Forskrift om utforming av små flyplasser (BSL E 3-3).

Vedlegg 1 til 3 (illustrasjoner) gjelder som forskrift.

(Bestemmelser som er merket med * under teksten har veiledende materiale i BSL E del 2.)

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsuhell som kan tilbakeføres til utformingen av eller utstyret på flyplassen.

§ 2. Virkeområde

Denne forskrift gjelder for utforming av og utstyr på flyplass som skal godkjennes for trafikk med landfly med tillatt startmasse inntil 5.700 kg, jf. luftfartslovens § 7-11 og forskrift av 30. oktober 2001 nr. 1231 om krav til teknisk/operativ godkjenning av flyplasser (BSL E 1-2).

*

§ 3. Tilleggskrav

Dersom flyplassen skal brukes av andre luftfartøy enn de som omfattes av denne forskrift, jf. § 2, kan Luftfartstilsynet fastsette særskilte tilleggskrav dersom det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten.

Særskilte tilleggskrav kan også fastsettes dersom forhold av særlig art ved flyplassen gjør det nødvendig av hensyn til flysikkerheten.

§ 4. Definisjoner

Nominell lengde: Den nominelle lengden for en rullebane tilsvarer dimensjonerende luftfartøys startdistanse ved maksimum tillatt startvekt ved havflaten i standardatmosfæren og ingen vind.

Rullebanelengde: Med rullebanelengde forstås i denne forskrift den lengste av distansene, tilgjengelig startrulledistanse (TORA) og tilgjengelig landingsdistanse (LDA) som skal kunngjøres for flyplassen.

§ 5. Krav til rullebane

(1) Lengde

1. Generelt

En rullebanes nominelle lengde fastsettes ut fra den banelengde som kreves av dimensjonerende luftfartøy. Dimensjonerende luftfartøy fastsettes av flyplassens innehaver og skal som hovedregel være det luftfartøy som krever størst banelengde og som trafikkerer flyplassen regelmessig.

Den nominelle banelengden skal korrigeres for flyplassens høyde over havet, banens helning og rullemotstand.

For hver meter flyplassen ligger over havoverflaten, økes den nominelle banelengden med 0,025%.

Den banelengde som da fremkommer økes med 10% for hver prosent langsgående gjennomsnittshelning (stigning). Denne banelengden skal igjen korrigeres for rullemotstand dersom overflaten ikke er fast (betong, asfalt eller fast grus). Når overflaten er kortklippet tørt gress (5-10 cm) skal banelengden økes med 10%.

1. Minimumslengde

Flyplasser som skal ha base for skoleflyging med motorfly eller ervervsmessig trafikk med betalende passasjerer, skal ha rullebanelengde på minimum 550 m.

*

(2) Bredde

1. En rullebane skal ha bredde på minimum 10 m.
2. Flyplasser som skal ha base for skoleflyging med motorfly eller ervervsmessig trafikk med betalende passasjerer, skal ha rullebane med bredde minimum 18 m.

(3) Helning

1. En rullebanes langsgående gjennomsnittshelning og største lokale helning skal ikke overstige 3%.
2. En rullebanes helning skal ikke være større enn at det skal kunne dras en ubrutt siktlinje fra hvilket som helst punkt 1,5 m over rullebanen til alle andre punkter som ligger 1,5 m over banen innenfor en avstand av minst halve rullebanelengden.
3. En rullebanes tverrgående helning skal ikke overstige 3%, og den skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning.

(4) Bæreevne og overflate

1. En rullebane skal over det hele ha tilstrekkelig bæreevne i forhold til den trafikk som skal tillates og de variasjoner i bæreevnen som kan forekomme under de årstider den skal benyttes.
2. Dersom rullebanen har forskjellige typer overflate (asfalt, gress, grus) skal overgangen mellom overflatetypene være jevn og plan. Eventuell forskjell i overflatetypenes rullemotstand skal være slik at det ikke medfører fare for flysikkerheten.

§ 6. Krav til sikkerhetsområde

(1) Generelt

En rullebane skal omsluttes symmetrisk av et sikkerhetsområde, som både skal danne et hinderfritt område for luftfartøy i luften og redusere skader på luftfartøy som ruller utenfor rullebanen.

