Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere

I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere, bekjempe eller utrydde eventuelle utbrudd i Norge og sikre produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med best mulig helse og tilfredsstillende kvalitet.

§ 2. Virkeområde

Forskriften fastsetter krav og gir bestemmelser om tilsyn vedrørende plantehelse for planter og andre smittebærende emner.

Videre fastsetter forskriften krav og gir bestemmelser om tilsyn vedrørende kvalitet og merking av planter og formeringsmateriale. For frø, settepoteter og skogplanter gjelder forskrift om såvarer, forskrift om settepoteter og forskrift om skogfrø og skogplanter. Disse varegruppene, samt planter og formeringsmateriale som dyrkes adskilt med henblikk på eksport, er unntatt fra bestemmelsene i §§ 10 – 14 i denne forskriften.

Endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 3. Definisjoner

Sentrale ord og uttrykk brukt i forskriften er definert i vedlegg 13.

Endret ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

II. Bestemmelser om tiltak mot planteskadegjørere

§ 4. Planteskadegjørere som er forbudt å spre

Det er forbudt:

1. å spre planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1
2. å spre planteskadegjørere nevnt i vedlegg 2 dersom de forekommer på planter og andre smittebærende emner angitt i vedlegget.

§ 5. Særskilte krav for å hindre spredning av planteskadegjørere

Virksomheter som produserer planter og andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 4B, kan bare omsette det som er produsert dersom virksomheten kan dokumentere at kravene i vedlegget er oppfylt. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst 3 år etter omsetning.

Det er forbudt å plante eller omsette planter nevnt i vedlegg 7.

Endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1847 (i kraft 1 mars 2016).

§ 6. Fastsetting av tiltak

Mattilsynet kan når det foreligger risiko for spredning av planteskadegjørere nevnt i vedleggene 1, 2 og 6, fastsette tiltak for å utrydde, hindre smittespredning eller begrense utbredelsen av planteskadegjørerne. Med dette formål kan Mattilsynet bl.a.:

1. forby eller sette vilkår for avhending av planter og plantemateriale
2. påby destruksjon av planter og plantemateriale
3. påby desinfeksjon og andre tiltak for å sanere eller bekjempe mulig smitte
4. legge jord i karantene
5. forby maskinsamarbeid
6. forby såing eller planting av visse planteslag
7. gi påbud om vekstskifte
8. fastsette sikkerhetssoner og iverksette ovennevnte tiltak innenfor disse.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

III. Bestemmelser om registrering og internkontroll

Overskriften endret ved forskrifter 6 juli 2007 nr. 951, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 7. Registrering av virksomheter

Den som vil drive følgende virksomhet skal registrere virksomheten hos Mattilsynet før oppstart:

1. virksomhet som produserer planteskoleplanter for omsetning
2. virksomhet som oppbevarer og omsetter planteskoleplanter i mer enn fem måneder i året
3. virksomhet som produserer andre planter og formeringsmateriale enn planteskoleplanter for omsetning til omsetningsledd eller til ervervsmessig dyrking
4. virksomhet som omsetter andre planter og formeringsmateriale enn planteskoleplanter til omsetningsledd eller til ervervsmessig dyrking
5. virksomhet som mottar poteter eller uvaskede grønnsaker med rot, for sortering, pakking, vasking eller industriell bearbeiding
6. virksomhet som importerer planter og andre smittebærende emner som er sertifikatpliktige etter § 19 eller etter forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 4
7. virksomhet som etter avtale med importører utfører mottakskontroll ved import av planter og andre smittebærende emner som er sertifikatpliktige etter § 19 eller etter forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 4
8. virksomhet som eksporterer varer som importlandet krever at er fulgt av sunnhetssertifikat eller reeksportsertifikat.

Registreringen skal gjøres på den måten Mattilsynet bestemmer og skal minst inneholde disse opplysningene:

1. virksomhetens navn, adresse og organisasjonsnummer
2. kontaktperson i virksomheten
3. angivelse av virksomhetens aktiviteter og omfang
4. dato for oppstart av virksomheten.

Dersom en virksomhet har flere underenheter med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, skal hver underenhet registreres. Mattilsynet kan kreve at registrerte opplysninger dokumenteres. Endringer i registrerte opplysninger, herunder opplysninger om opphør av virksomheten, skal registreres senest fire uker etter at endringene har funnet sted.

Paragrafen her gjelder bare virksomheter som er registreringspliktige etter merverdiavgiftsloven.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 6 juli 2007 nr. 951, 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 8. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 6 juli 2007 nr. 951.

§ 9. Internkontroll

Virksomheter som er underlagt registreringsplikt etter § 7 eller krav om godkjenning etter § 28a femte ledd plikter å innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes. Internkontroll innebærer at virksomheten skal:

1. ha oversikt over organisering og ansvarsforhold
2. ha nødvendig dokumentasjon vedrørende produksjon, omsetning, import og eksport
3. kartlegge risiko for overtredelse av bestemmelsene i gjeldende regelverk ut fra virksomhetens aktiviteter og iverksette tiltak for å redusere risikoen
4. ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelser av overtredelser
5. foreta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.

Ovennevnte punkter skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.

For å sikre at bestemmelsene i gjeldende regelverk overholdes, kan Mattilsynet gi pålegg om iverksetting av tiltak og stille krav om ytterligere dokumentasjon dersom en virksomhets internkontroll er utilstrekkelig.

Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser om innholdet i internkontrollen.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

IV. Spesielle bestemmelser om produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale

§ 10. Krav til kvalitet

Planter og formeringsmateriale skal ved omsetning

1. i tillegg til kravene i § 4, være praktisk talt fri for andre planteskadegjørere enn de som er nevnt i vedlegg 1 og 2, dersom disse kan ha betydning for plantenes kvalitet og anvendelse
2. ha tilfredsstillende utvikling og vekstkraft og ikke ha defekter som har betydning for deres videre bruk
3. være arts- og sortstypiske og ha de tilsiktede sortsegenskaper.

Planter og formeringsmateriale som under produksjon eller omsetning viser synlige symptomer på planteskadegjørere som kan ha betydning for plantens kvalitet og anvendelse, skal så snart skadegjøreren er konstatert, behandles på en egnet måte eller fjernes. Plantene og formeringsmaterialet kan ikke omsettes før planteskadegjøreren er bekjempet.

