Formålet med politiregisterloven og forskriften er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger.
Når behandling av opplysninger nødvendiggjør en avveining mellom hensynet til personvern og hensynet til kriminalitetsbekjempelsen, skal det ved avveiningen foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf. også § 4-2 første ledd.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.
I tillegg til definisjonene i politiregisterloven § 2 gjøres det følgende presiseringer:
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
I tillegg til virkeområdet som angitt i politiregisterloven § 3, kommer loven til anvendelse
Politiregisterloven og forskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av.
Tilføyd ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Med mindre noe annet er særskilt bestemt ligger behandlingsansvaret for behandling av opplysninger hos
Endret ved forskrifter 17 sep 2021 nr. 2776, 14 juni 2024 nr. 1008 (i kraft 1 juli 2024).
Den behandlingsansvarlige har ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks, og at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med gjeldende regelverk.
Den behandlingsansvarlige kan delegere det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter.
Behandlingsansvaret kan deles mellom behandlingsansvarlige som nevnt i § 2-1.
Med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften fastsettes delt behandlingsansvar av overordnet organ i form av instruks.
Opplysninger som er innhentet til et politimessig formål kan behandles til det formålet de er innhentet for eller til andre politimessige formål.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom det i lov eller i medhold av lov er bestemt at retten til behandling av opplysninger til politimessige formål er begrenset.
Opplysninger som er innhentet til politimessige formål kan bare behandles til andre formål dersom det er bestemt i lov eller i medhold av lov, eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.
Nødvendighetskravet gjelder for alle deler av en behandling, jf. politiregisterloven § 2 nr. 2, herunder ved vurderingen av hvilke opplysninger som skal registreres, hvilke personer som skal få tilgang til opplysningene, hvor lenge opplysningene skal oppbevares og hvem opplysningene kan utleveres til.
Hva som skal anses som nødvendig beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen av hva som er nødvendig skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering, der det blant annet skal legges vekt på formålet med behandlingen, hvilke opplysninger som skal behandles, om behandlingen gjelder alvorlig eller mindre alvorlig kriminalitet og antallet personer som får tilgang til opplysningene.
Nødvendighetskravet for behandling av opplysninger i registre eller behandling som nevnt i politiregisterloven § 14 og i straffesaker, er nærmere regulert i del 7 og 11 i denne forskriften.
Dersom det i politiregisterloven eller i denne forskriften stilles krav om at behandlingen må være strengt nødvendig, kan behandling av opplysninger bare finne sted dersom dette er den eneste muligheten til å oppnå formålet med behandlingen eller det foreligger samtykke som nevnt i § 6-1.
Kravet om tilstrekkelighet innebærer at opplysningene må være fullstendige, det vil si utfyllende og detaljerte, og at man så vidt mulig unngår at opplysningene gir et misvisende eller uriktig bilde av en person eller situasjon.
Opplysninger er relevante når de har tilknytning til formålet og er nødvendige for behandlingen. Dersom formålet med behandlingen også kan oppnås ved å behandle færre og mindre sensitive opplysninger, skal denne fremgangsmåten benyttes.
Kravet til korrekthet er oppfylt når opplysningene fremstår som riktige på grunnlag av de opplysningene som foreligger. I referatsituasjoner er kravet til korrekthet oppfylt når opplysningene er en riktig gjengivelse av det som ble sagt.
Kravet om oppdaterte opplysninger innebærer at opplysningene også skal være fullstendige, jf. § 5-1 første ledd, etter tidspunktet for registrering.
Behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig for formålet med behandlingen. Dette vil blant annet være tilfelle ved etterlysing av en person som har begått kriminalitet, når opplysningen er av vesentlig betydning for hvorfor eller hvordan et lovbrudd ble begått eller antas å bli begått eller når formålet med behandlingen ikke kan oppnås uten at slike opplysninger behandles.
Opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 skal enten holdes atskilt fra opplysninger som oppfyller lovens alminnelige vilkår eller merkes særskilt.
Før slike opplysninger behandles, skal det foretas en vurdering av om opplysningene er av en slik art at de kan oppfylle kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans, jf. politiregisterloven § 4, § 5 nr. 2 og § 6 første ledd nr. 1.
Tidsfristen på fire måneder begynner å løpe fra det tidspunktet opplysningen blir registrert.
Utlevering av slike opplysninger og behandling av disse i den enkelte straffesak er regulert i henholdsvis § 7-6 og § 26-2 annet ledd.
Med mindre noe annet er særskilt bestemt kan behandling av opplysninger finne sted når den opplysningene gjelder samtykker, selv om politiregisterlovens vilkår ikke er oppfylt. Slik behandling bør likevel ikke finne sted dersom det er grunn til å tro at opplysningene ikke er korrekte eller dersom opplysningene åpenbart ikke er relevante i forhold til et politimessig formål. Dersom samtykke senere trekkes tilbake, kan opplysningene likevel behandles videre dersom de er nødvendige for å oppnå det politimessige formålet de ble brukt til.
Utlevering av opplysninger kan uten hinder av bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 5 og 6 finne sted når den opplysningen gjelder samtykker. Slikt samtykke kan likevel ikke danne grunnlag for utlevering av opplysninger i forbindelse med vandelskontroll i henhold til politiregisterloven kapittel 7.
Når behandling av opplysninger utelukkende er basert på samtykke, skal den som samtykker informeres om dette og om hvilke konsekvenser behandlingen kan medføre, herunder om betydningen av tilbakekall av samtykke, jf. § 6-1 første ledd tredje punktum.
Samtykke skal være frivillig og uttrykkelig. Samtykkeerklæringen skal som hovedregel gis skriftlig og være undertegnet og datert av den som gir samtykke. Dersom dette ikke er mulig, skal den behandlingsansvarlige nedtegne hvem som har gitt samtykke, hvilken behandling det er gitt samtykke til og hva som er årsaken til at samtykket ikke kan gis i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at samtykke foreligger.
Opplysninger som behandles utelukkende basert på samtykke skal merkes.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene til registrene i forskriften del 11 eller i forskriften del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Politi og påtalemyndighet kan utlevere opplysninger dersom disse enten ikke omfattes av politiregisterlovens taushetspliktbestemmelser eller dersom vilkårene for unntak fra taushetspliktbestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 er oppfylt.
Ved utlevering av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 annet ledd og § 20 må i tillegg vilkårene som der nevnes være oppfylt før utlevering kan finne sted, jf. også forskriften § 7-6 og § 7-5.
Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 er alltid å anse som noens personlige forhold i politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1.
Utover dette vil vurderingen av om opplysninger er å anse som «noens personlige forhold» bero på en konkret vurdering av om opplysningene kan røpe forhold som må anses personlig eller beskyttelsesverdig, herunder klientforhold.
For utlevering av opplysninger om gjenstander gjelder politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt bare i den grad opplysningene omfattes av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1, jf. politiregisterloven § 3 femte ledd. Ved vurderingen av om opplysninger om gjenstander er å anse som noens personlige forhold gjelder § 7-3 tilsvarende.
Opplysninger om gjenstander som er frastjålet eller på annen måte er gjenstand for lovbrudd eller ble brukt til å begå lovbrudd er som hovedregel ikke å anse som noens personlige forhold.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Opplysninger skal så vidt mulig søkes verifisert før utlevering.
Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. § 4-2, dersom det er nødvendig for å avverge eller forebygge lovbrudd, jf. § 4-2, eller dersom det er nødvendig som ledd i en straffesak, jf. § 4-2.
Utlevering av ikke-verifiserte opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd, skal kun skje dersom det er strengt nødvendig av vesentlige samfunns- eller sikkerhetsmessige hensyn, jf. § 4-3.
Ved muntlig utlevering av ikke-verifiserte opplysninger kan det i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning unnlates å gjøre oppmerksom på at opplysningene er ikke-verifiserte dersom det er nødvendig for å oppnå formålet med utleveringen.
Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 gjelder tilsvarende.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.
Utlevering av opplysninger som omfattes av politiregisterloven § 8 kan bare finne sted dersom det er strengt nødvendig, jf. § 4-3, for å avklare om kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er oppfylt. Slike opplysninger kan ikke utleveres til andre formål enn kontrollen, herunder heller ikke i forbindelse med dokumentinnsyn etter straffeprosesslovens regler.
Tilgang til opplysninger kan kun gis til ansatte i politi, påtalemyndigheten, Politidirektoratet, Justisdepartementet og personer som nevnt i § 1-3 nr. 1 og 2.
Tilgang til andre organer enn de som er nevnt i bestemmelsens første ledd kan kun gis dersom det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.
Tilgang til opplysninger kan gis til formål som omfattes av politiregisterloven, jf. politiregisterloven § 21 første ledd, når det er nødvendig for
I tillegg skal det gis tilgang til overordnet organ i forbindelse med organets klagebehandling, kontroll- og tilsynsvirksomhet uavhengig av eventuelle tilgangsbegrensninger som er fastsatt i denne forskriften. Det samme gjelder for andre tilsynsorganer når det er fastsatt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Bestemmelsen i § 8-4 tredje ledd om bemyndigelse gjelder ikke for tilgang i kontroll- og tilsynsøyemed.
Endret ved forskrifter 15 nov 2024 nr. 2786, 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).
Direkte søk skal kun finne sted dersom det foreligger tjenestemessig behov og det er nødvendig for å oppnå de formål som nevnt i § 8-2.
Vilkåret tjenestemessig behov er oppfylt dersom tjenestemannen vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste, enn om vedkommende ikke hadde hatt tilgang til opplysningene.
Tilgang til opplysninger skal kun gis til personer som har gjennomgått opplæring. Den behandlingsansvarlige utarbeider retningslinjer om de nærmere kvalifikasjonskravene.
Tilgang til opplysninger som er undergitt tilgangsbegrensning etter politiregisterloven § 21 annet ledd skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Slik bemyndigelse skal bare gis til kvalifiserte personer som har gjennomgått opplæring.
Bemyndigelse gis av riksadvokaten, embetslederen ved statsadvokatembetene, den stedlige politimester, sjefen for det aktuelle særorganet eller forsvarssjefen.
De som har gitt bemyndigelse plikter å gi behandlingsansvarlig melding om at en bemyndigelse er trukket tilbake.
Endret ved forskrifter 17 sep 2021 nr. 2776, 14 juni 2024 nr. 1008 (i kraft 1 juli 2024).
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11 og militærpolitiets behandling av opplysninger i forskriften del 12.
Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Ved utlevering av opplysninger i medhold av politiregisterloven § 27 første ledd må politiet inneha konkret og troverdig informasjon som tilsier at et lovbrudd vil bli begått, at utførelsen kommer innen forholdsvis kort tid og at utlevering av opplysningen er nødvendig for å kunne avverge lovbruddet.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Etter politiregisterloven § 27 annet ledd kan det utleveres opplysninger til andre offentlige organer dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd, jf. § 4-2. Ved vurderingen av kravet om nødvendighet skal det legges vekt på om politiet har objektive holdepunkter for at lovbrudd av en viss alvorlighet vil bli begått, og det er grunn til å tro at utlevering av angjeldende opplysning til et annet offentlig organ vil bidra til at lovbruddet ikke vil bli begått.
Det kan utleveres opplysninger til private dersom politiet anser det som strengt nødvendig for å forebygge lovbruddet, jf. § 4-3.
I medhold av politiregisterloven § 27 fjerde ledd kan det utleveres opplysninger til offentlige organer og institusjoner dersom det er nødvendig for generell forebyggende virksomhet, jf. § 4-2.
Etter politiregisterloven § 28 kan politiet utlevere opplysninger dersom det er nødvendig, jf. § 4-2.
Med politiets andre oppgaver menes ordenstjeneste og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven § 2 nr. 13 bokstav a og b.
Utlevering av opplysninger etter politiregisterloven § 29 kan også finne sted i form av direktetilgang, jf. § 8-2 første ledd nr. 9, når slik tilgang er hjemlet i forskriften til registrene i del 11. Med forvaltningsgjøremål menes for eksempel oppgaver knyttet til passforvaltningen, våpenforvaltningen, førerkortforvaltningen, utlendingsforvaltningen og kontroll med vaktvirksomheten. Med sivile gjøremål menes blant annet namsfogdsvirksomheten.
Før opplysninger utleveres skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om politiet som forvaltningsorgan vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.
Endret ved forskrift 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).
I medhold av politiregisterloven § 30 kan det blant annet utleveres opplysninger til:
Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakerorganet vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene.
Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
Endret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.
Etter politiregisterloven § 31 kan det blant annet utleveres opplysninger til:
Før opplysninger utleveres i henhold til første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2, hvor det blant annet skal legges vekt på om mottakeren vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om de ikke hadde mottatt opplysningene.
Vilkåret om å hindre at virksomhet blir utøvd på uforsvarlig måte vil særlig være oppfylt dersom samfunns- og sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.
Med private menes alle som ikke faller innunder begrepet «offentlige organer», herunder personer, private organisasjoner og private selskaper.
Opplysninger kan utleveres til allmennheten i straffesak i en refererende og nøktern form uten vurderende kommentarer, jf. politiregisterloven § 34, for å
Opplysninger som lett kan røpe identitet, herunder navn, skal ikke utleveres med mindre dette er påkrevd ut fra formålet med meddelelsen, eller navnet allerede må antas å være velkjent i forbindelse med saken, eller nærmere identifisering er nødvendig for å unngå at mistanke kan rettes mot uskyldige.
Opplysninger om og innholdet i anmeldelser skal ikke utleveres før disse er vurdert og nærmere undersøkt og prøvet.
Opplysninger om innholdet i innstillinger til overordnet ledd i påtalemyndigheten skal ikke utleveres før tidligst etter at påtalespørsmålet er avgjort.
Opplysninger, herunder meddelelse om påtalevedtak (henleggelse, påtaleunnlatelse, forelegg eller tiltale) bør ikke utleveres før den eller de anmeldte eller mistenkte har fått underretning om avgjørelsen. Hvorvidt det skal gis kopi av vedtatte forelegg må blant annet bero på hva saken gjelder og hvilke sensitive personopplysninger gjerningsbeskrivelsen inneholder.
Det skal vises varsomhet med utlevering av for detaljerte opplysninger om foreløpige siktelser.
Det kan utleveres opplysninger om avgjørelser og forføyninger som er truffet, om direktiver som er gitt til politiet om sakens behandling og om administrative forhold i forbindelse med sakens innbringelse for retten.
Bestemmelsene om utlevering av opplysninger til utlandet i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder bare i den grad ikke noe annet er bestemt i avtaler mv. som nevnt i politiregisterloven § 22 annet ledd.
Adgangen til å utlevere opplysninger i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd gjelder også når lovbruddet skal etterforskes, avverges eller forebygges i utlandet.
Før opplysninger utleveres i henhold til politiregisterloven § 22 første ledd skal det foretas en nødvendighetsvurdering, jf. § 4-2. I nødvendighetsvurderingen skal det blant annet legges vekt på hvordan opplysningene vil bli brukt eller behandlet i mottakerlandet.
For utlevering av opplysninger til land som ikke har gjennomført direktiv (EU) 2016/680 og til internasjonale organisasjoner gjelder i tillegg bestemmelsene i kapittel 70.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Bestemmelsene i dette kapittelet regulerer politiets og påtalemyndighetens plikt til å utlevere opplysninger etter eget tiltak.
Saksbehandlingsreglene i kapittel 11 kommer til anvendelse.
Når etterforsking settes i gang mot person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette kommunens barnevernstjeneste. Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes.
Kommunens barnevernstjeneste skal i saker som nevnt i første ledd, underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det.
Når kommunens barnevernstjeneste har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.
Endret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.
Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, skal det straks gis underretning om dette til kommunens barnevernstjeneste. Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for seksuallovbrudd fra en av de nevnte personer.
Kommunens barnevernstjeneste skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt hvis det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak overfor barnet eller andre familiemedlemmer og det ikke er utilrådelig å gi slik underretning av hensyn til etterforskingen.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 15 nov 2024 nr. 2786.
Dersom gjenlevende forelder siktes eller tiltales for forsettlig å ha voldt den annen forelders død, skal politiet straks underrette tingretten om dette, jf. barneloven § 38 og § 64b.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Politiet skal straks av eget tiltak underrette kriminalomsorgen om forhold knyttet til personer som er underlagt kriminalomsorgen og som gjennomfører straff som nevnt i straffegjennomføringsloven § 10 og som gjelder
Blir en embetsmann eller en offentlig tjenestemann i tilsvarende høy stilling siktet for et lovbrudd av slik art at det antas å kunne få konsekvenser for hans stilling som embetsmann eller tjenestemann, skal politiet underrette vedkommendes etatsleder. Antar politiet at det vil kunne bli spørsmål om suspensjon av vedkommende, skal underretning gis allerede når etterforskingen settes i verk.
Blir en student ved Politihøgskolen siktet for et lovbrudd, skal politiet underrette skolens ledelse om dette. Underretning skal gis allerede når det iverksettes etterforsking mot studenten, dersom det ved en eventuell domfellelse vil antas å gjøre vedkommende uskikket til polititjeneste.
Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune, skal det gis opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg eller uttaking av meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere. Dersom det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale, skal det også gis underretning om sakens avgjørelse.
Endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1750.
Blir en person som driver virksomhet med offentlig tillatelse siktet for et lovbrudd som kan få betydning for tillatelsen, skal politiet straks underrette vedkommende offentlige myndighet om dette. Det samme gjelder når virksomheten blir drevet av et foretak og det er en av foretakets ledende ansatte som er siktet for handlingen.
Vedkommende offentlige myndighet skal også underrettes når siktede har våpen o.a. hvor det er påkrevd med offentlig tillatelse og hvor siktelsen gjelder en handling som kan få betydning for tillatelsen.
I alvorlige tilfeller skal underretning som nevnt gis allerede når etterforsking iverksettes.
Det skal gis underretning om sakens avgjørelse.