(2) Dimensjoner

1. Sikkerhetsområdet skal ha en lengde som strekker seg 30 m foran terskelen og 30 m etter rullebaneenden.
2. Sikkerhetsområdet skal ha en bredde på 15 m på hver side av rullebanens senterlinje.
3. Flyplasser som skal ha base for skoleflyging med motorfly eller ervervsmessig trafikk med betalende passasjerer, skal ha sikkerhetsområde med bredde 25 m på hver side av rullebanens senterlinje.

(3) Jevnhet og bæreevne

1. Sikkerhetsområdets primære hensikt er å unngå personskader. Sikkerhetsområdet skal derfor ha slik jevnhet og bæreevne samt være så fri for hindringer at risikoen for skader på luftfartøy som lander før terskelen, ruller forbi baneenden eller ut for sidene på rullebanen, reduseres til et minimum.
2. Overgangen mellom rullebanen og sikkerhetsområdet skal være jevn og plan.
3. Overgangen mellom sikkerhetsområdet og omkringliggende terreng skal om mulig utformes slik at personskader i forbindelse med luftfartøy som havner utenfor sikkerhetsområdet reduseres til et minimum.

§ 7. Krav til hinderflater og identifisering av hinder

(1) Hinderflater

1. For hver rullebane skal det fastsettes et antall hinderflater som består av inn- og utflygingsflater og sideflater.
2. Terreng og objekter som gjennomtrenger hinderflatene skal anses som hinder.
3. Dersom det er veier eller jernbane innenfor det området som omfattes av hinderflatene, skal hinderfriheten bedømmes ut fra høyden på de kjøretøyer eller tog som kan forekomme.
4. Innenfor sikkerhetsområdet skal alle faste og bevegelige objekter anses som hinder.

(2) Inn- og utflygingsflater (jf. vedlegg 1)

1. For hver rullebane (baneretning) skal det fastsettes en inn- og utflygingsflate.
2. En inn- og utflygingsflate skal begrenses av:

- En innerkant med lengde tilsvarende sikkerhetsområdets bredde og plassert ved enden av sikkerhetsområdet. - To sidekanter som divergerer 10% i forhold til rullebanens senterlinje. - En ytterkant parallell med innerkanten.

1. En inn- og utflygingsflate skal ha en helning i forhold til horisontalplanet på 5% og en lengde på 500 m.
2. For flyplasser som skal ha base for skoleflyging med motorfly eller ervervsmessig trafikk med betalende passasjerer, skal inn- og utflygingsflaten ha en lengde på 1.600 m.

(3) Sideflater (jf. vedlegg 1)

1. For hver side av en rullebane skal det fastsettes en sideflate.
2. En sideflate skal begrenses av:

- En innerkant plassert langs sikkerhetsområdets sidebegrensning og på samme nivå som nærmeste punkt på rullebanens senterlinje. - To sidekanter som faller sammen med inn- og utflygingsflatens sidekanter.

1. En sideflate skal ha en helning i forhold til horisontalplanet på 33% og en lengde slik at den går klar av alle hinder i aktuell retning.
2. For flyplasser som skal ha ervervsmessig trafikk med flermotors fly, skal sideflatene ha en helning i forhold til horisontalplanet på 20% og en lengde slik at de går klar alle hinder i aktuell retning.

§ 8. Krav til fjerning og merking av hinder

(1) Fjerning av hinder

1. Innenfor sikkerhetsområdet skal alle faste objekter fjernes unntatt de som må være der på grunn av sin funksjon for flytrafikken, f.eks. vindpølse, belysning og merking. Slike objekter skal være utformet slik at skader på luftfartøy reduseres i størst mulig grad.
2. Alle hinder som gjennomtrenger hinderflatene skal i utgangspunktet fjernes.
3. Alle hinder som gjennomtrenger hinderflatene, som ikke kan fjernes, skal være gjenstand for en risikoanalyse. Ved risikoanalysen skal det vurderes hvilken flysikkerhetsmessig risiko hinderet/hindrene representerer samt hvilke kompenserende tiltak som eventuelt må treffes. Kompenserende tiltak fastsettes av Luftfartstilsynet i forbindelse med godkjenningen av flyplassen, og skal fremgå av godkjenningsdokumentet.

Kompenserende tiltak kan som eksempel være, men er ikke begrenset til:

- Endring av hinderets høyde, masse og brekkbarhet - Begrensinger på hvilke banelengder som kan kunngjøres - Begrensinger på hvilke luftfartøyer som kan bruke plassen - Begrensinger på trafikkmengden - Særlige krav til operatører og fartøysjefer som kan bruke plassen.

