2. automatisk frigjøre redningsflåten ved en dybde på ikke mer enn fire meter, 3. være utstyrt med drenering slik at det ikke samles opp vann i det hydrostatiske kammer når enheten befinner seg i normal stilling, 4. være laget slik at den ikke frigjøres når sjø slår over enheten, 5. være permanent merket på utsiden med type og serienummer, 6. være utstyrt med et dokument eller en identifikasjonsplate som angir fabrikasjonsdato, type og serienummer, 7. være laget slik at hver enkelt del som er forbundet til fanglinesystemet har en styrke som er minst like stor som den styrken som kreves av fanglinen, 8. ha instruksjoner for fastsettelse av utløpsdato og en måte å markere datoen på, dersom den er beregnet for engangsbruk.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7-21. Oppblåsbare redningsflåter

(1) Oppblåsbare redningsflåter skal i tillegg til kravene i § 7-20 også oppfylle kravene i denne paragraf.

(2) Oppblåsbare redningsflåters konstruksjon

1. Hovedflytekammeret skal være delt i minst to atskilte kammer, og hvert av dem skal blåses opp gjennom en tilbakeslagsventil på hvert kammer. Flytekamrene skal være laget på en slik måte at dersom ett kammer er utsatt for skade eller ikke lar seg blåse opp, skal det kammeret som er intakt, med positivt fribord i hele flåtens omkrets kunne bære det antallet personer som redningsflåten er godkjent for når hver har en vekt på 75 kg og befinner seg på sine normale plasser.
2. Dekket i redningsflåten skal være vanntett og skal kunne isoleres tilstrekkelig mot kulde enten

1. gjennom ett eller flere rom som de ombordværende kan blåse opp, eller som blåses opp automatisk og kan tømmes og blåses opp igjen av de ombordværende, eller 2. ved hjelp av andre like effektive midler som ikke er avhengig av oppblåsing.

1. Redningsflåten skal blåses opp med ugiftig gass. Oppblåsingen skal fullføres i løpet av ett minutt når omgivelsene har en temperatur på mellom 18 grader og 20 grader C og i løpet av tre minutter når omgivelsene har en temperatur på -30 grader C. Etter at redningsflåten er oppblåst skal den beholde sin form med full last av personer og utstyr.
2. Hvert av de oppblåsbare kammerene skal kunne tåle et trykk tilsvarende minst tre ganger det normale trykket, og det skal være mulig å hindre at trykket blir større enn to ganger normalt trykk, enten ved hjelp av reduksjonsventiler eller ved hjelp av et begrenset gasstilfang. Det skal være sørget for muligheter til å bruke etterfyllingspumpe eller blåsebelg etter bestemmelsen i tiende ledd nr. 1 bokstav a, slik at det normale trykket kan opprettholdes.

(3) Bærekapasitet for oppblåsbare redningsflåter

Det antallet personer en redningsflåte skal kunne godkjennes for, skal være lik eller mindre enn

1. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere volumet av hovedflytekamrene målt i m3 (som i denne forbindelse ikke skal omfatte hverken teltbuer eller eventuelle tofter) i oppblåst tilstand, med 0,096, eller
2. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere flåtens indre horisontaletverrsnittareal i kvadratmeter (i dette tilfelle kan eventuelle tofter tas med) målt fra innerste kant av flytekamrene med 0,372, eller
3. det antallet personer med gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvest, som kan få sitteplass med tilstrekkelig komfort og takhøyde uten at det hindrer betjeningen av noe utstyr om bord på redningsflåten.

(4) Atkomst til oppblåsbare redningsflåter

1. Minst én inngang skal være utstyrt med en halvstiv entringsplattform for å gjøre det mulig å entre redningsflåten fra sjøen. Plattformen skal være anordnet slik at luftuttømming av betydning unngås dersom den blir ødelagt. Når det gjelder redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter og som har mer enn én inngang, skal entringsplattformen monteres ved inngangen på motsatt side av anordningen som holder flåten inn til skipssiden og innskipningsarrangementet.
2. Innganger som ikke er utstyrt med entringsplattform skal ha en entringsleider, og laveste trinn på leideren skal være plassert minst 0,4 meter under redningsflåtens vannlinje i lett tilstand.
3. Inne i redningsflåten skal det være midler som personer kan benytte til å trekke seg inn i flåten fra leideren.

(5) Oppblåsbare redningsflåters stabilitet

1. Enhver oppblåsbar redningsflåte skal være laget slik at den er stabil i sjøgang når den er fullt oppblåst og flyter med teltet opp.
2. Redningsflåtens stabilitet når flåten ligger med bunnen opp, skal være slik at flåten kan rettes opp i sjøgang og i smul sjø av én person.
3. Redningsflåtens stabilitet når flåten har full last av personer og utstyr, skal være slik at flåten kan slepes med en fart av opptil tre knop i smul sjø.

(6) Tilbehør til oppblåsbare redningsflåter

1. Bruddstyrken i fanglinesystemet medregnet det utstyret som forbinder det til redningsflåten, med unntak av det svake ledd som kreves i § 7-20 sjette ledd nr. 2, skal være minst 10,0 kN for en redningsflåte som er godkjent for ni personer eller mer, og minst 7,5 kN for alle andre redningsflåter. Redningsflåten skal kunne blåses opp av én person.
2. Til toppen av redningsflåtens telt skal det festes en manuelt kontrollert lampe som er synlig i nattemørke og klar luft ved en avstand på minst to n mil i en periode på minst tolv timer. Hvis det er et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer. Lampen skal forsynes med strøm fra et batteri som aktiveres av sjøvann eller et kjemisk tørrelement, og skal lyse automatisk når redningsflåten blir oppblåst. Batteriet skal være av en type som ikke forringes på grunn av damp eller fuktighet under lagring i redningsflåten.
3. Inne i redningsflåten skal det være festet en manuelt kontrollert lampe som skal kunne lyse kontinuerlig i minst tolv timer. Den skal lyse automatisk når redningsflåten blåses opp, og den skal være sterk nok til at det går an å lese instruksjoner for overlevelse og bruk av utstyret.

(7) Beholdere til oppblåsbare redningsflåter

1. Redningsflåten skal være pakket i en beholder som er

1. laget på en slik måte at den tåler hard behandling under de forhold som forekommer til sjøs, 2. laget med tilstrekkelig flyteevne når den er pakket med redningsflåten og alt tilhørende utstyr, til å trekke ut fanglinen og utløse oppblåsingsmekanismen dersom fartøyet synker, 3. så vanntett som praktisk mulig, bortsett fra avløpshullene i bunnen av beholderen.

1. Redningsflåten skal bli pakket i beholderen på en slik måte at det så langt som mulig kan sikres at redningsflåten blir blåst opp i riktig stilling når den kommer på sjøen etter å ha brutt løs fra beholderen.
2. Beholderen skal være merket med

1. produsentens navn eller varemerke, 2. serienummer, 3. navn på godkjenningsmyndighet og antall personer den er godkjent for, 4. bokstavene SFV, 5. hvilken type nødpakke som ligger vedlagt, 6. dato for siste ettersyn, 7. lengde på fanglinen, 8. største tillatte høyde for anbringelse over vannlinjen (avhengig av fallprøvehøyde og lengde på fanglinen), 9. instruksjoner for utsetting.

(8) Merking av oppblåsbare redningsflåter

1. Redningsflåten skal være merket med

1. produsentens navn eller varemerke, 2. serienummer, 3. produksjonsdato, måned og år, 4. navn på godkjenningsmyndighet, 5. navn og adresse til den servicestasjon som foretok siste ettersyn, 6. antall personer den er godkjent for over hver inngang med bokstaver som er minst 100 millimeter høye i en farge som står i kontrast til fargen på redningsflåten.

(9) Oppblåsbare redningsflåter som utsettes ved hjelp av daviter

1. En redningsflåte som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal, i tillegg til å oppfylle kravene ovenfor, også tåle følgende når den henger i løftekroken eller hanefoten:

1. Fire ganger vekten av full last av personer og utstyr når omgivelsene såvel som den stabiliserte redningsflåten har en temperatur på 20 ± 3 grader C med alle reduksjonsventiler ute av funksjon. 2. 1,1 ganger vekten av full last av personer og utstyr når omgivelsene såvel som den stabiliserte redningsflåten har en temperatur på -30 grader C med alle reduksjonsventiler i funksjon.

1. Faste beholdere for redningsflåter som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal festes på en slik måte at beholderen eller deler av den ikke kan falle i sjøen under og etter oppblåsing og utsetting av redningsflåten som oppbevares i den.

(10) Tilleggsutstyr for oppblåsbare redningsflåter

1. I tillegg til utstyret som kreves etter § 7-20 femte ledd, skal alle oppblåsbare redningsflåter ha

1. ett sett lappesaker til å reparere punkteringer i flytekamrene, 2. en etterfyllingspumpe eller blåsebelg.

1. Knivene som beskrevet i § 7-20 femte ledd nr. 1 bokstav b, skal være sikkerhetskniver.

§ 7-22. Faste redningsflåter

(1) Faste redningsflåter skal i tillegg til kravene i § 7-20 også oppfylle kravene i denne bestemmelse.

(2) Bygging av faste redningsflåter

1. Flyteevnen til redningsflåten skal besørges ved at et godkjent flytemiddel er plassert så nær redningsflåtens omkrets som mulig. Flytemiddelet skal være brannhemmende eller beskyttes av et lag med brannhemmende materiale.
2. Dekket i redningsflåten skal være vanntett og skal effektivt holde de ombordværende fra vannet og isolere dem mot kulde.

(3) Faste redningsflåters bæreevne

1. Det antallet personer en redningsflåte skal kunne godkjennes for skal være lik eller mindre enn

1. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere volumet, målt i kubikkmeter av flytemiddelet multiplisert med en faktor på én minus det aktuelle middelets egenvekt, med 0,096, eller 2. det største hele tallet som fremkommer ved å dividere det indre horisontale tverrsnitt av dekket i redningsflåten målt i kvadratmeter, med 0,372, eller 3. det antallet personer med gjennomsnittsvekt på 75 kg, alle iført redningsvest, som kan få sitteplass med tilstrekkelig komfort og takhøyde uten at det vanskeliggjør betjeningen av noe utstyr om bord på redningsflåten.

(4) Atkomst til faste redningsflåter

1. Minst én inngang skal være utstyrt med en fast entringsplattform for å gjøre det mulig å entre redningsflåten fra sjøen. Når det gjelder redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter og som har mer enn en inngang, skal entringsplattformen monteres ved inngangen på motsatt side av anordningen som holder flåten inn til skipssiden og innskipningsarrangementet.
2. Innganger som ikke er utstyrt med entringsplattform skal ha en entringsleider, og laveste trinn på leideren skal være plassert minst 0,4 meter under redningsflåtens vannlinje i lett tilstand.
3. Inne i redningsflåten skal det være midler som personer kan benytte til å trekke seg inn i flåten fra leideren.

(5) Faste redningsflåters stabilitet

1. Med mindre redningsflåten kan fungere sikkert uansett hvilken side som flyter opp, skal den ha slik styrke og stabilitet at den er selvrettende eller kan rettes opp i sjøgang og i smul sjø av én person.
2. Redningsflåtens stabilitet når flåten har full last av personer og utstyr, skal være slik at flåten kan slepes med en fart av opptil tre knop i smul sjø.

(6) Tilbehør til faste redningsflåter

1. Redningsflåten skal være utstyrt med en effektiv fangline. Bruddstyrken i fanglinesystemet, medregnet det utstyret som forbinder det til redningsflåten, men unntatt det svake ledd som kreves i § 7-20 sjette ledd nr. 2, skal være minst 10,0 kN for en redningsflåte som er godkjent for ni personer eller mer, og minst 7,5 kN for alle andre redningsflåter.
2. Til toppen av redningsflåtens telt skal det festes en manuelt kontrollert lampe som er synlig i nattemørke og klar luft ved en avstand på minst to n mil i en periode på minst tolv timer. Hvis lampen er et blinklys, skal det blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt i de første to timene av virketiden på tolv timer. Lampen skal forsynes med strøm fra et batteri som aktiveres av sjøvann eller et kjemisk tørrelement, og skal lyse automatisk når teltet er reist på plass. Batteriet skal være av en type som ikke forringes på grunn av damp eller fuktighet under lagring i redningsflåten.
3. Inne i redningsflåten skal det være festet en manuelt kontrollert lampe som skal kunne lyse kontinuerlig i minst tolv timer. Den skal lyse automatisk når teltet er reist på plass, og den skal være sterk nok til at det går an å lese instruksjoner for overlevelse og bruk av utstyret.

(7) Merking av faste redningsflåter

1. Redningsflåten skal være merket med

1. navn og hjemsted for det fartøy som flåten tilhører, 2. produsentens navn eller varemerke, 3. serienummer, 4. navn på godkjenningsmyndighet, 5. antall personer den er godkjent for over hver inngang med bokstaver som er minst 100 millimeter høye i en farge som står i kontrast til fargen på redningsflåten, 6. bokstavene SFV, 7. hvilken type nødpakke som ligger vedlagt, 8. lengde på fanglinen, 9. største tillatte høyde for anbringelse over vannlinjen (fallprøvehøyde), 10. instruksjoner for utsetting.

(8) Faste redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter

En redningsflåte som skal sjøsettes med godkjent utsettingsutstyr skal i tillegg til å oppfylle kravene ovenfor, også tåle fire ganger vekten av full last av personer og utstyr når den henger i løftekroken eller hanefoten.

§ 7-23. MOB-båter

(1) Generelle krav

1. Hvor ikke annet følger av denne paragraf, skal alle MOB-båter oppfylle kravene i § 7-17 første ledd til og med syvende ledd nr. 4 samt § 7-17 syvende ledd nr. 6, 7, 9, 12 og § 7-17 niende ledd.
2. MOB-båter kan være bygget av enten faste eller oppblåsbare konstruksjoner eller en kombinasjon av disse, og skal oppfylle følgende krav:

1. De skal ha en lengde på minst 3,8 meter og ikke mer enn 8,5 meter. Unntak fra disse kravene er tilfeller der denne lengden, på grunn av fartøyets størrelse eller andre forhold, blir ansett som urimelig eller upraktisk. Sjøfartsdirektoratet kan da godta en kortere MOB-båt, men ikke kortere enn 3,3 meter. 2. De skal kunne ha om bord minst fem sittende personer og en person i liggende stilling, eller dersom MOB-båten er mindre enn 3,8 meter lang, et mindre antall personer som bestemmes av Sjøfartsdirektoratet. På fartøy med lengde (L) under 45 meter bygd etter 1. januar 2003 skal MOB-båt som er mindre enn 3,8 meter lang minst ha plass til 4 sittende personer og en person i liggende stilling.

1. Antall personer som en båt skal kunne godkjennes for, bestemmes av Sjøfartsdirektoratet. For fartøy bygd etter 1. januar 2003, og hvor eksisterende båt byttes ut, fastsettes antall personer ved en praktisk prøve.
2. MOB-båter som er kombinasjoner av faste og oppblåsbare konstruksjoner, skal være i samsvar med de relevante bestemmelser i denne paragraf og oppfylle Sjøfartsdirektoratets krav.
3. Med mindre MOB-båten har tilstrekkelig spring, skal baugen være overbygd over minst 15 prosent av båtens lengde.
4. MOB-båter skal kunne manøvreres med en fart opp til seks knop og holde denne farten i en periode på minst fire timer.
5. MOB-båter skal være tilstrekkelig mobile og manøvrerbare i sjøgang til at personer kan reddes opp av vannet, til å samle redningsflåter og til å slepe den største redningsflåten som fartøyet fører, med full last av personer og utstyr eller tilsvarende i en fart av minst to knop.
6. En MOB-båt skal være utstyrt med innenbords eller utenbords motor. Hvis den er utstyrt med utenbords motor, kan ror og rorpinne danne en del av motoren. Uten hensyn til bestemmelsen i § 7-17 sjette ledd nr. 1, kan MOB-båter utstyres med bensindrevne utenbords motorer med et godkjent brennstoffsystem dersom tankene er sikret spesielt mot brann og eksplosjon.
7. Slepearrangementer skal være fast montert i MOB-båter, og de skal være sterke nok til å samle eller slepe redningsflåter som fastsatt i nr. 7.
8. MOB-båter skal være utstyrt med vanntett oppbevaringsmulighet for mindre utstyr.