Når det foreligger endelig dom på tap av rettighet som nevnt i straffeloven § 56 skal det straks gis underretning til den myndighet som rettighetstapet vedrører (foresatt i offentlig tjeneste, vedkommende offentlige bevillingsmyndighet, militær utskrivningsmyndighet, sjøfartsinspektør, formannskap, foretaksregisteret mv.) om domfeltes navn og for øvrig nødvendig personalia, samt om rettighetstapet, dets varighet og fra hvilket tidspunkt det inntrådte. Når retten til ektefellepensjon er bortfalt etter ekteskapsloven § 89, skal det straks gis underretning til pensjonsordningen.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Politiet skal straks gi underretning til forsvaret:
1. dømmes eller vedtar forelegg (unntatt forenklet forelegg) for et lovbrudd, eller 2. pågripes eller tiltales for et lovbrudd eller settes i fengslig forvaring for en ordensforstyrrelse,
1. avdelingen eller annen kompetent militær myndighet har inngitt anmeldelse mot vedkommende, eller 2. det er gitt melding etter nr. 1 bokstav b,
1. dømmes eller vedtar forelegg for overtredelse av den militære straffelov, 2. idømmes fengselsstraff for et lovbrudd mot rikets sikkerhet, for et grovere voldslovbrudd eller for overtredelse av narkotikalovgivningen, 3. dømmes til forvaring eller overføring til tvungent psykisk helsevern, eller 4. mister eller gjeninnsettes i retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt.
Dersom ikke politiet allerede er i kontakt med en bestemt militær enhet angående saken, sendes underretningen til Vernepliktsverket (VPV).
Underretning om dom gis snarest mulig etter at dommen er rettskraftig.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Politiet skal gi underretning til vedkommende militære myndighet når en tjenestepliktig i forsvaret eller tjenestepliktig eller frivillig til Heimevernet kommer under straffeforfølgning og det avdekkes forhold som gjør det betenkelig at vedkommende har eller kan komme i besittelse av militært våpen. Underretning kan sendes til Vernepliktsverket (VPV), eller for heimevernspersonells vedkommende til vedkommendes HV-distrikt dersom dette er kjent.
Politiet skal sende underretning til Kripos om avgjørelser i straffesaker, om personer, lovbrudd og stjålne gjenstander etter nærmere bestemmelser gitt av sjefen for Kripos.
Når politiet skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller avhør om bord i utenlandsk fartøy i norsk farvann og skipet fører flagget til en stat som har sluttet overenskomst med Norge om konsulære funksjoner, skal flaggstatens konsul for området – når dette ikke på grunn av sakens presserende karakter viser seg umulig – gis underretning på forhånd slik at han kan være til stede når politiet går om bord. Dersom konsulen ikke har vært til stede, skal politiet snarest gi ham underretning om det som er skjedd.
Når politiet ellers vil treffe tiltak som nevnt i første ledd overfor person om bord på utenlandsk skip i norsk farvann, bør vedkommende lands konsul for området underrettes i rimelig tid på forhånd. Har dette ikke kunnet skje, skal konsulen snarest gis underretning om de skritt som tas.
Når det ellers foretas tiltak overfor utenlandske fartøyer, herunder oppbringelse eller tilbakeholdelse, skal politiet omgående underrette flaggstatens konsul om det tiltak som er truffet. Tilsvarende underretning skal gis om enhver straff som senere er ilagt.
Dersom vedkommende flaggstat ikke har konsulær representasjon i Norge, skal politiet kontakte Utenriksdepartementet.
Politiet skal informere utlendingsmyndighetene ved kopi av siktelsen når utlending, som har søkt beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 28, får stilling som siktet etter straffeprosessloven § 82 og søknaden om beskyttelse ikke er endelig avgjort.
Når dom eller forelegg er rettskraftig oversendes kopi av dommen eller forelegget, sammen med annen informasjon som er nødvendig for å behandle saken i følgende tilfeller:
1. Utlendingen kan vurderes bortvist, jf. utlendingsloven § 17 eller § 121.
2. Utlendingen kan vurderes utvist, jf. utlendingsloven § 66 til § 68 eller § 122.
3. Utlendingen har søkt permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62, og politiet forbereder saken, jf. utlendingsloven § 65 annet ledd, jf. utlendingsforskriften § 13-3.
Dersom politiet avdekker falske identiteter plikter de å underrette folkeregistermyndighetene.
Når det settes i verk etterforsking om årsaken til brann og andre ulykker, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd, skal politiet gi underretning til berørte offentlige myndigheter.
Underretningsplikt kan også følge av bestemmelser i andre lover.
Endret ved forskrift 15 nov 2024 nr. 2786.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet fremgår av bestemmelsene i denne forskrift, herunder bestemmelsene til de ulike registrene i del 11, bestemmelsene om militærpolitiets behandling av opplysninger i del 12, og bestemmelsene om vandelskontroll i del 8.
Saksbehandlingen i forbindelse med utøvelsen av informasjonsplikten ved utlevering etter politiregisterloven § 48, er regulert i § 12-3.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Utlevering av opplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige når opplysningene utleveres til
Utlevering av opplysninger til forskning besluttes av de myndigheter som nevnt i politiregisterloven § 33 annet ledd.
Utlevering eller bruk av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 25, § 26, § 27 første ledd og § 32 kan besluttes av den enkelte tjenestemann.
Når opplysninger utleveres eller på annen måte gjøres tilgjengelig skal det så vidt mulig kontrolleres om opplysningene er korrekte, tilstrekkelige og oppdaterte. Dersom det er tvil vedrørende opplysningens kvalitet skal mottaker av opplysningene så vidt mulig gjøres oppmerksom på dette, herunder hva tvilen består i.
Opplysninger skal utleveres skriftlig når de utleveres til
Kravet om skriftlighet i annet ledd nr. 1 kan fravikes dersom skriftlighet ville hindre formålet med utleveringen. Ved utlevering av opplysninger til andre formål enn de som er nevnt i annet ledd nr. 1 kan kravet om skriftlighet fravikes dersom det av tidsmessige eller andre grunner anses hensiktsmessig. Ved vurderingen av om opplysningene skal utleveres skriftlig eller muntlig skal det særlig legges vekt på opplysningens art og hvem som er mottaker, jf. også bestemmelsene i forskriften kapittel 4.
Opplysninger kan utleveres muntlig i forbindelse med etterforskning og kriminaletterretning når formålet er å verifisere ikke-verifiserte opplysninger, jf. politiregisterloven § 20, eller å kontrollere ikke kvalitetssikrete opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8.
Endret ved forskrifter 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).
Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres til
Nedtegnelsen skal i det minste inneholde opplysninger om
Endret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 570.
Pålegg om taushetsplikt i henhold til politiregisterloven § 35 skal alltid gis skriftlig. I pålegget skal det i det minste fremgå
Den behandlingsansvarlige skal forvisse seg om at taushetsplikten og straffetrusselen blir kjent for dem det gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 første ledd er ikke til hinder for at den behandlingsansvarlige kan informere den registrerte om utlevering av opplysninger i andre tilfeller enn de som er nevnt der.
Informasjon utenom de lovpålagte tilfellene bør vurderes dersom utlevering av opplysninger til andre formål enn politiregisterloven § 30 og § 31 må antas å medføre ulemper for den registrerte, jf. § 12-2 tredje ledd. Dette gjelder særlig ved utlevering av opplysninger i de tilfellene der politiregisterloven § 27 tredje ledd annet punktum kommer til anvendelse.
Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 kommer til anvendelse dersom den behandlingsansvarlige enten av eget tiltak eller etter anmodning fra andre har plikt til å utlevere opplysninger. Dersom det er tvilsomt om hjemmelsgrunnlaget gir anvisning på en plikt eller en rett til å utlevere opplysninger, kommer unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 1 ikke til anvendelse.
Ved avgjørelsen av om unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 2 kommer til anvendelse skal det foretas samme vurdering som for de tilsvarende unntakene fra innsyn i politiregisterloven § 49 tredje ledd nr. 1, 4 og 5.
Unntaket i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 3 kommer ikke til anvendelse dersom det er grunn til å anta at utlevering av opplysninger vil kunne påføre den registrerte skade eller ulempe av økonomisk eller annen art, eller dersom utlevering av opplysninger vil være krenkende.
Informasjonsplikten etter politiregisterloven § 48 første ledd utføres ved at den registrerte gis skriftlig underretning om hvilke opplysninger som vil bli utlevert og til hvem, samt om det rettslige grunnlag for utleveringen.
Underretning som nevnt i første ledd bør gis før opplysningene utleveres. I så fall skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på adgangen til å be om utsatt iverksetting av utleveringen og klageadgangen i § 18-1 første ledd nr. 5. Fristen for å be om utsatt iverksetting fastsettes av den behandlingsansvarlige.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Innsynsretten etter politiregisterloven § 49 annet ledd gir rett til innsyn i opplysninger om seg selv eller gjenstander vedkommende eier. Innsynsretten gjelder uavhengig av om opplysningene er registrert i eller utenfor registre som nevnt i forskriften del 11.
Innsynsretten som nevnt i første ledd omfatter ikke opplysninger om andre eller rett til dokumentinnsyn.
Innsyn i opplysninger i den enkelte straffesak, herunder opplysninger som behandles som ledd i politiets og påtalemyndighetenes interne saksbehandling i tilknytning til straffesaker, reguleres utelukkende av bestemmelsene om dokumentinnsyn i straffeprosessloven, jf. også kapittel 24 til 26 i forskriften del 7.
Politiregisterloven § 49 tredje ledd gir ikke rett til innsyn i de opplysninger som er utlevert, men bare rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert, i hvilken sammenheng opplysningene ble utlevert eller hvilken sak de utleverte opplysningene gjelder.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Den registrerte kan bare begjære retting av opplysninger om seg selv eller om gjenstander som vedkommende eier.
Begjæring om retting eller retting av eget tiltak må være begrunnet i at
Begjæring om retting kan ikke begrunnes med at det hefter feil ved den beslutning eller den avgjørelsen som ligger til grunn for registreringen, som for eksempel avgjørelser som registreres i reaksjonsregisteret. I slike tilfeller skal den som begjærer retting henvises til å benytte seg av de klageregler som gjelder på vedkommende område.
Ved vurderingen av om en opplysning er beheftet med feil skal det tas utgangspunkt i forholdene på registreringstidspunktet. Dersom behandlingen av opplysningen opprinnelig var lovlig, men det senere viser seg at vilkårene for behandlingen ikke lenger er oppfylt, skal opplysningen slettes eller sperres i samsvar med politiregisterloven § 50.
Dersom det er behandlet opplysninger som ikke er i samsvar med politiregisterloven, jf. også § 14-2 annet ledd, skal den behandlingsansvarlige etter begjæring av den registrerte sørge for at opplysningene rettes, suppleres eller oppdateres. Det samme gjelder dersom den behandlingsansvarlige selv eller annen myndighet oppdager feil eller blir gjort oppmerksom på mangelfulle registreringer.
Opplysninger kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen ikke kan ha betydning som dokumentasjon og dersom vilkårene for sletting er oppfylt, jf. også § 16-4.
Dersom uriktige eller mangelfulle opplysninger suppleres eller oppdateres skal retting skje ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Det samme gjelder dersom uriktige opplysninger kan ha betydning som dokumentasjon.
Dersom det er vanskelig å fastslå hvorvidt en opplysning er mangelfull eller uriktig, for eksempel der opplysningen er en vurdering eller en hypotese, bør andre vurderinger eller hypoteser tilføyes i den grad de kommer til uttrykk.
Opplysninger som er beheftet med feil som ikke lar seg reparere, som for eksempel at behandlingen av opplysningen ikke er hjemlet i politiregisterloven, skal markeres med angivelse av hva feilen består i.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med de presiseringer som fremgår av forskriften del 8 om vandelskontroll, del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Sperring av opplysninger innebærer at den fremtidige behandlingen av opplysningene begrenses til visse formål, jf. politiregisterloven § 2 nr. 10. Sperrede opplysninger kan bare brukes til det eller de formål som gjorde at opplysningen ikke ble slettet. Når en opplysning sperres skal grunnen til at opplysningen ikke ble slettet nedtegnes, jf. også § 15-4 første ledd.
Opplysninger som er sperret skal holdes atskilt. Tilgang til opplysninger som er sperret skal begrenses til så få personer som mulig, og bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse, jf. også § 8-4 annet ledd. Når lagring av sperrede opplysninger ikke lenger er nødvendig, skal de slettes etter § 16-5.
For opplysninger som er sperret fordi de ikke skal brukes til vandelskontroll, jf. § 15-4 første ledd nr. 2, og opplysninger som er sperret etter § 59-11 første ledd, jf. § 15-4 første ledd nr. 3, gjelder bare første ledd første og annet punktum.
For opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 tredje ledd eller etter § 58-10 tredje eller fjerde ledd, gjelder første ledd første og annet punktum og annet ledd.
Endret ved forskrifter 22 juni 2018 nr. 952, 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021), 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).
Opplysninger skal sperres når
Dersom det er tvil om en opplysning skal sperres eller slettes skal opplysningen sperres.
Endret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).
Opplysninger som sperres kan bare brukes til følgende formål:
Sperrede opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet som gjorde at de ikke ble slettet, jf. § 16-5.
Endret ved forskrifter 22 juni 2018 nr. 952, 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021), 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i forskriften del 11 om politiets registre eller del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Sletting etter politiregisterloven eller denne forskriften innebærer at opplysningen skal fjernes fra registre eller andre systemer.
Etter at opplysningene er fjernet fra registrene skal opplysningene
Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 skal likevel alltid tilintetgjøres når vilkårene for videre behandling ikke er oppfylt eller etter at fristen i § 8 første ledd er utløpt.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Opplysninger om personer og gjenstander skal slettes når formålet med behandlingen er oppnådd. Det samme gjelder dersom den registrerte opplysning ikke lenger kan anses nødvendig for å oppnå formålet eller det av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig å oppbevare opplysningen.
Sletting etter første ledd skal foretas i tilknytning til at opplysningen behandles eller senest innenfor de særskilte slettefrister som er fastsatt for politiets registre i forskriften del 11.
Den behandlingsansvarlige plikter å etablere rutiner for å sikre at behovet for å slette registrerte opplysninger blir jevnlig vurdert.
Mangelfulle opplysninger som er rettet etter politiregisterloven § 51 første ledd, jf. også § 14-4, kan bare slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 og 2 dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon eller på annen måte kan antas å kunne påvirke den registrertes legitime interesser. Opplysninger som kan ha slik betydning skal sperres, jf. § 15-3.
Første ledd gjelder tilsvarende for mangelfulle opplysninger som ikke kan rettes, jf. § 14-4 fjerde ledd.
Opplysninger som er sperret etter politiregisterloven § 50 og § 51 kan slettes når de ikke lenger er nødvendig for formålet som gjorde at opplysningene ikke ble slettet. Når sperrede opplysninger skal slettes etter § 15-4 annet ledd, skal de fjernes fra de registre eller systemer der sperrede opplysninger er lagret. Etter at opplysningene er fjernet skal de slettes i henhold til de regler som gjelder for denne typen opplysninger før de ble sperret, jf. § 16-2 annet ledd.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder med mindre noe annet er bestemt i denne forskriften, herunder særlig i del 11 om politiets registre og del 12 om militærpolitiets behandling av opplysninger.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Begjæring om innsyn kan fremsettes av den registrerte eller den som antar å være registrert.
Begjæringen skal fremsettes skriftlig eller i samsvar med § 36-2. Bestemmelsene i § 36-2 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Den som begjærer innsyn må identifisere seg i samsvar med § 36-3, § 36-4 og § 36-5.
Begjæringen må angi hvilket register eller hvilken sak det søkes innsyn i.
Begjæring om innsyn kan enten fremsettes for den behandlingsansvarlige, den myndighet som har besluttet registrering eller i det politidistrikt hvor vedkommende har sin adresse.
Begjæring om innsyn avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige i samsvar med politiregisterloven § 49.
Er begjæringen fremsatt for den behandlingsansvarlige, skal begjæringen oversendes til den myndighet som har besluttet registrering med anmodning om uttalelse med mindre det er åpenbart at begjæringen kan tas til følge. Er begjæringen fremsatt for den myndighet som har besluttet registrering, skal denne videresende begjæringen til den behandlingsansvarlige med medfølgende uttalelse.
Den behandlingsansvarlige avgjør om innsyn gis i form av utskrift eller om det gis et skriftlig utdrag av de registrerte opplysningene.
Dersom innsynsbegjæringen ikke tas til følge fordi søkeren ikke er registrert eller fordi unntaksbestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd kommer til anvendelse, skal det alltid gis en alternativ begrunnelse, slik at begrunnelsen ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering som det ikke kan gis innsyn i.
Utover dette gjelder saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54.
Begjæring om retting, sperring og sletting skal bare behandles dersom den registrerte tidligere har fått innsyn i eller underretning om den registreringen begjæringen gjelder.
Begjæringen skal angi hva feilen består i.
Dersom begjæringen om retting, sperring eller sletting ikke etterkommes, skal den registrerte gis underretning om dette med angivelse av begrunnelsen for avslaget. Dersom begjæringen helt eller delvis tas til følge, skal det gis underretning om at opplysningene er sperret eller slettet, eller hvilke rettelser som ble foretatt. I disse tilfellene skal den registrerte samtidig gjøres oppmerksom på erstatningsreglene i politiregisterloven § 56.
Utover dette gjelder bestemmelsene i § 17-2 annet og fjerde ledd og § 17-3 første, annet og femte ledd tilsvarende.
Begjæring om innsyn, retting, sperring og sletting kan avvises dersom den er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger uten at det er foretatt nye registreringer.
Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere at vilkårene for avvisning etter første ledd er oppfylt.
Tilføyd ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
I forbindelse med avgjørelser som nevnt i § 17-3 til § 17-5 skal den registrerte informeres om sine rettigheter etter politiregisterloven § 55, 57 første ledd og § 59.
Den behandlingsansvarlige må kunne dokumentere det faktiske og rettslige grunnlaget for avgjørelser som nevnt i § 17-3 til § 17-5.
Dersom uriktige opplysninger rettes eller slettes og opplysningene er mottatt fra en offentlig myndighet, skal den behandlingsansvarlige underrette avgiveren av opplysningene om rettingen eller slettingen samt hva feilen besto i.
Tilføyd ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Følgende vedtak av politiet og påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet og tredje ledd påklages til overordnet organ:
Avgjørelser som er truffet i medhold av politiregisterloven kapittel 4 om informasjonssikkerhet og internkontroll er ikke gjenstand for klagebehandling. Det samme gjelder avgjørelser om krav om erstatning som behandles etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31, jf. politiregisterloven § 56 tredje ledd og forskriften § 19-2 annet ledd.