§ 11. Krav til identitet og renhet

Planter og formeringsmateriale til videre ervervsmessig dyrking skal ha kjent opprinnelse og tilfredsstillende renhet i forhold til angitt art, sort eller klon. Nevnte planter og formeringsmateriale merket med sortsnavn, kan bare utbys for salg dersom sorten er:

1. rettsbeskyttet, eller
2. offisielt listet, eller
3. allment kjent, eller
4. tilstrekkelig beskrevet i henhold til aksepterte standarder for sortsbeskrivelser, hvis slike finnes, og leverandør på oppfordring kan framlegge slik beskrivelse og dokumentere det anvendte system for sortsvedlikehold og formering.

For frøformerte planteslag kan herkomst angis.

Produksjon og omsetning av genmodifiserte planter og formeringsmateriale er kun tillatt dersom de er godkjent i Norge etter lov av 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven).

§ 12. Sertifisert produksjon

Virksomheter som er meldt til Mattilsynet, kan produsere eller omsette sertifisert plantemateriale. Mattilsynet kan gi nærmere bestemmelser for de ulike produksjonene.

Plantene og formeringsmaterialet må være produsert i henhold til disse bestemmelsene. Planter og formeringsmateriale produsert i Norge sertifiseres i følgende klasser:

1. Kjerneplanter – dersom de stammer direkte fra planter som er testet etter retningslinjer fastsatt av Mattilsynet ved godkjent laboratorium, er funnet fri for bestemte skadegjørere og er vedlikeholdt og produsert i henhold til gjeldende regler. Plantemateriale som stammer direkte fra kjerneplanter, kan sertifiseres som kjerneplanter dersom bestemmelsene er oppfylt.
2. Eliteplanter – dersom de er produsert, enten direkte fra kjerneplanter eller fra planter som er vegetativt formert fra kjerneplanter i et bestemt antall generasjoner, og er vedlikeholdt og produsert i henhold til gjeldende regler.
3. Sertifiserte planter – dersom de er produsert fra kjerneplanter eller eliteplanter.

Planter og formeringsmateriale som er produsert i en virksomhet som driver produksjon av flere klasser, skal normalt kun sertifiseres i den laveste klassen. Planter og formeringsmateriale produsert i andre land, kan sertifiseres i ovennevnte klasser dersom produksjonsopplegget i det aktuelle land kan likestilles med produksjonsopplegget i Norge.

Eliteplanter skal leveres i ny emballasje. Under distribusjon og transport skal materiale av kjerneplanter, eliteplanter og sertifiserte planter holdes atskilt fra annet plantemateriale.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 6 juli 2007 nr. 951.

§ 13. Distribusjon og transport

Planter og formeringsmateriale til videre ervervsmessig dyrking skal leveres i ny eller rengjort emballasje. Distribusjon og transport av slikt materiale må foregå på en slik måte at smitte av planteskadegjørere forhindres.

§ 14. Krav til merking og dokumentasjon

Planter og formeringsmateriale skal ved omsetning være merket i henhold til kravene i vedlegg 8. Fram til siste omsetningsledd skal de opplysninger som er angitt på merkingen også framgå av salgsdokumentene eller følge disse.

Planter og formeringsmateriale av sorter som er framstilt ved hjelp av genmodifisering, skal være merket «Genmodifisert».

§ 15. Mistanke om mangler

Dersom det foreligger mistanke om at et parti planter og formeringsmateriale ikke oppfyller de fastsatte kravene, kan partiet ikke omsettes før resultatet av nødvendige undersøkelser foreligger.

V. Spesielle bestemmelser ved import

Overskriften endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 16. Importforbud

Det er forbudt å importere:

1. planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1
2. planter og andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 2, dersom de er angrepet av planteskadegjørere nevnt i vedlegget, samt nevnte planteskadegjørere i isolert tilstand
3. planter og andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 3, dersom de har opprinnelse i områder som er nevnt i vedlegget.

Import av genmodifiserte planter og plantedeler er kun tillatt dersom de er godkjent i Norge etter Genteknologiloven.

Det er forbudt å flytte bier midlertidig til Norge uten tillatelse fra Mattilsynet.

Endret ved forskrifter 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 17. Vilkår for import

Planter og andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 4A kan bare importeres dersom de oppfyller kravene i vedlegget. I tillegg skal sendinger med planter og formeringsmateriale være praktisk talt fri for andre planteskadegjørere.

Det er forbudt å nytte planter og plantedeler til planting når det ved importen er oppgitt at plantematerialet skal nyttes til annet formål.

Ved import av brukte maskiner og redskaper som skal benyttes i jord-, skog- eller hagebruk, og brukt tomemballasje som skal benyttes til planter og plantedeler, skal det foreligge attestasjon om at disse er rengjort og eventuelt desinfisert, og er fri for jord, planterester og smitte av planteskadegjørere. Slik attestasjon skal være utstedt av eksportlandets planteinspeksjonstjeneste eller annen offentlig landbruksmyndighet.

Endret ved forskrifter 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 18. Emballasje

Det er forbudt å bruke gras, høy og halm som emballasje ved import av planter og plantedeler.

Brukt emballasje som kan medføre fare for smitte av planteskadegjørere, skal være grundig rengjort og eventuelt desinfisert.

Treemballasje er omfattet av særskilte krav til import av visse planter og andre smittebærende emner jf. § 17 og vedlegg 4A.

Endret ved forskrifter 21 mai 2008 nr. 477 (i kraft 1 jan 2009), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 19. Sertifikatpliktige sendinger

Sendinger som inneholder planter og andre smittebærende emner nevnt i vedlegg 5A, skal ved import være fulgt av et sunnhetssertifikat i original eller et reeksportsertifikat i original.

Det gjelder unntak fra sertifikatplikten etter første ledd for planter og plantedeler som importeres av privatpersoner i privat og ikke-kommersielt øyemed i følgende tilfeller:

1. ved import av inntil 50 porsjonspakninger av hagebruksfrø samt små mengder planter og plantedeler angitt i vedlegg 9 når de medbringes av reisende som håndbagasje eller importeres som flyttelass
2. ved import av inntil 50 porsjonspakninger av hagebruksfrø i forsendelser.