(2) Utstyr til MOB-båter

1. Alle deler av utstyret til MOB-båter, med unntak av båtshakene som skal holdes klare i avfendringsøyemed, skal være sikret inne i båten ved surringer, oppbevaring i skap eller rom, oppbevaring i konsoller eller tilsvarende festeinstallasjoner eller på andre egnede måter. Utstyret skal være sikret på en slik måte at det ikke vanskeliggjør båtens utsetting og ombordtaking. Alt utstyret i MOB-båten skal være så lite og lett som mulig og skal være pakket hensiktsmessig og mest mulig kompakt.
2. Utstyret i enhver MOB-båt skal bestå av minst

1. tilstrekkelig flytende årer eller padleårer til å gjøre fart fremover i smul sjø. Det skal være tollepinner, åregafler eller tilsvarende installasjoner til hver åre om bord. Tollepinner eller åregafler skal være festet til båten med snor eller kjede, 2. ett flytende øsekar, 3. ett natthus som inneholder et effektivt kompass som er selvlysende eller utstyrt med egnet belysningsmiddel, 4. ett drivanker og en drivankerline med innhalingsline av tilstrekkelig styrke og minst ti meters lengde, 5. en fangline med tilstrekkelig lengde og styrke, som er festet til utløserinstallasjonen etter bestemmelsen i § 7-17 syvende ledd nr. 7 og er plassert forut i MOB-båten, 6. en flytende line, minst 50 meter lang, og sterk nok til å kunne slepe en redningsflåte som bestemt i første ledd nr. 6, 7. en vanntett elektrisk lykt som egner seg til morsesignalisering, sammen med ett sett reservebatterier og én reservepære i en vanntett beholder, 8. en fløyte eller tilsvarende lydsignal, 9. ett sett førstehjelpsutstyr i en vanntett beholder som kan lukkes tett igjen etter bruk, 10. to flytende kasteringer, festet til minst 30 meter med flytende line, 11. en lyskaster som er sterk nok til effektivt å lyse opp en lysfarget, 18 meter bred gjenstand om natten, ved en avstand på 180 meter og i en periode på totalt seks timer hvorav minst tre timer sammenhengende, 12. en effektiv radarreflektor, med mindre en radartransponder for redningsfarkoster er anbrakt i redningsbåten. 13. termiske beskyttelsesmidler som oppfyller kravene i § 7-26 for minst ti prosent av det antall personer MOB-båten er godkjent for, alt etter hva som er størst. 14. radartransponder, der slik kreves i henhold til § 7-14.

1. I tillegg til utstyret som kreves i annet ledd nr. 2, skal utstyret i alle faste MOB-båter minst omfatte

1. en båtshake, 2. en pøs, 3. en kniv eller øks.

1. I tillegg til utstyret som kreves i annet ledd nr. 2, skal utstyret i alle oppblåste MOB-båter minst omfatte

1. en flytende sikkerhetskniv, 2. to svamper, 3. en effektiv hånddrevet blåsebelg eller pumpe, 4. ett sett lappesaker i egnet beholder til å reparere punkteringer, 5. en sikkerhetsbåtshake.

(3) Tilleggskrav for oppblåste MOB-båter

1. Kravene i § 7-17 første ledd nr. 3 og 5 gjelder ikke for oppblåste MOB-båter.
2. En oppblåst MOB-båt skal være laget på en slik måte at når den henger fra løftekroken eller hanefoten

1. har den tilstrekkelig styrke og fasthet til å kunne låres og tas om bord igjen med full last av personer og utstyr, 2. har den tilstrekkelige styrke til å tåle en belastning på 4 ganger vekten av full last av personer og utstyr ved en omgivelsestemperatur på 20 ± 3 grader C med alle reduksjonsventiler ute av funksjon, 3. har den tilstrekkelige styrke til å tåle en belastning på 1,1 ganger vekten av full last av personer og utstyr ved en omgivelsestemperatur på -30 grader C med alle reduksjonsventiler i funksjon.

1. Oppblåste MOB-båter skal være laget slik at de kan tåle å utsettes for vær og vind

1. når de er anbrakt på åpent dekk på et fartøy i sjøen, 2. i 30 dager flytende under alle forhold til sjøs.

1. Oppblåste MOB-båter skal i tillegg til å oppfylle kravene i § 7-17 niende ledd, være merket med serienummer, produsentens navn eller varemerke og produksjonsdato.
2. Flyteevnen til en oppblåst MOB-båt skal besørges enten av et enkelt kammer som er delt opp i minst fem atskilte, omtrent like store rom, eller to atskilte kammer som ikke utgjør mer enn 60 prosent av det samlede volum. Flytekamrene skal være anordnet på en slik måte at dersom ett av rommene blir utsatt for skade, skal de intakte rommene kunne holde oppe det antall personer som MOB-båten er godkjent for, hver på 75 kg, og sittende i normal stilling med positivt fribord over hele MOB-båtens omkrets.
3. Flytekamrene som utgjør avgrensningen av den oppblåste MOB-båten skal ved oppblåsing gi et volum på minst 0,17 m3 for hver person som MOB-båten er godkjent for.
4. Hvert flyterom skal være utstyrt med tilbakeslagsventil for manuell oppblåsing og midler til lufttømming. Det skal også være en sikkerhetsventil dersom Sjøfartsdirektoratet anser dette som nødvendig.
5. Under bunnen og på utsatte steder på utsiden av den oppblåste MOB-båten skal det være påsatt fenderlister.
6. Hvis det er montert hekkplate, skal den ikke være trukket mer forover enn 20 prosent av MOB-båtens største lengde.
7. Det skal være sørget for egnede festelapper til å feste fanglinene for og akter og gripelinene som er festet rundt innsiden og utsiden av båten.
8. Den oppblåste MOB-båten skal til enhver tid holdes i fullt oppblåst tilstand.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 26 juni 2025 nr. 1372.

§ 7-24. Redningsvester

(1) Generelle krav til redningsvester

1. En redningsvest skal ikke fortsette å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder.
2. En redningsvest skal være laget slik at

1. en person kan iføre seg den på en riktig måte i løpet av ett minutt og uten hjelp, etter først å ha fått demonstrert fremgangsmåten, 2. den kan brukes med vrangen ut, eller at den helt åpenbart bare kan brukes på én måte og det er bortimot umulig å ta den på feil vei, 3. den er behagelig å ha på, 4. den som har den på kan hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten å skade seg og uten at redningsvesten forskyves eller skades.

1. En redningsvest skal ha tilstrekkelig flyteevne og stabilitet i smult ferskvann til å kunne

1. bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling, 2. snu en bevisstløs person i vannet fra hvilken som helst stilling slik at munnen kommer klar av vannet i løpet av ikke mer enn fem sekunder.

1. En redningsvest skal ha en flyteevne som ikke reduseres med mer enn fem prosent etter å ha vært nedsenket i ferskvann i 24 timer.
2. Det skal være mulig for en person som har på seg redningsvest å svømme en kort distanse og komme seg om bord i en redningsfarkost.
3. Enhver redningsvest skal være utstyrt med fløyte som er sikkert festet med en snor.

(2) Oppblåsbare redningsvester

1. En redningsvest som er avhengig av å fylles med luft for å flyte, skal ha minst to atskilte kammer og oppfylle kravene i første ledd, og den skal

1. automatisk fylles med luft ved nedsenkning i vann, være utstyrt med en innretning som gjør oppblåsing mulig ved bare ett håndgrep og kunne blåses opp med munnen, 2. i tilfelle av tap av flyteevnen for ett av kammerene kunne oppfylle kravene i første ledd nr. 2, 3 og 5, 3. oppfylle kravene i første ledd nr. 4 etter oppblåsing ved hjelp av den automatiske mekanismen.

(3) Lys på redningsvester

1. Enhver redningsvest skal ha et lys som skal

1. ha en lysstyrke på minst 0,75 candela, 2. ha en kraftkilde som kan gi en lysstyrke på 0,75 candela i en periode på minst åtte timer, 3. være synlig over så stor del av lufterommet over havflaten som praktisk mulig når det er festet til en redningsvest.

1. Dersom det lyset som det vises til i tredje ledd nr. 1 er et blinklys, skal det i tillegg

1. ha en manuelt betjent bryter, 2. ikke ha noen linse eller krum reflektor som konsentrerer strålen, 3. blinke med en hastighet på minst 50 blink per minutt med en effektiv lysstyrke på minst 0,75 candela.

§ 7-25. Redningsdrakter

(1) Generelle krav til redningsdrakter

1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at

1. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, 2. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder, 3. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker, 4. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben, 5. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten.

1. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i § 7-24, kan klassifiseres som redningsvest.
2. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan

1. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang, 2. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates, 3. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet, 4. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost.

1. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i § 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i § 7-24 første ledd nr. 6.
2. Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp.

(2) Krav til redningsdraktens termiske egenskaper[^2]

1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C.
2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time.

(3) Krav til flyteevne

En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling.

(4) Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med:[^3]

1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten.
2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold.

(5) For fartøy som opererer i sørlige farvann[^4] skal redningsdrakten i tillegg til å oppfylle kravene i første, tredje og fjerde ledd også tilfredsstille følgende krav:

1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være

1. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og 2. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C.

1. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time.

(6) Kontroll og trykkprøving

Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

1 Se § 7-9.

2 Delvis særkrav for norske fartøy.

3 Særkrav for norske fartøy.

4 Jf. definisjonen i § 1-2 nr. 43. Se for øvrig § 7-9 fjerde ledd.

§ 7-26. Termisk beskyttelsesutstyr

(1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på ikke mer enn 0,25 Watt/meter-Kelvin og skal være laget slik at når det brukes til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende person.

(2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal

1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet,
2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller MOB-båt,
3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme.

(3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til +20 grader C.

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Se § 7-17 åttende ledd nr. 31 og § 7-20 femte ledd bokstav x.

§ 7-27. Livbøyer

(1) Spesifikasjon av livbøyer

1. Enhver livbøye skal

1. ha en ytre diameter på ikke mer enn 800 millimeter og en indre diameter på minst 400 millimeter, 2. være laget av et materiale som flyter av seg selv. Flyteevnen skal ikke baseres på siv, korkspon eller oppsmuldret kork eller noe annet løst oppsmuldret materiale eller på luftrom som må blåses opp for å bli flytende, 3. kunne bære minst 14,5 kg jern i ferskvann i en periode på 24 timer, 4. veie minst 2,5 kg, 5. ikke fortsette å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omgitt av flammer i en periode på to sekunder, 6. være laget for å tåle et slipp ned i vannet fra den høyden over vannlinjen hvor den er anbrakt når fartøyet har sitt minste driftsdypgående, eller 30 meter, alt etter hvilken lengde som størst, uten å svekke verken livbøyen eller tilhørende deler, 7. ha en vekt som er tilstrekkelig til å styre anordningen for hurtigutløsning, eller fire kilo, alt etter hvilken vekt som er størst, hvis den er laget for å betjene anordningen for hurtigutløsning for selvvirkende røyksignaler og selvtennende bøyelys, 8. være utstyrt med gripeline på minst 9,5 millimeter i diameter og en lengde på minst fire ganger livbøyens ytre diameter. Gripelinen skal være festet på fire steder med likt mellomrom rundt utsiden av livbøyen slik at det dannes fire like lange løkker, 9. være merket med fartøyets navn og hjemsted.

(2) Selvtennende bøyelys

1. Selvtennende lys som fastsatt i § 7-10 annet ledd skal

1. være slik at de ikke kan slokkes av vann, 2. enten kunne brenne kontinuerlig med en lysstyrke på minst to candela i alle retninger over havflaten, eller blinke (utladningsblink) med en hastighet på minst 50 blink per minutt med minst tilsvarende effektiv lysstyrke, 3. være utstyrt med en kraftkilde som kan oppfylle kravene i bokstav b i en periode på minst to timer, 4. kunne tåle fallprøven som fastsatt i første ledd nr. 1 bokstav f.

(3) Selvvirkende røyksignaler

1. Selvvirkende røyksignaler som bestemt i § 7-10 tredje ledd skal

1. sende ut røyk med meget sterk synlig farge med jevn hastighet i en periode på minst 15 minutter når de flyter i smul sjø, 2. ikke tennes eksplosivt eller slippe ut noen flamme i hele røykutslippets forløp, 3. ikke kunne fylles med vann og synke i sjøgang, 4. fortsette å sende ut røyk når de er helt nedsenket i vann i en periode på minst ti sekunder, 5. kunne tåle fallprøven som bestemt i første ledd nr. 1 bokstav f.

(4) Flytende redningsliner

1. Flytende redningsliner som fastsatt i § 7-10 fjerde ledd skal

1. ikke kunne slå bukter på seg, 2. ha en diameter på minst åtte millimeter, 3. ha en bruddstyrke på minst 5 kN.

§ 7-28. Linekastende apparat

(1) Ethvert linekastende apparat skal

1. kunne kaste en line med rimelig nøyaktighet,
2. være utstyrt med minst fire prosjektiler som hver har kapasitet til å kaste linen minst 230 meter i stille vær,
3. være utstyrt med minst fire liner som hver har en bruddstyrke på minst to kN,
4. ha korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan det linekastende apparatet skal brukes.

(2) Raketten, hvis det er en pistolavfyrt rakett, eller apparatet, hvis linen og raketten er satt sammen, skal oppbevares i en vannbestandig pakning. Dessuten skal linen og raketten, hvis det er en pistolavfyrt rakett, sammen med tenningsenheten anbringes i en beholder som gir beskyttelse mot været.

§ 7-29. Fallskjermlys

(1) Fallskjermlys skal

1. oppbevares i en vannbestandig pakning,
2. ha trykt på pakningen korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan fallskjermlyset skal brukes,
3. ha innebygget tenningsmiddel,
4. være utformet slik at det ikke medfører ubehag for personen som holder pakningen når den brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten.

(2) Når raketten blir avfyrt vertikalt skal den nå en høyde på minst 300 meter. På eller ved toppen av sin bane skal raketten sende opp et fallskjermlys som skal

1. brenne med en klar rød farge,
2. brenne jevnt med en gjennomsnittlig lysstyrke på minst 30.000 candela,
3. brenne i en periode på minst 40 sekunder,
4. dale med en hastighet på ikke mer enn fem meter per sekund,
5. ikke skade fallskjermen eller tilhørende utstyr mens det brenner.

§ 7-30. Håndbluss

(1) Håndbluss skal

1. oppbevares i en vannbestandig pakning,
2. ha trykt på pakningen korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan håndbluss skal brukes,
3. ha innebygget et tenningsmiddel,
4. være utformet slik at det ikke medfører ubehag for personen som holder pakningen og ikke setter redningsfarkosten i fare på grunn av brennende eller glødende rester når det brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten.

(2) Håndbluss skal

1. brenne med en klar rød farge,
2. brenne jevnt med en gjennomsnittlig lysstyrke på minst 15.000 candela,
3. brenne i en periode på minst ett minutt,
4. fortsette å brenne etter å ha vært nedsenket 100 millimeter under vann i en periode på ti sekunder.

§ 7-31. Flytende røyksignaler

(1) Flytende røyksignal skal

1. oppbevares i en vannbestandig pakning,
2. ikke tennes eksplosivt når det brukes i samsvar med brukerveiledningen fra fabrikanten,
3. ha trykt på pakningen korte instruksjoner eller diagrammer som klart viser hvordan det flytende røyksignalet skal brukes.

(2) Flytende røyksignal skal

1. sende ut røyk med meget sterk synlig farge med jevn hastighet i en periode på minst tre minutter når det flyter i smul sjø,
2. ikke sende ut noen flamme i hele røykutslippets forløp,
3. ikke kunne fylles med vann og synke i sjøgang,
4. fortsette å sende ut røyk etter å ha vært nedsenket 100 millimeter under vann i en periode på ti sekunder.

§ 7-32. Utsettings- og innskipningsarrangementer

(1) Generelle krav

1. Ethvert utsettingsarrangement skal sammen med tilhørende utstyr for låring og opphiving, være anordnet slik at redningsfarkostene eller MOB-båtene det betjener, med fullt utstyr om bord kan låres trygt mot en trim på opptil ti grader og slagside på opptil 20 grader til hvilken som helst av sidene

1. når de er fullt lastet med personer, 2. uten personer i redningsfarkosten eller i MOB-båten.

På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer bygd etter 1. januar 2003, skal redningsfarkoster som ikke er redningsflåter bestemt til fri-flyt utsetting, plasseres slik at farkosten i innskipingsposisjon er minst 2 meter over vannlinjen når skipet er fullt lastet med en trim på 10 grader og slagside på opptil 20 grader til hvilken som helst av sidene, eller til vinkelen hvor skipets hoveddekk kommer under vann.

1. Et utsettingsarrangement skal ikke være avhengig av andre midler enn tyngdekraften eller lagret mekanisk kraft som er uavhengig av fartøyets kraftkilder for å sette ut den redningsfarkosten eller MOB-båten det betjener i fullt lastet og utstyrt tilstand, og dessuten i lett tilstand.
2. En utsettingsmekanisme skal være anordnet slik at den kan aktiveres av én person fra et sted på fartøyets dekk. Redningsfarkosten skal være synlig for personen på dekket som betjener utsettingsmekanismen.
3. Ethvert utsettingsarrangement skal være laget slik at det bare er nødvendig med et minimum av rutinemessig vedlikehold. Alle deler som trenger regelmessig vedlikehold av fartøyets besetning skal være lett tilgjengelige og lette å vedlikeholde.
4. Vinsjbremsene til et utsettingsarrangement skal være sterke nok til å tåle

1. en statisk prøve med en prøvebelastning på minst 1,5 ganger maksimal arbeidsbelastning, og 2. en dynamisk prøve med en prøvebelastning på minst 1,1 ganger maksimal arbeidsbelastning ved maksimal låringshastighet.

1. Utsettingsarrangementet med tilbehør, unntatt vinsjbremser, skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle en statisk prøvebelastning ved prøve på minst 2,2 ganger maksimal arbeidsbelastning.
2. Konstruksjonsdeler og alle blokker, taljeløpere, øyebolter, ledd, festebeslag og alt annet tilbehør som brukes sammen med utsettingsutstyret, skal være utformet med en sikkerhetsfaktor som minst er basert på maksimal fastsatt arbeidsbelastning, og bruddstyrke for materialet som er benyttet i konstruksjonen. En minste sikkerhetsfaktor på 4,5 skal gjelde for alle konstruksjonsdeler til davit og vinsj, og en minste sikkerhetsfaktor på seks skal gjelde for taljeløpere, opphengningskjeder, ledd og taljeblokker.
3. Ethvert utsettingsarrangement skal, så langt praktisk mulig, forbli effektivt også under forhold som gir overising.
4. Utsettingsarrangement for redningsbåt skal kunne ta redningsbåten med bemanning om bord igjen.
5. Utsettingsarrangementet skal være slik at sikker innskipning i redningsfarkosten kan foretas i samsvar med kravene i § 7-20 fjerde ledd nr. 2 og § 7-17 tredje ledd nr. 1.