Politiets sikkerhetstjenestes vedtak om avvisning av begjæring om innsyn, jf. § 22-1, kan ikke påklages.
Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages. Det samme gjelder for Riksadvokatens avgjørelser. For klageinstansens avvisningsvedtak gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven § 28 tredje ledd annet punktum bokstav a til c tilsvarende.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Følgende forhold kan bringes inn for overordnet organ med sikte på å få avgjort om bestemmelsene i politiregisterloven er overholdt:
Avgjørelser som nevnt i § 18-1 første ledd nr. 1 til 5 kan bare påklages av den registrerte, herunder eieren av en registrert gjenstand, eller den som antar å være registrert. Det samme gjelder for klage som nevnt i § 18-2.
Ved vandelskontroll kan likevel mottakeren av vandelsvurdering, politiattest og straffattest påklage avgjørelsen i saker der de gitte opplysningene ikke er i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for vandelskontrollen.
Med mindre noe annet er bestemt i del 11 skal avgjørelser truffet av
Politidirektoratet er klageinstans for klage som gjelder erstatning, uavhengig av om vedtak i første instans ble truffet av politiet eller påtalemyndigheten.
Endret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1827, 17 sep 2021 nr. 2776.
Den registrertes adgang til å be tilsynsorganet om kontroll, jf. politiregisterloven § 59 og § 68, begrenses ikke ved at det er fremsatt en klage om samme sak eller ved at klagesaken er avgjort.
Begrensningen i § 18-1 annet ledd første punktum gjelder heller ikke for begjæring om kontroll som nevnt i første ledd.
I klagesaker som nevnt i § 18-1 gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 til § 32 om klagefrist, fremsettelse av klagen, oversitting av klagefristen, klagens adressat, form og innhold tilsvarende.
I klagesaker som nevnt i § 18-2 må klagen være fremsatt senest 1 år etter at det forhold som ligger til grunn for klagen, jf. § 18-2 nr. 1 til 4, har funnet sted. Utover dette gjelder forvaltningsloven § 32, med unntak av bestemmelsens første ledd bokstav d, tilsvarende, likevel slik at det med vedtak her siktes til det forhold som ligger til grunn for klagen.
I klagesaker som nevnt i § 18-1 skal klagen undergis behandling i samsvar med forvaltningsloven § 33 annet ledd. Dersom den behandlingsansvarlige ikke finner grunn til å endre vedtaket eller til å avvise klagen, sendes klagen videre til klageorganet sammen med sakens dokumenter og medfølgende uttalelse. Kopi av uttalelsen skal sendes til klageren, med mindre bestemmelsene i politiregisterloven § 49 fjerde ledd er til hinder for det. I klagesaker som gjelder innsyn har klageren ikke rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter eller medfølgende uttalelse. Det samme gjelder i klagesaker som gjelder at en begjæring om retting, sperring og sletting ikke ble tatt under behandling fordi klageren tidligere ikke har fått innsyn, jf. § 17-4 første ledd.
I klagesaker som nevnt i § 18-3 annet ledd gjelder forvaltningsloven § 33 tredje ledd tilsvarende ved at den som er gjenstand for vandelskontroll anses som motpart.
For behandling av klagen hos klageorganet gjelder forvaltningsloven § 33 femte ledd og § 34 om klageinstansens kompetanse tilsvarende med unntak av annet ledd tredje punktum. Utover dette gjelder politiregisterloven § 54 tredje ledd og første ledd fjerde og femte punktum i denne bestemmelsen tilsvarende.
Forvaltningsloven § 36 og § 42 om sakskostnader og utsatt iverksetting av vedtak gjelder tilsvarende.
I klagesaker som nevnt i § 18-2 skal den behandlingsansvarlige foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger skal den behandlingsansvarlige avvise klagen. Bestemmelsene i forvaltningsloven § 31 gjelder ikke. Klager som gjelder brudd på taushetsplikt, jf. § 18-2 nr. 1, skal sendes til Spesialenheten for politisaker for vurdering av om det foreligger et straffbart forhold før de tas under behandling, med mindre det er åpenbart at klageren ikke ønsker en strafferettslig forfølgning.
Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen ikke er berettiget, skal klagen sendes til klageorganet sammen med den behandlingsansvarliges uttalelse om det forhold som ligger til grunn for klagen.
Dersom den behandlingsansvarlige finner at klagen er berettiget, skal klageren gis meddelelse om det. I disse tilfellene er det ikke nødvendig å sende klagen videre til klageorganet.
Utover dette kommer bestemmelser i forvaltningsloven kapittel VI ikke til anvendelse.
Krav om erstatning kan bare fremsettes av den registrerte eller eieren av en registrert gjenstand som ble påført skade som følge av at opplysninger er behandlet eller brukt i strid med reglene for behandling av opplysninger i politiregisterloven og i denne forskriften.
Kravet skal være skriftlig og undertegnet, og fremsettes for den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen av opplysninger som ligger til grunn for erstatningskravet skal ha funnet sted. Den som fremsetter krav om erstatning må dokumentere sammenhengen mellom den lovstridige behandlingen av opplysninger og tapets størrelse.
Erstatningskravet må være fremsatt innen det er foreldet, jf. lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer.
Krav om erstatning avgjøres i første instans av den behandlingsansvarlige der den lovstridige behandlingen skal ha funnet sted.
Når krav fremsettes etter at en person har vært siktet i en straffesak og siktelsen har bakgrunn i den lovstridige behandlingen, gjelder behandlingsreglene i straffeprosessloven kapittel 31, samtidig som bestemmelsene i politiregisterloven § 56 kommer til anvendelse. Straffeprosessloven § 444 til § 446 og § 448 gjelder ikke for krav om erstatning etter politiregisterloven.
Dersom den lovstridige behandlingen har bakgrunn i utveksling av opplysninger i henhold til rettsaktene som nevnt i del 13, skal utenlandsk myndighet gis adgang til å uttale seg før kravet avgjøres av den behandlingsansvarlige eller Politidirektoratet, jf. blant annet § 70-5.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Forskriften gjelder for behandling av opplysninger i PST når PST utfører oppgaver som nevnt i § 20-2 med de særbestemmelser som følger av kapitlene i denne delen av forskriften.
For behandling av opplysninger i straffesaker kommer bestemmelsene i del 7 i forskriften til anvendelse.
PST kan behandle opplysninger til formål som nevnt i politiregisterloven § 64, herunder i forbindelse med tjenestens etterretningsvirksomhet.
I tillegg kan PST behandle opplysninger når det er hjemlet i annen lovgivning.
Endret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
I denne delen av forskriften forstås med
Endret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
Sjef PST er behandlingsansvarlig og har ansvaret for at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandlingen skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks.
Sjef PST har det daglige ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet. Den lokale politimesteren og sysselmesteren på Svalbard har det daglige ansvaret for behandling av opplysninger i sine distrikter og ansvar for implementering og oppfølging av rutiner for oppfyllelse av kravene til behandling av opplysninger som følger av forskriften.
Sjef PST kan delegere daglig ansvar for behandling av opplysninger ved Den sentrale enhet.
Endret ved forskrift 3 des 2021 nr. 3395.
PST kan behandle opplysninger som er nødvendige for formål nevnt i § 20-2, med følgende presiseringer:
Endret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
PST kan behandle opplysninger om personer når dette er nødvendig for formålet med behandlingen, jf. § 20-2 og § 21-1, herunder:
Opplysninger om personer skal så vidt mulig og der det er relevant merkes med hvilken kategori personen tilhører.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982, 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
Dersom vilkårene i § 21-1 og § 21-2 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for formål som nevnt i § 20-2, herunder:
Det kan behandles ikke-verifiserte opplysninger dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Ikke-verifiserte opplysninger skal merkes.
For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 gjelder forskriften § 5-3 tilsvarende.
Endret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
PST kan sammenstille opplysninger som behandles etter reglene i forskriften del 6 med opplysninger fra registre som er regulert etter politiregisterloven § 14. Behandlingen av opplysningene i sammenstillingen følger reglene i henholdsvis del 6 og 11 i denne forskriften.
PST kan også sammenstille opplysninger som behandles etter reglene i forskriften del 6 eller del 11 med opplysninger fra registre PST har tilgang til eller kan få utlevert opplysninger fra og som ikke reguleres av politiregisterloven. For behandlingen av opplysninger innhentet fra slike registre gjelder de alminnelige behandlingsreglene i politiregisterloven.
Endret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
Når PST oppretter forebyggende sak kan det behandles opplysninger som har saklig tilknytning til saken. Formålet med den forebyggende saken er å skaffe til veie nødvendige opplysninger og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge straffbare handlinger innenfor PSTs oppgaver etter politiloven § 17b.
Opprettelse av forebyggende sak skal godkjennes av Sjef PST eller den denne bemyndiger når saken er opprettet ved Den sentrale enhet. Når saken er opprettet av PST-enhetene i politidistriktene er myndigheten til å godkjenne opprettelsen tillagt politimesteren eller den denne bemyndiger.
Forebyggende saker skal i tillegg til kravene i § 22-3 første ledd gjennomgås hvert år. Dersom det ikke foreligger grunn til å opprettholde den forebyggende saken skal den avsluttes. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for avgjørelse om å videreføre den forebyggende saken.
Endret ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante i forhold til formålet.
For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 65 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende.
Politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3 gjelder tilsvarende for PST med mindre noe annet følger av sikkerhetsloven med forskrift.
Graderte opplysninger og opplysninger mottatt fra samarbeidende tjenester kan bare utleveres etter samtykke fra avgivende myndighet eller tjeneste.
Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 65a skal holdes atskilt. Tilgang til opplysningene skal bare gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse. Det skal ikke gis tilgang til flere personer enn nødvendig.
Opplysninger som ikke er tatt i bruk til formål som nevnt i politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 1 til 3, kan ikke utleveres.
Opplysninger som inngår i etterretningsvurderinger og analyser, jf. politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 1, skal registreres og behandles i samsvar med reglene i forskriften del 6. Det samme gjelder opplysninger som tas i bruk i forebyggende saker, jf. politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 2. Opplysninger som tas i bruk i etterforskning, jf. politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 3, skal registreres og behandles i samsvar med straffeprosessloven og forskriften del 7.
Opplysninger som tas i bruk i saker som nevnt i politiregisterloven § 65a annet ledd nr. 2 og 3 skal merkes.
Bruk av opplysningene skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene og bruken er tillatt eller ikke. Registreringene skal gjennomgås regelmessig med det formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene.
Beslutning om utsatt sletting etter politiregisterloven § 65a tredje ledd skal være skriftlig og begrunnet.
Opplysninger som ikke er registrert etter tredje ledd skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Tilføyd ved forskrift 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).
PST har ingen informasjonsplikt knyttet til den behandling av opplysninger som skjer hos tjenesten, jf. politiregisterloven § 66.
Den registrerte har ikke rett til innsyn i behandling av opplysninger om seg selv hos PST, jf. politiregisterloven § 66 første ledd. Verken den registrerte eller andre har rett til innsyn etter offentleglova hos PST, jf. politiregisterloven § 66 annet ledd.
Innsyn kan likevel gis dersom behandling av opplysninger beror på samtykke, jf. § 6-1. Innsyn kan i tillegg gis i saksdokumenter i sak om båndlegging utenfor straffesak, jf. politiregisterloven § 66 fjerde ledd.
Begjæring om innsyn etter annet ledd skal avvises.
For innsyn i opplysninger som behandles i forbindelse med klarering gjelder bestemmelsene gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Opplysninger som er mangelfulle skal rettes. Opplysningene skal rettes ved at de mangelfulle opplysningene markeres og om mulig suppleres med korrekte opplysninger.
Dersom opplysninger er beheftet med feil som ikke lar seg rette, skal disse av notoritetshensyn sperres.
Dersom PST får kunnskap om at tidligere utleverte opplysninger er uriktige eller mangelfulle, skal mottaker varsles om feilen uten unødig opphold, jf. politiregisterloven § 53.
Opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon skal ikke slettes, men skal av notoritetshensyn sperres.
Opplysninger behandlet i dokumenter underlagt krav til journalføring og arkivering følger arkivlovas bestemmelser om oppbevaring og kassasjon.
Opplysninger som er registrert i PSTs forebyggende virksomhet, utenfor forebyggende sak som nevnt i § 21-5, skal gjennomgås når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Dersom registreringen beholdes utover 5 år skal det fremgå at det er truffet beslutning om dette og hva som er begrunnelsen. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2 dersom de ikke lenger er nødvendige for formålet. Opplysninger som behandles etter § 65 skal slettes i samsvar med § 16-2 tredje ledd.
Ved avslutning av forebyggende sak, jf. § 21-5, skal opplysningene av notoritetshensyn ikke slettes, men sperres. Før opplysningene sperres skal det tas stilling til om enkelte av opplysningene i saken er nødvendige for PSTs øvrige forebyggende virksomhet. I så fall kan saken i sin helhet viderebehandles.
Opplysninger som behandles for formål som nevnt i politiloven § 17a skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2 når de ikke lenger er nødvendige for formålet.
Behandling av opplysninger i forbindelse med personkontroll følger reglene om oppbevaring og sletting i sikkerhetsloven med forskrift.
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021), 15 nov 2024 nr. 2786, 6 juni 2025 nr. 962 (i kraft 1 juli 2025).
Sjef PST er ansvarlig for at det til enhver tid er iverksatt tiltak for nødvendig sikring av konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for opplysninger som behandles i PST, i samsvar med bestemmelsene i sikkerhetsloven med tilhørende forskrift og beskyttelsesinstruksen.
Bestemmelsene i kapittel 39 gjelder tilsvarende for PST så langt de passer.
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 3 sep 2021 nr. 2658 (i kraft 1 nov 2021).
Politiregisterloven gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. politiregisterloven § 2 nr. 11, med mindre noe annet fremgår av straffeprosessloven eller denne forskriften.
Bestemmelsene for behandling av opplysninger i straffesaker gjelder fra det tidspunkt det er åpnet etterforskning. De gjelder også for behandling av opplysninger som ledd i vurderingen av om det skal åpnes etterforskning, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.
For behandling av opplysninger i straffesaker gjelder
For behandling av opplysninger som er inntatt i straffesaksdokumenter gjelder i tillegg § 25-2.
For behandling av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing gjelder politiregisterloven så langt den passer med de begrensninger som følger av straffeprosessloven og forskrift 9. september 2016 nr. 1047 om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Begrepet straffesakens dokumenter er sammenfallende med forståelsen av begrepet sakens dokumenter i straffeprosessloven § 242.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 50 og § 51 gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter med mindre noe annet er særskilt bestemt.
Politiregisterloven § 54 gjelder ikke for opplysninger i straffesaksdokumenter, med unntak av begjæringer om utlån av straffesaksdokumenter i henhold til bestemmelsene i kapittel 27 i forskriften.
Endret ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).
Dokumenter i straffesaker oppbevares ved politidistriktet på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskningen har vært ledet. Når saken arkiveres, skal personaliarapporten, jf. påtaleinstruksen § 8-15, med utskrift av reaksjonsregisteret, personundersøkelse, jf. påtaleinstruksen kapittel 14, og psykiatriske erklæringer tas ut og arkiveres særskilt. Det samme gjelder for andre dokumenter som inneholder opplysninger av særlig personlig art om siktede.
Dokumenter i saker som bare eller hovedsakelig gjelder militærpersons overtredelse av den militære straffelov eller forsvarsloven, arkiveres av stedlig politidistrikt.
Dokumenter i private straffesaker oppbevares ved rettens kontor.
Dokumentene skal overleveres Arkivverket i henhold til de regler som er fastsatt om dette.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Før sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd finner sted, kan opplysninger overføres og brukes til andre formål innenfor rammen av straffeprosessloven § 216i. Politiregisterloven § 50 tredje ledd gjelder også for opplysninger som er overført etter første punktum.
Opplysninger som er sperret, skal slettes senest 1 år etter at den siktede eller domfelte er død. I saker med flere mistenkte, siktede eller domfelte skal lengstlevendes død være utgangspunkt for fristberegningen.
Reglene om sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd gjelder også for opplysninger som ikke er lesbare.
Tilføyd ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).
Behandling av opplysninger i politiets og påtalemyndighetenes straffesakssystemer og registre til bruk i straffesaker er regulert i del 11 i forskriften. Militærpolitiets sakssystemer og registre er regulert i del 12 i forskriften.
Endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Som ledd i den interne saksbehandlingen i tilknytning til straffesaker kan det behandles opplysninger, herunder også i saksbehandlingsregistre, i samsvar med bestemmelsene som gjelder for behandling av opplysninger i straffesaker, jf. § 24-2 første ledd. For disse registrene gjelder ikke politiregisterloven § 14 om krav om forskriftsregulering av registeret. Det kan blant annet behandles opplysninger som er hentet fra straffesaksdokumenter, opplysninger om aktiviteter under etterforskningen, vurderinger og arbeidshypoteser.
Opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 8 og som ikke er gjengitt i referat skal bare behandles i registre som nevnt i første ledd. Slike opplysninger skal markeres eller holdes atskilt fra andre opplysninger.
Siktede, fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak. Slikt krav kan også fremsettes av enhver annen som det har rettslig interesse for.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke personaliarapporten og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt. Bestemmelsen gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra annet offentlig organ som organet ikke har innhentet for bruk i straffesaken. Fornærmede og andre kan ikke uten rettslig interesse kreve utskrift av andre dokumenter med personopplysninger som ikke går frem av dom i saken.
Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter straffeprosessloven § 28 fjerde ledd, innsyn i domsslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenåpning, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn 5 år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelse fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100 a skal ikke gis.
Spørsmålet om retten til utskrift bedømmes for hvert enkelt dokument.
For øvrig kommer bestemmelsene i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd til anvendelse.
Endret ved forskrifter 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Dokumentene i en avsluttet straffesak kan lånes ut til politi, påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgsmyndighetene til bruk for strafferettspleien.