Endret ved forskrifter 30 jan 2006 nr. 99, 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 20. Krav til sunnhetssertifikat og reeksportsertifikat

Sertifikatet skal være utstedt av eksportlandets offisielle planteinspeksjonstjeneste som på grunnlag av egnede offisielle undersøkelser har konstatert at de varene som omfattes av sertifikatet, er fri for planteskadegjørere i henhold til vedlegg 1 og 2, tilfredsstiller de krav som fremgår av vedlegg 4A og er i samsvar med andre importkrav etter forskriften her. Sertifikatet skal være utstedt tidligst 14 dager før avsendelse.

Sertifikatet skal være i samsvar med modellene angitt i vedlegg 5B eller vedlegg 5C. Det skal være utarbeidet og utfylt på norsk, svensk, dansk eller engelsk og skal være fullstendig utfylt med maskinskrift eller blokkbokstaver. Rettelser må ikke forekomme med mindre det klart fremgår at disse er foretatt av vedkommende lands planteinspeksjonstjeneste. Plantenes vitenskapelige navn, sendingens innhold og kvantum skal spesifiseres i sertifikatet eller i en vedheftet, bekreftet fortegnelse.

Med mindre annet følger av fjerde ledd skal en sending være fulgt av

1. et sunnhetssertifikat utstedt i sendingens opprinnelsesland eller
2. et reeksportsertifikat dersom avsenderlandet ikke er sendingens opprinnelsesland. Reeksportsertifikatet skal være fulgt av sunnhetssertifikatet fra opprinnelseslandet i original eller bekreftet kopi, samt eventuelle tidligere reeksportsertifikater.

For sendinger der kravene i vedlegg 4A kan oppfylles andre steder enn i opprinnelseslandet eller for sendinger som ikke omfattes av vedlegg 4A, kan sunnhetssertifikatet utstedes i avsenderlandet. Opprinnelseslandet skal i slike tilfeller framgå av sunnhetssertifikatet.

For sendinger omfattet av vedlegg 4A, der det i vedlegget er oppført alternative krav i punkter som er relevante for sendingen, skal det i sunnhetssertifikatet angis hvilket alternativ som er oppfylt.

Endret ved forskrifter 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 21. (Opphevet)

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), opphevet ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 22. Transitt

Transitt av sertifikatpliktige sendinger gjennom Norge skal foregå i plomberte jernbanevogner, plomberte TIR-godkjente kjøretøyer eller plomberte containere. Dersom plombering ikke er mulig, kan transitten bare skje når Mattilsynet har gitt tillatelse til det. Sendinger i transitt tillates ikke lagret på tollager eller frisone.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 23. Melding om import

Importøren skal på forhånd melde fra til Mattilsynet om import av visse sertifikatpliktige planter og andre smittebærende emner. Meldeplikten gjelder varene angitt i § 19 jf. vedlegg 5A nr. 1, 2, 3.1, 3.2, 4.3, 4.4, 7, 8, 9 og 10 og i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 4. Meldingen skal gis til Mattilsynet på mottaksstedet. Mottaksstedet er der sendingen eller den delsendingen som mottas først, mottakskontrolleres.

Meldingen om import skal være kommet frem til Mattilsynet før varene passerer grensen.

Dersom varer til flere importører er fulgt av ett sertifikat, skal importørene utpeke en representant som melder hele sendingen.

Mattilsynet må ha fått melding etter andre ledd før meldepliktige varer kan tollbehandles.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018), 10 juni 2025 nr. 1032 (i kraft 1 okt 2025).

§ 23a. Innholdet i importmeldinger

Meldingen om en sertifikatpliktig importsending skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer, og skal minst inneholde disse opplysningene:

1. importørens eller importørenes navn og adresse og organisasjons- eller fødselsnummer
2. virksomheten som skal gjøre mottakskontrollen; navn, adresse og organisasjonsnummer
3. mottakssted
4. ankomsttid
5. avsenders navn og avsenderland
6. sendingens opprinnelsesland
7. oversikt over innholdet i sendingen
8. nummeret på sertifikatet som følger sendingen
9. informasjon om hvem av importørene som skal oppbevare sertifikatet i original når varer til flere importører er fulgt av ett sertifikat.

Tilføyd ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 23b. Mottakskontroll av importsendinger

Importøren skal sørge for mottakskontroll av sertifikatpliktige planter og andre smittebærende emner. Importøren kan kontrollere varene selv eller avtale at en virksomhet som er registrert, jf. § 7, skal gjøre det. I mottakskontrollen skal det kontrolleres at

1. varene er fulgt av et sertifikat som er i samsvar med kravene i § 19 og § 20 og i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 2 til § 4
2. sendingens eller delsendingens innhold samsvarer med det som er angitt i sertifikatet
3. varene kan regnes som frie for planteskadegjørere som nevnt i § 4 og er i samsvar med de øvrige importbestemmelsene gitt i eller i medhold av forskriften.

Tilføyd ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 23c. Deling av importsendinger før mottakskontrollen

En importsending, som utgjøres av de varene som er fulgt av ett sertifikat, kan ikke deles før mottakskontrollen med unntak av i disse tilfellene:

1. når varer til flere importører er fulgt av ett sertifikat, slik at de varene hver enkelt importør eier, utgjør en delsending.
2. når mottakskontrollen utføres av flere ulike enheter i importørens virksomhet eller i en virksomhet i et konsern importøren inngår i, slik at de varene som kontrolleres av den enkelte enheten, utgjør en delsending. Med enhet menes underenhet med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

Når en sending er delt opp i flere delsendinger, skal hver enkelt importør sørge for mottakskontroll av sine varer. Importøren av den delsendingen som mottas først skal sørge for at det gjøres kontroll i samsvar med § 23b første ledd bokstav a og b på grunnlag av sertifikatet i original. Importørene av de øvrige delsendingene skal sørge for slik kontroll på grunnlag av hver sin kopi av sertifikatet.