(2) Utsettingsarrangementer med taljeløpere og vinsj

1. Taljeløpere skal bestå av stålvaier som er motstandsdyktig overfor tvinn og korrosjon.
2. Når vinsjen er en trommelvinsj med flere tromler skal den, med mindre en effektiv kompensasjonsinnretning er montert, ha taljeløperne anordnet slik at tromlene vikles av i samme hastighet under låring, og vikles på jevnt og i samme hastighet under opphiving.
3. Ethvert utsettingsarrangement for MOB-båter skal utstyres med en maskindrevet vinsjmotor som har kapasitet til å løfte MOB-båten fra vannet med full last av personer og utstyr om bord.
4. Det skal være sørget for effektivt håndrevet utstyr for ombordtaking av alle redningsfarkoster og MOB-båter. Dersom det er håndsveiv eller ratt på dette utstyret, skal ikke disse kunne dreies av bevegelige deler på vinsjen når redningsfarkosten eller MOB-båten blir låret eller heist opp med maskinkraft.
5. Når davit-armer hives på plass med maskinkraft, skal det være montert sikkerhetsinnretninger som automatisk bryter krafttilførselen før davit-armene når stopperne, slik at overbelastning på taljeløperne eller på davitene unngås, med mindre motoren er beregnet på å forhindre slik overbelastning.
6. Redningsfarkosten eller MOB-båten skal låres ned på vannet med en hastighet som ikke er mindre enn den som fremkommer av formelen:

S = 0,4 + 0,02 H hvor S = låringshastighet i meter per sekund, og H = høyden i meter fra davithodet til vannlinjen når fartøyet har sitt minste driftsdypgående.

1. Den maksimale låringshastigheten skal fastsettes av Sjøfartsdirektoratet når det tas hensyn til utformingen av redningsfarkosten eller MOB-båten, beskyttelsen av de ombordværende mot for store påkjenninger, og utsettingsarrangementets styrke, medregnet treghetskraften under en nødstopp. Det skal være innarbeidet mekanismer i arrangementet som sørger for at denne hastigheten ikke overstiges.
2. Ethvert utsettingsarrangement for MOB-båter skal kunne hive opp MOB-båten med full last av personer og utstyr, med en hastighet på minst 0,3 m/s.
3. Ethvert utsettingsarrangement skal være utstyrt med bremser som kan stoppe låringen av redningsfarkosten eller MOB-båten og holde den fast når den er fullt lastet med personer og utstyr. Bremseklosser skal, når det er nødvendig, ha beskyttelse mot vann og olje.
4. Håndbremser skal være anordnet slik at bremsen alltid er på med mindre den personen som betjener bremsen, eller mekanismen som settes i gang av denne personen, holder bremsehåndtaket i «av»-stilling.

(3) Fri-flyt utsetting

Når en redningsfarkost behøver et utsettingsarrangement og samtidig er beregnet på fri flyt, skal den mekanismen som frigjør redningsfarkosten fra anbrakt plass være automatisk.

(4) Fritt-fall utsetting

Ethvert utsettingsarrangement for fritt fall som bruker skrånende plan skal, i tillegg til å oppfylle de aktuelle krav i første ledd, også oppfylle følgende krav:

1. Utsettingsarrangementet skal være anordnet slik at de ombordværende ikke utsettes for unormalt store påkjenninger under utsettingen.
2. Utsettingsarrangementet skal være en fast konstruksjon med tilstrekkelig rampevinkel og lengde til å sikre at redningsfarkosten går helt klar av fartøyet.
3. Utsettingsarrangementet skal være effektivt beskyttet mot korrosjon og være slik laget at det ikke oppstår brannfarlig friksjon eller slaggnister under utsettingen av redningsfarkosten.

(5) Utsetting og innskipning ved evakueringssklie

Ethvert utsettingsarrangement med evakueringssklie skal i tillegg til å oppfylle de aktuelle krav i første ledd, også oppfylle følgende krav:

1. Evakueringssklien skal kunne bringes i stilling av én person på innskipningsstasjonen.
2. Evakueringssklien skal kunne brukes i sterk vind og i sjøgang.

(6) Utsettingsarrangement for redningsflåter

Ethvert utsettingsarrangement for redningsflåter skal oppfylle kravene i første og annet ledd, bortsett fra kravet om å bruke tyngdekraft for å svinge ut arrangementet, innskipning på anbrakt plass og ombordhiving av redningsflåten med last. Utsettingsarrangementet skal være anordnet slik at for tidlig utløsning under låring unngås og slik at redningsflåten utløses når den er på vannet.

(7) Innskipningsleidere

1. Det skal være sørget for håndtak som kan sikre en trygg overgang fra dekket til toppen av leideren og omvendt.
2. Trinnene på leideren skal være

1. laget av hardt tre, uten kvister eller andre ujevnheter, glatt bearbeidet og uten skarpe kanter eller flis, eller av et annet passende materiale med tilsvarende egenskaper, 2. utstyrt med effektiv sklisikker overflate enten i form av langsgående riller eller ved hjelp av et godkjent sklisikkert belegg, 3. minst 480 millimeter lange, 115 millimeter brede og 25 millimeter tykke, ikke medregnet eventuell sklisikker overflate eller belegg, 4. anbrakt med like store mellomrom på minst 300 millimeter og ikke mer enn 380 millimeter, og sikret på en slik måte at de holder seg i vannrett stilling.

1. Siderepene på leideren skal bestå av to ubeskyttede manilatau med minst 65 millimeter omkrets på hver side. Begge rep skal være i en lengde uten noen skjøter nedenfor øverste trinn. Andre materialer kan brukes, forutsatt at dimensjoner, bruddstyrke, værbestandighet, strekke- og gripeegenskapene er minst like gode som i manilatau. Alle tauender skal sikres mot opptrevling.

Endret ved forskrifter 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

Kapittel 8. Fremgangsmåte ved nødsituasjoner, mønstring og øvelser

§ 8-1. Virkeområde

Reglene i dette kapittelet skal gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 8-2. Hovedalarmsystem, alarminstrukser og nødinstrukser

(1) Alle fartøy skal ha et hovedalarmsystem for å varsle de ombordværende. Hovedalarmsystemet skal kunne igangsette et alarmsignal som består av sju eller flere korte støt etterfulgt av ett langt støt med fartøyets fløyte eller sirene. Etter at alarmen har blitt aktivert skal den automatisk fortsette å lyde inntil den manuelt blir slått av. For fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal det i tillegg varsles med en elektrisk klokke eller et horn eller annet tilsvarende alarmsystem, som skal forsynes med kraft fra fartøyets hovedkraftkilde og den nødkraftkilden som kreves i § 4-17.

(2) Alle fartøy skal være utstyrt med klare instrukser for hvert medlem av besetningen, som skal følges i nødssituasjoner.

(3) Alarminstruksen skal være slått opp i styrehuset, messer og maskinrommet. Instruksen skal inneholde den informasjon som er nærmere beskrevet nedenfor.

(4) Alarminstruksen skal detaljert beskrive hovedalarmsystemet som nevnt i første ledd, samt hvilke tiltak som skal utføres av besetningen når alarmen går. Alarminstruksen skal beskrive hvordan ordre om å forlate fartøyet vil bli gitt.

(5) Alarminstruksen skal vise hvilke plikter hvert enkelt medlem av besetningen skal ha, og omfatte:

1. Lukking av vanntette dører, branndører, ventiler, spygatter, overbordsjakter, side- og hekkluker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i fartøyet,
2. utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper,
3. klargjøring og utsetting av redningsfarkoster,
4. alminnelig klargjøring av andre redningsredskaper,
5. bruk av kommunikasjonsutstyr, og
6. sammensetting av brannlag.

(6) Fartøy med lengde (L) under 24 meter kan alternativt ha en forenklet alarminstruks som omfatter plasseringen av redningsutstyr, redningsmidler, brannslokningsutstyr, pyroteknisk utstyr, lukking av dører, ventiler, luker mv., alarmsignalenes betydning, samt hvilke forholdsregler som skal tas.

(7) Alarminstruksen skal angi hvilke personer som er pålagt å sikre at rednings- og brannutstyret er vedlikeholdt og i god stand og klart til øyeblikkelig bruk.

(8) Alarminstruksen skal angi hvem som skal være stedfortredere for nøkkelpersoner som kan ha blitt tjenesteudyktige, og det skal tas hensyn til at ulike typer nødssituasjoner kan kreve ulike tiltak.

(9) Alarminstruksen skal være utarbeidet før fartøyet går til sjøs. Hvis det skjer endringer i besetningen etter at alarminstruksen er utarbeidet, som gjør det nødvendig med endringer i alarminstruksen, skal skipsføreren enten endre instruksen eller lage en ny instruks.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 8-3. Båt- og brannøvelser og opplæring om bord

(1) Mønstringer og praktiske øvelser

1. Ethvert medlem av besetningen skal delta i minst én båtøvelse og én brannøvelse hver måned. Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal foreta minst én båtøvelse og én brannøvelse hver tredje måned. Øvelsene for besetningen skal finne sted senest innen 24 timer etter at fartøyet forlater havn dersom mer enn 25 prosent av besetningen ikke har deltatt i båt- og brannøvelser i forrige mønstring om bord på dette fartøyet. Sjøfartsdirektoratet kan godta andre ordninger som minst tilsvarer det som kreves for fartøyets klasse dersom denne ordning er upraktisk.
2. Ved hver båtøvelse skal man:

1. Sammenkalle besetningen til mønstringstasjonene med hovedalarmen. Det skal godtgjøres at alle er klar over ordren til å forlate fartøyet slik det er spesifisert i alarminstruksen. 2. Rapportere til stasjonene og forberede seg til de plikter som er beskrevet i alarminstruksen. 3. Sjekke at besetningen er forsvarlig kledd. 4. Sjekke at redningsvestene er riktig tatt på. 5. Instruere i bruk av redningsdrakt. 6. Låre minst én av redningsbåtene. 7. Starte og kjøre motoren i redningsbåten. 8. Sjekke redningsflåtens daviter dersom slike finnes. 9. Ta med og sjekke nødradioutstyr og radartransponder dersom slikt utstyr er plassert i styrehuset.

1. Ved hver brannøvelse skal man:

1. Møte opp i henhold til alarminstruksen og forberede seg til de plikter som er oppgitt i den. 2. Starte en brannpumpe for å vise at systemet virker og er i orden. 3. Sjekke røykdykkerutstyret når det er krav til slikt, samt annet redningsutstyr til personlig bruk. 4. Sjekke alt relevant kommunikasjonsutstyr. 5. Sjekke at vanntette dører og branndører der slike finnes, ventilasjonsåpninger, brannspjeld og nødutganger virker. 6. Sjekke de nødvendige anordninger som skal brukes til å forlate fartøyet.

1. Det skal så langt det er praktisk mulig, i samsvar med kravene i nr. 2 bokstav f, låres ulike redningsbåter ved etterfølgende øvelser.
2. Øvelser skal så langt praktisk mulig gjennomføres som om det var en realistisk nødssituasjon.
3. Hver redningsbåt skal settes ut med sin utpekte besetning om bord og manøvreres i vannet minst en gang hver tredje måned under en båtøvelse.
4. Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal MOB-båter utsettes hver måned med besetning om bord og manøvreres i vannet. I alle tilfelle skal dette kravet oppfylles en gang hver tredje måned.
5. Hvis det gjennomføres øvelser i å sette ut redningsbåter og MOB-båter mens fartøyet har fart forover, skal slike øvelser, på grunn av faren de fører med seg, bare utføres i beskyttet farvann og under ledelse av en offiser som har erfaring med slike øvelser.
6. Nødbelysning til bruk ved mønstring og når fartøyet forlates skal testes under alle båtøvelser.
7. Øvelsene kan justeres etter hvilket utstyr som er aktuelt i henhold til relevante krav. Hvis fartøyet har utstyr om bord på frivillig basis, skal det brukes i øvelsene, og øvelsene skal justeres etter dette.

(2) Opplæring og instruksjoner om bord

1. Det skal gis opplæring om bord i bruk av fartøyets redningsutstyr, innbefattet redningsfarkostenes utstyr, så snart som mulig, men senest to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på fartøyet. Dersom besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med regelmessig tjeneste om bord på fartøyet, skal imidlertid slik opplæring gis senest to uker etter at besetningsmedlemmet først tiltrådte på fartøyet.
2. Instruksjon i bruk av fartøyets redningsredskaper og i å overleve til sjøs skal gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan dekke forskjellige deler av fartøyets redningssystem, men alt av fartøyets redningsutstyr og -redskaper skal dekkes i løpet av enhver to-måneders periode. Hvert medlem av besetningen skal få instruksjon som skal omfatte, men ikke nødvendigvis begrenses til

1. betjening og bruk av fartøyets oppblåsbare redningsflåter, 2. hypotermiproblemer, førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre nødvendige førstehjelpsprosedyrer, og 3. eventuelt spesiell instruksjon som er nødvendige for bruk av fartøyets redningsredskaper under harde vær- og sjøforhold.

1. Opplæring om bord i bruk av redningsflåter som settes ut med eget davitarrangement skal finne sted minst hver fjerde måned på ethvert fartøy som er utstyrt med slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal slik opplæring innbefatte oppblåsing og låring av en redningsflåte. Dette kan være en spesiell redningsflåte beregnet bare til opplæringsformål, og behøver ikke være en del av fartøyets redningsutstyr. I så fall skal denne spesielle redningsflåten være merket på en iøynefallende måte.

(3) Innføring i dekksdagbok

Dato for avholdt mønstring, detaljer om båt- og brannøvelser, øvelser med redningsredskaper og opplæring om bord, skal innføres i en dekksdagbok, dersom fartøyet plikter å føre en slik bok.[^1] Hvis det ikke blir holdt en fullstendig mønstring, øvelse eller opplæring til fastsatt tid, skal det innføres i dekksdagboken en redegjørelse for omstendighetene ved og omfanget av den avholdte mønstring, øvelse eller opplæring.

(4) Opplæringshåndbok

1. Det skal foreligge en opplæringshåndbok i messer, styrhus og oppholdsrom om bord. Opplæringshåndboken skal inneholde instruksjon og informasjon i et lett forståelig språk og om mulig med illustrasjoner, om de redningsredskaper som fartøyet er utstyrt med. Deler av denne informasjonen kan foreligge i form av audiovisuelle hjelpemidler i stedet for i håndboken. Dersom fartøyet er utstyrt med sikkerhetsmanual kan håndboken være en del av denne. Følgende skal være detaljert forklart i håndboken:

1. Hvordan man tar på redningsvester og redningsdrakter, 2. mønstring ved tildelte mønstringsstasjoner, 3. hvordan man går om bord i, klargjør og setter ut redningsfarkosten og MOB-båtene, 4. hvordan utsetting av redningsfarkosten kan styres innenfra farkosten, 5. frigjøring fra utsettingsarrangementet, 6. belysning i utsettingsområder, 7. bruk av alt redningsutstyr, 8. bruk av alt utstyr for å bli oppdaget, 9. bruk av radioredningsutstyr med hjelp av illustrasjoner, 10. bruk av drivankere, 11. bruk av motoren med tilbehør, 12. ombordtaking av redningsfarkoster og MOB-båter, herunder også anbringelse og fastgjøring, 13. farer ved å være utsatt for vær og vind, og behovet for varme klær, 14. hvordan man best gjør bruk av utstyret i redningsfarkoster for å overleve, 15. redningsmetoder som bruk av redningsutstyr for helikopter (f.eks. stropp, kurv, båre), samt redningsstol, landbaserte redningsapparater og fartøyets egne linekastende apparater, 16. alle andre funksjoner som er inntatt i alarminstruksen og nødinstruksen, 17. instrukser for nødreparasjon av redningsredskapene.

1. For fartøy med lengde (L) under 45 meter kan Sjøfartsdirektoratet godta en lempning av kravene i nr. 1 ovenfor. Det skal imidlertid gis nødvendig informasjon om sikkerheten om bord.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Jf. forskrift av 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv. på skip § 10.

