§ 1-5-1. Generelle definisjoner

(1) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til konsernet og de enkelte enhetene mv.:

1. konsern:

1. en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet. 2. enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet.

1. flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon.
2. nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern.
3. enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner.
4. konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter.
5. morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap.
6. øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet.
7. mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er

1. det øverste morselskapet, 2. et deleid morselskap, 3. et fast driftssted, eller 4. en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet.

1. deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent.
2. underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent.
3. hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap.
4. fast driftssted:

1. et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale, 2. hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter, 3. hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller 4. et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning.

1. eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet.
2. kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i.
3. investeringsenhet:

1. et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r, 2. en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem, 3. en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c.

1. forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern.
2. investeringsfond: en enhet som

1. har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående, 2. investerer etter en bestemt strategi, 3. gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader, 4. har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall, 5. gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet, 6. selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og 7. forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene.

1. investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt.
2. konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern.
3. rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd.

(2) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til regnskap:

1. akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA.
2. autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert.
3. regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret.
4. konsernregnskap:

1. regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet, 2. for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, 3. dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og 4. dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med

- et akseptert regnskapsspråk, eller - et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning. 5. Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse.

1. vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS.
2. andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen.
3. overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen.
4. autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen.
5. regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap.

(3) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til skatteposisjoner og andre forhold:

1. kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis

1. av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet, 2. til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer, 3. til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller 4. til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert.

1. diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som

1. har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet, 2. gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte, 3. ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og 4. ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet.

1. kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
2. kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.
3. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og:

1. beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene, 2. virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og 3. er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework.

1. kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav:

1. regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og

- de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon, - alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet. 2. konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter:

- lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler, - lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat, - lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent. 3. administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework. 4. lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger.

1. kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses

1. skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren, 2. skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren, 3. utdelinger til eieren, og 4. vederlag for salg av kvalifisert eierandel 5. Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres.

1. kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når

1. investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i, 2. eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og 3. den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling.

1. Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016.
2. modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework.
3. modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework.
4. omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende:

1. med overførbart menes:

- for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og - for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget. 2. med salgbart menes:

- for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og - for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris. 3. en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll. 4. skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført.

1. ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag.
2. porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi.
3. ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag.
4. skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet.
5. offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner.
6. armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter.
7. ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for.
8. femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret.
9. verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som

1. er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som 2. gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene.

1. verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som

1. kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer, 2. stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og 3. minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av:

- beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og - beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.

Endret ved forskrifter 30 aug 2024 nr. 2059 (med virkning fra og med inntektsåret 2024), 22 des 2025 nr. 2892 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023).