Tilføyd ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 23d. Melding om mottakskontrollen av importsendinger

Importøren skal melde fra til Mattilsynet om mottakskontrollen av importsendinger som inneholder varer omfattet av § 19 jf. vedlegg 5A nr. 1, 2, 3.1, 3.2, 4.3, 4.4, 7, 8 og 10 eller av forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 4, uavhengig av hvilket resultat kontrollen gir. Når en sending er delt opp i delsendinger, skal importøren av den delsendingen som mottas først, melde fra om mottakskontrollen uavhengig av resultatet. Dersom mottakskontrollen av en av de øvrige delsendingene avdekker at sendingen ikke er i samsvar med forskriften, skal importøren melde fra. En slik melding skal gis også når Mattilsynet har frigitt den første delsendingen.

Ved import av sendinger som bare inneholder andre sertifikatpliktige varer enn dem som er nevnt i første ledd, skal importøren av sendingen eller delsendingen melde fra til Mattilsynet dersom mottakskontrollen avdekker at sendingen ikke er i samsvar med forskriften.

Tilføyd ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), endret ved forskrifter 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 23e. Vilkår for omsetning eller bruk av importerte varer

En sending eller delsending som inneholder sertifikatpliktige varer skal oppbevares samlet og på forsvarlig måte sett opp mot risikoen for spredning av planteskadegjørere. Varene kan ikke omsettes eller brukes før disse kravene er oppfylt:

1. For oppdelte sendinger som inneholder varer omfattet av § 19 jf. vedlegg 5A nr. 1, 2, 3.1, 3.2, 4.3, 4.4, 7, 8 og 10 eller av forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum § 4, må Mattilsynet ha frigitt den første delsendingen og mottakskontrollen av den enkelte delsendingen må ikke ha avdekket mangler.
2. For sendinger eller delsendinger som bare inneholder andre sertifikatpliktige varer enn dem som er nevnt i bokstav a, må mottakskontrollen ikke ha avdekket mangler.
3. I andre tilfeller enn dem som er nevnt i bokstav a og b, må sendingen eller delsendingen være frigitt av Mattilsynet.

Tilføyd ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), endret ved forskrifter 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 24. Importørens fremstillingsplikt ved tilsyn med import

Importøren skal fremstille varene på det stedet der Mattilsynet bestemmer at tilsynet skal gjennomføres.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 25. Dokumentasjon av import

Importører av sertifikatpliktige planter og andre smittebærende emner skal oppbevare alle sunnhetssertifikater og reeksportsertifikater i minst tre år. Det første året skal sertifikatene oppbevares i originalformat, deretter er det tilstrekkelig at de lagres digitalt.

Når varer til flere importører er fulgt av ett sertifikat, skal sertifikatet i original oppbevares av representanten for importørene utpekt etter § 23. Når en slik sending er delt opp i delsendinger før mottakskontrollen, skal sertifikatet i original oppbevares av importøren av den delsendingen som mottas først. Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder tilsvarende. De øvrige importørene skal oppbevare hver sin kopi av sertifikatet i minst tre år, enten i form av papirkopi eller i digitalt format.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 26. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159, opphevet ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

VI. Spesielle bestemmelser ved eksport

Overskriften endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 27. Melding om eksport

De som ønsker å eksportere sendinger som krever utstedelse av sunnhetssertifikat eller reeksportsertifikat, skal gi skriftlig melding om dette til Mattilsynet. Meldingen skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer, og skal være kommet inn senest 3 virkedager før sendingen skal kontrolleres.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 28. Utstedelse av sunnhetssertifikat og reeksportsertifikat

Mattilsynet utsteder sunnhetssertifikater eller reeksportsertifikater for sendinger til land som stiller krav om at sendingene skal være fulgt av slike sertifikater. Utstedelse av sertifikat forutsetter at Mattilsynet på grunnlag av kontroller og undersøkelser har funnet at sendingen tilfredsstiller mottakerlandets plantehelsemessige krav, og at plantematerialets generelle sunnhetstilstand er god. Videre er det en forutsetning at emballasjen og de benyttede transportmidler tilfredsstiller mottakerlandets importbestemmelser.

Mattilsynet kan kreve at eksportør eller vedkommendes representant bringer sendinger til og fra det sted som Mattilsynet finner hensiktsmessig for å kunne foreta nødvendig kontroll. Eksportøren eller vedkommendes representant skal videre sørge for nødvendig arbeidshjelp under kontrollen.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 28a. Merking av treemballasje og trevirke

ISPM 15-merket angitt i vedlegg 10A kan brukes til merking av trevirke eller treemballasje som er avbarket og varmebehandlet slik at en temperatur på minst 56 grader celsius er nådd gjennom hele trevirket i minst 30 minutter. Med treemballasje menes i kapitlet her treemballasje i henhold til ISPM 15 jf. vedlegg 13.

ISPM 15-merket angitt i vedlegg 10B kan brukes på treemballasje produsert av avbarket trevirke som er behandlet i et annet land med metylbromid i samsvar med kravene i vedlegg 12.

Mattilsynets KD 56/30-merke angitt i vedlegg 11A kan brukes på trevirke som er varmebehandlet jf. første ledd og som i tillegg er ovnstørket slik at trevirket har en gjennomsnittsfuktighet på maksimalt 20 prosent.

Ved utbytting av deler av emballasjeenheten, skal de nye delene merkes med ISPM 15-merket. Ved utbytting av mer enn en tredjedel av emballasjeenheten, skal hele enheten behandles på nytt og nytt ISPM 15-merke skal påføres. En emballasjeenhet kan ikke være påført ISPM 15-merker fra flere enn to virksomheter.

Merkingen skal være tydelig og i andre farger enn rødt eller oransje. Treemballasje skal merkes på to motsatte sider med permanente merker og støttemateriale skal merkes separat. Annet trevirke skal merkes på omslag, pakkelapp eller etikett. Mattilsynets KD 56/30-merke kan alternativt settes direkte på trevirket. Merkene kan brukes av virksomheter som er godkjent av Mattilsynet etter § 28b eller § 28c.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

§ 28b. Godkjenning av virksomheter som varmebehandler treemballasje eller trevirke

Godkjenning for bruk av ISPM 15-merket eller Mattilsynets KD 56/30-merke kan gis til virksomheter som har varmeanlegg som gjør det mulig å tilfredsstille kravene etter § 28a første eller tredje ledd.

Hver enhet eller underenhet med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret skal godkjennes.