§ 8-4. Opplæring i fremgangsmåte ved nødssituasjoner

Skipsføreren og rederiet skal forsikre seg om at besetningen har gjennomgått sikkerhetsopplæring for fiskere, i henhold til forskrift av 10. februar 1989 nr. 88 om sikkerhetsopplæring for fiskere. Skipsføreren og rederiet skal også forsikre seg om at besetningen får forsvarlig opplæring om bord om de plikter som påhviler den enkelte i tilfelle en nødssituasjon, jf. § 8-3.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 9. Radiokommunikasjon

Del A – Virkeområde og definisjoner

§ 9-1. Virkeområde

(1) Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal dette kapittel gjelde for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter eller mer.[^1]

(2) Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et fartøy, en redningsfarkost eller person i nød, skal kunne bruke ethvert hjelpemiddel som er tilgjengelig for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-2. Uttrykk og definisjoner

(1) I dette kapittel betyr:

1. Bro-til-bro-kommunikasjon: Sikkerhetskommunikasjon mellom fartøyer fra den plass fartøyene vanligvis navigeres fra.
2. Kontinuerlig vakt: Den aktuelle radiovakten skal ikke avbrytes, med unntak av korte perioder når fartøyets mottakingskapasitet er forringet eller blokkert av egen kommunikasjon, eller når utstyret gjennomgår periodisk vedlikehold eller kontroll.
3. Digitalt selektivt oppkall (DSC): En teknikk som benytter digitale koder som gjør det mulig for en radiostasjon å opprette kontakt med, og overføre informasjon til, en annen stasjon eller stasjonsgrupper, og som tilfredsstiller de relevante anbefalingene fra den Internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor (ITU Radiocommunication Sector (ITU-R)).
4. Radioteleks: Automatisert telegrafiteknikk som oppfyller de aktuelle anbefalingene til ITU.
5. Alminnelig radiokommunikasjon: Driftsmessig og offentlig radiokorrespondanse som ikke er nød-, haste- og sikkerhetsmeldinger formidlet ved hjelp av radio.
6. Inmarsat: Den organisasjonen som ble opprettet av Konvensjonen om den internasjonale maritime satellittorganisasjon som ble vedtatt den 3. september 1976.
7. Internasjonal NAVTEX-tjeneste: Koordinert kringkasting og automatisk mottak av maritim sikkerhetsinformasjon på 518 kHz ved hjelp av radioteleks på engelsk.
8. Lokalisering: Å finne skip, fartøyer, luftfartøy, enheter eller personer i nød.
9. Maritim sikkerhetsinformasjon: Navigasjons- og værvarsler, værmeldinger og andre sikkerhetsrelaterte meldinger som kringkastes til fartøyer.
10. Polarbanesatellittjenesten: Tjeneste som er basert på polarbanesatellitter som mottar og videresender nødalarmer fra satellittnødradiopeilesendere og oppgir deres posisjon.
11. Radioreglementet (RR): Det radioreglement som er tilknyttet eller anses tilknyttet til den sist vedtatte internasjonale telekommunikasjonskonvensjonen som til enhver tid er gjeldende.
12. Radiodekningsområde A1 (Sea area A1): Et havområde innenfor radiotelefondekningen til minst én VHF-kystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig.
13. Radiodekningsområde A2 (Sea area A2): Et havområde utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiotelefondekningen til minst én MF-kyststasjon og hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig.
14. Radiodekningsområde A3 (Sea area A3): Et havområde utenfor radiodekningsområdene A1 og A2, men innenfor dekningsområdet til en Inmarsat geostasjonær satellitt hvor kontinuerlig alarmering er tilgjengelig.
15. Radiodekningsområde A4 (Sea area A4): Et havområde utenfor radiodekningsområdene A1, A2 og A3.

(2) Alle andre uttrykk og forkortelser som brukes i dette kapittelet og som er definert i Radioreglementet, har de betydningene som er oppgitt i nevnte reglement.

Endret ved forskrifter 1 okt 2003 nr. 1205, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 9-3. Fritak

(1) Sjøfartsdirektoratet kan gi delvis eller betinget fritak fra bestemmelsene i § 9-6 til § 9-10 og § 9-14 syvende ledd, forutsatt at slike fartøy oppfyller funksjonskravene i § 9-4. Ved vurderingen skal det tas tilbørlig hensyn til den virkning slike fritak kan ha på den generelle effektiviteten på tjenester som vedrører sikkerheten til alle skip og fartøyer.

(2) Fritak fra bestemmelsene i første ledd kan bare gis

1. dersom forholdene som angår sikkerheten er slik at det anses urimelig eller unødvendig å følge § 9-6 til § 9-10 og § 9-14 syvende ledd fullt ut, eller
2. i særlige tilfelle, for en enkelt reise utenfor det området eller de områdene som fartøyet er utstyrt for, eller
3. når fartøyet skal tas permanent ut av tjeneste før 1. februar 2001.

1 Se § 1-3 og § 1-16 annet ledd.

§ 9-4. Funksjonskrav

I sjøen skal ethvert fartøy kunne

1. sende skip-til-land nødalarm ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige hjelpemidler, hvor hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste, med mindre det er gjort unntak i henhold til § 9-7 første ledd nr. 1 eller § 9-9 første ledd nr. 4 bokstav c,
2. motta land-til-skip nødalarm,
3. sende og motta skip-til-skip nødalarm,
4. sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon,
5. sende og motta på stedet-kommunikasjon,
6. sende og, som foreskrevet i § 10-3 tredje ledd (radar), motta signaler for lokalisering, når det har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller har en lengde (L) på 24 meter eller mer,[^1]
7. sende og motta maritim sikkerhetsinformasjon,
8. sende og motta alminnelig radiokommunikasjon til og fra landbaserte radiosystemer eller nettverk, i henhold til § 9-14 åttende ledd,
9. sende og motta bro-til-bro kommunikasjon.

Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004.

Del B – Bestemmelser for fartøyet

§ 9-5. Radioinstallasjoner

(1) Ethvert fartøy skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller kravene i § 9-4 og § 9-6 gjennom hele den planlagte reisen, og være utrustet i samsvar med § 9-7, § 9-8, § 9-9 eller § 9-10, alt etter hvilket radiodekningsområdet fartøyet skal passere.

(2) Enhver radioinstallasjon skal

1. være plassert slik at ikke skadelige forstyrrelser fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr påvirker bruken og samtidig sikrer elektromagnetisk kompabilitet og unngåelse av skadelige forstyrrelser av annet utstyr eller systemer,
2. være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk,
3. være beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold,
4. være utstyrt med pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både hoved- og nødkraftkilden, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og
5. være tydelig merket med kallesignalet, skipsstasjonens identitet og andre koder som skal anvendes ved bruk av radioinstallasjonen.

(3) Kontroll med VHF-radiotelefonkanaler som kreves for navigasjonens sikkerhet, skal kunne nås fra kommandoplassen på broen eller styrehuset. Hvis nødvendig, skal fasiliteter være tilgjengelig for å muliggjøre radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan benyttes for å oppfylle sistnevnte krav.

§ 9-6. Radioutstyr – generelle bestemmelser

(1) Med unntak av bestemmelsen i § 9-9 fjerde ledd, skal ethvert fartøy være utstyrt med:

1. En VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta:

1. DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sendingen av nødalarm på kanal 70 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, og 2. radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16).

1. En radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70, som kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som er fastsatt i nr. 1 bokstav a.
2. Lokaliseringsinnretning til søk og redningsarbeid (AIS- eller radar-SART) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større, eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter eller mer.

SART skal være:

1. lett tilgjengelig og 2. kan være en av de som kreves i § 7-14 for redningsfarkoster.[^4]

1. En mottaker som kan motta internasjonal NAVTEX-kringkasting dersom fartøyet opererer i områder hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste er tilgjengelig. For fartøy med lengde (L) mindre enn 24 meter med sertifikat for fartsområde kystfiske eller mindre kreves det ikke en slik mottaker dersom fartøyet på annen måte kan ivareta samme sikkerhetsfunksjon ved å innhente relevante vær- og navigasjonsvarsler gjennom VHF kystradio, offentlig elektronisk system eller annen offentlig kringkasting.[^4]
2. Radioutstyr for mottak av maritim sikkerhetsinformasjon fra Inmarsats utvidede gruppeoppkallssystem (EGC) dersom fartøyet opererer i et område som er dekket av Inmarsat, men hvor en internasjonal NAVTEX-tjeneste ikke er tilgjengelig. Imidlertid kan fartøy som opererer kun i områder hvor sikkerhetsinformasjon via HF-radioteleks er tilgjengelig, og som har utstyr som kan motta denne tjenesten, fritas fra dette kravet.
3. En satelittnødradiopeiler (satellitt EPIRB) når fartøyet har sertifikat for fartsområde kystfiske eller større eller når fartøyet har en lengde (L) på 24 meter eller mer, som skal

1. kunne sende en nødalarm via polarbanesatelittjenesten i 406 MHz-båndet, 2. være installert på et lett tilgjengelig sted, 3. være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost, 4. kunne frigjøres og flyte opp dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og 5. kunne aktiveres manuelt.

Fartøy som utelukkende opererer i radiodekningsområde A1 kan erstatte dette kravet med nødradiopeilesenderen som kreves i § 9-7 tredje ledd.[^4]

(2) Satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) som nevnt i første ledd nr. 6 ovenfor, skal plasseres på en slik måte at bestemmelsen i bokstav d alltid kan oppfylles.[^1] Dersom bestemmelsene i nr. 6 bokstavene a til e ikke fullt ut kan oppfylles av en og samme satellittnødradiopeilesender,[^2] kan Sjøfartsdirektoratet kreve en ekstra nødradiopeilesender, som kan være av manuell type.[^3]

Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Nødradiopeilesenderen skal plasseres slik at den ikke fanges av fartøyets skrog eller overbygning, i tilfelle fartøyet skulle synke.

2 Bratt/loddrett montert leider anses ikke som tilfredsstillende tilgang i en nødsituasjon. Tilgangen må i tillegg være slik at det ikke er fare for liv og helse når nødradiopeilesenderen må slås på manuelt, eller bringes av én person til en redningsfarkost.

3 Se også bestemmelsen i § 7-14 tredje ledd nr. 2.

4 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-7. Radioutstyr – Radiodekningsområde A1

(1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som kun opererer i radiodekningsområde A1, være utstyrt med en radioinstallasjon som kan igangsette sending av skip-til-land nødalarm fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, og som enten skal kunne operere

1. på VHF ved hjelp av DSC. Dette kravet kan oppfylles av den nødradiopeilesenderen som kreves i tredje ledd, enten ved å installere nødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra, den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
2. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz; dette kravet kan oppfylles av satelittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved, eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller
3. på MF ved hjelp av DSC, dersom fartøyet opererer i områder som dekkes av MF-kyststasjoner utstyrt med DSC, eller
4. på HF ved hjelp av DSC, eller
5. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

(2) VHF-radioinstallasjonen, som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1, skal også kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni.

(3) Fartøy som opererer utelukkende i radiodekningsområde A1 kan, istedenfor satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, ha om bord en nødradiopeilesender som skal

1. kunne sende en nødalarm ved å bruke DSC på VHF-kanal 70 og sørge for lokalisering ved hjelp av en radartransponder som opererer i 9 GHz-båndet,
2. være installert et sted som er lett tilgjengelig,
3. være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost,
4. kunne flyte fritt opp til overflaten dersom fartøyet synker og aktiveres automatisk når den kommer i overflatestilling, og
5. kunne aktiveres manuelt.

(4) Uavhengig av kravene i § 9-4 nr. 1, kan Sjøfartsdirektoratet frita nye fartøy med største lengde på 15 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter, som kun opererer innenfor radiodekningsområde A1, fra kravet om satellitt-nødradiopeilesender i § 9-6 første ledd nr. 6 og nødradiopeilesender i tredje ledd ovenfor. Fritaket forutsetter at fartøyet er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon som beskrevet i § 9-6 første ledd nr. 1, og i tillegg en VHF-radioinstallasjon som benytter DSC for sending av skip-til-land nødalarm som krevet i første ledd nr. 1 ovenfor (Kdir. 1999/19/EF).

(5) For fartøy med lengde (L) under 24 meter som har sertifikat for fjordfiske gjelder ikke kravene i første til fjerde ledd ovenfor såfremt det finnes en VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta som beskrevet i § 9-6 første ledd nr. 1, samt bærbar to-veis VHF som beskrevet i § 7-13.[^1]

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 27 sep 2002 nr. 1087, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Tilføyd ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-8. Radioutstyr – Radiodekningsområder A1 og A2

(1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med

1. en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene:

1. 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og 2. 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni,

1. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Installasjonen kan være atskilt fra, eller kombinert med, den som kreves i nr. 1 bokstav a, og
2. hjelpemidler til å igangsette sending av skip-til-land nødalarm via en annen radiotjeneste enn MF, som opererer enten

1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av den satellitt EPIRB som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere den like ved, eller fjernstyre den fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 2. på HF ved hjelp av DSC, eller 3. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

(2) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm ved hjelp av radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 3 fra den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(3) Fartøyet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon på radiotelefoni eller radioteleks, ved hjelp av enten

1. en radioinstallasjon som kan operere på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz – denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som er foreskrevet i første ledd nr. 1, eller
2. en Inmarsat skip-jord-stasjon.

(4) Sjøfartsdirektoratet kan frita[^1] fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområde A2 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig kan opprettholde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 9-3.

§ 9-9. Radioutstyr – Radiodekningsområder A1, A2 og A3

(1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som holder seg innenfor radiodekningsområde A3, dersom det ikke oppfyller kravene i annet ledd, være utstyrt med

1. en Inmarsat skip-jord-stasjon som kan

1. sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon ved hjelp av radioteleks, 2. igangsette og motta prioriterte nødoppkall, 3. opprettholde vakt for land-til-skip nødalarm, herunder nødalarm som er rettet mot bestemte, definerte geografiske områder, 4. sende og motta alminnelig radiokommunikasjon, ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks, og

1. en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene:

1. 2.187,5 kHz ved hjelp av DSC, og 2. 2.182 kHz ved hjelp av radiotelefoni, og

1. en radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2.187,5 kHz. Denne kan være atskilt fra, eller kombinert med, utstyret som er foreskrevet i nr. 2 bokstav a, og
2. hjelpemidler til å igangsette sendingen av skip-til-land nødalarm via annen radiotjeneste, som virker enten

1. via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen etter § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 2. på HF ved hjelp av DSC, eller 3. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

(2) I tillegg til å oppfylle bestemmelsene i § 9-6 skal ethvert fartøy som opererer i områder utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men som oppholder seg innenfor radiodekningsområdet A3, dersom det ikke oppfyller kravene i første ledd, være utstyrt med:

1. En MF/HF radioinstallasjon som kan sende og motta nød- og sikkerhetskommunikasjon på alle nødsikkerhetsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz og mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz:

1. ved hjelp av DSC, 2. ved hjelp av radiotelefoni, og 3. ved hjelp av radioteleks, og

1. utstyr som kan opprettholde DSC-vakt på 2.187,5 kHz, 8.414,5 kHz og på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz til enhver tid. Det skal være mulig å velge blant alle av disse DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene. Dette utstyret kan være atskilt fra eller kombinert med utstyret som er angitt i nr. 1, og
2. hjelpemidler til å igangsette sending av skip-til-land nødalarm ved hjelp av en annen radiokommunikasjonstjeneste enn HF som virker enten:

1. Via polarbanesatellittjenesten på 406 MHz. Dette kravet kan oppfylles av satellittnødradiopeilesenderen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 6, enten ved å installere satellittnødradiopeilesenderen like ved eller fjernstyre den fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra, eller 2. via en Inmarsat skip-jord-stasjon

1. i tillegg skal fartøyene kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av radiotelefoni eller radioteleks på MF/HF-radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1.605 kHz og 4.000 kHz eller mellom 4.000 kHz og 27.500 kHz. Denne bestemmelsen kan oppfylles ved hjelp av det utstyret som kreves i nr. 1.

(3) Det skal være mulig å igangsette sending av nødalarm fra radioinstallasjonene som er spesifisert i første ledd nr. 1 og 2, annet ledd nr. 1 og 3 fra den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

(4) Sjøfartsdirektoratet kan frita[^1] fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som utelukkende opererer innenfor radiodekningsområdene A2 og A3 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2, dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 9-3.

§ 9-10. Radioutstyr – Radiodekningsområder A1, A2, A3 og A4

(1) I tillegg til å oppfylle kravene i § 9-6 skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder være utstyrt med radioinstallasjoner og utstyr som kreves etter 9-9 annet ledd. Utstyr som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav b godtas ikke som et alternativ til det som kreves etter § 9-9 annet ledd nr. 3 bokstav a, som alltid skal være til stede. I tillegg skal fartøy som opererer i alle radiodekningsområder oppfylle kravene i § 9-9 tredje ledd.

(2) Sjøfartsdirektoratet kan frita fartøy som er bygget før 1. februar 1997 og som opererer innenfor radiodekningsområdene A2, A3 og A4 fra kravene i § 9-6 første ledd nr. 1 bokstav a og § 9-6 første ledd nr. 2 dersom fartøyene så langt praktisk mulig opprettholder kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen fartøyet vanligvis blir navigert fra.

§ 9-11. Vakthold

(1) I sjøen, skal ethvert fartøy kunne opprettholde kontinuerlig vakt:

1. På VHF DSC-kanal 70, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-6 første ledd nr. 2, er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon.
2. På nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-8 første ledd nr. 2 eller § 9-9 første ledd nr. 3 er utstyrt med en MF-radioinstallasjon.
3. På DSC nød- og sikkerhetsfrekvensen 2.187,5 kHz og 8.414,5 kHz og også på minst en av DSC nød- og sikkerhetsfrekvensene 4.207,5 kHz, 6.312 kHz, 12.577 kHz eller 16.804,5 kHz, alt etter tid på døgnet og fartøyets geografiske posisjon, dersom fartøyet i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 annet ledd nr. 2 eller § 9-10 første ledd er utstyrt med en MF/HF-radioinstallsjon. Denne vakten kan holdes ved hjelp av en skannermottaker.
4. For mottaking av land-til-skip nødalarm via satellitt, dersom fartøyet, i samsvar med bestemmelsene i § 9-9 første ledd nr. 1 er utstyrt med en Inmarsat skip-jord-stasjon.

(2) I sjøen skal ethvert fartøy kunne opprettholde radiovakt for kringkasting av maritim sikkerhetsinformasjon på den eller de frekvenser som er mest velegnet og som kringkaster slik informasjon for det området som fartøyene befinner seg i.