1. Alle faste hinder som ikke kan fjernes, skal kunngjøres, jf. § 13 femte ledd og eventuelt merkes, jf. § 8 annet ledd, og eventuelt belyses, jf. § 10 sjette ledd.

(2) Merking av hinder

1. Alle faste hinder som ikke kan fjernes skal merkes dersom ikke hinderet har en utforming eller farge som gjør at det skiller seg klart fra omgivelsene og er godt synlig sett fra luftfartøy.

*

1. Fargemerking av hinder

- Faste hinder som skal merkes, skal merkes med kontrastfarger, f.eks. i rødt og hvitt eller oransje og hvitt. - Hinder skal merkes i rutemønster eller båndmønster eller på annen hensiktsmessig måte. Rutenes og båndenes størrelse skal tilpasses hinderets størrelse.

*

- Hinder som er mindre enn 1,5 m både horisontalt og vertikalt, skal merkes ensfarget rødt eller oransje.

1. Lysmerking av hinder

- Hinder skal lysmerkes i henhold til bestemmelsene i kapittel 10.

§ 9. Krav til merking av rullebaner, taksebaner mv.

(1) Generelt

1. Alle rullebaner skal merkes. Rullebaner med fast dekke skal merkes med maling, og øvrige rullebaner skal merkes på annen hensiktsmessig måte, f.eks. med merkefelt eller merkekjegler som angitt nedenfor. Er det forskjellige overflater (asfalt, gress, grus), skal det om nødvendig brukes kombinasjoner av maling og annen merking.
2. Taksebaner skal merkes dersom området utenfor ikke klart skiller seg fra taksebanen og ikke har tilstrekkelig jevnhet og bæreevne. Taksebaner med fast dekke skal merkes med maling, og taksebaner med annet dekke skal merkes på annen hensiktsmessig måte, f.eks. med merkefelt eller merkekjegler som angitt nedenfor.
3. Flyplass skal dessuten utstyres med annen merking enn den som fremgår av denne forskrift dersom det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten, jf. § 3. Slik annen merking skal eventuelt være i samsvar med kravene til merking av store flyplasser, jf. forskrift av 17. desember 2000 nr. 1538 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2).
4. Merking av rullebaner og taksebaner skal utføres slik at merkingen er godt synlig fra luftfartøy i luften og på ferdselsområdet, og slik at det er god kontrast til underlaget. Som merkemaling skal brukes gul trafikkmaling, om ikke annet fremgår av denne forskrift.
5. Store merkeflater, som terskel- og midtmerking, kan bestå av en serie smale, langsgående linjer. Linjenes bredde og avstanden mellom dem skal være slik at merkeflaten er godt synlig, jf. § 9 første ledd bokstav d og merkeflaten skal avgrenses av linjer langs begge sidene.
6. All merking skal utformes slik at det ikke oppstår fare for flysikkerheten eller skader på luftfartøy, herunder slik at det er tilstrekkelig klaring til propeller, motorer o.l. Merking med maling skal utføres slik at banedekket ikke får ujevn bremsevirkning.
7. Merkefelt skal være i plan med området omkring, og de skal ligge så stødig at luftfartøy kan rulle over dem uten at det oppstår skader. Feltene skal males med gul trafikkmaling.
8. Merkekjegler skal være av hensiktsmessige materiale (f.eks. plast) og kan f.eks. være trafikkoner eller plastbøtter. Merkekjeglene skal utformes og festes slik at kravet til synlighet tilfredsstilles, jf. § 9 første ledd bokstav d, og slik at det ikke oppstår fare eller skader, jf. § 9 første ledd bokstav f. Merkekjegler for rullebaner skal være røde eller oransje eventuelt med hvite felt. Merkekjegler for taksebaner skal være blå.

(2) Merking av banenummer

1. Rullebaner med fast dekke kan påmales banenummer.
2. Banenummer skal bestå av to tall. De to tallene skal angi nærmeste hele 10° for senterlinjens magnetiske kompassretning i innflygingsretningen. For kompassretninger mindre enn 95° skal første tall være 0. Dersom rullebanens nummer i følge ovenstående blir 02/20 eller 13/31, skal de erstattes av den nærmeste kombinasjonen; 01/19 eller 03/21, respektive 12/30 eller 14/32.
3. Banenummeret skal plasseres ved terskelen som angitt i vedlegg 2 fig. 1, og tall og bokstaver skal ha utforming som vist på vedlegget.