Ombygginger av varmehus eller andre vesentlige endringer av varmeanleggene skal meldes til Mattilsynet.

Vedtaket om godkjenning kan trekkes tilbake ved vesentlige brudd på vilkårene etter paragrafen her eller andre regler etter forskriften.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 28c. Godkjenning av virksomheter som produserer treemballasje eller leverer trevirke

Godkjenning for bruk av ISPM 15-merket kan gis til virksomheter som produserer eller reparerer treemballasje eller som leverer trevirke til slike virksomheter.

Trevirke som brukes ved aktiviteter nevnt i første ledd skal være

1. merket i samsvar med kravene i § 28a,
2. fulgt av et sunnhetssertifikat som bekrefter at trevirket er behandlet i tråd med kravene i § 28a eller
3. merket med det svenske KD 56/30-merket angitt i vedlegg 11B.

Hver enhet eller underenhet med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret skal godkjennes.

Vedtaket om godkjenning kan trekkes tilbake ved vesentlige brudd på vilkårene etter paragrafen her eller andre regler etter forskriften.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 28d. Krav til godkjenningssøknad

Søknad om godkjenning skal leveres til Mattilsynet på fastsatt skjema.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

§ 29. Vekstkontroll

Vekstkontroll eller annen undersøkelse av dyrkingsfeltene skal være foretatt hvis importlandet stiller krav om det. Eksportøren plikter å sørge for at slik kontroll eller undersøkelser blir foretatt. Anmodning om vekstkontroll må gis så tidlig at tilfredsstillende kontroll kan gjennomføres. Eksportøren skal legge forholdene til rette slik at kontrollen kan skje så grundig og raskt som mulig, herunder sørge for nødvendig arbeidshjelp. Er forholdene slik at tilfredsstillende kontroll ikke kan foretas eller at gitte opplysninger er mangelfulle eller feilaktige, kan anmodning om kontroll avvises.

Endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

VII. Gebyrer mv.

Overskriften endret ved forskrift 22 des 2004 nr. 1761 (i kraft 1 jan 2005).

§ 30. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159

§ 31. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 19 des 2011 nr. 1409 (i kraft 1 jan 2012).

§ 32. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 19 des 2011 nr. 1409 (i kraft 1 jan 2012).

§ 33. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 34. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 35. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 19 des 2011 nr. 1409 (i kraft 1 jan 2012).

VIII. Andre fellesbestemmelser

§ 36. Tilsyn og adgang til å føre kontroll

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

Ved utøvelse av dette tilsynet har Mattilsynet, eller den Mattilsynet bemyndiger, adgang til å foreta kontroll av produksjon av planter og plantedeler, samt kontroll på andre steder hvor planteskadegjørere kan forekomme. Slik kontroll kan utføres for å:

1. innhente nærmere opplysninger i situasjoner der det er mistanke om forekomst av skadegjørere nevnt i vedlegg 1, 2 og 6
2. føre tilsyn med at fastsatte tiltak i henhold til § 6 etterkommes
3. overvåke eller kartlegge mulig utbredelse av planteskadegjørere
4. føre tilsyn med at bestemmelsene om internkontroll overholdes
5. føre tilsyn med at krav fastsatt i § 4 – § 5 og § 10 – § 15 tilfredsstilles under produksjon og omsetning
6. føre tilsyn med at bestemmelsene for import overholdes
7. føre tilsyn med at bestemmelsene for eksport overholdes.

Mattilsynet har adgang til å innhente opplysninger om virksomheter som omfattes av forskriften, hvis slike opplysninger er nødvendig for å føre en effektivt kontroll.

Mattilsynet gis fullmakt til å autorisere andre institusjoner eller personer til å utføre oppgaver som er hjemlet i denne forskriften.

Kommunal landbruksforvaltning (kommunene) skal på anmodning bistå Mattilsynet med kontroll i henhold til annet ledd a og b.

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 37. (Opphevet)

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159, opphevet ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

§ 38. Meldeplikt

Eier eller bruker av fast eiendom, som har kjennskap til eller mistanke om at det på eiendommen finnes planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1 eller 2, har plikt til straks å melde fra om dette til Mattilsynet.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 39. Opplysningsplikt

Den som eier eller overdrar fast eiendom, plikter ved salg, forpaktning eller bortleie å gjøre den annen part kjent med eventuelle restriksjoner som med hjemmel i denne forskriften er lagt på eiendommen. Slike opplysninger skal gis før avtale inngås.

Endret ved forskrift 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

§ 40. Andre planteskadegjørere

Dersom Mattilsynet anser at det foreligger særlig høy plantehelserisiko, kan Mattilsynet fastsette midlertidige tiltak for å hindre introduksjon, utrydde eller hindre smittespredning av andre alvorlige planteskadegjørere enn de som er nevnt i vedleggene 1, 2 og 6.

§ 6 gjelder tilsvarende.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 41. Dispensasjon

Mattilsynet kan i særlige tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser herunder EØS-avtalen.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

IX. Straff

Overskriften endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 42. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 43. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 44. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

§ 45. Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av den, er straffbar i henhold til matloven § 28.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

X. Avsluttende bestemmelser

§ 46. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2001 med mindre annet følger av § 47.

Samtidig oppheves:

1. Forskrift av 12. desember 1996 nr. 1468 om tiltak mot farlige plantesjukdommer og skadedyr på planter (planteskadegjørere).
2. Forskrift av 10. september 1998 nr. 883 for innførsel av planter og plantedeler m.v. til Norge.
3. Forskrift av 17. juni 1988 nr. 485 om kontroll og utstedelse av sertifikater i forbindelse med utførsel av planter og planteprodukter m.v. fra Norge.
4. Forskrift av 1. januar 1981 nr. 3004 for statskontrollert produksjon og omsetning av såvare, planter og plantedeler.
5. Forskrifter av 11. mai 1973 nr. 4 for omsetning av planteskoleplanter (unntatt planter til skogproduksjon).
6. Forskrift av 19. juli 1983 nr. 1375 om kontrollavgift i medhold av lov om tiltak mot plantesjukdommer og skadedyr på planter.
7. alle utfyllende forskrifter og utfyllende bestemmelser fastsatt med hjemmel i disse forskrifter.