(3) Ethvert fartøy skal når det er praktisk mulig holde kontinuerlig lyttevakt på VHF-kanal 16. Lyttevakten skal holdes på den plassen hvor fartøyet vanligvis blir navigert fra.

Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

§ 9-12. Kraftkilder

(1) Når fartøyet er i sjøen skal det til enhver tid være nok elektrisk kraft tilgjengelig til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene.

(2) Ethvert fartøy skal være utstyrt med en eller flere reservekraftkilder som kan drive radioinstallasjonene, for å gjennomføre nød- og sikkerhetskommunikasjon i tilfelle fartøyets hoved- og nødkraftkilde svikter. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-6 første ledd nr. 1 og, avhengig av hvilke radiodekningsområder fartøyet er utstyrt for, enten MF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-8 første ledd nr. 1, MF/HF-radioinstallasjonen som kreves i § 9-9 annet ledd nr. 1 eller § 9-10 første ledd, eller Inmarsat skip-jord-stasjonen som kreves i § 9-9 første ledd nr. 1 samt tilleggsutstyret som er nevnt i fjerde, femte og åttende ledd for en periode på minst:

1. På nye fartøy:

1. Tre timer, eller 2. én time, dersom den elektriske nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder til radioinstallasjonene i en periode på minst seks timer.

1. På eksisterende fartøy:

1. Seks timer, dersom fartøyene ikke er utstyrt med nødkraftkilde eller ikke fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller 2. tre timer, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft, eller 3. én time, dersom nødkraftkilden fullt ut oppfyller alle relevante krav i § 4-17, inkludert kravene om å forsyne radioinstallasjonene med elektrisk kraft slik at det til enhver tid er nok elektrisk kraft til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp alle batterier som benyttes som reservekraftkilde eller kilder til radioinstallasjonene, i en periode på minst seks timer.

Reservekraftkilden eller -kildene trenger ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner samtidig.

(3) Reservekraftkilden eller -kildene skal være uavhengige av fartøyets fremdriftsmaskineri, og fartøyets elektriske system.

(4) Dersom det i tillegg til VHF-radioinstallasjonen er mulig å kople to eller flere radioinstallasjoner til reservekraftkilden- eller kildene, slik det er vist til i annet ledd, skal reservekraftkilden eller -kildene, kunne drive samtidig, i den perioden som er oppgitt, eller som er hensiktsmessig ifølge annet ledd nr. 1 eller 2, VHF-radioinstallasjonen og

1. alle andre radioinstallasjoner som kan koples til reservekraftkilden eller -kildene samtidig, eller
2. den av de andre radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de andre radioinstallasjonene kan settes i forbindelse til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen.

(5) Reservekraftkilden eller -kildene kan benyttes til å levere kraft til den elektriske belysning som er fastsatt i § 9-5 annet ledd nr. 4.

(6) Når en reservekraftkilde består av et eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal

1. det finnes hjelpemidler for automatisk oppladning som kan lade opp disse batteriene, slik at de innen ti timer dekker minstekravene til kapasitet, og
2. det sørges for at batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders mellomrom, ved hjelp av en egnet metode, når fartøyet ikke er i sjøen.

(7) Plasseringen og installeringen av akkumulatorbatterier som tjener som reservekraftkilde, skal kunne sikre

1. høyest grad av ytelse,
2. en rimelig levetid,
3. rimelig sikkerhet,
4. at batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under oppladning og når batteriene er ubelastet, og
5. at når batteriene er fullt ladet, kan gi kraft i minst det antall timer som kreves for drift under alle værforhold.

(8) Dersom en radioinstallasjon som kreves i dette kapittel må tilføres informasjon fra fartøyets navigasjonsutstyr eller annet utstyr for å oppfylle funksjonskravene, skal hjelpemidler finnes for å sikre kontinuerlig tilførsel av slik informasjon i tilfelle svikt i fartøyets elektriske hoved- eller nødkraftkilde.

§ 9-13. Godkjenning

(1) Alt utstyr som dette kapittelet gjelder for skal være i samsvar med bestemmelser gitt av Post- og teletilsynet.[^2]

(2) Utstyr som er installert før ikrafttredelse av denne forskrift, kan fritas å samsvare fullt ut med gjeldende ytelseskrav under forutsetning av at det er likeverdig med utstyr som oppfyller ytelseskravene.

Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087.

1 Se § 1-2 nr. 19 og § 1-5.

2 Endret ved forskrift 27 sep 2002 nr. 1087; For eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter og derover men under 45 meter (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2004. For eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover men under 24 meter lengde (L) vil endringene tre i kraft 1. januar 2005.

§ 9-14. Krav til vedlikehold

(1) Utstyr skal være formet slik at hoveddelene lett kan erstattes uten omfattende kalibrering eller justering.

(2) Når det er mulig, skal utstyr være laget og installert på en slik måte at det lett kan inspiseres og vedlikeholdes om bord.

(3) Det skal foreligge tilstrekkelig informasjon om bord til at utstyret kan brukes og vedlikeholdes ordentlig.

(4) Det skal foreligge tilstrekkelig med verktøy og reservedeler om bord til å kunne vedlikeholde utstyret.

(5) Radioutstyret som er beskrevet i dette kapittelet skal vedlikeholdes slik at det kan oppfylle de funksjonskrav som er fastsatt i § 9-4.

(6) På fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A1 og A2 skal tilgjengeligheten sikres ved hjelp av metoder så som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold, ombord vedlikehold eller en kombinasjon av disse.

(7) På fartøy som foretar reiser i radiodekningsområdene A3 og A4 skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte en kombinasjon av minst to metoder, slik som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller ombord vedlikehold. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid frita et fartøy fra kravet om å benytte to metoder og tillate å benytte kun én metode, når det tas hensyn til fartøytype og operasjonsmåte.[^1]

(8) Selv om alle nødvendige forholdsregler kreves tatt for å holde radioutstyr i orden og derved sikre at skipet oppfyller alle funksjonskrav som nevnt i § 9-4, skal utstyrsfeil som kun har med generell radiokommunikasjon å gjøre, ikke kunne gjøre skipet sjøudyktig og derved gi grunn for tilbakeholdelse i havner hvor reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelige, forutsatt at skipet kan utføre alle nød- og sikkerhetsfunksjoner.

(9) Hvert femte år skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) fremstilles for periodisk vedlikehold. Vedlikeholdet skal utføres av utstyrsfabrikanten eller servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Etter utført periodisk vedlikehold skal satellittnødradiopeilesenderen (satellitt EPIRB) tilfredsstille relevante prøvingsstandarder som beskrevet i forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr. Dato for sist utførte periodiske vedlikehold skal være påført satellittnødradiopeilesenderen.[^2]

Endret ved forskrifter 17 des 2004 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2005), 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

1 Se § 9-3.

2 Særkrav for norske fartøy.

§ 9-15. Radiopersonell

(1) Ethvert fartøy skal ha om bord kvalifisert personell for nød- og sikkerhetsradiokommunikasjon. Personellet skal ha radiosertifikater som kreves i Radioreglementet (RR), og én av dem skal være utpekt til å ha hovedansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner.

(2) Personell som skal betjene radioutstyr som kreves i dette kapittel skal som minimum inneha:

1. Begrenset Radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområde A1, og
2. Generelt Radiooperatørsertifikat (GOC/GMDSS) for betjening av radioutstyr som kreves i radiodekningsområdene A2, A3 og A4.

(3) Radioutstyr som kreves i henhold til dette kapittel tillates kun betjent av personell med relevant Radiooperatørsertifikat.[^1]

1 Se for øvrig bestemmelsen i § 9-1 annet ledd.

§ 9-16. Radiodagbok

(1) Det skal føres radioopptegnelse som beskrevet i Radioreglementet (RR), om alle hendelser i forbindelse med radiokommunikasjonstjenesten som kan være av viktighet for sikkerheten til sjøs. I stedet for føring i egen radiodagbok kan slike radioopptegnelser føres i fartøyets dekksdagbok.

(2) Alle fiskefartøy skal ha følgende publikasjoner om bord:

1. en oppdatert utgave av volum III av IAMSAR-håndboken (International Aeronautical and Maritime Search and Rescue)
2. et oppdatert eksemplar av Den internasjonale signalboken A.80(IV) når radioanlegg er installert.

(3) Fiskefartøy som har radioutstyr for A2-område eller større, skal i tillegg til publikasjoner nevnt i annet ledd ha følgende radiopublikasjoner om bord:

1. kanalplan og frekvenstabeller for det aktuelle operasjonsområdet
2. GMDSS-dekningskart
3. ITUs «Manual for Use by the Maritime Mobile and Maritime Mobile-satellite Services»
4. «GMDSS Operating Guidance for Masters of Ships in Distress Situations».

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 10. Navigasjonsutstyr og -arrangementer om bord

§ 10-1. Virkeområde

Med mindre annet er uttrykkelig bestemt, skal reglene i dette kapittelet gjelde for nye og eksisterende fartøy.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 10-2. Fritak

Sjøfartsdirektoratet kan frita ethvert fartøy fra enhver bestemmelse i dette kapittelet når det anser at reisens art eller fartøyets nærhet til land ikke gjør det nødvendig å følge bestemmelsene.

1 Se § 1-3 og § 1-16 annet ledd.

§ 10-2a. Godkjenning av utstyr

Alt utstyr som er montert i samsvar med dette kapittelet, skal være av en type som er godkjent (se § 1-2 nr. 19 og § 1-5) av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som er installert om bord på fartøy 1. september 1984 eller senere, men før 1. juli 2021, skal oppfylle de aktuelle funksjonsstandardene på minst samme nivå som de standardene som nevnt i vedlegg 2.

Tilføyd ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 10-3. Navigasjonsutstyr om bord på fartøy

(1) Magnetkompassanlegg

1. Fartøy med lengde (L) under 24 meter skal være utstyrt med et magnetkompass.
2. Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal være utstyrt med

1. et standard magnetkompass med reflektoravlesning, 2. et styremagnetkompass, hvis ikke opplysninger om kursen som fremskaffes av standardkompasset etter bokstav a, er gjort tilgjengelig og er tydelig lesbart for rorgjengeren fra hovedstyreplass, 3. tilstrekkelige kommunikasjonsmidler mellom standardkompassets plass og den vanlige plass som fartøyets navigasjon blir kontrollert fra, og 4. utstyr til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig.

1. Det er skipsførerens ansvar å sørge for at hvert kompass som er nevnt i nr. 1 og 2 er korrigert[^1], og at deviasjonstabellen eller deviasjonskurven til enhver tid er tilgjengelig.
2. Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal være utstyrt med et ekstra magnetkompass, som uten videre kan erstatte standardkompasset, med mindre det styrekompasset det vises til i nr. 2 bokstav b eller et gyrokompass er montert.
3. Dersom fartøyet opererer i fartsområde Bankfiske I eller mindre, kan Sjøfartsdirektoratet frita det enkelte fartøy fra kravet til standard magnetkompass, forutsatt at et egnet styrekompass finnes om bord.
4. Magnetkompasser skal i tillegg til det som følger av § 10-2a, oppfylle følgende:

1. Utstyr som krever elektrisk kraft for å fungere, skal automatisk bli tilknyttet fartøyets nødkraftkilde eller egen nødkraftkilde i tilfelle brudd i hovedstrømtilførselen. 2. Kompassanleggets lysarrangement skal ha innebygget dimmer som kan reguleres fra rorgjengerens plass.

(2) Gyrokompassanlegg

1. Fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller følgende krav:

1. Det skal være lett for rorgjengeren fra vanlig styreplass å lese hovedgyrokompasset eller gyrorepeateren. 2. For fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal det være en eller flere gyrorepeatere som skal være plassert på et sted som egner seg til å foreta peilinger over så nært opptil 360 grader av horisonten som praktisk mulig.

1. Fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer som er bygget før 1. september 1984, skal være utstyrt med et gyrokompass som oppfyller kravene i nr. 1.
2. Fartøy med nødstyreplass skal minst være utstyrt med en telefon eller annet kommunikasjonsmiddel for å sende opplysninger om kursen til denne plassen. I tillegg skal fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer som er bygget 1. februar 1992 eller senere, være utstyrt med innretninger til å oversende synlige kompassavlesninger til nødstyreplassen.

(3) Radaranlegg

1. Ethvert fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. Fartøy med lengde (L) under 24 meter som har fartssertifikat for Bankfiske 1 eller større, skal også være utstyrt med radarinstallasjon som kan operere på 9 GHz-båndet. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal radaranlegget ha en indikatorskjerm med effektiv diameter på minst 180 mm. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal effektiv diameter minst være 250 millimeter.
2. Det skal finnes utstyr for radarplotting på kommandobroen på fartøy som etter nr. 1 skal være utstyrt med radarinstallasjon. På fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal plotterutstyret være minst like effektivt som en refleksjonsplotter.

(4) Dybdemåleanlegg

1. Fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer som er bygget før 25. mai 1980 og fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer som er bygget 25. mai 1980 eller senere, skal være utstyrt med et ekkolodd.
2. Fartøy med lengde (L) under 45 meter skal være utstyrt med velegnede midler til å bestemme vanndybden under fartøyet.
3. Som alternativ til nr. 1 og 2, kan utstyr som brukes til fiskeleting aksepteres.

(5) Farts- og distansemåleanlegg

Fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer som er bygget etter 1. september 1984, skal være utstyrt med innretninger for å måle fart og distanse. Fartøy under lengde (L) på 45 meter skal være utstyrt med midler til å bestemme fartøyets fart og utseilt distanse.

(6) Rorvinkel og turtallsanlegg

Fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer som er bygget før 1. september 1984 og fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer som er bygget 1. september 1984 eller senere, skal være utstyrt med indikatorer som viser rorvinkel, omdreiningshastigheten til hver propell og dessuten, dersom fartøyet er utstyrt med vribare propeller eller thrustere, også stigning og driftsmåte til disse thrustere. Alle indikatorene skal kunne leses fra kommandoplassen.

(7) Vedlikehold mv.

I tillegg til kravene i § 1-11 skal utstyret som er nevnt i første til sjette ledd holdes i forsvarlig stand. Bruks- og vedlikeholdsmanual skal finnes om bord. Dersom det oppstår funksjonsfeil, skal det ikke være grunn nok til å anse fartøyet som sjøudyktig eller til å holde fartøyet tilbake i havner hvor det ikke kan sørges for rask reparasjon av utstyret.

(8) Radiopeileapparat

Fartøy med lengde (L) på 75 meter eller mer skal være utstyrt med et radiopeileapparat. Sjøfartsdirektoratet kan frita et fartøy fra denne bestemmelsen hvis det anser det urimelig eller unødvendig for fartøyet å ha radiopeiler om bord eller hvis fartøyet er utstyrt med annet likeverdig radionavigasjonsutstyr egnet til bruk under fartøyets planlagte reiser.

(9) Selvstyre-, purre- og kalleanlegg[^2]

På fartøy hvor det er installert selvstyreanlegg, skal selvstyreanlegget være godkjent. I tillegg skal slike fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer være utstyrt med purre- og kalleanlegg.

(10) Vurdering og godkjenning av utstyr

Alt utstyr som er montert i samsvar med første til niende ledd skal være av en type som er godkjent[^3] av Sjøfartsdirektoratet. Utstyr som er installert om bord på fartøy 1. september 1984 eller senere, skal oppfylle de aktuelle funksjonsstandardene på minst samme nivå som de standardene som nevnt i vedlegg 2. Utstyr som er montert før de aktuelle funksjonsstandarder har trådt i kraft, kan fritas fra å oppfylle disse standardene fullt ut når Sjøfartsdirektoratet finner dette forsvarlig, og det tas tilbørlig hensyn til de anbefalte kriterier som EU måtte vedta i forbindelse med de aktuelle standarder.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Kompasset skal ha et korrigeringsarrangement som så langt som mulig kan redusere deviasjonen til pluss/minus fem grader.

2 Se forskrift av 15. september 1992 nr. 704 om driftsordninger for norske skip, § 11.

3 Se § 1-2 nr. 19 og § 1-5.

§ 10-4. Nautiske instrumenter og publikasjoner

(1) På ethvert fartøy skal navigatøren til enhver tid ha tilgang til klokke, barometer, termometer, kikkert, oppdaterte offisielle sjøkart, farvannsbeskrivelser, fyrliste, tidevannstabeller og andre nautiske publikasjoner som er nødvendige for den planlagte reisen.

(2) ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) kan brukes istedenfor papirkart, forutsatt at det finnes reservesystem i henhold til IMO Res. A.817(19). For systemer installert før 1. januar 1999 skal minst funksjonsstandarden MSC.232(82) oppfylles.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 10-4a. Automatisk identifikasjonssystemer (AIS)

(1) Fartøy med en største lengde på 15 meter eller mer som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat, skal være utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS).

(2) Systemet skal holdes i gang til enhver tid, med mindre navigasjonsopplysninger er beskyttet i henhold til internasjonale avtaler, regler eller standarder.

Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003), endret ved forskrifter 26 mars 2012 nr. 283, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 10-4b. Ferdskriver (VDR)

(1) Fartøy med en bruttotonnasje på 3 000 eller mer som er bygget 1. juli 2002 eller senere, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat skal være utstyrt med ferdskriver (VDR).

(2) Fartøy, med en bruttotonnasje på 3 000 eller mer som er bygget før 1. juli 2002, og som anløper havn i Norge eller annen EØS-stat, skal være utstyrt med ferdskriver (VDR) dersom de går i internasjonal fart. Skip som nevnt i første punktum kan, dersom det kan dokumenteres at sammenkoblingen mellom VDR- eller forenklet ferdskriver (S-VDR)-systemet og skipets andre systemer er urimelig og ikke gjennomførbart, alternativt være utstyrt med:

1. S-VDR, eller
2. ingen VDR.

(3) Ferdskriveren (VDR og S-VDR) skal være i henhold til kravene som angitt i vedlegg 4.