(3) Merking av senterlinje

1. På rullebaner med fast dekke og bredde på 18 m og over skal senterlinjen merkes som vist på vedlegg 2 fig. 1.
2. Merking av senterlinjen skal utføres som en avbrutt linje bestående av ensartede linjestreker og mellomrom. Linjestreker og mellomrom skal tilsammen ikke være kortere enn 50 m og ikke lengre enn 75 m. Lengden på hver linjestrek skal minst være like lang som mellomrommet, og ikke kortere enn 30 m. Første linjestrek skal begynne 12 m etter banenummeret. Bredden på linjestrekene skal være 0,30 m.

(4) Merking av terskler

1. Terskelens plassering skal merkes på alle rullebaner.
2. På rullebaner med fast dekke skal terskelen merkes med maling som en 1 m bred stripe vinkelrett på senterlinjen i hele rullebanens bredde, jf. vedlegg 2 fig. 1, og terskelens nøyaktige plassering skal være midt på stripen.

På rullebaner med fast dekke kan terskelen i tillegg merkes med langsgående striper som angitt i vedlegg 2 fig. 1. Antall striper skal være i forhold til rullebanebredden slik:

| | | | | --- | --- | --- | | | Under 18 m | 2 striper | | | 18 inntil 23 m | 4 striper | | | 23 inntil 30 m | 6 striper | | | 30 inntil 45 m | 8 striper. |

1. På rullebaner uten fast dekke skal terskelen merkes på annen hensiktsmessig måte, f.eks. med merkefelt eller med tre merkekjegler på hver side, jf. vedlegg 2 fig. 2 eller fig. 3.
2. Merkefelt for terskel skal være en stripe vinkelrett på senterlinjen i hele rullebanens bredde. Stripen skal ha bredde 1 m, og terskelens nøyaktige plassering skal være midt på stripen.
3. Dersom terskelen er innflyttet og mer enn 60 m av området foran terskelen har fast dekke, skal området foran terskelen merkes med piler som angitt i vedlegg 2 fig. 1.

(5) Midtmerking

1. På rullebaner med fast dekke og lengde over 550 m skal midten merkes med maling som angitt i vedlegg 2 fig. 1.
2. På rullebaner uten fast dekke og med lengde over 550 m skal midten merkes på annen hensiktsmessig måte. Dersom det brukes merkekjegler, skal det merkes med to merkekjegler på hver side, jf. vedlegg 2 fig. 3.

(6) Merking av rullebanekant

1. På rullebaner med fast dekke skal banekantene merkes med maling dersom det er dårlig kontrast mellom rullebanen og omkringliggende sikkerhetsområde. Merkingen skal utføres som heltrukket linje med bredde 0,3 m. Linjen kan være inntil 0,2 m fra banekanten.
2. På rullebaner uten fast dekke skal banekantene merkes på annen hensiktsmessig måte, f.eks. med merkefelt eller merkekjegler.

På samme måte skal banekantene merkes på rullebaner med fast dekke i midten og annet dekke ut til banekantene.

1. Merkefelt for rullebanekant skal plasseres og utformes i henhold til vedlegg 2 fig. 2. Merkefelt for rullebanekant skal være minst 1 m brede og 3 m lange, og avstanden mellom dem skal ikke overstige 100 m.
2. Merkekjegler plasseres langs banekanten, og avstanden mellom dem skal ikke overstige 100 m, jf. vedlegg 2 fig. 3.

(7) Merking av taksebaner

1. På taksebaner med fast dekke som skal merkes, jf. § 9 første ledd bokstav b, skal senterlinjen merkes med maling som angitt i vedlegg 2 fig. 1. Andre taksebaner med fast dekke som ønskes merket, skal merkes på samme måte.
2. Taksebaner uten fast dekke som skal merkes, jf. § 9 første ledd bokstav b, skal merkes på annen hensiktsmessig måte, f.eks. med merkefelt eller merkekjegler. Andre taksebaner som ønskes merket, skal merkes på samme måte.
3. Merkefelt for merking av taksebanekant skal være minst 0,3 m brede og 1 m lange. Avstanden mellom merkefeltene skal tilpasses slik at taksebanekanten blir tydelig merket og skal ikke overstige 60 m, jf. vedlegg 2 fig. 2.
4. Merkekjegler skal plasseres slik at taksebanekanten blir tydelig merket, og avstanden mellom dem skal ikke overstige 30 m, jf. vedlegg 2 fig. 3. Merkekjegler for taksebaner skal være blå.