§ 47. Overgangsordninger

§§ 7 og 8 om registreringsplikt, og § 44 om tilbaketrekking av registrering trer ikke i kraft før 1. juli 2001.

§ 9 om plikt til å innføre internkontroll, og § 14 om krav til merking og dokumentasjon trer ikke i kraft før 1. januar 2002. Samtidig oppheves forskrift for sortering, pakking og merking av planteskolevarer, av 25. mars 1988 nr. 647.

Vedtak om godkjenning av virksomheter for bruk av ISPM 15-merket eller Mattilsynet KD 56/30-merke eller for varmebehandling av trevirke fattet av Mattilsynet før bestemmelsene i § 28b og § 28c trådte i kraft skal fortsatt gjelde. Vedtak om godkjenning av virksomheter som behandler trevirke med metylbromid for bruk av ISPM 15-merket gjelder likevel ikke etter 1. juli 2013.

Frem til 1. januar 2014 kan virksomheter som produserer eller reparerer treemballasje og som er godkjent for bruk av ISPM 15-merket, jf. tredje ledd eller § 28c, benytte umerket trevirke mottatt fra følgende virksomheter:

1. virksomheter som selv mottar trevirke merket eller fulgt av et sunnhetssertifikat i samsvar med kravene i § 28c annet ledd og leverer dette trevirket videre uten egen merking dersom trevirket er fulgt av annen dokumentasjon på at det er produsert i samsvar med kravene i § 28a eller
2. Virksomheter som er godkjent for varmebehandling av trevirke jf. tredje ledd.

Frem til 1. januar 2014 kan behandlingskodene HT DB eller HT KD DB brukes i stedet for koden angitt i vedlegg 10A, koden MB DB kan brukes i stedet for koden angitt i vedlegg 10B og virksomhetsnumre som består av bokstavene SLT og ni sifre kan brukes i stedet for virksomhetsnummer angitt i vedlegg 10A eller vedlegg 10B.

Endret ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 1. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge

Endret ved forskrifter 31 mai 2013 nr. 576, 9 sep 2015 nr. 1122 (i kraft 1 nov 2015), 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018).

Vedlegg 2. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner

Endret ved forskrifter 10 april 2002 nr. 353, 30 jan 2006 nr. 99, 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 31 mai 2013 nr. 576, 25 mars 2014 nr. 344, 12 des 2014 nr. 1763 (i kraft 1 jan 2015), 10 des 2018 nr. 1882 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg 3. Planter og andre smittebærende emner som det er forbudt å importere dersom de har sin opprinnelse i nevnte områder

Endret ved forskrifter 10 april 2002 nr. 353, 30 jan 2006 nr. 99, 21 mai 2008 nr. 477 (i kraft 1 jan 2009), 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013), 12 des 2014 nr. 1763 (i kraft 1 jan 2015), 9 sep 2015 nr. 1122 (i kraft 1 nov 2015), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 29 mars 2016 nr. 327, 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018), 10 des 2018 nr. 1882 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg 4A. Særskilte krav til import av visse planter og andre smittebærende emner

Endret ved forskrifter 21 mai 2008 nr. 477 (i kraft 1 jan 2009), 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 31 mai 2013 nr. 576, 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013), 25 mars 2014 nr. 344, 12 des 2014 nr. 1763 (i kraft 1 jan 2015), 9 sep 2015 nr. 1122 (i kraft 1 nov 2015), 30 okt 2015 nr. 1245 (i kraft 1 nov 2015), 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018), 10 des 2018 nr. 1882 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg 4B. Særskilte krav til innenlands produksjon og omsetning av visse planter og andre smittebærende emner

Endret ved forskrifter 30 jan 2006 nr. 99, 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 31 mai 2013 nr. 576, 25 mars 2014 nr. 344, 12 des 2014 nr. 1763 (i kraft 1 jan 2015), 9 sep 2015 nr. 1122 (i kraft 1 nov 2015), 15 des 2015 nr. 1847 (i kraft 1 mars 2016), 10 des 2018 nr. 1882 (i kraft 1 jan 2019).

Vedlegg 5A. Planter og andre smittebærende emner som ved import skal være fulgt av sunnhetssertifikat

Endret ved forskrifter 21 mai 2008 nr. 477 (i kraft 1 jan 2009), 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012, tidligere vedlegg 5), 25 mars 2014 nr. 344, 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016), 9 nov 2017 nr. 1777 (i kraft 1 feb 2018), 7 april 2022 nr. 588 (i kraft 20 april 2022).

1 Unntatt fra sertifikatkravet er ublandet torv med opprinnelse i europeiske land.

Vedlegg 5B. Modell for sunnhetssertifikat i henhold til den internasjonale plantevernkonvensjonen, IPPC

For å lese vedlegg 5B se her: (pdf)

Tilføyd ved forskrift 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012).

Vedlegg 5C. Modell for sunnhetssertifikat for reeksport i henhold til den internasjonale plantevernkonvensjonen, IPPC

For å lese vedlegg 5C se her: (pdf)

Tilføyd ved forskrift 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012).

Vedlegg 6. Planteskadegjørere som det i avgrensede områder kan fastsettes bestemmelser om bekjemping av

Vedlegg 7. Planter og formeringsmateriale som er forbudt å plante og omsette til videre dyrking

Vedlegg 8. Krav til merking og dokumentasjon

I. Planter og formeringsmateriale til videre ervervsmessig dyrking

A. Alle kolli skal ved omsetning være merket med:

1. Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet.
2. Botanisk navn og eventuelt sortsnavn. For frukttrær angis også grunnstammens betegnelse
3. Løpenummer

B. Videre skal følgende opplysninger angis, enten i form av merking eller følgedokument:

1. Mengde angitt ved stk, kg eller annen enhet.
2. Opprinnelsesland eller reeksportland dersom plantematerialene er innført
3. For frøformerte planter: Frøpartiets referansenummer
4. For sertifisert plantemateriale: Sertifiseringsklasse

Merkingen skal være fastgjort til plantematerialene eller emballasjen på en slik måte at blanding etter forflytning ikke kan finne sted.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

II. Planteskoleplanter unntatt planter og formeringsmateriale til videre ervervsmessig dyrking

A. Plantematerialene, slik det frambys for salg til den endelige forbruker, skal være merket med:

1. Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet.
2. Botanisk navn og eventuelt sortsnavn. For frukttrær angis også grunnstammens betegnelse

B. Fram til siste omsetningsledd skal i tillegg følgende opplysninger angis:

1. Løpenummer
2. Mengde angitt ved stk, kg eller annen enhet
3. Opprinnelsesland eller reeksportland dersom plantematerialene er innført

Opplysninger i henhold til punkt c skal gis ved merking av alle kolli, mens opplysninger i henhold til punktene d og e angis enten ved merking eller på følgedokument.