(4) Opplysningene som er samlet inn gjennom VDR-systemet skal stilles til rådighet for berørt EØS-stat hvis det foretas havariundersøkelse i forbindelse med ulykke som har funnet sted i farvann under en EØS-stats jurisdiksjon.

Tilføyd ved forskrift 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003). Endret ved forskrifter 14 aug 2012 nr. 805, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 10-5. Lanterner, signalfigurer og signalutstyr

(1) Alle fartøy skal være utstyrt med minst en lyskaster og ha lanterner og signalfigurer i henhold til sjøveisreglene, forskrift 1. desember 1975 nr. 5, med tilhørende vedlegg, del C.

(2) Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal ha en signallampe til bruk i dagslys. Signallampen skal kunne tilkobles et bærbart batteri.

(3) Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, skal ha Den internasjonale signalbok om bord.

(4) Fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal være utstyrt med et fullt sett signalflagg og standere slik at det kan sendes meldinger ved hjelp av Den internasjonale signalbok. Fartøy med lengde (L) under 45 meter som foretar reise hvor det kan forventes å benytte los eller anløpe utenlandsk havn, skal være utstyrt med signalflaggene G, H og Q samt de flagg som inngår i fartøyets kjenningssignal.

(5) I tillegg til det som er nevnt i denne paragraf skal ethvert fartøy når det går i farvann der det kan forekomme drivis, også være forsynt med minst en lyskaster som gir belysning på minst 1 lux., målt på en avstand av 750 meter.[^2]

Endret ved forskrifter 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se bestemmelsene i § 4-16 tredje ledd og § 4-17 annet ledd nr. 3. For eksisterende fartøy vises det til forskrift av 18. august 1978 nr. 9154 § 20 og forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 22 nr. 2.

2 Delvis særkrav for norske fartøy.

§ 10-6. Sikt fra kommandobroen

(1) For nye fartøy skal sikten fra styrehus og bro tilfredsstille kravene nedenfor.

1. Fra kommandoplassen skal det være fritt utsyn til havoverflaten fra to fartøylengder, eller 500 meter alt etter hvilken avstand som er minst, foran for baugen og ti grader på hver side uansett fartøyets dypgående eller trim.
2. Ingen blindsektor som forårsakes av fiskeutstyr eller andre hindringer utenfor styrehuset forenfor tvers som hindrer utsynet over havoverflaten fra kommandoplassen, skal overstige ti grader. Den totale buen av blindsektorer skal ikke overstige 20 grader. De klare sektorene mellom blindsektorene skal være på minst fem grader. I den sektoren som er beskrevet i nr. 1, skal hver blindsektor ikke overstige fem grader.
3. Høyden over brodekket på den nederste kanten av kommandobroens frontvinduer skal være så lav som mulig. Ikke i noe tilfeller skal den nederste kanten hindre utsynet forover slik det er beskrevet i denne paragraf.
4. Den øverste kanten av kommandobroens frontvinduer skal gi utsyn forover mot horisonten for en person på kommandoplassen med en øyehøyde på 1.800 millimeter over brodekket når fartøyet stamper i tung sjø. Imidlertid kan Sjøfartsdirektoratet, dersom det godtar at 1.800 millimeters øyehøyde er urimelig og upraktisk, redusere øyehøyden, men ikke til mindre enn 1.600 millimeter.
5. Det horisontale synsfeltet fra kommandoplassen skal strekke seg over en bue på ikke mindre enn 225 grader, det vil si fra rett forover til ikke mindre enn 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av fartøyet.
6. Fra hver brovinge eller side av styrehus/bro skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue på minst 225 grader, det vil si fra minst 45 grader på motsatte baug til rett forover og deretter videre fra rett forover til rett akterover.
7. Fra vanlig styreplass skal det horisontale synsfeltet strekke seg over en bue fra rett forut til minst 60 grader på hver side av fartøyet.
8. Fartøyets side skal være synlig fra brovingen.
9. Vinduene skal oppfylle følgende krav:

1. Det skal være så lite innramming som mulig mellom vinduene på kommandobroen, og det skal ikke være rammer rett forut for styreplassen. 2. Til hjelp mot refleks skal frontvinduene på broen skråne utover fra vertikalt plan, med en vinkel på minst ti grader og ikke mer enn 25 grader. 3. Det skal ikke monteres polarisert eller farget glass i vinduene. 4. Det skal til enhver tid og uansett værforhold være sørget for klart utsyn gjennom minst to av frontvinduene på kommandobroen. Videre skal ytterligere minst to vinduer sikres klart utsyn avhengig av broens utforming.

1. Styrehuset skal ikke anvendes til andre formål enn navigasjon, kommunikasjon og funksjoner som er nødvendig for behandling av fartøyet, maskineri og last.

(2) Eksisterende fartøy[^1] skal når det er praktisk mulig, oppfylle kravene i første ledd nr. 1 og 2. Imidlertid er det ikke nødvendig med strukturelle endringer eller tilleggsutstyr.

(3) På fartøy som har en uvanlig form og som etter Sjøfartsdirektoratets mening ikke kan oppfylle kravene i denne paragraf, skal det treffes tiltak for å oppnå en sikt som så langt praktisk mulig nærmer seg det som er beskrevet ovenfor.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 For eksisterende fartøy vises det til forskrift av 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer § 25, § 26 og § 27.

§ 10-7. Brovaktalarm

(1) Fartøy som er utstyrt med selvstyreranlegg/styrehjelp, skal være utstyrt med en brovaktalarm dersom det har fartssertifikat for kystfiske eller større.

(2) Brovaktalarmen skal enten være permanent aktivert eller aktivert når fartøyets selvstyreanlegg er i bruk, eller den skal være innrettet slik at den senest blir aktivert når fartøyet kommer opp i marsjfart. Brovaktalarmen skal utløse et akustisk signal med tidsintervall som ikke overstiger fem minutter, dersom ikke ansvarshavende for brovaktholdet kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset. Det skal være mulig å stille inn kortere tidsintervall enn 5 minutter.

(3) Brovaktalarmen skal tilfredsstille funksjonskravene spesifisert i vedlegg 3. Alternativt kan brovaktalarm som tilfredsstiller IMO Res. MSC. 128(75), brukes.

Tilføyd ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 11. Innredning og forpleining

Del A – Generelle bestemmelser

§ 11-1. Rederens ansvar for kontroll av innredning mv.

(1) Ved bygging, ombygging eller innkjøp av fartøy er rederiet eller eieren ansvarlig for å kontrollere at følgende forhold tilfredsstiller kravene i dette kapittelet:

1. Størrelsen på rom, korridorer og utganger,
2. hygieniske og sanitære forhold mv.,
3. utstyr, inventar, drenerings- og avløpsarrangement,
4. isolasjon og støyreduserende tiltak, og foreta nødvendige målinger for å stadfeste om støyforholdene er akseptable, jf. § 11-3 første ledd nr. 1, og
5. ventilasjon, oppvarming, og belysning, samt foreta de målinger som er nødvendige for å konstatere om kravene er oppfylt.

(2) Før bygging og ombygging påbegynnes skal Sjøfartsdirektoratet underrettes om hvordan kontroll i henhold til første ledd vil bli gjennomført. Kontrollen skal utføres av en person som har den nødvendige faglige kompetanse for å utførere en betryggende kontroll.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-2. Innredningens beliggenhet, størrelse mv.

(1) Innredningens størrelse og antall lugarplasser skal være tilstrekkelig til den besetning som til enhver tid er om bord i fartøyet.

(2) Innredningen skal ligge aktenfor kollisjonsskottet, og være anordnet slik at det er forsvarlig rømningsmulighet med adkomst til redningsmidlene. Det skal ikke være adkomst fra innredningen til lasterom, rom for maling, dekks- og maskinrekvisita eller andre lignende rom. Soverom skal plasseres slik at støy, vibrasjoner og utdunstning fra andre rom begrenses så mye som mulig (Rdir. 1993/103/EØF).

1. Oppholdsrom[^1] tillates ikke plassert under et dekk som ligger under dypeste driftsvannlinjen.
2. I innredningen skal lysventiler i skroget være plassert i samsvar med § 2-12. Hvor konstruksjonene gjør det nødvendig, kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne at lysventiler sløyfes, jf. § 11-7 første ledd nr. 1.

1 Se definisjon i § 1-2 nr. 23 og 37.

§ 11-3. Bygging

(1) Generelle krav

1. Innredningen skal gi betryggende beskyttelse mot vær, sjø, hete, kulde, for høyt støynivå, og mot utdunstning fra andre rom. Det skal gjennomføres hensiktsmessige tiltak slik at støy i innredningen og på arbeidsplassen blir redusert til et rimelig nivå. Det skal tilstrebes å følge normen som fastsatt i vedlegg 2 så langt det er praktisk mulig.
2. Materialer som benyttes i innredningen skal være godkjent. Ståldekk og stålskott som danner tak, vegg eller dørk i innredningen som er utsatt for vær eller som grenser opp til uoppvarmede eller sterkt oppvarmede rom, heise- eller kabelsjakter mv., skal være isolert med K-verdi ikke høyere enn 0,75. Isolasjonsmaterialet skal være godkjent og festet forsvarlig slik at kondens unngås. På skott og undersiden av taket skal isolasjonen dekkes med kledning. Skott og tak i sanitærrom skal være av stål eller annet godkjent vanntett materiale og isolert som nevnt ovenfor.

1. Skott mellom lugarer og korridorer mv. skal bestå av materialer som gir tilfredsstillende støyreduksjon. Materialene skal også tilfredsstille kravene i kapittel 5 om brannsikring. 2. Mellom panel og ytterskott skal det i innredning på hoveddekk og underliggende dekk være tilstrekkelig avløp for vann. Avløpet skal være arrangert slik at det innenfor spantene eller stiverne på dekket er påsatt en minst 50 millimeter høy kantprofil som danner en renne til avløpsrørene eller hull med plugg til åpent dekk på de laveste punkter, hvor vannet kan samle seg. 3. Skott, tak og dørk mot maskinrom, oppvarmede tanker og bysseskott som støter direkte opp til innredningen skal være tilstrekkelig isolert. Damp-, varmtvanns- og andre rørledninger i innredningen skal være innebygget og isolert. 4. Takhøyden i innredningen skal være minst 1.980 millimeter. En reduksjon i takhøyden i et område i innredningen kan godtas når dette finnes rimelig og reduksjonen ikke vil gjøre det ubekvemt for besetningen. 5. På fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer bygget 1. januar 2019 eller senere skal takhøyden i innredningen være 2000 millimeter eller mer. En reduksjon i takhøyden til 1900 millimeter i et område kan godtas når dette finnes rimelig og reduksjonen ikke vil gjøre det ubekvemt for besetningen.

(2) Korridorer og trappeganger[^1]

1. På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal fri bredde av korridoren være minst 900 millimeter. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter, skal fri bredde av korridoren være 850 millimeter. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal fri bredde av korridoren være minst 700 millimeter. I korridorer og andre ferdselsveier skal det være anordnet rekkverk, håndlister eller sikret på annen måte for trygg ferdsel. Utganger, herunder nødutganger, og ferdselsveier skal være forsynt med nødlys, jf. § 4-17 annet ledd nr. 3 bokstav b (direktiv 93/103/EØF).
2. Trappeganger skal ha fri bredde på 700 mm og rekkverk eller håndlister på begge sider.

(3) Dører

Bredden på døråpningen til private dagrom, soverom og sanitærrom skal ha en netto lysåpning i karm på minst 580 millimeter. Bredden av døråpninger til andre oppholdsrom enn de som er nevnt i annet ledd, dører som skiller innredning, korridorer, dører til trappesluser og utgangsdører, skal ha en lysåpning i karm på minst 630 millimeter. Dører fra større felles oppholdsrom skal slå utover eller utstyres med sparkepanel. Hvor det kreves sparkepanel i døren, skal dette være minst 400 millimeter x 500 millimeter. Dører til maskinrom skal være av stål eller likeverdig materiale, isolert som skottet den er plassert i, og være selvlukkende og gasstette.

(4) Mannhull

I innredningen tillates mannhull eller andre åpninger til brennoljetanker kun anbrakt i korridorer.

(5) Merking

Atkomsten til vanlige utganger og nødutganger skal merkes med retningsvisere i form av selvlysende piler, grønt lys og lignende. Utgangene skal merkes på en iøynefallende måte over eller ved siden av døren, med betegnelsen «utgang» henholdsvis «nødutgang» på norsk og om nødvendig på engelsk. Skilt, bokstavhøyder, farger mv. skal være i henhold til kravene som nærmere angitt i vedlegg 2.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 5-13, § 5-33 og § 5-50. Se også bestemmelsen i § 2-2.

§ 11-4. Drikkevann

Skipsføreren skal ha ansvaret for at det er drikkevann i tilstrekkelig mengde om bord. Vannet skal være hygienisk betryggende og dessuten være klart, uten fremtredende lukt, smak eller farge, og for øvrig tilfredsstille kvalitetsnormer for drikkevann. Drikkevannet skal kontrolleres jevnlig av kompetent personell. Til slik kontroll skal det finnes nødvendig utstyr. Sosial- og helsedepartementet kan gi utfyllende forskrifter om krav til, og kontroll av drikkevann og drikkevannsanlegg som skal følges.

1 Jf. ILO konvensjon nr. 68 om kost og forpleining for besetningen på skip. Se for øvrig definisjon i § 1-2 nr. 7.

§ 11-5. Ventilasjon

(1) Innredningen skal være tilstrekkelig ventilert med ren luft. Ventilasjonssystemet skal sikre en behagelig temperatur og tilstrekkelig luftsirkulasjon uten ubehagelig trekk. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer hvor innredning ligger umiddelbart over brennoljetanker, skal det være anordnet mekanisk luftavtrekk direkte til fri luft (Rdir. 1993/103/EØF).

(2) På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal det fra vaskerom og klosetter være mekanisk avtrekk direkte til fri luft.

(3) Fra sykerom skal det være avtrekk direkte til fri luft uavhengig av andre avtrekkskanaler. Dette gjelder også for naturlig ventilasjon.

(4) På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal det være mekanisk ventilasjon.

1. Anlegget skal ha kapasitet slik at hvert rom i innredningen tilføres minst 30 m3 frisk luft per person per time. Radiorom skal ha minst ti luftvekslinger per time.
2. Ventilasjonsluftens inntak og utløp skal være regulerbare. Utløp fra soverom til korridorer og ellers hvor det er nødvendig, skal være utstyrt med lydfelle. Luften må kunne stenges av i hvert soverom og oppholdsrom. Hvis ikke automatisk stengning er anordnet, skal ventilasjonssystemet kunne stanses fra ett eller flere steder utenfor innredningen, samt fra broen. Hovedinntak og -utløp i alle ventilasjonssystemer skal kunne lukkes utenfor vifterommet i tilfelle brann.
3. Ventilasjonskanaler, utløp og eventuell isolering av anlegget skal være av ubrennbare materialer.

(5) På fartøy som driver fiske mellom 40 grader N og 40 grader S, skal oppholdsrom utstyres med klimaanlegg som minst skal oppfylle følgende dimensjonering:

1. Ved utetemperatur +35 grader C med cirka 70 prosent relativ fuktighet skal innetemperatur på +29 grader C med cirka 50 prosent relativ fuktighet kunne oppnås. Det må ikke benyttes mer enn 30 prosent returluft.
2. Anleggets kjølemaskineri og luftkjølere skal dessuten være tilpasset slik at ved utetemperatur på +28 grader C med cirka 80 prosent relativ fuktighet skal innetemperatur på +24 grader C med cirka 50 prosent fuktighet kunne oppnås.
3. Kondisjoner som nevnt i nr. 1 og 2 skal kunne oppnås basert på den friskluftmengde som er angitt i fjerde ledd.

(6) Fartøy bygget 1. januar 2019 eller senere og som driver fiske mellom 40 grader nord og 40 grader sør, skal være utstyrt med klimaanlegg i oppholdsrom, på broen, i radiorom og alle sentrale maskinkontrollrom. Klimaanlegget skal oppfylle kravene som følger av femte ledd i paragrafen her.

(7) På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal bysse og proviantrom være utstyrt med mekanisk ventilasjon.

1. Byssa skal være tilstrekkelig ventilert ved mekanisk ventilasjon som gir minst 30 luftvekslinger ved innblåsing og 40 luftvekslinger ved utsuging per time. I proviantrom skal det mekaniske ventilasjonsanlegg gi minst ti luftvekslinger per time om det ikke er egne kjøle- og fryserom om bord. Ventilasjonssystemet skal være regulerbart.
2. I byssa skal det være avtrekk med vaskbare filtre over komfyrer og andre koke- eller stekesteder. Det mekaniske ventilasjonsanlegget i bysse og proviantrom skal være uavhengig av andre ventilasjonssystemer.

Endret ved forskrifter 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Se § 5-9, § 5-29 og § 5-46.

§ 11-6. Oppvarming

Innredningen skal kunne oppvarmes tilstrekkelig slik at det holdes minimumstemperatur på pluss 22 grader C i alle oppholdsrom ved en utetemperatur på – 15 grader C. Varmeapparat skal være fast anbrakt og skjermet slik at risiko for brannfare eller ulemper for de ombordværende unngås.