Begjæring fra andre offentlige myndigheter om utlån av dokumentene bør som regel etterkommes når lån av dokumentene anses nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Dokumenter som nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd femte og sjette punktum og § 27-1 annet ledd, skal likevel bare lånes ut når særlige grunner taler for det.
Begjæring fra andre om utlån eller gjennomsyn av dokumentene i en avsluttet straffesak kan bare etterkommes dersom vedkommende har saklig grunn for lån eller gjennomsyn av dokumentene. Utlån skal alltid nektes i de tilfeller som er nevnt i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd. Personaliarapport og andre dokumenter som etter § 25-3 første ledd annet og tredje punktum skal arkiveres særskilt, kan bare lånes ut eller overlates til gjennomsyn til den som dokumentene angår eller med hans samtykke. Andre enn advokater og forsikringsselskaper bør normalt bare gis adgang til kontrollert gjennomsyn av dokumentene.
For utlån av dokumentene til forskingsformål gjelder reglene i politiregisterloven § 33 og forvaltningsforskriften § 9 om foreleggelse av saken for Rådet for taushetsplikt og forskning så langt de passer.
Dokumenter som er lånt ut i medhold av denne bestemmelsen kan bare brukes til det formål som begrunner utlånet. Det kan bare tas kopi av dokumentene i den grad det er nødvendig av hensyn til dette formålet. Ved utlån av dokumentene til advokat kan dokumentene eller kopi av disse bare overlates til advokatens klient når politiet har samtykket. Det kan for øvrig settes de vilkår og begrensninger med hensyn til bruken av utlånte dokumenter som politiet finner nødvendig for å hindre misbruk.
Det bør normalt settes frist for tilbakelevering av utlånte dokumenter, og politiet skal påse at fristen overholdes.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av dokumenter avgjøres av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor dokumentene oppbevares, se § 25-3 første ledd. Oppbevares dokumentene av militær myndighet, jf. § 25-3 annet ledd, avgjøres spørsmålet av den behandlingsansvarlige, på det sted hvor saken har vært behandlet eller hvor fra etterforskingen har vært ledet.
I begjæringen skal det opplyses hva de aktuelle dokumentene skal brukes til. Det kan kreves at begjæringen blir nærmere begrunnet.
Avslås en begjæring om utskrift etter reglene i § 27-1, kan vedkommende kreve at spørsmålet blir forelagt retten til avgjørelse. I så fall skal politiet sørge for at dette blir gjort. Den som ber om utskrift, kan også påklage avslag på utskrift til overordnet påtalemyndighet, jf. politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18. Reglene i første og annet punktum gjelder ikke dersom utskrift er nektet etter reglene i straffeprosessloven § 28 fjerde ledd femte punktum første alternativ eller sjette punktum. Politiet skal informere den som har fått avslag på en begjæring om utskrift, om rettighetene som nevnt i leddet her.
Avslås en begjæring om utlån eller gjennomsyn etter reglene i § 27-2, skal vedkommende gjøres kjent med at avslaget kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Det samme gjelder dersom det er satt spesielle vilkår eller begrensninger for bruken av utlånte dokumenter.
Endret ved forskrifter 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Vandelskontroll kan bare foretas i form av utstedelse av politiattest, straffattest eller gjennom vandelsvurdering, jf. politiregisterloven § 36 første ledd.
Bestemmelsene om vandelskontroll i politiregisterloven og forskriften kan likevel fravikes dersom det følger av folkerettslige forpliktelser.
Politiattest kan bare utstedes når det er hjemlet i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Med politiattest menes norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre. Politiattest fra andre land kan ikke kreves fremlagt, med mindre slik adgang følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Politiattest utstedt i annet EØS-land likestilles likevel med norsk politiattest i de tilfeller hvor det er hjemlet krav om botid, jf. politiregisterloven § 36 annet ledd.
Politiattest utstedes til bruk i mottakers interesse og kan inneholde opplysninger om hvorvidt en fysisk eller juridisk person har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd, eller er under straffeforfølgning, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 1.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
I denne delen av forskriften forstås med
Endret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1827, 3 juni 2016 nr. 570.
Krav om botid i Norge som er fastsatt i henhold til politiregisterloven § 36 annet ledd gjelder bare for utlendinger som har oppholdt seg i Norge i kortere tid enn fastsatt botid. Kravet om botid gjelder likevel ikke for
For EØS-borgere regnes tidspunktet for botid fra den dato vedkommende har oppholdt seg i Norge. Dersom det ikke finnes et entydig innreisetidspunkt har EØS-borgeren selv bevisbyrden for å dokumentere at kravet om botid er oppfylt. For tredjelandsborger skal tidspunktet for botid regnes fra den dato vedtak om oppholdstillatelse er registrert hos utlendingsmyndigheten eller fra den dato vedkommende melder om innreise i medhold av utlendingsloven § 19 dersom vedkommende har fått oppholdstillatelse før innreise.
Bestemmelsene i annet ledd gjelder med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Hvilken type politiattest som kan utstedes er avhengig av hva som er bestemt i hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest. Dersom det i hjemmelsgrunnlaget ikke gis særskilt anvisning på hvilken type politiattest som kan kreves, skal det utstedes ordinær politiattest.
Det kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov bestemmes at både ordinær og uttømmende politiattest kan være avgrenset og utvidet, jf. også § 29-4 og § 29-5.
På ordinær politiattest anmerkes reaksjoner i samsvar med politiregisterloven § 40, med mindre det etter politiregisterloven § 42 er bestemt at det skal anmerkes færre opplysninger.
På uttømmende politiattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, jf. § 28-3 nr. 1 og 2. Tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40 gjelder ikke, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1.
På uttømmende politiattest skal det likevel ikke anmerkes reaksjoner som nevnt i kapittel 30, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a til c. Det samme gjelder dersom det i henhold til politiregisterloven § 42 er bestemt at det skal anmerkes færre opplysninger.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
På avgrenset politiattest anmerkes bare nærmere bestemte typer lovbrudd i samsvar med hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest.
Avgrenset politiattest skal utstedes som ordinær politiattest (avgrenset ordinær politiattest), med mindre det fremgår uttrykkelig av hjemmelsgrunnlaget at politiattesten skal være uttømmende (avgrenset uttømmende politiattest).
På utvidet politiattest anmerkes verserende saker, jf. § 28-3 nr. 3. Verserende saker kan anmerkes på både ordinær og uttømmende politiattest i samsvar med bestemmelsene i kapittel 31.
Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest.
Overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal ikke anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering dersom vedkommende ikke har begått nye lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff 2 år etter konfliktrådsbehandlingen.
Utgangspunktet for beregning av fristen etter første ledd er datoen for godkjent avtale. Fristen avbrytes også dersom vedkommende har en verserende sak, jf. § 28-3 nr. 3. Dersom en verserende sak avsluttes uten at vedkommende ilegges reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff beregnes fristen igjen fra datoen for godkjent avtale.
Opplysninger om overføring til konfliktråd som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering, skal slettes i reaksjonsregisteret, jf. også forskriften § 44-13.
Forenklet forelegg anmerkes ikke på uttømmende politiattest eller vandelsvurdering.
Uttømmende politiattest og vandelsvurdering skal utstedes i samsvar med bestemmelsene om ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40, dersom ilagt reaksjon gjelder lovbrudd begått før fylte 18 år, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav c.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende
Dersom vilkårene i annet ledd nr. 1, 2 eller 3 er oppfylt, skal ilagt reaksjon anmerkes i samsvar med bestemmelsene om uttømmende politiattest i politiregisterloven § 41 nr. 1 første og annet punktum.
Fristen som nevnt i annet ledd nr. 3 avbrytes dersom vedkommende har en verserende sak som avsluttes med en rettskraftig avgjørelse som ilegger en reaksjon for lovbrudd som kan idømmes fengselsstraff. Dersom en verserende sak ikke avsluttes med slik rettskraftig avgjørelse beregnes fristen igjen fra det opprinnelige tidspunktet for beregningen av fristen.
Reaksjon som etter første ledd ikke lenger skal anmerkes i henhold til tidsbegrensningene i politiregisterloven § 40, skal sperres. Slike opplysninger kan ikke lenger anmerkes på politiattest.
Med verserende saker menes siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig avgjort, jf. § 28-3 nr. 3.
Anmeldelser og henlagte saker kan ikke anmerkes på politiattest. For øvrig anmerkes verserende saker i samsvar med § 31-2 til § 31-4.
Før siktelse anmerkes på politiattest skal saken forelegges ansvarlig påtalemyndighet. Ved vurdering av om siktelse skal anmerkes skal det blant annet legges vekt på hvor gammel saken er, fremdrift i saken og sannsynlighet for videre straffeforfølgning. Påtalemyndighetens beslutning om ikke å anmerke en siktelse skal nedtegnes.
Ved anmerking av siktelse på politiattest skal det gis en kort forklaring på hva siktelsen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen.
Ved anmerkning av tiltale på politiattest skal det fremgå hva tiltalen gjelder, herunder hvilke lovbrudd saken gjelder og tidspunkt for overtredelsen, hvem som har tatt ut tiltale, datoen for tiltale, og om saken er berammet eller når den antas å bli avholdt. Det samme gjelder for ikke vedtatt forelegg, dog slik at fristen for vedtakelse anmerkes.
Ved anmerkning av reaksjon som ikke er rettskraftig skal det fremgå hvilken reaksjon som er ilagt, datoen for ileggelsen og om saken er anket eller påklaget.
Utenlandske reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret, jf. § 44-5, skal anmerkes på politiattest i samme utstrekning som reaksjoner ilagt i Norge.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Politidirektoratet kan treffe vedtak i henhold til politiregisterloven § 38 tredje ledd etter at saken har blitt forelagt ansvarlig departement for uttalelse. Slikt vedtak skal bare fattes unntaksvis og hvor det på grunn av tidsaspektet ikke fremstår som forsvarlig å avvente et lovvedtak. Vedtaket skal være tidsbegrenset og ikke overstige 15 måneder. Vedtaket kan ikke fornyes. Når tidsfristen utløper bortfaller det midlertidige hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av politiattest.
Vedtak om midlertidig hjemmel for utstedelse av politiattest kan ikke gå ut på vandelskontroll av enkeltpersoner.
Ved utstedelse av politiattest til formål som nevnt i politiregisterloven § 38 første ledd, må den som begjærer politiattest godtgjøre behovet for vandelskontrollen.
Politidirektoratet kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten, jf. politiregisterloven § 42.
Frivillige organisasjoner kan kreve fremleggelse av politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
Det Kongelige Hoff kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest av fysisk person som skal ansettes ved Hoffet.
Det kan utstedes uttømmende politiattest i forbindelse med tildeling av ordener og andre utmerkelser fra H.M. Kongen.
Begjæring om slik politiattest kan fremsettes av andre enn den person politiattesten gjelder uten vedkommendes samtykke. Politiattesten sendes direkte til den som har begjært den. Bestemmelsene i dette ledd er ikke til hinder for at den som er gjenstand for vandelskontroll på et senere tidspunkt gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert.
Incestsentre og ressurssentre for voldtatte skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av fysisk person som, lønnet eller ulønnet, skal utføre oppgaver for sentrene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige.
Skoler, organisasjoner eller andre institusjoner som administrerer utvekslingsprogram for mindreårige studenter skal kreve fremleggelse av uttømmende og utvidet politiattest i samsvar med politiregisterloven § 41 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha omsorgen for den mindreårige utvekslingsstudenten. Det kan også kreves fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd av andre som bor hos vertsfamilien.
Skoler som administrerer vertsfamilieordning for mindreårige elever i videregående skole skal kreve fremleggelse av barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 av den eller dem i vertsfamilien som skal ha hovedansvar for den mindreårige eleven.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.
Det kan utstedes politiattest til foretak i forbindelse med etablering og drift av virksomhet i utlandet. Det kan utstedes attest som nevnt i politiregisterloven § 41 dersom det anses nødvendig og relevant ut fra de krav som er stilt i vedkommende lands nasjonale bestemmelser.
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal tas opp i Foreningen Norske Låsesmeder og ved ansettelse i foreningens medlemsbedrifter.
Det samme gjelder personer som skal jobbe som montører av alarmanlegg, samt selgere av alarmanlegg hvor arbeidet medfører befaring av eiendommer eller lokaler der alarmen skal monteres.
Det kan utstedes uttømmende politiattest til personer som er aktuelle for godkjenning som fremmed lands honorære konsul i Norge.
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som ivaretar arkivhåndtering og informasjonssikkerhetssystemer for offentlige og private virksomheter når det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn.
Det samme gjelder dersom senere endring i en ansatts stilling eller arbeidsoppgaver gjør at sikkerhetsmessige grunner tilsier at det fremlegges politiattest. I slike tilfeller kan det utstedes politiattest også etter ansettelse.
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i Nasjonalt ID-senter.
Det kan utstedes uttømmende og utvidet politiattest til personer som skal ansettes i virksomhet som skal produsere pass, førerkort, oppholdskort eller andre offentlig utstedte kort.
Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide eller ha oppgaver i fritidsklubber eller i barne- og ungdomsleirer og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
Personer som skal arbeide med eller ha oppgaver knyttet til trening for barn i virksomheter utenfor frivillige organisasjoner, og hvor oppgavene innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, skal legge frem barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39.
For å kunne gjennomføre vandelskontroll som nevnt i første ledd må virksomheten ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som nærmere beskriver virksomheten.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Det kan utstedes barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 til personer som skal arbeide som lærere eller veiledere i leksehjelps- og mentorordninger og som ikke faller inn under leksehjelpsordningen i opplæringslova.
Kommuner skal kreve fremlagt uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41, fra personer som skal arbeide som mentor eller som har tilsvarende oppdrag som innebærer en-til-en-oppfølging av personer som ledd i kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid.
Opphevet ved forskrift 3 sep 2021 nr. 2654 (i kraft 1 jan 2022), tilføyd ved forskrift 17 okt 2025 nr. 2056.
Offentlige og private kulturinstitusjoner kan kreve fremleggelse av politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 første ledd av personer som skal utføre oppgaver som innebærer et tillitsforhold eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming.
For å kunne gjennomføre vandelskontroll som nevnt i første ledd må kulturinstitusjonen ha et styrende organ og vedtekter eller lignende som beskriver institusjonens virksomhet.
Tilføyd ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.
Det skal kreves fremleggelse av ordinær politiattest av personer som skal besette stillinger i Eksportfinansiering Norge som styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder eller andre personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt andre personer med nøkkelfunksjoner i Eksportfinansiering Norge.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952, endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Museer som mottar statlig tilskudd eller investeringstilskudd, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotek med samlinger av unik karakter kan kreve fremleggelse av ordinær politiattest jf. politiregisterloven § 40 av personer som skal ansettes fast eller midlertidig for å utføre oppgaver som i kraft av stillingen gir jevnlig tilgang til samlinger eller sensitive opplysninger om forvaltning av samlinger. Det samme gjelder personer som skal utføre slike oppgaver uten å være ansatt.
Tilføyd ved forskrift 25 sep 2020 nr. 1829 (i kraft 26 okt 2020), endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted dersom vilkårene for den opprinnelig utstedte politiattest fortsatt er til stede, og dersom brukeren, jf. § 28-3 nr. 5, er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.
Fornyet vandelskontroll kan bare finne sted for enkeltpersoner og ikke for grupper personer som omfattes av hjemmelen for vandelskontroll.
Begjæringen kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Fornyet vandelskontroll kan bare foretas når politiet finner det godtgjort at brukeren er identisk med mottakeren av den opprinnelige politiattesten, jf. § 28-3 nr. 4.
Det kan bare utleveres opplysninger som de som fremgikk av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige politiattesten. Dette gjelder også dersom det aktuelle hjemmelsgrunnlaget i ettertid ble endret til å omfatte flere forhold som kan vises. Dersom hjemmelsgrunnlaget i ettertid er endret slik at bare færre forhold kan vises, utleveres det opplysninger i henhold til dette fra ikrafttredelse av den aktuelle endringen. Annet og tredje punktum gjelder med mindre noe annet fremgår av det aktuelle hjemmelsgrunnlaget.
Dersom det foreligger nye opplysninger som kan utleveres i henhold til første ledd, skal disse utleveres brukeren skriftlig med kopi til den som er gjenstand for fornyet vandelskontroll. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger, skal brukeren underrettes skriftlig eller muntlig. Varslingsplikten i første punktum gjelder ikke.
Det kan bare utstedes politiattest til den som
Begjæring om å få utstedt politiattest skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å utstede politiattesten, fortrinnsvis i samsvar med blankett fastsatt av Politidirektoratet. Begjæringen skal dateres og underskrives av søkeren.
Begjæringen kan fremsettes ved personlig fremmøte, ved bruk av post eller ved elektroniske kommunikasjonsmidler. Dersom begjæringen fremsettes på annen måte enn ved personlig fremmøte skal det vedlegges kopi av gyldig legitimasjon, jf. § 36-3 og § 36-5, eller benyttes gyldig legitimasjon som nevnt i § 36-4.
Gyldig legitimasjon for fysisk person er dokumenter som
For fysisk person som ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokumenter i tillegg til de kravene som følger av første ledd inneholde fødselsdato, fødselssted og kjønn.
Gyldig legitimasjon for fysiske personer er eID-tjeneste som oppfyller kravene til nivå høyt i forskrift 21. november 2019 nr. 1578 om selvdeklarasjon av ordninger for elektronisk identifikasjon § 3 og som er oppført på publisert liste i henhold til § 13 første ledd i nevnte forskrift.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder.
Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, er utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 5 og § 6 annet ledd, og som ikke er eldre enn 3 måneder.
Gyldig legitimasjon for juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men i annet offentlig register, er attest eller utskrift fra registeret som gir opplysninger om navn, adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer. Det skal fremgå hvilket offentlig register som kan bekrefte opplysningene.
Politiet skal utstede politiattest snarest mulig og senest 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Politiattesten skal sendes til søkeren. Attesten sendes til søkerens folkeregistrerte adresse eller søkerens digitale postkasse, med mindre særlige grunner foreligger. Er søkeren bosatt i utlandet på søknadstidspunktet, sendes attesten til den adressen søkeren oppgir.
Politiattesten kan likevel sendes til andre enn søkeren dersom det foreligger skriftlig samtykke. I disse tilfellene sendes en kopi til søkeren dersom politiattesten utstedes med anmerkning.