§ 10. Krav til lysanlegg

(1) Generelt

1. Flyplass som skal brukes i mørke, skal minst ha følgende lysanlegg:

- Rullebanekantlys - Terskellys - Baneendelys.

1. Flyplass skal dessuten ha andre lysanlegg enn de som fremgår av denne forskrift dersom det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten, jf. § 3. Slike andre lysanlegg skal i tilfelle være i samsvar med kravene til lysanlegg gitt i forskrift om utforming av store flyplasser av 17. desember 2000 nr. 1538 (BSL E 3-2).
2. Lysintensiteten på lysanlegg skal være tilpasset de laveste sikt- og lysforhold flyplassen kan brukes under.
3. Lys i nærheten av flyplass som kan medføre fare for flysikkerheten, skal fjernes eller endres slik at de ikke medfører fare.
4. Lysarmaturer på bakken skal ha så liten masse som mulig og de skal være brekkbare. Lysarmaturene skal være så lave som mulig og ha tilstrekkelig klaring til propeller, motorer o.l. på de luftfartøyer som trafikkerer flyplassen. Høyden på armaturer plassert ved banekanten skal ikke overstige 0,35 m.

(2) Lysfyr

1. Generelt

Flyplass skal ha lysfyr når visuell leding fra lang avstand er nødvendig og ikke tilgjengelig på annen måte.

1. Plassering

Lysfyr skal plasseres på eller i nærheten av flyplassen, og det skal plasseres slik at det er synlig i alle retninger og slik at det ikke blender.

1. Utforming

Lysfyr skal gi vekselvis hvite og grønne lysblink eller bare hvite lysblink. Blinkfrekvensen skal være mellom 20 og 30 i minuttet, og lysblinkenes lengde skal ikke være lengre enn 0,5 sek. Lysblinkenes intensitet skal være tilstrekkelig til at hensikten oppnås.

*

(3) Rullebanekantlys

1. Generelt

Rullebane som skal brukes i mørke, skal ha rullebanekantlys.

1. Plassering

Rullebanekantlys skal plasseres i hele banens lengde i to parallelle rader, symmetrisk om rullebanens senterlinje. Lysradene skal plasseres langs rullebanekanten. Kantlysene kan plasseres inntil 3 m utenfor kanten dersom kanten er merket, jf. § 9 sjette ledd.

1. Utforming

- Rullebanekantlys skal plasseres med jevn avstand, og avstanden skal ikke overstige 100 m. Lysene på motsatt side av senterlinjen skal plasseres parvis rett overfor hverandre. Rullebanekantlys kan forskyves eller utelates der rullebane tilslutter taksebane eller annen rullebane under forutsetning av at tilstrekkelig sikkerhet opprettholdes. - Rullebanekantlys skal gi fast hvitt lys med følgende unntak:

1. Ved innflyttet terskel skal lysene mellom rullebanens begynnelse og den innflyttede terskel gi rødt lys i innflygingsretningen. 2. Rullebanekantlysene ved midtmerkingen, jf. § 9 femte ledd, skal gi gult lys. - Rullebanekantlys skal være rundtstrålende, og de skal være synlige i alle vertikalvinkler opp til minst 15° over horisontalplanet. - Rullebanekantlys skal ha tilstrekkelig intensitet til å være godt synlige fra luftfartøy under start og landing under de sikt- og lysforhold rullebanen skal kunne brukes.

(4) Terskellys

1. Generelt

Rullebane som skal ha rullebanekantlys, skal ha terskellys.

1. Plassering

- Terskellys skal være plassert på en linje gjennom terskelen, symmetrisk fordelt om rullebanens senterlinje i to grupper. - Hver gruppe skal bestå av minst 3 lys som strekker seg minst 5 m ut fra rullebanekantlysene. Det innerste lyset i hver gruppe skal være på linje med rullebanekantlysene og avstanden mellom lysene skal være minst 2 m, jf. vedlegg 3 fig. 1.

1. Utforming

- Terskellys skal være retningsbestemt og gi grønt lys i innflygingsretningen. - Terskellys skal ha tilstrekkelig intensitet og spredning til å være godt synlig fra luftfartøy under innflyging under de sikt- og lysforhold rullebanen skal kunne brukes under for landing.