§ 11-7. Belysning

(1) Generelle krav

Innredningen skal være tilstrekkelig opplyst av dagslys og skal også kunne opplyses av kunstig lys (Rdir. 1993/103/EØF).

1. Hvor det er godkjent å plassere innredningen slik at kravet til naturlig lys ved lysventiler i skipsside ikke kan etterkommes, skal det anvendes kunstig lys. Lyskildene skal ikke være av en slik art eller anbrakt på slik måte at den utsetter noen for fare eller helseskade, og skal kunne avskjermes for ikke å sjenere navigering og manøvrering av eget eller andre fartøy.
2. Ved måling av gjennomsnittlig belysning i et rom, skal alle elektriske lyskilder som normalt er i bruk, være påslått. Når lysmålingene utføres, skal alt dagslys være avskjermet. Det skal tas fem målinger, midt i rommet og i hvert hjørne. Målingene foretas én meter over dørken.

(2) Dagslys

Kravet til dagslys regnes å være tilfredsstilt når følgende krav til glassflater er oppfylt:

1. I soverom utstyrt med runde ventiler skal glassflaten være minst 0,14 m2 . Ventilene må ikke være mindre enn 0,3 m i diameter. I soverom utstyrt med en rektangulær ventil skal glassflaten være minst 0,25 m2 . Er soverommet utstyrt med to rektangulære ventiler, skal glassflaten i hver ventil være minst 0,15 m2 .
2. I spiserom og dagrom som er utstyrt med runde ventiler, skal glassflaten være minst 0,03 m2 per person rommet er bestemt for. Den totale glassflate i hvert enkelt av disse rom skal imidlertid ikke være mindre enn 0,14 m2 fordelt på to ventiler. I spiserom og dagrom som er utstyrt med rektangulære ventiler, skal glassflaten være minst 0,06 m2 per person rommet er bestemt for. Den totale glassflate i hvert enkelt av disse rom skal imidlertid ikke være mindre enn 0,30 m2 fordelt på to ventiler.

(3) Kunstig belysning

Kunstig belysning skal tilfredsstille følgende krav:

1. Den gjennomsnittlige kunstige belysning i hvert oppholdsrom og soverom skal være minst 150 lux. Ved hver køye skal det være en leselampe på minst 100 lux.
2. Behandlingsrom eller kombinert syke- eller behandlingsrom skal ha minst 300 lux. over instrument- og skrivebord. Ved behandlingsbenk skal det være minst 750 lux.
3. Bad og klosett skal ha minst 100 lux.
4. Korridorer skal ha minst 50 lux.
5. Bysse skal ha minst 200 lux. Over komfyrer, arbeidsbenker, oppvaskbenker og lignende skal det være minst 400 lux.
6. Proviant-, kjøle- og fryserom skal ha minst 100 lux. Over eventuelle arbeidsbenker og lignende skal det være minst 200 lux.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Del B – Spesielle bestemmelser om de enkelte rom mv.

§ 11-8. Soverom

(1) Soverom skal ikke innredes for mer enn to personer.

(2) På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal skipsfører og offiserer ha hvert sitt soverom utstyrt med vaskeservant med varmt og kaldt drikkevann.

(3) På fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal det normalt være et særskilt soverom for hvert medlem av besetningen, dersom fartøyets beskjeftigelse og arrangementet om bord gjør dette rimelig og mulig.

(4) Dører til soverom skal være låsbare.

(5) Det skal ikke være åpninger inn til soverom fra maskinrom, lasterom, bysse, felles vaskerom, felles tørkerom, felles baderom, felles toalett og spiserom. Fiskefartøy bygget 1. januar 2019 eller senere skal ikke ha åpninger inn til soverom fra lagerrom.

(6) I soverom med mer enn én person er det ikke tillatt å røyke dersom én av personene er ikke-røyker (Rdir. 1993/103/EØF).

Endret ved forskrifter 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-9. Størrelse og inventar i soverommene

(1) Dørkareal i soverom til en person av mannskapet skal være minst

1. 3,50 m2 på fartøy med lengde (L) under 24 meter.
2. 4,00 m2 på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer.

(2) Dørkareal i soverom til to personer av mannskapet skal være minst

1. 5,00 m2 på fartøy med lengde (L) under 24 meter.
2. 6,00 m2 på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer.

(3) Dørkareal i soverom til skipsfører og offiserer skal være minst

1. 4,50 m2 på fartøy med lengde (L) under 24 meter.
2. 6,50 m2 på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer.

(4) Ved måling av dørkflaten skal flaten som opptas av køyer, skap, kommoder og sitteplasser regnes med, men ikke små, uregelmessige formede deler av dørkflaten som ikke øker bevegelsesflaten. Deler av skråttliggende skott hvor det er arrangert køyer, skap, kommoder og sitteplasser, skal ikke medtas ved beregning av dørkflaten. Avstanden fra køykant til motstående skott skal være minst 700 millimeter i gjennomsnitt.

(5) Soverom skal være utstyrt med følgende:

1. Låsbart klesskap til hver person som rommet er beregnet for. Skapet skal innvendig ha høyde minst 1.800 millimeter med hylle og innretninger til å henge klær på. Standarden for skap og skuffer som nevnt i vedlegg 2 kan anvendes.
2. Minst en låsbar skuff for hver person.
3. Et bord og bekvemme sitteplasser for minst en person mer enn rommet er bestemt for.
4. Speil, små skap eller skuffer for toalettsaker, bokhylle og klesknagger. Speil og skap for toalettsaker kan plasseres i baderom i tilknytning til soverommet. Ved speilet skal det være uttak for elektrisk barbermaskin med angivelse av spenningen. Vinduene og lysventilene skal ha gardiner.
5. En køy for hver person soverommet er bestemt for. Køyenes innvendig mål skal være minst 1.980 millimeter x 800 millimeter.

1. På fartøy med lengde (L) under 24 meter kan bredden på køyen i den ene enden reduseres til 600 mm. 2. Dersom en køy er anbrakt over en annen køy i soverom for to personer, skal bunnen av overkøyen anbringes midt mellom bunnen av underkøyen og undersiden av takkledningen. Underkøyenes bunn skal ikke være nærmere dørken enn 300 millimeter. 3. Køye anbrakt over en annen køye skal ha støvtett bunn. Køyer skal ikke anbringes ved siden av hverandre. Køyer skal ha leselampe. 4. I soverom for to personer skal køyene utstyres med forheng.

1. Køyene skal om mulig ikke plasseres langs skipsside eller langs dekkshusside når disse befinner seg i borde. Plasseres køyer langs ytterskott eller skipsside, skal isolasjonens K-verdi ikke være høyere enn 0,3.
2. Over inngangsdør til hvert soverom skal det være skilt som angir det høyeste antallet personer som kan benytte rommet samtidig.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-10. Spiserom, dagrom mv.

(1) Spiserom

1. Det skal være eget spiserom for besetningen. På fartøy med lengde (L) under 24 meter kan det benyttes kombinert bysse og spiserom, jf. § 11-11 første ledd nr. 2. Spiserom skal normalt være innrettet slik at alle personer rommet er bestemt for, kan innta sine måltider samtidig.
2. Spiserom skal være utstyrt med ett eller flere bord. Bordareal per person skal være minst 0,6 m x 0,4 m. Stolene skal være egnet materiale som tåler fuktighet og er lett å holde rene.
3. Spiserommet skal være utstyrt med dekketøy og bestikk til alle om bord.
4. Fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal ha innretninger for varme og kalde drikker.

(2) Dagrom

1. For fartøy med lengde (L) under 45 meter som ikke er utstyrt med eget dagrom, skal spiserommet være dimensjonert, anordnet, møblert og utstyrt slik at det også er egnet som dagrom. Dørkarealet i kombinerte dagrom og spiserom må være minst 2 m2 per person rommet er bestemt for.
2. Fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer skal ha separat dagrom.
3. I dagrommet skal det være tilgang til rekreasjonstilbud, -utstyr og -tjenester.

(3) I spiserom, dagrom, kontorer og andre rom hvor flere oppholder seg, skal det iverksettes egnede tiltak for å beskytte ikke-røykere mot tobakksrøyk (Rdir. 1993/103/EØF).

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-11. Byssas størrelse, utstyr mv.

(1) Innredning av bysse mv.

1. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal det innredes eget rom for bysse.
2. På fartøy med lengde (L) under 24 meter kan det benyttes kombinert spiserom og bysse, avdelt i to avdelinger. Hele rommet skal med hensyn til brannsikring anses som bysse.
3. Skott og tak i bysse skal være av stål eller annet godkjent materiale. Disse skal være spyletette. Lukeanordning mellom bysse og spiserom skal ha samme brannsikre standard som skottet luka er anbrakt i. Røropplegg, kanaler, kabler og lignende skal så fremt det er mulig være innebygget.
4. Dørk i bysse skal være belagt med fliser eller annet godkjent sklisikkert materiale og ha tilstrekkelig avløp for vann, når det tas hensyn til fartøyets trim mv., i ulike lastetilstander.

(2) Byssa skal ha en planløsning, konstruksjon og utførelse tilpasset fartøyets størrelse og antall ombordværende som sikrer tilstrekkelig hygienisk og kvalitetsmessig standard. Bysse og innredning skal ha en kvalitet som til enhver tid sikrer tilfredsstillende forpleining.

(3) Byssa skal være arrangert med tilstrekkelig utstyr for å tilberede mat, samt for å holde bysse og utstyr hygienisk og rent.

1. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal det være minst to oppvaskkummer med kaldt og varmt vann samt særskilt utslagsvask, og arrangement for mottak og lagring av søppel i henhold til gjeldende forskrifter.
2. På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal det i byssa eller oppvaskavdelingen være minst én oppvaskkum med varmt og kaldt vann.
3. Det skal være hensiktsmessig skap- og hylleplass for anbringelse av utstyr mv. Rengjøringsutstyr skal anbringes i eget skap.
4. Ethvert fartøy skal være utstyrt med servant i byssa med rennende varmt og kaldt vann for håndvask.

(4) På fartøy hvor det er mer enn 15 personer om bord skal det være oppvaskmaskin som tilfredsstiller kravene i forskrift av 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Instruks om renhold og ettersyn av oppvaskmaskinen skal være oppslått ved siden av maskinen.

(5) Benkenes overflate og oppvaskkum skal være av rustfritt stål eller annet godkjent materiale. Kummene og overflatebelegget på den benk hvor de er anbrakt, skal være i ett stykke.[^1]

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Jf. ILO konvensjon nr. 68 om kost og forpleining for besetningen på skip.

§ 11-12. Proviant-, kjøle- og fryserom

(1) På fartøy som etter § 11-11 første ledd nr. 1 skal ha egen bysse, skal det innredes eget proviantrom. Ved plassering av bysse skal det tas hensyn til at det unngås skade på matvarer som følge av kondens, sterk varme, forurensing av skadedyr mv., og at oppbevaringsrom er plassert så nær byssa som praktisk mulig. Proviantrom skal ha hensiktsmessig størrelse og funksjonell innredning for oversiktlig lagring av proviant. Det skal være anordnet slik at varer ikke kan plasseres direkte på dørken.

(2) På fartøy hvor det etter fartsområdet vil være behov for å ha et forråd av matvarer som må oppbevares avkjølt, skal det være kjøleskap eller kjølerom. Temperaturen i kjølerom eller tilsvarende skal kunne holdes mellom -1 grader C og +4 grader C under alle klimaforhold.

(3) På fartøy hvor det etter fartsområdet vil være behov for å ha et forråd av frosne matvarer, skal det være frysebokser, fryseskap eller fryserom. Temperaturen skal holdes på -18 °C eller lavere under alle klimaforhold. Det skal være mulig å oppbevare fisk adskilt fra andre matvarer.

(4) I kjølerom og fryserom skal temperaturen kunne avleses på utsiden.

(5) Dør til kjøle- og fryserom skal kunne åpnes fra begge sider og være anbrakt slik at transport av proviant gjennom spiserom og bysse unngås. Det skal være alarmsystem fra kjøle- og fryserom til byssa eller annet hensiktsmessig sted når rommene er så store at personalet kan gå inn i rommene.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-13. Sykerom

(1) Følgende fartøy skal ha sykerom:

1. fartøy med en besetning på 15 personer eller mer
2. fartøy bygget 1. januar 2019 eller senere, med lengde (L) 45 meter eller mer.

(2) Sykerom skal være plassert lengst mulig vekk fra støykilder som maskinrom, propeller, baugpropeller mv. Sykerommet skal være plassert nær den øvrige innredningen slik at det er lett tilgjengelig for tilsyn og pleie av en pasient. Døren(e) skal anordnes slik at det er lett å transportere en person på båre til og fra sykerommet.

(3) Til sykerom skal det være eget baderom bestående av badekar, håndvask og vannklosett. Som alternativ til badekar kan baderom arrangeres med dusj dersom sykerom/behandlingsrom er bygget som våtrom, slik at det kan brukes vann i forbindelse med behandlingsbenk/seng.

(4) Sykerom skal ha minst 6 m2 dørkflate og være utstyrt med frittstående seng av normal sykehustype med nedfellbare sengehester og hevbart hode- og fotstykke. Videre skal det være nattbord og stol.

(5) Dersom det ikke er anordnet spesielt behandlingsrom i tilknytning til sykerom, skal sykerom være utstyrt med behandlingsbenk, instrumentbord, skrivebord, kjøleskap, medisinskap, skap for annen medisinsk rekvisita og håndvask med kald og varmt vann. Det skal også være plass til en båre.

(6) Dør(er) til sykerom skal ha en bredde på minst 730 millimeter.

(7) Det skal være installert nødbelysning og stikkontakt for elektrisk uttak tilknyttet fartøyets nødkraftkilde. Rommet skal være tilkoplet fartøyets intercom-anlegg. På fartøy som ikke har slike anlegg, skal det være direkte telefonforbindelse med bro.

(8) Ved sengen skal det være anbrakt ringeledning med forbindelse til bro og spiserom eller lignende der personer oppholder seg.

(9) Døren til sykerom skal være merket «Sykerom».

Endret ved forskrifter 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-14. Baderom mv.

(1) På fartøy med lengde (L) under 24 meter skal det være minst et vaske- eller baderom plassert nært soverommene. På fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer skal det være egne vaske- og baderom for offiserer og mannskap, og med mulighet for adskilte sanitærrom for kvinnelige og mannlige besetningsmedlemmer.

(2) I vaskerommet, eller i særskilt rom i nærheten av dette, skal det være dusj med varmt og kaldt vann for hver fjerde person rommet er bestemt for. Er dusj plassert i vaskerom, må avløpet fra dusjen anbringes slik at vann ikke renner ut i rommet.

(3) Garderobe eller lignende skal være utstyrt med minst én vaskeservant for hver tredje person rommet er bestemt for. På fartøy hvor det som følge av fangstforedlingsvirksomhet totalt er mer enn 30 personer om bord, skal vaskerommene utstyres med vaskeservant for hver fjerde person rommet er bestemt for.

(4) Ved beregningen av antall vaskeservanter og dusjer etter annet og tredje ledd, skal de av besetningens medlemmer som har egen vaskeservant i soverom, ikke medtas.

(5) Dersom det er badstue om bord, skal døren slå utover og kunne åpnes fra begge sider. Dør og dørkarm skal skrås for ikke å sette seg fast. Badstuen skal være utstyrt med alarm tilkoplet alarmklokke i korridor utenfor lugarer/soverom og på broen.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-15. Vaske- og tørkerom

Det skal være mulighet for vask og tørk av klær med kapasitet til besetningens størrelse og reisens normale varighet. Dersom det ikke er særskilt vaskemaskin om bord til bruk for besetningen, og det ikke er innrettet eget vaskerom for vask av klær, må vaske-/baderommet ha kummer for slik vask. Tørkerom skal være godt ventilert og oppvarmet.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-16. Klosett

(1) Det skal minst være anbrakt følgende antall klosetter:

1. Ett klosett på fartøy mindre enn lengde (L) på 24 meter.
2. To klosetter på fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer, men med lengde (L) under 45 meter.
3. Tre klosetter på fartøy med lengde (L) på 45 meter eller mer, eller ett for hver sjette person, alt etter hva som er størst.

(2) Klosetter skal være plassert lett tilgjengelig fra bro og maskinrom/kontrollrom.

(3) Dersom det er mer enn ett klosett i et rom, eller det er anbrakt klosetter i felles vaske- eller baderom, skal klosettene være atskilt og forsynt med egen dør.

(4) Avløp fra klosett, vaskeservant og vaskerom skal ha vannlås.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 20 mars 2001 nr. 340 (i kraft 1 april 2001 for nye og eksisterende fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) under 24 meter), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Del C – Kosthold, renhold mv.

§ 11-17. Kosthold mv.

Kostholdet skal være helsemessig forsvarlig og så langt det er mulig være sammensatt i samsvar med normer for kosthold gitt av Statens Ernæringsråd. Tilberedning og servering av mat skal skje på hygienisk måte. Kostholdet skal være tilpasset behovet til dem som har sitt arbeid om bord, og det skal tas hensyn til religiøse og kulturelle skikker.

Endret ved forskrift 10 nov 2017 nr. 1778 (i kraft 16 nov 2017).

§ 11-18. Ansvar for kostholdet

Skipsføreren har ansvar for at kosten er tilstrekkelig og allsidig sammensatt, og at provianten blir forsvarlig oppbevart, samt at det til enhver tid finnes tilstrekkelig proviant om bord.

Endret ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 11-19. Håndbøker mv.

Hensiktsmessige håndbøker, brosjyrer, plansjer mv. for ernæring, innkjøp, oppbevaring, tillaging og servering av mat skal finnes om bord.