Endret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 15 nov 2024 nr. 2786.
Dersom det oppstilles krav om vandel bør annonserte stillinger, virksomheter, aktiviteter eller andre funksjoner bekjentgjøre slikt krav ved at det opplyses hvilken type politiattest som kreves.
Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Vandelsvurdering gis til en mottaker som i henhold til lov eller forskrift gitt i medhold av lov har rett til å innhente opplysninger om en person, som er eller vil bli undergitt særlige plikter etter lov, jf. politiregisterloven § 36 første ledd nr. 2.
På vandelsvurdering skal det anmerkes de samme reaksjoner som på uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 og forskriften § 29-3, jf. kapittel 30, med mindre det fremgår av hjemmelsgrunnlaget for vandelsvurderingen at det skal anmerkes færre opplysninger eller opplysninger om verserende saker, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2. Bestemmelsene i kapittel 31 gjelder tilsvarende.
Den som er gjenstand for vandelsvurdering skal etter begjæring gis innsyn i de opplysninger som ble utlevert i forbindelse med vandelsvurderingen, jf. politiregisterloven § 49 tredje ledd.
Politiet skal utstede vandelsvurdering på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig og senest innen 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Vandelsvurderingen sendes til den som har begjært den.
Straffattest kan utstedes til bruk i straffesak.
På straffattest anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som følge av lovbrudd. Forenklet forelegg anmerkes ikke.
Opplysninger som gjelder foretak kan bare brukes i attest som gjelder foretaket, jf. politiregisterloven § 46 annet ledd.
Politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene kan fremsette begjæring om straffattest om navngitt person til bruk i den enkelte straffesak, jf. politiregisterloven § 46 første ledd.
Politiet skal utstede straffattest på blankett fastsatt av Politidirektoratet snarest mulig etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt.
Straffattesten sendes til den som har begjært den.
Behandling av opplysninger i forbindelse med akkreditering av person kan foretas når vedkommende skal gis adgang til bestemte områder hvor det av sikkerhetsmessige eller tungtveiende ordensmessige grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eller hvor det av samme grunner er nødvendig med en begrensning i antallet personer som skal ha tilgang til et sted.
Ved akkrediteringen kan politiet bare legge vekt på opplysninger som er relevante i forhold til formålet med akkrediteringen. Sak om akkreditering skal forelegges Politiets sikkerhetstjeneste for uttalelse.
Akkreditering gis i form av tilbakemelding til sikkerhetsansvarlig for arrangementet mv., og skal bare gi uttrykk for om personen akkrediteres eller ikke. Slik tilbakemelding er ikke gjenstand for klagebehandling etter politiregisterloven § 55. Informasjonsplikten i politiregisterloven § 48 gjelder ikke.
Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak (internkontroll) som er nødvendig for å oppfylle kravene i politiregisterloven og bestemmelser gitt i medhold av politiregisterloven.
Internkontroll innebærer at den behandlingsansvarlige blant annet skal ha kjennskap til gjeldende regler om behandling av opplysninger, tilstrekkelig og oppdatert dokumentasjon for gjennomføring av rutiner, samt ha denne dokumentasjonen tilgjengelig for dem den måtte angå.
Internkontrollen skal dokumenteres, og nivået og omfanget av interkontrollen må tilpasses omfanget av behandlingen og hvilke opplysninger som behandles. Internkontrollen skal bestå av en styrende, gjennomførende og kontrollerende del.
Internkontroll for å ivareta krav om informasjonssikkerhet følger av kapittel 40.
Den behandlingsansvarlige skal fastsette hvordan arbeidet med internkontroll skal gjennomføres, og føre en oversikt over behandlingen av personopplysninger med tilhørende ansvar, organisering og plikter.
Den behandlingsansvarlige skal ha oversikt over
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Den behandlingsansvarlige skal ha rutiner for oppfyllelse av sine plikter og de registrertes rettigheter etter det til enhver tid gjeldende regelverk, herunder ha rutiner for
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Den behandlingsansvarlige skal følge opp at behandlingen av personopplysninger gjennomføres i samsvar med de oppstilte rutinene, og jevnlig kontrollere at rutinene er oppdaterte, hensiktsmessige og i samsvar med politiregisterlovens bestemmelser. Herunder skal den behandlingsansvarlige ha rutiner for
Databehandlere som behandler personopplysninger på oppdrag fra behandlingsansvarlige, skal behandle opplysningene i samsvar med rutiner den behandlingsansvarlige har oppstilt.
Databehandleren skal ha oversikt over
Dokumentasjon som nevnt i annet ledd skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Datatilsynet kan gi pålegg om sikring av opplysninger og herunder fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger i politiets og påtalemyndighetens informasjonssystemer.
Den behandlingsansvarlige har ansvar for at bestemmelsene i dette kapittelet følges.
Formålet med behandling av opplysninger og overordnede føringer for bruk av informasjonsteknologi, skal beskrives i sikkerhetsmål.
Valg og prioriteringer i sikkerhetsarbeidet skal beskrives i en sikkerhetsstrategi.
Bruk av informasjonssystemene skal jevnlig gjennomgås for å klarlegge om den er hensiktsmessig i forhold til virksomhetens behov, og om sikkerhetsstrategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.
Resultat fra gjennomgangen skal dokumenteres og benyttes som grunnlag for eventuell endring av sikkerhetsmål og -strategi.
Det skal føres oversikt over hva slags opplysninger som behandles. Virksomheten skal selv fastlegge kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger.
Ved etableringer og endringer som har betydning for informasjonssikkerheten skal risikovurdering gjennomføres for å klarlegge sannsynligheten for, og konsekvenser av sikkerhetsbrudd.
Resultat fra risikovurdering skal sammenlignes med fastlagte kriterier for akseptabel risiko forbundet med behandlingen av opplysninger.
Resultat av risikovurdering skal dokumenteres.
Sikkerhetsrevisjon av bruk av informasjonssystemet skal gjennomføres jevnlig.
Sikkerhetsrevisjon skal omfatte vurdering av organisering, sikkerhetstiltak og bruk av kommunikasjonsparter og leverandører.
Dersom sikkerhetsrevisjon avdekker bruk av informasjonssystemet som ikke er forutsatt, skal dette behandles som avvik, jf. § 40-5.
Resultat fra sikkerhetsrevisjon skal dokumenteres.
Bruk av informasjonssystemet som er i strid med fastlagte rutiner, og brudd på personopplysningssikkerheten skal behandles som avvik.
Avviksbehandlingen skal ha som formål å gjenopprette normal tilstand, fjerne årsaken til avviket og hindre gjentagelse.
Resultat fra avviksbehandling skal dokumenteres.
Ved brudd på personopplysningssikkerheten skal den behandlingsansvarlige gi melding til Datatilsynet snarest mulig og senest innen 72 timer etter at den behandlingsansvarlige ble kjent med bruddet på personopplysningssikkerheten, med mindre det er lite trolig at bruddet på personopplysningssikkerheten innebærer en risiko for den registrertes rettigheter og friheter. Dersom melding gis senere enn innen 72 timer, skal det gis en begrunnelse for forsinkelsen.
Meldingen skal minst inneholde
Dersom det ikke er mulig å gi opplysninger som nevnt i femte ledd innen fristen, skal opplysningene gis så snart som mulig.
Ved brudd på personopplysningssikkerheten som kan medføre stor risiko for den registrertes rettigheter og friheter, skal den registrerte informeres uten ugrunnet opphold. Informasjonen til den registrerte skal inneholde en beskrivelse av arten av bruddet på personopplysningssikkerheten og minst informasjonen og tiltakene som nevnt i tredje ledd nr. 4 til 6. Dette gjelder likevel ikke dersom opplysningene som påvirkes av bruddet på personopplysningssikkerheten er underlagt tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer, for eksempel kryptering, det er igangsatt etterfølgende tiltak som reduserer risikoen for negative konsekvenser eller dersom unntakene i politiregisterloven § 48 annet ledd nr. 2 kommer til anvendelse. Dersom det ellers ville være uforholdsmessig arbeidskrevende, kan informasjon til den registrerte gis i form av en offentlig meddelelse eller lignende.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Det skal etableres klare ansvars- og myndighetsforhold for bruk av informasjonssystemet.
Ansvars- og myndighetsforhold skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige.
Informasjonssystemet skal konfigureres slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.
Konfigurasjonen skal dokumenteres og ikke endres uten autorisasjon fra den behandlingsansvarlige.
Bruk av informasjonssystemet som har betydning for informasjonssikkerheten, skal utføres i henhold til fastlagte rutiner.
Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal kun bruke informasjonssystemet for å utføre pålagte oppgaver, og selv være autorisert for slik bruk, jf. § 8-4 i forskriften.
Medarbeiderne skal ha nødvendig kunnskap for å bruke informasjonssystemet i samsvar med de rutiner som er fastlagt.
All bruk av informasjonssystemet skal registreres.
Medarbeidere hos den behandlingsansvarlige skal gjøres kjent med politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt for opplysninger i informasjonssystemet. Taushetsplikten skal også omfatte annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Det skal treffes tiltak mot uautorisert adgang til utstyr benyttet for behandling av opplysninger etter denne forskriften.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert adgang til annet utstyr med betydning for informasjonssikkerheten.
Utstyr skal installeres slik at ikke påvirkning fra driftsmiljøet får betydning for behandlingen av opplysninger.
Det skal treffes tiltak mot uautorisert innsyn i opplysninger i informasjonssystemet.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert innsyn i annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Opplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.
Lagringsmedium som inneholder opplysninger fra informasjonssystemet, skal merkes slik at behovet for konfidensialitet fremgår.
Dersom lagringsmediet ikke lenger benyttes for behandling av slike opplysninger, skal opplysningene slettes fra lagringsmediet.
Det skal treffes tiltak for å sikre tilgang til opplysninger hvor tilgjengelighet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også sikre tilgang til annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Alternativ behandling skal forberedes for de tilfeller informasjonssystemet er utilgjengelig for normal bruk.
Det skal opprettes kopier av opplysninger og annen informasjon som er nødvendig for gjenoppretting av normal bruk.
Det skal treffes tiltak mot uautorisert endring av opplysninger i informasjonssystemene der integritet er nødvendig.
Sikkerhetstiltakene skal også hindre uautorisert endring av annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten.
Det skal treffes tiltak mot ødeleggende programvare.
Sikkerhetstiltak skal hindre uautorisert bruk av informasjonssystemet, og gjøre det mulig å oppdage forsøk på slik bruk.
Sikkerhetstiltak skal omfatte tiltak som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeiderne, og ikke være begrenset til handlinger som den enkelte forutsettes å utføre.
Forsøk på uautorisert bruk av informasjonssystemet skal registreres.
Hver bruk av opplysninger skal registreres og kunne spores for å kunne kontrollere om søkene er tillatt eller ikke. Registreringer skal gjennomgås regelmessig med formål å avdekke uautorisert tilgang til opplysningene.
Registreringer kan bare brukes til formål som nevnt i politiregisterloven § 17 annet ledd og slettes tidligst etter 1 år og senest etter 3 år.
Sikkerhetstiltak skal dokumenteres.
Den behandlingsansvarlige skal bare overføre opplysninger elektronisk til kommunikasjonsparter som tilfredsstiller kravene i dette kapittelet.
Leverandører som gjennomfører sikkerhetstiltak eller annen bruk av informasjonssystemet, på vegne av den behandlingsansvarlige, skal tilfredsstille kravene i dette kapittelet.
Den behandlingsansvarlige skal etablere klare ansvars- og myndighetsforhold overfor kommunikasjonsparter og leverandører. Ansvars- og myndighetsforhold skal beskrives i særskilt avtale eller instruks.
Den behandlingsansvarlige skal ha kunnskap om sikkerhetsstrategien hos slike virksomheter, og jevnlig forsikre seg om at strategien gir tilfredsstillende informasjonssikkerhet som resultat.
Rutiner for bruk av informasjonssystemene og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, skal dokumenteres.
Dokumentasjon skal lagres i minimum 5 år fra det tidspunkt dokumentet ble erstattet med ny gjeldende utgave.
Registrering av autorisert bruk av informasjonssystemet og av forsøk på uautorisert bruk, skal lagres minimum 1 år. Registreringer av alle hendelser med betydning for informasjonssikkerheten skal lagres i minimum 1 år.
Overskriften endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Hele kapitlet endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Dersom det er trolig at en type behandling, særlig ved bruk av ny teknologi og idet det tas hensyn til behandlingens art, omfang, formål og sammenhengen den utføres i, vil medføre en høy risiko for fysiske personers rettigheter og friheter, skal den behandlingsansvarlige, før behandlingen iverksettes, foreta en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personopplysningsvernet.
Vurderingen skal minst inneholde en generell beskrivelse av de planlagte behandlingsaktivitetene, en vurdering av risikoen for de registrertes rettigheter og friheter, hvilke tiltak som planlegges for å håndtere denne risikoen, garantier, sikkerhetstiltak og mekanismer for å sikre vern av personopplysninger og for å påvise at politiregisterlovgivningen overholdes, idet det tas hensyn til de registrertes og andre berørte personers rettigheter og berettigede rettigheter.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Den behandlingsansvarlige eller databehandleren skal rådføre seg med Datatilsynet før det iverksettes en behandling når en vurdering av personvernkonsekvenser etter § 41-1 tilsier at behandlingen vil medføre en høy risiko, eller dersom behandlingen på grunn av ny teknologi, nye mekanismer eller prosedyrer innebærer høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter.
Plikten etter første ledd gjelder for behandling av personopplysninger i registre, herunder behandling av personopplysninger som nevnt i § 26-2, og sammenstillinger av personopplysninger fra registre som omfattes av forskriften del 11 dersom behandlingen følger reglene som gjelder for kilderegisteret.
Den behandlingsansvarlige plikter å fremlegge vurderingen av personvernkonsekvenser etter § 41-1 eller etter anmodning annen informasjon for Datatilsynet, slik at tilsynsmyndigheten kan vurdere risikoen for vernet av den registrertes personopplysninger og tilknyttede garantier samt om behandlingen er i samsvar med gjeldende regelverk.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Dersom Datatilsynet mener at den planlagte behandlingen som nevnt i § 41-2 vil være i strid med politiregisterloven eller denne forskriften, særlig dersom den behandlingsansvarlige ikke i tilstrekkelig grad har identifisert eller redusert risikoen, skal Datatilsynet innen seks uker fra mottak av anmodningen om drøftinger gi den behandlingsansvarlige skriftlige råd. I denne forbindelse kan Datatilsynet benytte seg av de virkemidler som nevnt i politiregisterloven § 60.
Fristen som nevnt i første ledd kan forlenges med en måned dersom blant annet behandlingens kompleksitet tilsier det. I så fall skal Datatilsynet senest en måned etter at anmodningen om drøftinger er mottatt underrette den behandlingsansvarlige om fristutsettelsen og hva som er årsaken til det.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Datatilsynet har tilsynskompetanse for all behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, herunder for behandling av opplysninger i den enkelte straffesak, med unntak av opplysninger som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, jf. politiregisterloven § 58, og politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter straffeprosessloven kapittel 16a, § 216m og § 216o, jf. straffeprosessloven § 216h.
Endret ved forskrifter 9 sep 2016 nr. 1048, 26 april 2019 nr. 546.
Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av opplysninger i strid med politiregisterloven og denne forskriften skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven og denne forskriften, med unntak av behandling av opplysninger som nevnt i § 42-3, jf. også politiregisterloven § 60 første ledd. Datatilsynet kan uansett gi pålegg ved behandling av opplysninger i politiets registre som er forskriftsregulert etter politiregisterloven § 14 første ledd, med de unntak som følger av politiregisterloven § 60 første ledd tredje punktum.
Dersom Datatilsynets vedtak påklages, jf. politiregisterloven § 60 tredje ledd, skal klagen gis oppsettende virkning.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
I de tilfellene der Datatilsynet ikke kan gi pålegg, jf. politiregisterloven § 60 første ledd, kan det gis anmerkning. Dette gjelder
I anmerkningen bør det fremgå hvilke bestemmelser i politiregisterloven eller forskriften behandlingen strider mot og hvordan behandlingen bør innrettes for å komme i samsvar med loven og forskriften.
Anmerkningen sendes til den behandlingsansvarlige med gjenpart til behandlingsansvarliges nærmeste overordnete organ, jf. § 18-4. Anmerkning som gjelder behandling der riksadvokaten er behandlingsansvarlig sendes til Justisdepartementet.
Den behandlingsansvarlige skal innen 3 uker etter at anmerkning er mottatt underrette Datatilsynet om hvordan anmerkningen er fulgt opp, eller eventuelt meddele at angjeldende behandling ikke anses å være i strid med politiregisterloven og forskriften. Gjenpart av underretningen sendes til organ som nevnt i tredje ledd.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Begjæring om kontroll i henhold til politiregisterloven § 59 skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager. Den registrerte underrettes samtidig om sine rettigheter etter politiregisterloven § 57 annet ledd. Dersom saken ikke kan behandles innen fristen, skal den som har begjært kontroll underrettes om dette med angivelse av når kontrollen kan antas å bli gjennomført. Bestemmelsene i politiregisterloven § 54 første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Datatilsynet kan avvise begjæring om kontroll eller kreve gebyr for å behandle begjæringen dersom den er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger uten at det er holdepunkter for at det er foretatt nye registreringer. Datatilsynet har bevisbyrden for at en begjæring er åpenbart grunnløs eller fremsatt gjentatte ganger. Dersom begjæring om kontroll gjelder opplysninger som det ikke er gitt innsyn i skal Datatilsynets svar utformes i samsvar med § 17-3 fjerde ledd.
Begjæring om kontroll som gjelder opplysninger som skal kontrolleres av andre tilsynsorganer enn den som har mottatt begjæringen, skal uten unødig opphold videresendes til rette tilsynsmyndighet. Den registrerte skal underrettes om videresendingen.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Datatilsynets vedtak om pålegg etter politiregisterloven § 60 første ledd kan påklages av den registrerte og den behandlingsansvarlige. Med vedtak om pålegg menes også vedtak hvor det ikke er gitt et pålegg.