(5) Baneendelys

1. Generelt

Rullebane som skal ha rullebanekantlys, skal ha baneendelys.

1. Plassering

- Baneendelys skal plasseres ved enden av følgende distanser:

1. Tilgjengelig startrulledistanse (TORA). 2. Tilgjengelig landingsdistanse (LDA).

Der distansene er sammenfallende, kombineres baneendelysene. Der en baneende er sammenfallende med en terskel, kan baneendelysene kombineres med terskellysene. - Baneendelys skal bestå av minst 6 lys og være plassert på en linje gjennom baneenden på en av følgende to måter (jf. vedlegg 3 fig. 1):

1. Symmetrisk fordelt om rullebanens senterlinje i to grupper, hver gruppe bestående av minst 3 lys. Det innerste lyset i hver gruppe skal være på linje med rullebanekantlysene, og avstanden mellom lysene skal være minst 2 m og maksimalt 2,5 m. 2. Fordelt mellom rullebanekantlysene, enten med like mellomrom eller i to grupper symmetrisk om rullebanens senterlinje og et gap mellom gruppene som ikke er større enn halve avstanden mellom rullebanekantlysene. Avstanden mellom lysene i hver gruppe skal ikke overstige 6 m.

1. Utforming

- Baneendelys skal være retningsbestemt og gi rødt lys i landingsretningen/startretningen. - Baneendelys skal ha tilstrekkelig intensitet og spredning til å være godt synlig fra luftfartøy under rulling på rullebanen under de sikt- og lysforhold rullebanen skal brukes under for start eller landing.

(6) Hinderlys

1. Generelt

- Alle hinder, jf. § 8, skal enten flombelyses eller påmonteres hinderlys dersom flyplassen skal brukes i mørke. - Hinderlys skal være fast eller blinkende og av type lavintensitets eller mellomintensitets. - Mellomintensitets hinderlys skal brukes dersom lavintensitets lys er utilstrekkelige eller spesielt varsel er nødvendig. - Er det flere blinkende hinderlys på samme hinder, skal de blinke samtidig.

1. Plassering

- Flombelysning av hinder skal plasseres slik at hele hinderet blir belyst og slik at flygeren ikke blendes. - Et eller flere faste hinderlys skal plasseres på toppen av hinderet. Lysene skal plasseres slik at de markerer det punkt eller den kant som ligger høyest i forhold til hinderflaten. Dersom hinderet er en skorstein som kan medføre korrosjon eller belegg på armaturglassene, skal hinderlysene plasseres inntil 3 m under toppen. - Dersom hinderet rager mer enn 15 m over hinderflaten, skal hinderlys også plasseres der hinderet gjennomtrenger hinderflaten. Dersom hinderet rager mer enn 45 m over hinderflaten, skal ytterligere hinderlys plasseres slik at den vertikale avstanden mellom hinderlysene ikke overstiger 45 m. - Dersom hinderet har stor utstrekning, f.eks. en bygning eller en høyde, skal flere hinderlys plasseres på hinderets høyeste kanter samt på underliggende nivåer for å markere utstrekningen av hinderet. Dersom det brukes lavintensitets lys, skal avstanden mellom lysene horisontalt ikke overstige 90 m og vertikalt ikke overstige 45 m. Dersom det brukes mellomintensitets lys, skal avstanden mellom lysene horisontalt ikke overstige 900 m. - Antall og plassering av hinderlys skal være slik at hinderet blir synlig fra alle retninger horisontalt og synlig vertikalt fra de luftfartøy som bruker flyplassen. Dersom et hinderlys på noen måte blir skjult, skal ekstra lys plasseres i nødvendig utstrekning.

1. Utforming

- Flomlys for hinder skal gi hinderet en luminans slik at hinderet er tydelig synlig under de sikt- og lysforhold flyplassen kan brukes under. - Lavintensitets hinderlys skal gi fast rødt lys. Lysintensiteten skal være slik at lyset er tydelig synlig mot eventuell bakgrunnbelysning. Lavintensitets hinderlys skal være rundtstrålende, og i vertikalplanet skal de ha en åpningsvinkel på minst 35° over og minst 10° under horisontalplanet. - Mellomintensitets hinderlys skal gi blinkende rødt lys. Blinkfrekvensen skal være mellom 20 og 60 pr. minutt, og blinkenes effektive lysintensitet skal ikke være mindre enn 2.000 cd rødt lys.