Merkingen skal være fastgjort til plantene eller emballasjen

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

III. Andre planter til videre dyrking enn de som er angitt i I og II

Alle kolli skal fram til siste omsetningsledd være merket med:

1. Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet.
2. Botanisk navn og eventuelt sortsnavn.

Merkingen skal være fastgjort til plantene eller emballasjen.

Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 159.

Vedlegg 9. Planter og plantedeler som i henhold til § 19 er unntatt fra krav om sunnhetssertifikat

Vedlegg 10. (Opphevet)

Opphevet 1 juli 2013 ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176.

Vedlegg 10A. Merke som kan anvendes på trevirke og treemballasje som er varmebehandlet jf. § 28a første ledd

1. Bruk av koder

1. XX er ISO-koden for landet der virksomheten som merker emballasjen eller trevirket er godkjent. NO er isokode for Norge.
2. Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummeret fremgå. Virksomheter godkjent av Mattilsynet skal bruke et nisifret virksomhetsnummer.
3. HT: Varmebehandling i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15.

2. Grafisk utforming

1. Kantlinjene kan være stiplet.
2. Tall- og bokstavkoder kan legges på en linje.
3. Logoen kan legges vannrett.
4. Størrelsen på tall og bokstaver i høyre del av merket skal ikke være mindre enn 10 millimeter høye.
5. Logoen, som utgjør venstre del av merket, skal minst være 60 millimeter høy og 18 millimeter bred.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 10B. Merke kan anvendes på treemballasje produsert av tre som er behandlet med metylbromid, jf.§ 28a andre ledd

1. Bruk av koder

1. XX er ISO-koden for landet der virksomheten som merker emballasjen eller trevirket er godkjent. NO er isokode for Norge.
2. Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummeret fremgå. Virksomheter godkjent av Mattilsynet skal bruke et nisifret virksomhetsnummer.
3. MB: Metylbromidgassing i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15.

2. Vedlegg 10A nr. 2 gjelder tilsvarende.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 11A. Mattilsynets KD 56/30-merke

1. Bruk av koder

1. KD: Ovnstørking av tre til en 20 prosent gjennomsnittsfuktighet på fremstillingstidspunktet.
2. 56° C/30 min: Varmebehandling i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15.
3. Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummer fremgå.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 11B. Det svenske KD 56/30-merke

1. Hvor angitt yy fremgår län og hvor angitt xxxx fremgår virksomhetsnummer.

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 12. Den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15 (ISPM 15) Regulering av treemballasje i internasjonal handel, vedlegg I og II

ISPM 15. Annex 1

Approved treatments associated with wood packaging material

Use of debarked wood

Irrespective of the type of treatment applied, wood packaging material must be made of debarked wood. For this standard, any number of visually separate and clearly distinct small pieces of bark may remain if they are:

• less than 3 cm in width (regardless of the length) or
• greater than 3 cm in width, with the total surface area of an individual piece of bark less than 50 square cm.

For methyl bromide treatment the removal of bark must be carried out before treatment because the presence of bark on the wood affects the efficacy of the methyl bromide treatment. For heat treatment, the removal of bark can be carried out before or after treatment.

Heat treatment (treatment code for the mark: HT)

Wood packaging material must be heated in accordance with a specific time-temperature schedule that achieves a minimum temperature of 56° C for a minimum duration of 30 continuous minutes throughout the entire profile of the wood (including at its core). Various energy sources or processes may be suitable to achieve these parameters. For example, kiln-drying, heat-enabled chemical pressure impregnation, microwave or other treatments may all be considered heat treatments provided that they meet the heat treatment parameters specified in this standard.

Methyl bromide treatment (treatment code for the mark: MB)

Use of methyl bromide should be undertaken taking into account the CPM Recommendation Replacement or reduction of the use of methyl bromide as a phytosanitary measure (2008). NPPOs are encouraged to promote the use of alternative treatments approved in this standard.[^1]

The wood packaging material must be fumigated with methyl bromide in accordance with a schedule that achieves the minimum concentration-time product[^2] (CT) over 24 hours at the temperature and final residual concentration specified in Table 1. This CT must be achieved throughout the wood, including at its core, although the concentrations would be measured in the ambient atmosphere. The minimum temperature of the wood and its surrounding atmosphere must be not less than 10° C and the minimum exposure time must be not less than 24 hours. Monitoring of gas concentrations must be carried out at a minimum at 2, 4 and 24 hours (in the case of longer exposure times and weaker concentrations, additional measurement should be recorded at the end of fumigation).

1 In addition, contracting parties to the IPPC may also have obligations under the Montreal Protocol on Substances that deplete the Ozone Layer.

2 The CT product utilized for methyl bromide treatment in this standard is the sum of the product of the concentration (g/m3) and time (h) over the duration of the treatment.