Personvernnemnda kan ikke behandle klager over anmerkninger etter politiregisterloven § 60 annet ledd, med unntak av det som følger av tredje ledd.
Dersom Personvernnemnda kommer til at Datatilsynet har fattet vedtak om anmerkning i sak hvor Datatilsynet skulle ha fattet vedtak om pålegg, kan Datatilsynets anmerkning likevel klagebehandles.
Forvaltningsloven § 29 gjelder tilsvarende for klager over Datatilsynets vedtak etter politiregisterloven § 60 tredje ledd.
Opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), tilføyd ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Personvernrådgiveren skal blant annet utføre følgende oppgaver:
Den behandlingsansvarlige underretter Datatilsynet om personvernrådgiverens kontaktinformasjon.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Formålet med reaksjonsregisteret er å ivareta politiets og påtalemyndighetens behov for informasjon om strafferettslige reaksjoner og andre avgjørelser eller tiltak som følge av lovbrudd i forbindelse med forebygging, straffeforfølgning og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.
Det rettslige grunnlaget for reaksjonsregisteret er politiregisterloven § 9.
Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i reaksjonsregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I reaksjonsregisteret skal det registreres opplysninger om fysiske og juridiske personer som er ilagt straff, andre strafferettslige reaksjoner eller andre tiltak som følge av lovbrudd. Det vil si opplysninger om
I tillegg skal det registreres opplysninger om
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 15 nov 2024 nr. 2786.
Til formål som nevnt i § 44-1 kan det registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 dersom reaksjonene er avsagt overfor norsk statsborger, norsk foretak eller person som arbeider eller oppholder seg i Norge og reaksjonen er ilagt i annet land som Norge har inngått avtale med om meddelelse av slike opplysninger.
Det skal registreres reaksjoner som nevnt i § 44-4 første ledd nr. 1 og 2 og annet ledd avsagt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag når domfelte skal fullbyrde straffen i Norge.
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til reaksjonsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.
Utlevering av opplysninger til vandelskontroll følger reglene i politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes. Opplysningene skal gis muntlig med mindre det foreligger særskilte forhold.
Retting av opplysninger i reaksjonsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.
Opplysninger som er sperret i henhold til § 30-3 femte ledd og § 44-12 kan bare brukes til politimessige formål, jf. § 15-4 første ledd nr. 2.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Følgende opplysninger skal sperres:
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende i tidsrommet som nevnt er ilagt ny reaksjon for lovbrudd. Tidsfristen begynner i så fall å løpe fra siste ilagte reaksjon. Bestemmelsene om fristberegning i § 30-3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Opplysninger skal slettes senest 5 år etter at vedkommende er død.
Opplysninger om overføring til konfliktråd etter straffeprosessloven § 71a skal slettes i henhold til § 30-1 tredje ledd. Når noen blir frifunnet etter gjenåpning, skal opplysninger om reaksjoner og tiltak registrert i henhold til § 44-4 som følge av lovbruddene frifinnelsen gjelder, slettes. Gjelder frifinnelsen bare enkelte av flere forhold idømt felles straff, skal det gjøres en anmerkning i den allerede registrerte reaksjonen.
Opplysninger som nevnt i første ledd og annet ledd første punktum skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Opplysninger som nevnt i annet ledd annet punktum skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 18 juni 2021 nr. 1982, 15 nov 2024 nr. 2786.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Det skal føres et DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Formålet med registeret er å bidra til å oppklare kriminalitet ved å legge til rette for sammenligning av DNA-profiler til identifiseringsformål i strafferettspleien.
Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i DNA-registeret om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
I dette kapittel forstås med
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Det rettslige grunnlaget for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret er politiregisterloven § 12 og straffeprosessloven § 158.
Kripos er behandlingsansvarlig for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret.
Kripos og politimestrene har delt behandlingsansvar for prøver, person- og saksopplysninger som sendes analyseinstitusjoner for DNA-analyse.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Databehandler, herunder analyseinstitusjoner, kan ikke behandle opplysninger på annen måte enn det som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller behandling.
Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenligne sporprofil med etterforskningsprofilsikret i samme sak. Det samme gjelder sporprofil som ikke er egnet for registrering i DNA-registeret med identitets- eller etterforskningsprofil.
Analyseinstitusjonen skal gjennomføre analyse av det materialet som oversendes fra politiet. Oppdraget skal gis skriftlig. Oppdragsgiver er ansvarlig for at vilkårene for innhenting og analyse av materialet er til stede.
I DNA-registeret kan det registreres følgende opplysninger:
1. I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler fra personer som nevnt i politiregisterloven § 12 annet ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia. Beslutning om registrering direkte i identitetsregisteret treffes av påtalemyndigheten i politiet. Beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan treffes av Kripos med mindre påtalemyndigheten beslutter at registrering ikke skal skje.
2. I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 tredje ledd og vedkommendes identitetsopplysninger/personalia.
3. I sporregisteret kan det registreres opplysninger om DNA-profiler som nevnt i politiregisterloven § 12 fjerde ledd. Blandingsprofil kan registreres i sporregisteret dersom profilen bare består av uidentifiserte personer. Tilsvarende gjelder dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er død. Dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er den fornærmede eller vitne, skal det innhentes skriftlig samtykke fra vedkommende for å kunne legge blandingen inn i registeret. Dersom den identifiserte allerede er registrert i DNA-registeret eller er mistenkt i saken, kan blandingen beholdes eller registreres uten samtykke.
Før sporprofiler registreres i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.
I DNA-registeret kan det også registreres sakskorrespondanse, opplysninger om straffesaken DNA-profilen ble innhentet i og saker profilen treffer i DNA-registeret.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Ved Kripos føres et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Profiler registrert i eliminasjonsregisteret omtales som eliminasjonsprofiler.
Registrering i eliminasjonsregisteret er frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den registrerte.
Profiler i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare.
DNA-profil fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.
Profiler fra saknede, antatt døde personer kan overføres fra DNA-registeret til saknetregisteret for registrering og søk med henblikk på identifisering.
Identitetsprofil og etterforskningsprofil sendes DNA-registeret ved Kripos for registrering og søk fortløpende og uavhengig av om det foreligger spormateriale til analyse.
Sporprofil sendes DNA-registeret for registrering og søk fortløpende med mindre det foreligger tilgjengelig referanseprofil i samme sak, jf. § 45-10, og uavhengig av om det foreligger ytterligere spormateriale til analyse i saken.
Databehandler kan i avtale gis tillatelse til å sammenlikne sporprofil med identitets- og etterforskningsprofil, jf. § 45-5 annet ledd.
Innhentede referanseprøver skal sendes til analyse sammen med det øvrige spormaterialet i saken. Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til lovbruddet blir registrert i sporregisteret.
Dersom det foreligger referanseprøver i saken skal analyseinstitusjonen sammenlikne disse med sporprofilene før analyseresultatet sendes til Kripos for registrering.
Dersom det ikke foreligger referanseprøver i saken skal spormaterialet analyseres og sporprofilen oversendes Kripos straks for registrering i sporregisteret.
Referanseprøver som innhentes i ettertid skal sammenlignes med sporprofilene i saken ved analyseinstitusjonen. Dersom disse samsvarer med uidentifiserte profiler som Kripos har mottatt, skal analyseinstitusjonen skriftlig varsle Kripos slik at profilen slettes fra sporregisteret.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Tilgang til opplysninger i DNA-registeret skal kun gis til ansatte i politiet og påtalemyndigheten med tjenestemessig behov. Tilgang til DNA-registerets profildatabase skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i databasen ved tjenestemessig behov.
Opplysninger fra DNA-registeret kan ikke utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 med mindre dette skjer til formål som nevnt i politiregisterloven § 22, § 26 og § 33.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Den som blir registrert i identitetsregisteret skal gis underretning om dette uten ugrunnet opphold.
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysninger i § 45-12.
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæringen skal alltid etterkommes.
Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 samt forskriften kapittel 14 til anvendelse med unntak av § 14-4 første ledd.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenåpning. For øvrig skal identitetsprofil slettes senest 5 år etter at vedkommende er død eller tidligere dersom fortsatt registrering åpenbart ikke lenger vil være hensiktsmessig. Sletting av identitetsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Opplysninger i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Ved død skal etterforskningsprofil slettes senest etter 5 år. Sletting av etterforskningsprofil skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2. Sletting av øvrige opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Eliminasjonsprofil skal slettes når referansepersonen trekker samtykket tilbake eller etter at tilsettingsforholdet er avsluttet. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Referanseprofil skal slettes når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Endret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1827, 18 juni 2021 nr. 1982.
Biologisk materiale som har vært analysegrunnlag for DNA-profiler skal destrueres så snart registrering av profilen har funnet sted eller formålet med undersøkelsen er oppnådd, jf. straffeprosessloven § 158 annet ledd.
Spormateriale kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.
Endret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 570.
DNA-profil kan bare oppbevares hos behandlingsansvarlig og den som foretar DNA-analysen med mindre noe annet er særskilt bestemt.
Påtalemyndighetens beslutning om registrering i DNA-registeret og den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Kripos sin beslutning om overføring fra etterforskningsregisteret til identitetsregisteret kan påklages til overordnet påtalemyndighet.
Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Det skal føres et register for foto og fingeravtrykk som er innhentet i medhold av straffeprosessloven § 160 eller i henhold til samtykke, jf. § 6-1. Fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister. Opplysningene behandles for å bidra til sammenligning, gjenkjennelse og identifikasjon av personer for politimessige formål, herunder også til verifisering av identitet.
Det kan også føres et eliminasjonsregister for å unngå at det registreres opplysninger i registeret for foto og fingeravtrykk om personer som ikke har tilknytning til lovbruddet.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Det rettslige grunnlaget for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret er politiregisterloven § 13.
Kripos er behandlingsansvarlig for fotoregisteret, fingeravtrykkregisteret og eliminasjonsregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret kan det registreres opplysninger om
I identitetsregisteret skal det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som
I identitetsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som
I etterforskningsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 om den som er mistenkt eller siktet for en handling som kan medføre frihetsstraff.
I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.
Før registrering av opplysninger i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982.
I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger som nevnt i § 46-4 innhentet etter samtykke av ansatte i politiet og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale.
Opplysninger i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.
Foto og fingeravtrykk fra lik kan søkes mot identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret med henblikk på identifisering eller annen undersøkelse av om vedkommende er registrert tidligere.
Opplysninger innhentet etter samtykke kan bare sammenlignes med spor innhentet i samme sak. Opplysningene kan også benyttes til verifisering av identitet.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.
Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.
For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.
Retting av opplysninger i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Foto og fingeravtrykk i identitetsregisteret skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes. For øvrig skal sletting skje senest 5 år etter at vedkommende er død eller tidligere dersom fortsatt registrering åpenbart ikke lenger vil være hensiktsmessig. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Foto og fingeravtrykk i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte får sin sak endelig avgjort på en måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Foto og fingeravtrykk innhentet etter samtykke skal slettes når formålet med undersøkelsen er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake. Sletting skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1827.
Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting, sperring og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet. Avgjørelse om registrering etter straffeprosessloven § 160 tredje punktum kan påklages til Politidirektoratet.
Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 samt forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med behandling av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret er
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Det rettslige grunnlaget for kriminaletterretningsregisteret er politiregisterloven § 11, jf. § 5 nr. 2 og nr. 3.
Kripos er behandlingsansvarlig for kriminaletterretningsregisteret.
Før øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, kan det registreres opplysninger om personer som
Opplysninger om personer som nevnt i første ledd skal merkes, slik at det fremgår hvilken kategori personer den registrerte tilhører.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Dersom vilkårene i § 47-4 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, herunder
For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kommer forskriften § 5-3 til anvendelse.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Alle opplysninger skal så snart som mulig undergis vurdering og kontroll for å sikre at opplysningene er mest mulig korrekte, fullstendige og relevante for formålet.
Dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen, kan det behandles ikke-verifiserte opplysninger, med mindre politiet vet at opplysningene er feilaktige.
Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Resultatet skal anmerkes.
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
For behandling av opplysninger i henhold til politiregisterloven § 8 gjelder forskriften § 5-4 tilsvarende. Opplysninger som behandles uten at kravene til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans er avklart, skal merkes.
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til kriminaletterretningsregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47-1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 kan likevel utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3. Skriftlig utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 skal skje i form av notat eller rapportering som gjengir relevante opplysninger.
Med unntak av muntlig utlevering som nevnt i § 11-3 fjerde ledd skal utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 2 og 3 skje skriftlig. Utleveringen skal ikke skje i form av direkte utskrift, men ved notat eller rapport hvor det skal fremgå
For utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak, jf. politiregisterloven § 8, kommer § 7-6 til anvendelse.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 2 og 3, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 47-9. Ved utlevering av opplysninger som er registrert til formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.
Endret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 17 sep 2021 nr. 2776.
Begjæring om innsyn avgjøres av Kripos. Innsyn i kriminaletterretningsregisteret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag.
Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.
Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse med unntak av § 14-4 første ledd.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysningene skal, med unntak av de tilfellene som nevnt i annet ledd, senest slettes i registeret når det har gått 5 år fra registreringstidspunktet og det i dette tidsrommet ikke er registrert nye opplysninger om vedkommende. Soning eller forvaring medregnes ikke i femårsfristen. Det samme gjelder dersom vedkommende er etterlyst. Opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Opplysningene kan oppbevares lenger enn 5 år dersom opplysningene gjelder seksuallovbrudd og vilkårene i politiregisterloven § 5, jf. forskriften § 47-1 fortsatt er oppfylt.
Opplysninger som behandles etter politiregisterloven § 8 og som det ikke er grunnlag for å behandle videre skal senest 4 måneder etter at opplysningen ble registrert, slettes i henhold til § 16-2 tredje ledd.
Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 samt forskriften kapittel 16.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med straffesaksregisteret er å bidra til politiets kriminalitetsbekjempelse og til en hensiktsmessig og effektiv behandling av straffesaker.
Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndighetens straffesaksregister. For behandling av opplysninger i den enkelte straffesak kommer bestemmelsene i forskriften del 7 til anvendelse.
Det rettslige grunnlaget for straffesaksregisteret er politiregisterloven § 4.
Kripos er behandlingsansvarlig for straffesaksregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I straffesaksregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 48-1, herunder opplysninger om
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til straffesaksregisteret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Det kan gis tilgang til ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet i den utstrekning det er nødvendig i forbindelse med statistikk eller analysearbeid, eller i forbindelse med videreutviklingen av straffesaksregisteret.
Opplysninger som behandles i forbindelse med straffesak som ikke ender med straff eller andre strafferettslige reaksjoner skal etter 3 år undergis særskilt tilgangsbegrensning.
Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Opplysninger kan utleveres dersom det følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Utlevering av opplysninger til vandelskontroll følger politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.
Innsyn i straffesaksregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.
Begjæring om innsyn i straffesaksregisteret skal angi det forhold den antatte registreringen bygger på.
Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.
Retting av opplysninger i straffesaksregisteret skal foretas i henhold til politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14, men likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendig for formål som nevnt i § 48-1, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinning av arkiverte saker.
Sletting av opplysninger i straffesaksregisteret skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 18 juni 2021 nr. 1982.
Den behandlingsansvarliges avgjørelse om innsyn, retting og sletting kan påklages til overordnet påtalemyndighet hvor registrering er besluttet.
Utover dette gjelder bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med behandlingen er å sikre at behandling av saks-, reaksjons- og identitetsopplysninger er knyttet til rett person eller foretak og gi oversikt over tiltak som er rettet mot personen eller foretaket til bruk i kriminalitetsbekjempelsen og som grunnlag for vandelskontroll og akkreditering etter politiregisterloven kapittel 7 og forskriften del 8.
Det rettslige grunnlaget for personidentitet- og politiopplysningsregisteret er politiregisterloven § 4 og § 9.
Kripos er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Til formål som nevnt i § 49-1 kan det registreres person- og foretaksopplysninger og politiopplysninger, herunder:
Person- og foretaksopplysninger
Politiopplysninger
Det kan også registreres tilsvarende tiltak iverksatt i utlandet rettet mot norsk statsborger eller utenlandsk borger som arbeider eller oppholder seg i Norge.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.
Opplysninger kan utleveres dersom det er adgang til dette etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.
For verifisering av identitet, kan utlevering skje ved elektronisk overføring.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.
Innsyn i personidentitet- og politiopplysningsregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Retting av opplysninger i personidentitet- og politiopplysningsregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.
Opplysninger skal slettes samtidig med at opplysninger slettes i det registeret vedkommende er registrert.
Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med saknetregisteret er å ivareta politiets oppgaver med hensyn til å identifisere saknede personer.
Det rettslige grunnlaget for saknetregisteret er politiregisterloven § 4.
Kripos er behandlingsansvarlig for saknetregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I saknetregisteret skal det uten unødig opphold registreres opplysninger om personer som antas å ha omkommet. Dersom en saknet person ikke har kommet til rette innen senest tre måneder, kan det registreres opplysninger om denne personen. Videre kan det registreres opplysninger om uidentifiserte lik og likdeler. Det kan bare registreres opplysninger som antas å kunne bidra til å identifisere vedkommende, herunder
Endret ved forskrift 3 juni 2016 nr. 570.
Kripos kan føre et register tilknyttet saknetregisteret som inneholder DNA-profilene til uidentifiserte lik eller likdeler og DNA-profiler av saknede og dennes pårørende etter samtykke.
Den pårørende kan samtykke, jf. § 6-1, til å avgi biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse dersom dette kan bidra til å identifisere den saknede. DNA-profiler i saknetregister er gjensidig søkbare. DNA-profil fra pårørende og saknede kan utelukkende søkes mot DNA-profiler i saknetregisteret. DNA-profil fra lik og likdeler kan søkes mot DNA-registeret, jf. § 45-8 annet ledd.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8 kommer til anvendelse.
Når saknet person kommer til rette skal opplysningene underlegges særskilt tilgangsbegrensning.
Utlevering av opplysninger kan bare skje til identifiseringsformål.
Utover dette gjelder politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3.
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse.
For begjæring om innsyn gjelder § 17-2. Begjæring skal alltid etterkommes.