(7) Taksebanekantlys

1. Generelt

På flyplasser som skal ha skoleflyging med motorfly eller ervervsmessig flyging med betalende passasjerer, skal oppstillingsplattform og taksebane som skal brukes i mørke, ha taksebanekantlys.

*

1. Plassering

- Taksebanekantlys skal plasseres langs kanten av taksebanen og oppstillingsplattformen. Kantlysene kan plasseres inntil 3 m utenfor kanten dersom kanten er merket, jf. § 9 sjuende ledd. - Taksebanekantlys skal plasseres i rett linje med jevn avstand og slik at kanten av taksebanen eller plattformen blir tydelig angitt. Avstanden mellom lysene skal ikke overstige 60 m. I kurver skal avstanden reduseres slik at kurven blir tydelig angitt.

1. Utforming

Taksebanekantlys skal gi fast blått lys, og de skal være rundtstrålende og synlige i alle vertikalvinkler opp til minst 30° over horisontalplanet. I svinger, kryss o.l. skal taksebanekantlys om nødvendig skjermes slik at de ikke kan villede.

§ 11. Krav til utstyr

(1) Vindpølse

1. En flyplass skal ha minst én vindpølse.
2. Vindpølser skal plasseres godt synlig fra luftfartøy i luften og på ferdselsområdet, og slik at de minst mulig blir påvirket av forstyrrende luftstrømmer fra objekter eller terreng.
3. Vindpølser skal utformes etter følgende kriterier:

- Den skal gi presis indikasjon på vindretning og grov indikasjon på vindstyrke. - Den skal være traktformet og åpen i begge ender. - Lengden skal være minst 3,6 m. - Den største åpningen skal ikke være mindre enn 0,9 m, og den minste åpningen ikke mindre enn 0,3 m. - Den skal være oransje eller oransje og hvit. Dersom oransje og hvit velges, skal fargene være i form av 5 sirkulære bånd der første og siste bånd er oransje. - Dersom en vindpølse gjennomtrenger en hinderflate, skal den utformes slik at skader på luftfartøy reduseres i størst mulig grad. - Skal flyplassen brukes for flyging i mørke, skal minst én vindpølse være belyst.

§ 12. Krav til inngjerding m.m.

(1) Flyplassens innehaver skal etablere systemer som sikrer at uvedkommende personer og kjøretøyer ikke får adgang til ferdselsområdet samtidig med at lufttrafikk pågår. For å etterkomme dette, skal flyplass om nødvendig ha skilting og eventuelt gjerder og porter.

(2) Flyplassens innehaver skal etablere systemer som forhindrer at verken ville eller tamme dyr tar seg inn på ferdselsområdet slik at det oppstår fare for lufttrafikken, f.eks. ved bruk av gjerder eller vakthold.

§ 13. Krav til flyplassdata og kunngjøring av slike

(1) Generelt

1. Flyplassens innehaver skal fremskaffe, dokumentere og vedlikeholde de data om flyplassen som fremgår av nedenstående punkter.
2. Flyplassens innehaver skal gjøre de data som fremgår av nedenstående punkter kjent for flyplassens brukere, eventuelt gjennom et kunngjøringssystem.
3. Flyplassens innehaver skal se til at de flyplassdata som er kunngjort for flyplassen til enhver tid er korrekte.

*

(2) Flyplassens referansepunkt

1. Det skal fastsettes et geografisk referansepunkt så nært flyplassens geometriske sentrum som mulig.

*

1. Referansepunktets posisjon skal kunngjøres i grader og minutter.

(3) Flyplassens høyde

1. Flyplassens høyde over havet skal måles med nøyaktighet 1 m. Med flyplassens høyde menes største høyde på rullebanen.
2. Flyplassens høyde skal kunngjøres i hele fot.

(4) Flyplassens utforming

1. De kart og tegninger som er nødvendige for kunngjøring av flyplassdata skal utarbeides.
2. Følgende data skal kunngjøres:

- Rullebaner: rettvisende retning, banenummer, lengde, bredde, helning, overflate samt eventuell innflyttet terskel. - Sikkerhetsområde: Lengde og bredde. - Taksebaner: Bredde og overflate. - Oppstillingsplattform: Overflate og oppstillingsplasser. - *Merking, jf. § 9:* Utforming og plassering. - *Lysanlegg, jf. § 10:* Typer, utforming og plassering.