§ 11-20. Forholdsregler ved utbrudd av sykdom forårsaket av matvarer eller drikkevann

Dersom hygieniske eller ernæringsmessige forhold ved proviant eller drikkevann antas å være årsak til alvorlig sykdom under reisen, skal anløp av havn vurderes. Prøver av mat og drikkevann som antas å være årsak til sykdommen, skal oppbevares i kjøleskap eller fryses i rene beholdere som er betryggende lukket. Skipsføreren skal sende skriftlig rapport til Sjøfartsdirektoratet og Helsetilsynet. Rapporten skal inneholde det som er opptegnet i dekksdagboken om sykdomstilfellet, nærmere opplysninger om antatt årsak til sykdommen, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å hindre sykdommens utbredelse og for å behandle og pleie den eller de syke.

§ 11-21. Alminnelig renhold i byssa og oppholdsrom mv.

(1) I bysse og oppholdsrom skal det gjennomføres forsvarlig renhold.

(2) Sprøyting med insektmiddel må bare foretas når de lukkede beholdere ikke gir tilstrekkelig vern mot insekter. Dumping av avfall skal skje i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler om dumping av avfall mv. Når fartøyet er i land må avfall leveres i samsvar med kravene fra stedlige myndigheter.

(3) Personer som arbeider med tilbereding og servering av mat kan pålegges spesiell helsekontroll.

(4) På skip som innkjøpes fra utlandet og som ikke er nybygg, skal alle rom bestemt til bruk for besetningen desinfiseres og rengjøres før de tas i bruk.

(5) Skipsføreren eller den skipsføreren bemyndiger skal jevnlig føre tilsyn med rengjøringen av bl.a. alle rom for besetningen. For fartøy som plikter å føre dekksdagbok[^1] skal det innføres opplysninger vedrørende drikkevann og proviant.

Endret ved forskrifter 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

1 Jf. forskrift 15. september 1992 nr. 693 om innretning og føring av dagbøker mv. på skip § 9.

§ 11-22. Fiske i tropiske farvann

På fartøy som fisker i tropiske farvann eller i andre farvann hvor insekter er en plage, skal det sørges for å beskytte besetningens oppholdsrom ved anbringelse av insektnett foran lysventiler, luftrør, luftinntak til det mekaniske ventilasjonsanlegg og dører til åpent dekk. I luftkondisjonert oppholdsrom er det tilstrekkelig med insektnett ved utgangsdørene i korridorene. Slike fartøy skal være utstyrt med solseil eller soltak over hvileplasser på dekk.

Kapittel 12. Avsluttende bestemmelser

§ 12-1. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 2000 for nye og eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer som omfattes av denne forskrift.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-2), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

§ 12-2. Overgangsbestemmelser

(1) Eksisterende fartøy skal besiktes og få utstedt sertifikater i henhold til denne forskrift ved første sertifikatfornyelse eller mellomliggende besiktelse etter ikrafttredelse[^1] av denne forskrift.

(2) Etter ikrafttredelse av denne forskriften er det for eksisterende fartøy med lengde (L) på 24 meter eller mer rederiets eller skipsførerens ansvar å sørge for at radartranspondere blir arrangert ved første ordinære kontroll av oppblåsbare redningsflåter, i henhold til § 7-16 sjuende ledd, jf. § 7-14.

Endret ved forskrifter 27 sep 2002 nr. 1087, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-3), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

1 Forskriften trådte i kraft 1. april 2001 for fartøy med største lengde på 15 meter og derover, men med lengde (L) på under 24 meter.

§ 12-3. Endringer i andre forskrifter

Fra den dato denne forskrift trer i kraft i henhold til § 12-2 oppheves forskrift av 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fiske- og fangstfartøy med lengde på 15 m LOA eller mer, for så vidt gjelder nye fartøy på 24 meter eller mer.

Endret ved forskrifter 13 nov 2000 nr. 1135, 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 12-4).

Vedlegg 1

Vedlegget gjengis ikke her, men kan anskaffes ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet, Fiskefartøy underavdeling, Postboks 2222, 5509 Haugesund. Tlf.: 52745000, faks 52740001 eller postmottak@sjofartsdir.no.

Endret ved forskrift 26 nov 2008 nr. 1260 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021, tidligere vedlegg 2).

Vedlegg 2

* International Code for Application of Fire Test Procedure.

Tilføyd ved forskrift 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.

Vedlegg 3. Funksjonskrav for brovaktalarm

Brovaktalarm som ikke er typegodkjent i henhold til IMO Res. MSC. 128(75) skal oppfylle følgende funksjonskrav:

1.

Beskrivelse av systemet

1.1.

Brovaktalarmens virkemåte, programmering mv.

Brovaktalarmen skal være tilkoblet hovedstrømkilden for start av fartøyets hovedmotor eller hovedmotorens alarm/monitoreringssystem, og slås automatisk på når fartøyets hovedmotor startes.

Brovaktalarmen skal aktiveres når belastningen på fartøyets hovedmotor eller stigning på propellen tilsvarer fartøyets marsjfart. Hvis tilkobling til hovedmotor byr på problemer, kan brovaktalarmen alternativt kobles til pålitelige instrumenter som gir opplysninger om fartøyets fart. Instrumentene må da slås på automatisk ved start av hovedmotoren, og brovaktalarmen skal aktiveres når hastigheten kommer opp i 70 prosent av marsjfarten. Alarmen skal aktiveres dersom instrumentene som gir opplysning om hastighet, ikke slår seg på når hovedmotoren startes.

Når brovaktalarmen er aktivert, skal det utløses et akustisk alarmsignal dersom ansvarshavende ikke kvitterer for sin tilstedeværelse i styrehuset innen fem minutter. Når kvittering skjer, skal nytt tidsintervall begynne å løpe.

Kvittering skal skje enten ved at ansvarshavende for brovaktholdet trykker på en tilbakestillingsknapp, eller ved å bruke den manuelle styreinnretningen. IR-sensorer basert på bevegelse og varmesøkende funksjon kan brukes som tilleggsutstyr dersom det ikke forringer brovaktalarmens funksjon.

1.2.

Alarmfunksjoner

• Alarm skal utløses over to trinn.
• Første trinn skal utløses i styrehuset.
• Andre trinn skal utløses i styrehuset og i innredningen.
• Kort tid før alarmen utløses, skal det varsles ved lyssignal at alarm vil bli utløst.

1.3.

Start

Når brovaktalarmen er funksjonsklar, skal dette indikeres. Feil på tilkoblinger til alarmhorn skal angis spesielt.

2.

Installasjon

2.1.

Plassering av kontrollenhet

Brovaktalarmen skal plasseres slik at den er godt synlig for ansvarshavende i styrehuset.

2.2.

Antall alarmhorn

Det skal monteres minst ett alarmhorn i styrehuset og minst ett alarmhorn i innredningen.

2.3.

Elektrisk tilkobling

Til installasjon skal det alltid benyttes godkjent kabel for lavspent skipsbruk. Krafttilførsel skal skje fra en sikret kurs over hovedbryteren for hovedmotoren. Kabeldimensjonen skal være i henhold til maksimum strømtrekk fra brovaktalarmen.

2.4.

Tilkobling

Brovaktalarmen kobles slik at enheten alltid er tilkoblet spenning når fartøyets hovedmotor er i gang, eller når fartøyets propell er tilkoblet. Når brovaktalarmen er tilkoblet og funksjonsklar, skal dette indikeres som beskrevet i 1.3.

2.5.

Programmering og funksjonskontroll

Programmering av tidsintervall for alarmutløsning skal utføres av produsent/leverandør. Produsent/leverandør skal kontrollere installasjon og funksjonsteste brovaktalarmen etter programmering.

3.

Vedlikehold

Brovaktalarmen skal ikke trenge periodisk vedlikehold.

4.

Informasjon om systemet

4.1.

Informasjon fra produsent/leverandør

Fra produsent/leverandør skal følgende foreligge:

• beskrivelse av virkemåte for systemet
• beskrivelse av alarmfunksjoner
• systemskisse av brovaktalarmsystemet som beskriver hvordan systemet er bygd opp, med navn på de forskjellige komponentene
• bruksanvisning på norsk.

4.2.

Oppslag av bruksanvisning

Brovaktalarmens bruksanvisning skal enten slås opp om bord eller være lett tilgjengelig for ansvarshavende for brovakthold.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009), 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021).

Vedlegg 4.

Redningsredskaper m.m. på fiskefartøy med lengde (L) 24 meter eller mer som ble bygd eller omfattende ombygd før 1. juli 2000 og fiskefartøy med lengde (L) under 24 meter som ble bygd eller omfattende ombygd før 1. april 2001.

Nødkraftkilde og nødlys mv.

1.

Nytt og eksisterende fartøy med lengde på 15 m eller mer skal være utstyrt med en nødkraftkilde uavhengig av fartøyets radioutstyr, med kapasitet til å levere kraft i minst 3 timer til:

• belysning av alle redningsmidler, alt utsetningsmateriell og av sjøen hvor redningsmidlene settes ut, samt belysning av ganger, trapper og utganger for atkomst til redningsmidlene og nødvendige navigasjonslys
• alarmsystem i henhold til gjeldende brannforskrifter.

2.

Nødkraftkilden skal enten være:

• akkumulatorbatteri som kan tåle nødbelastningen uten oppladning eller for stort spenningsfall, og som automatisk kobles til nødstrømtavla når hovedkraftkilden svikter, eller
• en generator drevet av en passende kraftmaskin med en selvstendig brenselforsyning og med en hensiktsmessig startanordning. Brenslet som anvendes, skal ha et flammepunkt som ikke er under 43 °C.

Arrangementet skal være slik at hele nødinstallasjonen fungerer når skipet har 22 1/2 grader slagside, og/eller når skipets trim er 10 grader.

Tavler for hoved- og nødkraftkilde skal plasseres og anordnes slik at de ikke samtidig, så vidt det er mulig, kan utsettes for vann eller ild. Tavlene skal være tydelig merket.

5.

For fartøy på 15 m eller mer skal nødkraftkilden være plassert over hoveddekk utenfor maskinkeising.

Redningsmidlenes antall og kapasitet mv.

1.

Fartøy som har fartssertifikat for fartsområde fjordfiske eller kystfiske, skal føre redningsflåte eller lettbåt med kapasitet for alle personer om bord.

2.

Fartøy med fartssertifikat eller fartøyinstruks for fartsområde bankfiske (I og II):

2.1.

Fartøy med lengde på 15 m eller mer, men under 24 m, skal føre minst én redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord og i tillegg én redningsflåte med kapasitet for minst halvparten av alle personer om bord.

2.2.

Fartøy med lengde på 24 m eller mer skal føre:

2.2.1

redningsflåte(r) med kapasitet for alle personer om bord

2.2.2

redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord

2.2.3

istedenfor å oppfylle kravene i nr. 2.2.1 og 2.2.2, kan det føres minst én redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en MOB-båt.

3.

Fartøy med fartssertifikat for fartsområde havfiske (I eller II):

3.1.

Fartøy med lengde under 24 m skal føre minst to redningsflåter, hver med kapasitet for alle personer om bord.

3.2.

Fartøy med lengde på 24 m eller mer, men under 45 m skal føre:

3.2.1

redningsflåte(r) med kapasitet for alle personer om bord

3.2.2

redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord

3.2.3

Istedenfor å oppfylle kravene i nr. 3.2.1 og 3.2.2, kan det føres minst én redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en MOB-båt.

3.3.

Fartøy med lengde på 45 m eller mer skal føre:

3.3.1

redningsflåter for 150 % av det totale antall personer om bord

3.3.2

redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord

3.3.3

Istedenfor å oppfylle kravene i nr. 3.3.1 og 3.3.2, kan det føres minst én redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en MOB-båt.

4.

Fartøy med fartssertifikat for fiske i isfarvann (I eller II) skal føre minst én redningsflåte med kapasitet for alle personer om bord på hver side av fartøyet og en overbygget livbåt eller en redningsbåt med kapasitet for alle personer om bord. På fartøy hvor det føres overbygget livbåt skal det i tillegg føres en MOB-båt.

5.

Fartøy som allerede har godkjente redningsmidler om bord, kan fortsatt benytte disse inntil eventuell utskifting/ombygging.

Utstyr til redningsbåter for fiskefartøy

Redningsbåter skal ha følgende utstyr:

1.

Minst 2 årer på hver side samt 1 reserveåre. Årene skal være av ask eller annen jevngod tresort.

2.

1 1/2 sett rogafler eller annet arrangement for bruk av årer. Rogafler må være fastgjort til båten.

3.

Ror med styrepinne med overføring til styreplass. Dette kan frafalles hvis det finnes et annet arrangement for styring.

4.

En båtshake.

5.

Leider e.l. som gjør det mulig for personer i vannet å klatre opp i båten.

6.

To gripeliner fra esing til esing under kjølen eller annet arrangement for å rette opp båten.

7.

To fangliner med lengde på minst 3 ganger båtens lengde klare til bruk. Begge skal kunne festes forsvarlig til båten. Linen forut skal kunne utløses innenfra båten også under belastning.

8.

To flytende hiveliner m/kastering, lengde minst 15 m.

9.

Forut og akter i båten skal det være anordnet arrangement for feste av liner, jf. pkt. 8.

10.

Et godkjent drivanker med line på minst 4 ganger båtens lengde og tilpasset båtens størrelse. Drivanker som er laget av tett duk, må utstyres med svivel.

11.

Et rundtlysende markeringslys festet til toppen av overbygg/kalesje med lys som er synlig i en avstand på minst 2 nm, samt en manuelt kontrollert lampe/lykt til belysning inne i båten. Batterikapasiteten for begge nevnte lys skal være tilstrekkelig for drift i minst 12 timer.

12.

• Fire godkjente fallskjermlys.
• Tre godkjente håndbluss.
• Ett godkjent flytende røyksignal.

Utstyret skal oppbevares i vanntette beholdere som er fast arrangert i båten og tydelig merket.

13.

Radarreflektor.

14.

Blåselur, horn eller effektiv signalfløyte og signalspeil.

15.

Lysreflekterende midler festet slik at båten blir lett synlig fra sjøen og fra luften, plassert med ikke mer enn 0,5 m mellomrom. Hvis båten har overbygg eller kalesje, må lysreflekterende midler også påsettes her.

16.

En godkjent, fast montert håndpumpe eller annet arrangement med tilstrekkelig kapasitet for å holde båten lens.

17.

Et øsekar og en pøs festet til båten med stjerter.

18.

To plugger til hvert lensehull som ikke er forsynt med automatiske ventiler.

19.

En foldekniv med hermetikkåpner i vanntett pakning, samt 2 rustfrie kniver plassert og festet forut og akterut til båten m/stjert.

20.

Et godkjent kompass utstyrt med egen lyskilde eller plassert slik at det kan belyses.

21.

En pakke stormfyrstikker, en elektrisk, vanntett lommelykt passende til morsesignalisering og forsynt med ett sett reservebatterier og reservepære.

22.

To små drikkekrus.

23.

Kart over aktuelt område klebet opp på lerret, samt ett eksemplar av livredningssignalene

24.

En godkjent proviantrasjon som inneholder minst 5000 kJ for hver person båten er godkjent for. Provianten skal oppbevares i lufttette pakninger og anbringes i vanntett beholder.

25.

En vannbeholdning på minst 2 liter hermetisk pakket ferskvann for hver person båten er godkjent for.

26.

Legemidler og førstehjelpsutstyr i henhold til forskrift om legemidler mv. på skip av 11. desember 1981.

27.

Minst 3 redningsposer (survival bags).

28.

Faste vanntette beholdere eller rom for løst utstyr.

29.

Brannslokningsapparat (kapasitet minst 2 kg).

30.

Effektiv propellerbeskyttelse i form av fast dyse, gitter e.l.

31.

Tank/beholder for brensel til minst 10 timers kjøring samt en transportabel reservekanne.

32.

En vanntett presenning eller annet likeverdig dekke over båten når den er plassert om bord, og som hurtig kan fjernes.

33.

Solid godkjent løftearrangement m/innfesting (faste sentralopererte kroker eller 4-punkts løfteskrev for mindre båter). Komponentenes SWL skal være oppgitt.

34.

Gummibåter skal utstyres med luftpumpe og reparasjonssett.

35.

Redningsbåter skal merkes med fartøyets navn og hjemsted.

Tilleggsutstyr kan kreves for fartøy som driver med spesielle former for fiskeri og fangst, og i visse fartsområder.

Merking

Båtene skal være tydelig merket med den totale båtvekten, dvs. båt med full utrustning.

Utsettingsarrangementet skal være tydelig merket med den tillatte arbeidsbelastning SWL.

Alle redningsmidler skal ha iøynefallende farge, være utstyrt med refleks og være tydelig merket med fartøyets navn og hjemsted eller med fartøyets merkeregistreringsnummer.

Endret ved forskrifter 30 des 2002 nr. 1847 (i kraft 1 jan 2003), 30 juni 2003 nr. 912 (i kraft 1 juli 2003), 13 aug 2012 nr. 802, 14 aug 2012 nr. 805, 24 des 2020 nr. 3264 (i kraft 1 jan 2021), 26 juni 2025 nr. 1372.

Vedlegg 5

Dette vedlegget oppstiller en geografisk grense for radiodekningsområdene A1 og A2. All informasjon er hentet fra Admirality List of Radio Signals, Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS), Volume 5, NP 285, 2001/02.

Radiodekningsområde A1

Radiodekningsområde A2

Tilføyd ved forskrift 1 okt 2003 nr. 1205.