Retting av opplysninger i saknetregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Ved identifikasjon av lik skal opplysningene slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1 senest 5 år etter at vedkommende er identifisert, med unntak av kjerneinformasjon som muliggjør gjenfinnelse av arkivert sak. Når saknet person kommer til rette, skal opplysningene slettes senest 5 år etter at vedkommende er kommet til rette, og det ikke er foretatt nye registreringer på vedkommende. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1. Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med etterlysningsregistre er å formidle informasjon om nasjonale etterlysninger i politiet og sikre notoritet om hvilke personer og gjenstander som etterlyses eller har vært etterlyst i forbindelse med straffeforfølgning eller ved politiets øvrige oppgaver.
Dette kapittel gjelder for nasjonale etterlysninger.
Det rettslige grunnlaget for etterlysningsregistre er politiregisterloven § 4.
Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale etterlysningsregistre.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I etterlysningsregistre kan det blant annet registreres opplysninger om
I tillegg kan relevant informasjon fra saksdokumentene, etterlysningsgrunn, tiltak og resultatet av etterlysningen registreres.
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til etterlysningsregistre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Opplysninger kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3.
Opplysninger om for eksempel etterlyste kjøretøy, båter og båtmotorer som er stjålet eller underslått kan gjøres samlet tilgjengelig for allmennheten dersom det sikres at opplysningene til enhver tid er oppdaterte og korrekte.
Beslutning om utlevering fra etterlysningsregistrene treffes av den behandlingsansvarlige.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer til anvendelse. Utlevering som nevnt i § 51-7 annet ledd omfattes likevel ikke av informasjonsplikten.
Innsyn i etterlysningsregistre gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Retting av opplysninger i etterlysningsregistrene skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Opplysningene skal slettes når formålet med etterlysningen er oppnådd eller når etterlysningen av andre grunner ikke lenger anses hensiktsmessig, som for eksempel at lovbruddet vedkommende er etterlyst for er foreldet.
Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med behandling av opplysninger i hvitvaskingsregisteret (ASK) er å bidra til å bekjempe hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet gjennom å ivareta ØKOKRIM ved Enhet for finansiell etterretning (EFE) sine oppgaver med:
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Det rettslige grunnlaget for ASK er politiregisterloven § 4, jf. også lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) § 26 og § 34.
Endret ved forskrift 26 april 2019 nr. 546.
ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for opplysninger i ASK.
I ASK kan det registreres opplysninger som innrapporteres til ØKOKRIM ved enhet for finansiell etterretning i henhold til hvitvaskingsloven § 26. Videre kan følgende kategorier informasjon registreres:
Blant annet kan det registreres opplysninger om
Ikke-verifiserte opplysninger kan lagres når det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.
Opplysninger som innrapporteres av rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven § 26 og som mottas av utenlandske finansielle etterretningsenheter registreres og lagres i den form de er kommet inn, jf. § 52-1 nr. 1 og 2.
Endret ved forskrift 26 april 2019 nr. 546 (endring gjelder fjerde ledd, ikke tredje som angitt i ledetekst, Lovdatas anm.)
ØKOKRIMs ledelse og ansatte i EFE skal ha tilgang til ASK.
I tillegg kan andre ansatte i ØKOKRIM som har et tjenestemessig behov, gis tilgang etter skriftlig tillatelse fra behandlingsansvarlig. ØKOKRIM utarbeider nærmere retningslinjer om ytterligere tilgangsbegrensninger, tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, krav til opplæring mv.
Politiregisterloven kapittel 5 og 6 gjelder med følgende begrensninger:
1. som ledd i bekjempelse av hvitvasking av utbytte fra lovbrudd, finansiering av terrorvirksomhet og tilknyttet kriminalitet, herunder
1. i henhold til politiregisterloven § 26 og § 27 2. når det er nødvendig for å innhente informasjon til EFEs analysearbeid eller 3. når EFE etter nærmere analyse har kommet til at det bør undersøkes nærmere om det har forekommet straffbare forhold innenfor det respektive organets ansvarsområde, eller 2. når utlevering er særlig hjemlet i hvitvaskingsloven § 34.
Ved muntlig utlevering av opplysninger fra ASK får § 11-4 anvendelse. Skriftlig utlevering av opplysninger fra ASK skal ikke skje ved utskrift eller kopi av lagrede dokumenter, men ved skriftlig rapport med bearbeidet informasjon og som angir hvorvidt opplysningene er verifiserte eller ikke.
Utlevering besluttes av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert myndighet til å foreta beslutning om at opplysninger skal utleveres.
Uavhengig av begrensningene i denne bestemmelsen kan opplysninger fra ASK som kan få betydning for relevante tilsynsmyndigheters tilsyn med rapporteringspliktiges overholdelse av hvitvaskingslovens forpliktelser, utleveres til relevante tilsynsmyndigheter når disse kan få betydning for deres tilsynsvirksomhet.
For utlevering etter fjerde ledd gjelder ingen formkrav.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrifter 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015), 26 april 2019 nr. 546, 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse.
Begjæring om innsyn avgjøres av behandlingsansvarlig eller den som har fått delegert ansvar for å avgjøre spørsmål om innsyn. Dersom begjæringen tas til følge, gis innsyn i form av et skriftlig utdrag over hvilke faktiske opplysninger som er registrert om vedkommende. Det gis ikke innsyn i rapporteringspliktiges eller andres vurdering og/eller beskrivelse av de forhold som begrunner mistanken.
Utover dette kommer politiregisterloven § 49 og § 54 og forskriften kapittel 13 og 17 til anvendelse.
Retting av opplysninger i ASK skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Alle opplysninger som registreres i ASK slettes i tråd med bestemmelsene i hvitvaskingsloven § 34. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 26 april 2019 nr. 546, 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Opphevet ved forskrift 26 april 2019 nr. 546.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), opphevet ved forskrift 26 april 2019 nr. 546.
Overskrift endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Formålet med politioperative registre er å
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Formålet med lydloggen er å sikre notoritet om kommunikasjon med operasjonssentralen for å
I dette kapittel forstås med:
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Det rettslige grunnlaget for politioperative registre og lydlogg er politiregisterloven § 10.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 53-1 og behandling av opplysninger i lydlogg.
Politimesteren er behandlingsansvarlig for lokale registre med formål som nevnt i § 53-1 på sitt tjenestested.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
I politioperative registre kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-1, herunder opplysninger
Politiet skal ha lydlogg tilknyttet radio- og telefoniutstyr ved politiets operasjonssentraler. Innkomne telefonhenvendelser til politiets sentralbord kan lydlogges når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-2.
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politioperative registre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. § 9-5, jf. politiregisterloven § 29.
Lydlogg skal kun være tilgjengelig for den behandlingsansvarlige eller den han bemyndiger.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Opplysninger fra politioperative registre kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.
Opplysninger om personer i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23 første ledd.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgang til å utlevere opplysninger i § 53-8 første ledd.
Innsyn i politioperative registre gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.
Unntaket i politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Innsyn i lydlogg kan bare gis i tilfeller som nevnt i § 53-15 annet ledd.
I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperative registre og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i.
Innsyn i politioperative registre skal ikke gis ved direkte utskrift fra registrene, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i.
Innsyn i lydlogg skal som hovedregel ikke gis i form av kopi av lydlogg, men i form av utskrift eller adgang til å lytte til lydloggen hos politiet.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Retting av opplysninger i politioperative registre skal foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Sletting av opplysninger i politioperative registre skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Opplysninger i lydlogg skal slettes automatisk, jf. § 16-2 annet ledd nr. 2, etter 90 dager med mindre det foreligger en anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter som tilsier at lydloggen vil få betydning som bevis i straffesak eller annen form for dokumentasjon. Beslutning om fortsatt behandling treffes av den behandlingsansvarlige. Bestemmelsen i § 15-4 annet ledd gjelder tilsvarende.
Utover dette kommer politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16 til anvendelse.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med arrestjournalen er å
Formålet med lyd og bildeopptak i politiets arrester er å ivareta arrestantenes liv og helse.
I dette kapittel forstås med
Det rettslige grunnlaget for arrestjournal og opptak av lyd og bilde i politiarrest er politiregisterloven § 10, jf. straffeprosessloven § 183, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 749 om bruk av politiarrest § 2-2.
Kripos er behandlingsansvarlig for arrestjournal og behandling av opptak av lyd og bilde.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I politiets arrestjournal kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 54-1, herunder opplysninger om den arresterte, arrestantens eiendeler, grunnlaget for frihetsberøvelsen, andre involverte i saken, samt arrestoppholdet og politiets oppgaveløsning.
Opptak av lyd og bilde i celle i politiarrest kan kun finne sted når det er begrunnet i hensynet til arrestantens liv og helse, likevel slik at opptak av lyd og bilde alltid skal benyttes overfor arrestanter som nevnt i politiloven § 9 og § 12.
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til arrestjournalen i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Ut over dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Opptak av lyd og bilde i arrest som lagres utover en måned, jf. § 54-12 tredje ledd, skal undergis særskilt tilgangsbegrensning.
Opplysninger kan utleveres i henhold politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31, likevel slik at utlevering kan skje til Kriminalomsorgen, jf. § 9-6 første ledd nr. 10. Skriftlig utlevering skal ikke skje ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Saksbehandlingsreglene i forskriften kapittel 11 kommer til anvendelse.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse med unntak av ved utlevering av opplysninger til Kriminalomsorgen, jf. § 54-7 første ledd.
Innsyn i arrestjournalen gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.
Retting av opplysninger i arrestjournalen skal alltid foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes. Utover dette kommer politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14 til anvendelse.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger i arrestjournalen skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 og forskriften kapittel 16. Opplysninger skal uansett slettes senest 5 år etter registreringen og det ikke senere er foretatt nye registreringer på vedkommende.
Sletting av opplysninger i arrestjournalen skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Opptak av lyd og bilde i politiarrest skal slettes etter en måned med mindre det foreligger anmeldelse eller andre konkrete holdepunkter tilsier at opptakene vil være av betydning som bevis i straffesak. Fortsatt lagring kan også skje dersom arrestanten klager på arrestoppholdet og samtykker til fortsatt lagring. Beslutning om fortsatt lagring treffes av den behandlingsansvarlige. Når formålet med den videre behandlingen er oppnådd, skal lyd- og bildeopptakene slettes. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Overskrift endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), kapitlet opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrifter 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2016 nr. 570, opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982, opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Formålet med politiets utlendingsregister er å
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Det rettslige grunnlaget for politiets utlendingsregister er politiregisterloven § 4, jf. forskriften § 1-3 nr. 3, utlendingsloven § 107 syvende ledd og utlendingsinternatforskriften § 14.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Politiets utlendingsenhet er behandlingsansvarlig for politiets utlendingsregister.
Bestemmelsene i forskriften kapittel 2 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
I politiets utlendingsregister kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 56-1, knyttet til
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 4 des 2015 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2016).
Behandling av opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Sjefen for Politiets utlendingsenhet fastsetter nærmere bestemmelser om tilgangsnivå.
I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politiets utlendingsregister i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.
Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Utlevering av opplysninger fra politiets utlendingsregister kan i tillegg til slik adgang som følger av politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften kapittel 9, skje til hjemlandets myndigheter for å få verifisert utlendingens identitet eller for å få utstedt nødvendig reisedokument i forkant av en uttransportering, jf. politiregisterloven § 22 første ledd.
Når politiet i egenskap av utlendingsmyndighet formidler opplysninger til utlendingsmyndighetene er dette ikke å anse som utlevering som nevnt i politiregisterloven § 30. Slik formidling kan skje ved elektronisk overføring.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Informasjonsplikten gjelder ikke ved formidling av opplysninger som nevnt i § 56-6 annet ledd.
Utover dette gjelder politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12.
Innsyn i politiets utlendingsregister gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Retting av opplysninger i politiets utlendingsregister skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger i politiets utlendingsregister skal slettes i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51, jf. forskriften kapittel 16. Opplysninger som nevnt i § 56-4 nr. 5 skal slettes senest 3 år etter registreringen.
Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 1.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Endret ved forskrifter 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med informantregisteret er å forebygge og etterforske kriminalitet, jf. politiregisterloven § 4, samt å sikre krav til opplysningenes kvalitet, jf. politiregisterloven § 6 tredje ledd.
Informantregisteret skal gi en nasjonal oversikt over informanter.
Det rettslige grunnlaget for informantregisteret er politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav d.
Kripos er behandlingsansvarlig for det sentrale informantregisteret.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.
I informantregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 57-1, herunder om
Tilgang til opplysninger i informantregisteret skal være begrenset til et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse til å søke i registeret ved tjenestemessig behov. Tilgang til opplysninger om informantens reelle identitet skal underlegges særskilt tilgangsbegrensning, jf. politiregisterloven § 21 annet ledd.
Tilgang til informantregisteret gis av den behandlingsansvarlige. Den behandlingsansvarlige utarbeider nærmere retningslinjer om tilgangsnivå, kvalifikasjonskrav, opplæring mv.
Det skal ikke utleveres opplysninger fra informantregisteret med mindre vedkommende samtykker, jf. § 6-1.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningene om adgangen til å utlevere opplysningen i § 57-6.
Innsyn i informantregisteret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Retting av opplysninger i informantregisteret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger skal sperres i samsvar med politiregisterloven § 50, § 51 og forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger i informantregisteret skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Formålet med behandling av opplysninger i forbindelse med bekymringssamtalen er å forebygge kriminalitet.
Dette kapittel gjelder for behandling av opplysninger i forbindelse med politiets gjennomføring av bekymringssamtaler, jf. politiloven § 13 fjerde ledd og § 2 nr. 2.
Det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger i forbindelse med bekymringssamtalen er politiregisterloven § 4, jf. politiloven § 13 fjerde ledd og forskriften § 6-1.
Kripos er behandlingsansvarlig.
I forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtaler kan det behandles opplysninger som er nødvendig for formål som nevnt i § 58-1, herunder
For opplysninger som nevnt i første ledd nr. 7 må i tillegg vilkårene i politiregisterloven § 5 nr. 2 bokstav b være oppfylt.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Behandling av opplysninger fra bekymringssamtalen skal undergis særlig tilgangsbegrensning. Referatet fra bekymringssamtalen skal kun være tilgjengelig for et mindre antall personer som har fått særskilt bemyndigelse.
Utover dette gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 21 første ledd og forskriften kapittel 8.
Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale kan utleveres
Skriftlig utlevering etter første ledd nr. 1 skal skje i form av notat eller rapport som gjengir relevante opplysninger.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Endret ved forskrifter 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022), 15 nov 2024 nr. 2786.
Den registrerte har ubetinget rett til innsyn i referatet fra bekymringssamtalen. For øvrig gis innsyn i registrerte opplysninger i tilknytning til bekymringssamtalen i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger, planlegging eller kommunikasjon.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Retting av opplysninger fra bekymringssamtaler skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med forskriften kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale skal sperres etter 5 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden.
Opplysninger som er registrert i forbindelse med gjennomføring av bekymringssamtale hvor barn og foresatte ikke er pålagt møteplikt etter politiloven § 13 fjerde ledd, og hvor det ikke har vært behov for iverksetting av tiltak, skal sperres etter 1 år dersom det ikke er nye registreringer på vedkommende i løpet av denne tidsperioden.
Opplysninger som er sperret etter tredje eller fjerde ledd kan bare brukes for å gi den registrerte innsyn, jf. § 58-8.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).
Sperrede opplysninger skal slettes senest 15 år etter at den registrerte fylte 18 år. Opplysninger skal slettes i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse. Begjæringer om sletting skal etterkommes.
Endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982 (i kraft 1 jan 2022).
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Bestemmelsene i politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Kapitlet tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Formålet med behandling av opplysninger i registeret er å utarbeide nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter for å forebygge, bekjempe, avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Det rettslige grunnlaget for registeret er politiregisterloven § 11, jf. § 5 nr. 2, jf. § 4.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Sjef ØKOKRIM er behandlingsansvarlig for registeret.
For øvrig kommer bestemmelsene i forskriften kapittel 2 til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 59-1, kan blant annet følgende personopplysninger behandles:
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 59-1, kan det blant annet behandles opplysninger om følgende økonomiske forhold og virksomheter, jf. også § 59-4:
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Den behandlingsansvarlige skal påse at det kun er personer som gjør tjeneste ved Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter som skal ha tilgang til registeret.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Det skal ikke utleveres opplysninger fra registeret, med mindre det skjer i form av nasjonale trussel- og risikovurderinger og etterretningsprodukter, jf. § 59-1.
Ikke-verifiserte opplysninger kan likevel utleveres dersom det er nødvendig for å verifisere opplysningene, jf. politiregisterloven § 20 annet ledd.
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952, endret ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 og forskriften kapittel 12 kommer ikke til anvendelse, jf. begrensningen om adgangen til å utlevere opplysningen i § 59-7.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Innsyn i registeret gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag.
Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i senterets interne vurderinger og planlegging.
Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Opplysninger som er uriktige eller mangelfulle skal rettes i samsvar med § 14-4 annet ledd. Utover dette kommer politiregisterloven § 51, forskriften § 17-4 og kapittel 14 til anvendelse, med unntak av § 14-4 første ledd.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Opplysninger som behandles i registeret skal sperres for å sikre at personopplysninger bare kan brukes i NTAES til formål som nevnt i § 59-1, jf. § 15-4 første ledd nr. 3.
Opplysninger som er sperret i henhold til politiregisterloven § 50 og § 51 behandles i samsvar med kapittel 15.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, og senest etter 3 år fra det tidspunkt opplysningene ble registrert. Den behandlingsansvarlige kan beslutte fortsatt registrering for inntil 3 år av gangen dersom opplysningene fortsatt er nødvendig for formålet med registreringen. Sletting av opplysninger skal gjøres i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Utover dette gjelder politiregisterloven § 50 og § 51 samt forskriften kapittel 16.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952, endret ved forskrift 18 juni 2021 nr. 1982.
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse. Politidirektoratet er klageinstans.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Politiregisterloven § 15, § 16 og § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 22 juni 2018 nr. 952.