(5) Hinder

1. Alle faste objekter som utgjør et hinder, jf. § 7, skal kunngjøres. Kunngjøringen skal inneholde hinderets posisjon (i grader, minutter, sekunder) og største høyde (i fot), en beskrivelse av objektet samt angi eventuell merking og belysning.
2. Alt terreng som utgjør et hinder skal kunngjøres. Kunngjøringen skal inneholde en beskrivelse av hinderet og angi hinderets utstrekning. Kunngjøringen skal også inneholde posisjonen til hinderets viktigste høyeste punkter (i grader, minutter, sekunder), samt de samme punktenes høyde i fot. Dessuten skal kunngjøringen inneholde opplysninger om eventuell merking og belysning.

(6) Banelengder

1. For hver rullebane (baneretning) skal følgende kunngjøres:

- Tilgjengelig startrulledistanse (TORA). - Tilgjengelig landingsdistanse (LDA).

*

(7) Lokale restriksjoner og merknader

1. Følgende data kunngjøres:

- Hvorvidt flyplassen har Luftfartstilsynets godkjenning. - Flyplassens anvendelsesområde og begrensninger i bruk. - Avvik fra gjeldende krav til utforming og drift. - Andre opplysninger av flysikkerhetsmessig betydning.

§ 14. Dispensasjon

Når særlige grunner tilsier det, kan Luftfartstilsynet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift.

Når dispensasjon gis i forbindelse med godkjenning av flyplassen, skal både dispensasjonen og de tilhørende flysikkerhetsmessige kompenserende tiltak, registreres i flyplassens godkjenningsdokument.

§ 15. Tilbakekall av godkjenning

Tilfredsstiller ikke flyplassen de krav som til enhver tid gjelder for godkjenningen kan godkjenningen tilbakekalles, jf. luftfartslovens § 7-11 tredje ledd.

§ 16. Ikrafttredelse

Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2003. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 29. april 1999 nr. 542 om utforming av flyplasser til ikke allmenn bruk.

Vedlegg 1

Fig. 1. Hinderflater

Vedlegg 2

Fig. 1. Merking av baner med fast dekke

Fig. 2. Merking av baner med merkefelt

Fig. 3. Merking av baner med merkekjegler

Vedlegg 3

Fig. 1. Rullebanekantlys, terskellys, baneendelys

Veiledning til BSL E 3-3

*Anm. til § 2:*

For flyplasser som skal godkjennes for trafikk med landfly med tillatt startmasse over 5.700 kg eller godkjent med 10 passasjerseter eller flere, gjelder Luftfartstilsynets forskrift av 17. desember 2000 nr. 1538 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2).

*Anm. til § 5 første ledd bokstav a:*

En rullebanes lengde er bl.a. avgjørende for hvilke luftfartøyer som kan benytte flyplassen. Ved å etablere tilstrekkelig lange rullebaner kan luftfartøyenes lasteevne utbyttes bedre og regulariteten bedres.

*Anm. til § 8 annet ledd bokstav a:*

For merking av midlertidige hinder og bevegelige hinder vises til BSL E 4-1.

*Anm. til § 8 annet ledd bokstav d:*

For nærmere detaljer vises til BSL E 3-2.

*Anm. til § 10 annet ledd bokstav c:*

Lysfyr for sjøflyplass gir gult i stedet for grønt lys.

*Anm. til § 10 sjuende ledd bokstav a:*

På øvrige små flyplasser er det ikke krav om taksebanekantlys.

*Anm. til § 13 første ledd bokstav c*

Norsk Aero Klubb har et kunngjøringssystem med sin «Airfield Manual Norway».

*Anm. til § 13 annet ledd bokstav a:*

Flyplassens referansepunkt ligger oftest midt på rullebanen.

*Anm. til § 13 sjette ledd bokstav a:*

TORA tilsvarer lengden av det område som tilfredsstiller kravene til rullebane, jf. § 5, når det tas hensyn til at det er tilstrekkelig sikkerhetsområde etter baneenden, jf. § 6.

LDA tilsvarer lengden av det område som tilfredsstiller kravene til rullebane, jf. § 5, når det tas hensyn til at det er tilstrekkelig sikkerhetsområde både foran terskelen og etter baneenden, jf. § 6. Dersom terskelen er flyttet inn, f.eks. pga. hinder i innflygingsområdet, regnes LDA fra den innflyttede terskel.