Table 1: Minimum CT over 24 hours for wood packaging material fumigated with methyl bromide

Table 2: Example of a treatment schedule that achieves the minimum required CT for wood packaging material treated with methyl bromide (initial doses may need to be higher in conditions of high sorption or leakage)

NPPOs shall ensure that the following factors are appropriately addressed by those involved in the application of methyl bromide treatment under this standard:

1. Fans are used as appropriate during the gas distribution phase of fumigation to ensure that equilibrium is reached and should be positioned to ensure that the fumigant is rapidly and effectively distributed throughout the fumigation enclosure (preferably within one hour of application).
2. Fumigation enclosures are not loaded beyond 80 % of their volume.
3. Fumigation enclosures are well sealed and as gas tight as possible. If fumigation is to be carried out under sheets, these must be made of gas-proof material and sealed appropriately at seams and at floor level.
4. The fumigation site floor is either impermeable to the fumigant or gas-proof sheets must be laid on the floor.
5. Methyl bromide is often applied through a vaporizer («hot gassing») in order to fully volatilize the fumigant prior to its entry into the fumigation enclosure.
6. Methyl bromide treatment is not carried out on wood packaging material exceeding 20 cm in cross section. Wood stacks need separators at least every 20 cm to ensure adequate methyl bromide circulation and penetration.
7. When calculating methyl bromide dosage, compensation is made for any gas mixtures (e.g. 2 % chloropicrin) to ensure that the total amount of methyl bromide applied meets required dosage rates.
8. Initial dose rates and post-treatment product handling procedures take account of likely methyl bromide sorption by the treated wood packaging material or associated product (e.g. polystyrene boxes).
9. The measured temperature of the product or the ambient air (whichever is the lower) is used to calculate the methyl bromide dose, and must be at least 10° C (including at the wood core) throughout the duration of the treatment.
10. Wood packaging material to be fumigated is not wrapped or coated in materials impervious to the fumigant.
11. Records of methyl bromide treatments are retained by treatment providers, for a period of length determined and as required by the NPPO, for auditing purposes.

NPPOs should recommend that measures be taken to reduce or eliminate emissions of methyl bromide to the atmosphere where technically and economically feasible (as described in the CPM Recommendation on Replacement or reduction of the use of methyl bromide as a phytosanitary measure (2008)).

Adoption of alternative treatments and revisions of approved treatment schedules

As new technical information becomes available, existing treatments may be reviewed and modified, and alternative treatments and/or new treatment schedule(s) for wood packaging material may be adopted by the Commission on Phytosanitary Measures. If a new treatment or a revised treatment schedule is adopted for wood packaging material and incorporated into this ISPM, material treated under the previous treatment and/or schedule does not need to be re-treated or re-marked.

ISPM 15. Annex 2

The mark and its application

A mark indicating that wood packaging material has been subjected to approved phytosanitary treatment in accordance with this standard[^1] comprises the following required components:

• the symbol
• a country code
• a producer/treatment provider code
• a treatment code using the appropriate abbreviation according to Annex 1 (HT or MB).

Symbol

The design of the symbol (which may have been registered under national, regional or international procedures, as either a trademark or a certification/collective/guarantee mark) must resemble closely that shown in the examples illustrated below and must be presented to the left of the other components.

Country code

The country code must be the International Organization for Standards (ISO) two-letter country code (shown in the examples as «XX»). It must be separated by a hyphen from the producer/treatment provider code.

1 At import, countries should accept previously produced wood packaging material carrying a mark consistent with earlier versions of this standard

Producer/treatment provider code

The producer/treatment provider code is a unique code assigned by the NPPO to the producer of the wood packaging material or treatment provider who applies the marks or the entity otherwise responsible to the NPPO for ensuring that appropriately treated wood is used and properly marked (shown in the examples as «000»). The number and order of digits and/or letters are assigned by the NPPO.

Treatmentcode

The treatment code is an IPPC abbreviation as provided in Annex 1 for the approved measure used and shown in the examples as «YY». The treatment code must appear after the combined country and producer/treatment provider codes. It must appear on a separate line from the country code and producer/treatment provider code, or be separated by a hyphen if presented on the same line as the other codes.

Application of the mark

The size, font types used, and position of the mark may vary, but its size must be sufficient to be both visible and legible to inspectors without the use of a visual aid. The mark must be rectangular or square in shape and contained within a border line with a vertical line separating the symbol from the code components. To facilitate the use of stencilling, small gaps in the border, the vertical line, and elsewhere among the components of the mark, may be present.

No other information shall be contained within the border of the mark. If additional marks (e.g. trademarks of the producer, logo of the authorizing body) are considered useful to protect the use of the mark on a national level, such information may be provided adjacent to but outside of the border of the mark.

The mark must be:

• legible
• durable and not transferable
• placed in a location that is visible when the wood packaging is in use, preferably on at least two opposite sides of the wood packaging unit.

The mark must not be hand drawn.

The use of red or orange should be avoided because these colours are used in the labelling of dangerous goods.

Where various components are integrated into a unit of wood packaging material, the resultant composite unit should be considered as a single unit for marking purposes. On a composite unit of wood packaging material made of both treated wood and processed wood material (where the processed component does not require treatment), it may be appropriate for the mark to appear on the processed wood material components to ensure that the mark is in a visible location and is of a sufficient size. This approach to the application of the mark applies only to composite single units, not to temporary assemblies of wood packaging material.

Special consideration of legible application of the mark to dunnage may be necessary because treated wood for use as dunnage may not be cut to final length until loading of a conveyance takes place. It is important that shippers ensure that all dunnage used to secure or support commodities is treated and displays the mark described in this annex, and that the marks are clear and legible. Small pieces of wood that do not include all the required elements of the mark should not be used for dunnage.

Options for marking dunnage appropriately include:

• application of the mark to pieces of wood intended for use as dunnage along their entire length at very short intervals (NB: where very small pieces are subsequently cut for use as dunnage, the cuts should be made so that an entire mark is present on the dunnage used.).
• additional application of the mark to treated dunnage in a visible location after cutting, provided that the shipper is authorized in accordance with Section 4.

The examples below illustrate some acceptable variants of the required components of the mark that is used to certify that the wood packaging material that bears such a mark has been subjected to an approved treatment. No variations in the symbol should be accepted. Variations in the layout of the mark should be accepted provided that they meet the requirements set out in this annex.

Example 1

Example 2

Example 3 (This represents a prospective example of a mark with the border with rounded corners.)

Example 4 (This represents a prospective example of a mark applied by stencilling; small gaps may be present in the border, and the vertical line, and elsewhere among the components.)

Example 5

Example 6

Tilføyd ved forskrift 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013), endret ved forskrift 20 jan 2016 nr. 73 (i kraft 1 mars 2016).

Vedlegg 13. Definisjoner

I denne forskrift menes med:

Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 159, 21 mai 2008 nr. 477 (i kraft 1 jan 2009), 10 jan 2012 nr. 62 (i kraft 1 feb 2012), 7 feb 2013 nr. 176 (i kraft 1 juli 2013, tidligere vedlegg 10).