Kapitlet tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Formålet med behandling av opplysninger i passasjerlisteregisteret (PNR-registeret) er å bidra til å forebygge, avdekke, etterforske og rettsforfølge terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 3 ved at PNR-enheten:
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Det rettslige grunnlaget for behandlingen av PNR-opplysninger er grenseloven § 16a.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Kripos er behandlingsansvarlig for opplysninger i PNR-registeret.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
I dette kapittel forstås med:
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Følgende passasjeropplysninger som er innsamlet av luftfartsselskaper kan registreres:
I tillegg kan det registreres behandlinger som nevnt i forskriften § 60-6 første ledd nr. 1 til 3.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
PNR-enheten kan bare behandle PNR-opplysninger
Alle treff som følge av automatisk behandling av PNR-opplysninger som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 skal gjennomgås før de utleveres til kompetente myndigheter.
Vurderinger som nevnt i første ledd nr. 1 skal foretas etter forhåndsfastsatte kriterier utarbeidet av PNR-enheten. Kriteriene skal være målrettede, konkrete og forholdsmessige. Kriteriene skal ikke baseres på særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
I PNR-registeret kan det ikke behandles særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Behandlingsansvarlig og personer som tjenestegjør i PNR-enheten har tilgang til PNR-registeret.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Utlevering av PNR-opplysninger kan kun skje på vilkår som nevnt i § 60-10, § 60-11 og § 60-12. PNR-opplysninger kan utleveres til:
Opplysningene i registeret er alltid underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Utlevering av PNR-opplysninger kan kun skje i enkelttilfeller etter anmodning, jf. § 60-6 første ledd nr. 3, eller i enkelttilfeller etter behandling som nevnt i § 60-6 annet ledd, til de formål som er nevnt i § 60-1.
Ved utleveringen skal mottakeren av opplysningene underrettes om formålsbegrensningen i § 60-1. Formålsbegrensningen er ikke til hinder for at opplysningene behandles av rettshåndhevende myndigheter, dersom det under gjennomføring av tiltak som er foranlediget av mottatte PNR-opplysninger, oppdages andre lovbrudd enn kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3.
Utlevering til kompetente myndigheter i andre land kan kun skje i saker hvor det haster og bare ved begrunnet anmodning. En kopi av anmodningen skal i slike tilfeller sendes det anmodende lands PNR-enhet.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Avmaskerte PNR-opplysninger, jf. § 60-4 nr. 5, kan kun utleveres etter anmodning som nevnt i § 60-6 første ledd nr. 3, når det er:
Den behandlingsansvarlige skal underrette ansvarlig personvernrådgiver om utleveringen.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Utlevering av opplysninger til tredjeland kan skje til formål som nevnt i § 60-1 på vilkår av at mottakerlandet samtykker til at overføring av opplysningene til annet tredjeland kun kan skje når det er strengt nødvendig til de formål som nevnt i § 60-1 og med forutgående samtykke fra medlemslandet hvor opplysningene er innhentet fra.
Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en konkret og reell trussel i forbindelse med kriminalitet som nevnt i § 60-4 nr. 2 og 3 mot et medlemsland eller et tredjeland, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er overføringen uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd tillatt. I slike tilfeller plikter PNR-enheten å underrette avgiverlandet hvor opplysningene er innhentet fra uten unødig opphold.
PNR-enheten underretter ansvarlig personvernrådgiver om samtlige utleveringer av PNR-opplysninger til tredjeland.
Utover dette kommer kapittel 70 til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsen om informasjonsplikt i politiregisterloven § 48 kommer ikke til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Innsyn i PNR-registeret gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Retting av opplysninger i PNR-registeret skjer etter reglene i politiregisterloven § 51 og forskriften kapittel 14.
Saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Opplysninger som nevnt i § 60-5 første ledd skal seks måneder etter mottakelsen avidentifiseres ved at opplysningskategoriene i nr. 4, 5, 6, 12, 17 og 18 maskeres.
Etter at opplysningene er avidentifisert kan de maskerte opplysningene kun behandles i de tilfellene der en kompetent myndighet har anmodet om utlevering av opplysningene, jf. § 60-10 første ledd.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
PNR-opplysninger som nevnt i § 60-5 første ledd skal slettes fem år etter at opplysningene ble registrert.
Resultatet av behandling som nevnt i § 60-6 første ledd nr. 1 og 2 skal slettes når det ikke lenger er nødvendig for å underrette kompetente myndigheter eller andre medlemsstaters PNR-enheter om et treff.
Resultatet av en automatisk behandling, jf. § 60-6 første ledd nr. 1 og 2, som etter en individuell og manuell gjennomgang ikke fører til utlevering, skal slettes etter politiregisterloven § 50 og senest når opplysningene som ligger til grunn for resultatet skal slettes etter første ledd.
Dersom PNR-enheten mottar PNR-opplysninger som faller inn under politiregisterloven § 7, skal disse straks slettes.
Politiregisterloven § 51 og saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 kommer til anvendelse.
Sletting skal skje i henhold til § 16-2 annet ledd nr. 2.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Bestemmelsene om klage i politiregisterloven § 55 og forskriften kapittel 18 kommer til anvendelse.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Politiregisterloven § 15, § 16, § 17 og forskriften del 9 kommer til anvendelse. Det skal oppbevares dokumentasjon om:
Opplysninger om bruk av systemet skal registreres og oppbevares i tre år.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Det skal utpekes en personvernrådgiver som er ansvarlig for å føre tilsyn med behandlingen av PNR-opplysninger og for å gjennomføre relevante beskyttelsesforanstaltninger.
Personvernrådgiveren skal ha tilgang til alle opplysninger som PNR-enheten behandler. Utover dette skal personvernrådgiveren utføre de oppgaver som er nevnt i forskriften § 43-1, herunder kan personvernrådgiveren forelegge spørsmål om behandlingens lovlighet for Datatilsynet.
Tilføyd ved forskrift 29 april 2022 nr. 646 (i kraft 1 mai 2022).
Del 12 tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Kapitlet tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for militærpolitiets behandling av opplysninger til politimessige formål med de særregler som fremgår av del 12.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Tilgang til opplysninger i militærpolitiets sakssystemer og registre kan kun gis til tilsatte og tjenestepliktige i Forsvaret, Forsvarsdepartementet og tjenestepersoner i påtalemyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
I tillegg til formålene som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til opplysninger når det er nødvendig for behandling av opplysninger til disiplinære formål.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Ved utlevering av opplysninger gjelder reglene om taushetsplikt i politiregisterloven kapittel 6, men likevel slik at § 29 også gjelder for andre avdelinger i Forsvaret i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av forvaltningsvirksomhet i Forsvaret.
Ved utlevering av opplysninger i straffesaker gjelder politiregisterloven § 33 annet ledd etter at den militære straffesaken er overført til påtalemyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Plikten etter § 39-2 annet ledd nr. 1 gjelder tilsvarende, men slik at den behandlingsansvarlige skal ha oversikt over hvordan militærpolitiet er organisert.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Kapitlet tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister inneholder opplysninger om reaksjoner og straffesaksgang.
Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets reaksjons- og straffesaksregister.
For registerets opplysninger om reaksjoner gjelder bestemmelsene i kapittel 44 så langt det passer med følgende presiseringer:
For registerets opplysninger om straffesaksgang gjelder bestemmelsene i kapittel 48 så langt det passer med følgende presiseringer:
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Bestemmelsene i kapittel 53 gjelder så langt det passer, men slik at Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i militærpolitiets vaktjournal og lydlogg.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Bestemmelsene i kapittel 49 gjelder så langt det passer, men slik at Forsvarssjefen er behandlingsansvarlig for opplysningene i personidentitet- og militærpolitiopplysningsregisteret.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Bestemmelsene i kapittel 54 gjelder så langt det passer, med følgende presiseringer:
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Bestemmelsene i kapittel 47 gjelder så langt det passer, med følgende presiseringer:
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776.
Overskrift endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776 (tidligere del 12).
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Hele kapitlet endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
I dette kapittelet gjennomføres kapittel V i direktiv (EU) 2016/680 av 27. april 2016.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
I dette kapittel forstås med:
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Bestemmelsene i dette kapittelet får virkning ved utlevering av personopplysninger fra Norge til tredjeland og internasjonale organisasjoner.
Kapittelet berører ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Dette kapitlet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med tredjeland eller avtaler inngått med internasjonale organisasjoner, og som var gjeldende før 6. mai 2016.
Ved anvendelse av avtaler som nevnt i første ledd, skal personopplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland utleveres til tredjeland eller internasjonale organisasjoner i samsvar med § 70-6 første ledd nr. 3.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
I saker om krav om erstatning som følge av utlevering av personopplysninger til tredjeland eller internasjonale organisasjoner, gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Hele kapitlet endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Personopplysninger kan kun utleveres til tredjeland eller internasjonale organisasjoner dersom
Dersom utleveringen av opplysningene er avgjørende for å kunne avverge en overhengende og alvorlig trussel mot et medlemslands eller et tredjelands offentlige sikkerhet eller mot et medlemslands vesentlige interesser, og et forutgående samtykke ikke kan innhentes i tide, er utlevering uten forutgående samtykke som nevnt i første ledd nr. 3 tillatt.
Den myndighet som har ansvaret for å gi samtykke, skal underrettes omgående.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Opplysninger kan utleveres til tredjeland og internasjonale organisasjoner dersom EU-kommisjonen har fattet avgjørelse om tilstrekkelig beskyttelsesnivå i medhold av direktiv (EU) 2016/680 artikkel 36.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Uten en beslutning som nevnt i § 70-7 kan opplysninger utleveres dersom
Tilsynsmyndigheten skal informeres om kategorier av utleveringer som er begrunnet i forhold som nevnt i første ledd nr. 2.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Opplysninger kan utleveres selv om vilkårene i § 70-7 og 70-8 ikke er oppfylt, dersom utleveringen er nødvendig for å
Utlevering etter nr. 4 og 5 skal ikke skje dersom hensynet til den registrertes grunnleggende rettigheter og friheter veier tyngre enn de offentlige hensyn som begrunner utleveringen.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Utlevering til mottakere i tredjeland som ikke er kompetente myndigheter etter § 70-6 første ledd nr. 2 kan skje i enkelttilfeller dersom
Tilsynsmyndigheten skal informeres om utlevering av opplysninger etter denne bestemmelsen.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Utlevering av personopplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Personopplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til, årsaken til at de utleveres og dato og tidspunkt for utleveringen. Dersom opplysningene er ikke-verifiserte, skal dette så vidt mulig fremgå særskilt.
Nedtegnelser som nevnt i første ledd skal være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten.
Endret ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets direktiv om utvekslingen av opplysninger mellom medlemslandenes rettshåndhevende myndigheter, som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
I dette kapittel forstås med:
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved etterforskning og kriminaletterretning.
Kapittelet gjelder ikke saker som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.
Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler inngått med andre medlemsland, med tredjeland, eller med EU, om gjensidig bistand til rettsanmodninger eller gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser i straffesaker. Kapittelet berører heller ikke eventuelle begrensninger fastsatt av et tredjeland når det gjelder videre utlevering av opplysninger som politiet har mottatt fra tredjeland.
Politiet skal som hovedregel benytte de sentrale kontaktpunktene ved utveksling av opplysninger etter dette kapittelet. Det sentrale kontaktpunkt i Norge er Kripos. Dersom anmodning om utlevering av opplysninger fremsettes av annen ansvarlig myndighet, jr. § 71-2 nr. 3, gjelder direktivet artikkel 4 nr. 1 tredje ledd og nr. 2 tilsvarende.
Politiet skal bruke det arbeidsspråk som den valgte informasjonskanalen selv bruker.
Når anmodning om utlevering av opplysninger sendes direkte til ansvarlig myndighet i et annet medlemsland gjelder artikkel 8 i direktivet.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Politiet sørger for at opplysninger utleveres til ansvarlig myndighet i medlemslandene i samsvar med bestemmelsene i romertall II. Utlevering skjer etter anmodning fra medlemslandets ansvarlige myndighet, jf. direktivet artikkel 2 nr. 1.
De bestemmelser i romertall II som pålegger politiet en plikt til å utlevere opplysninger gjelder ikke for opplysninger som
Opplysninger som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, kan likevel utleveres til medlemsland med de begrensninger som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
Politiet kan ikke fastsette andre begrensninger i utvekslingen av opplysninger enn de begrensninger som allerede gjelder mellom norske myndigheter.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Anmodninger om utlevering av opplysninger fra andre medlemsland besvares innenfor de fristene og i henhold til de saksbehandlingsreglene som følger av artikkel 5 i direktivet.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Opphevet ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Forhindres politiet i å utlevere opplysninger til et medlemsland på grunn av et lovbestemt krav om avgjørelse fra norsk domstol eller forvaltningsorgan som kan gi politiet den nødvendige tilgang, skal politiet uten unødig opphold på medlemslandets vegne fremsette begjæring om tilgang.
I avgjørelsen av politiets begjæring på vegne av medlemslandet, skal ikke domstolen eller forvaltningsorganet anvende de unntak som følger av § 71-12 første ledd.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Opplysninger som politiet har mottatt fra et annet medlemsland eller tredjeland, kan bare utleveres til andre medlemsland dersom opprinnelseslandet har samtykket.
Politiet kan avslå anmodninger om utlevering av opplysninger dersom vilkårene i direktiv artikkel 6 nr. 1 er oppfylt og i henhold til saksbehandlingsreglene i artikkel 6 nr. 2 til 4.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Utlevering av opplysninger av eget tiltak skjer i samsvar med vilkårene i direktiv artikkel 7 nr. 1 og 2 og i henhold til saksbehandlingsreglene i artikkel 7 nr. 3 og 4.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene. Politiet kan også be medlemslandet rapportere tilbake om utfallet av den etterforskning eller etterretningsoperasjon som politiet har utlevert opplysninger til.
Utlevering av opplysninger skal besluttes av den behandlingsansvarlige. Opplysningene skal fortrinnsvis utleveres i skriftlig form. Den behandlingsansvarlige skal nedtegne hvilke opplysninger som utleveres, hvem de utleveres til og årsaken til at de utleveres. Dersom opplysningene er ikke-verifisert, skal dette fremgå særskilt.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
Politiet kan i saker som gjelder avdekking, forebygging eller etterforskning av et lovbrudd be et medlemsland utlevere opplysninger i samsvar med bestemmelsene i direktivet artikkel 4 nr. 3 til 6.
Endret ved forskrift 6 des 2024 nr. 2948 (i kraft 12 des 2024).
For opplysninger som er mottatt fra andre medlemsland gjelder bestemmelsene i politiregisterloven kapittel 6 tilsvarende, med mindre noe annet er bestemt av avgivende medlemsland.
Politiet skal innhente samtykke før opplysninger som er mottatt fra et annet medlemsland føres som bevis i en straffesak. Slikt samtykke er likevel ikke nødvendig dersom medlemslandet allerede ved utvekslingen av opplysningene ga samtykke til bruk som nevnt.
Når et medlemsland fastsetter begrensninger ved utleveringen av opplysninger, skal politiet nedtegne begrensningene straks opplysningene er mottatt. Er de mottatte opplysninger ikke-verifiserte, skal også dette nedtegnes.
Må politiet av hensyn til kontroll av overordnet myndighet eller Datatilsynets kontroll med politi og påtalemyndighet gjøre unntak fra de begrensninger som medlemslandet fastsatte, skal medlemslandet uttale seg, og medlemslandets interesser og syn skal oppfylles så langt som mulig.
I dette kapittel gjennomføres de bestemmelsene i rådets beslutning om intensivering av det grenseoverskridende samarbeid, om bekjempelse av terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet som følger av vår avtale med EU om tilknytning til Prüm-beslutningene og som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven.
I dette kapittel forstås med:
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger ved forebygging og etterforskning av lovbrudd, jf. Prüm-beslutningen artikkel 1 bokstav a til c, som gjelder:
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Dette kapittelet berører ikke Norges forpliktelser i henhold til bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med tredjeland.
Kapittelet berører heller ikke bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger inngått med medlemsland om grenseoverskridende samarbeid mellom myndigheter som er ansvarlig for å forebygge og etterforske lovbrudd, dersom avtalen eller ordningen
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til Prümavtalen.
I saker om krav om erstatning som følge av utveksling av personopplysninger mellom medlemsland mv., gjelder bestemmelsene i politiregisterloven § 56.
Medlemslandene sikres tilgang til det norske DNA-registeret ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Adgangen til elektroniske søk omfatter identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret. Medlemslandene skal ikke gis tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til direkte å identifisere den registrerte.
Medlemslandet varsles elektronisk om utfallet av søket, dvs. om
Etter godkjenning fra det norske kontaktpunkt, sikres adgang til å foreta elektronisk sammenligning av uidentifiserte DNA-profiler, mot DNA-profilene i det norske DNA-registeret.
Etter sammenligningen mot det norske DNA-registeret gir politiet varsel som nevnt i § 72-7 annet ledd.
Medlemslandene sikres tilgang til det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, ved elektroniske søk, likevel slik at det bare kan søkes i referansedata og at søk bare kan gå ut på treff eller ikke-treff. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Medlemslandene skal ikke ha noen direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte.
Norsk nasjonalt kontaktpunkt skal bekrefte om de fingeravtrykk som det ble søkt med, er identisk med fingeravtrykk som er registrert i det norske fingeravtrykkregisteret. For dette formålet skal referansedata utveksles elektronisk.
Politiet utleverer nødvendige personopplysninger eller andre opplysninger for å avverge eller forebygge lovbrudd og for å sikre den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med et grenseoverskridende preg.
Personopplysninger kan likevel bare utleveres dersom rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte vil begå lovbrudd under arrangementet eller at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.
Det kan foretas utlevering både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. annet ledd, kan politiet utlevere navn, fødselsdato og fødested, og en beskrivelse av de forhold som utgjør grunnlaget for utleveringen av opplysningene.
Som terrorlovbrudd regnes straffbare forhold som nevnt i Den europeiske unions råds rammebeslutning av 13. juni 2002 (beslutning 2002/475/JIS), om bekjempelse av terrorisme artikkel 1 til 3.
Det kan utleveres både etter medlemslandets anmodning og av politiets eget tiltak.
Ved utlevering av opplysninger til annet medlemsland, kan politiet i henhold til norsk lovgivning stille vilkår hva gjelder medlemslandets bruk av opplysningene.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands DNA-registre.
Ved søk i andre medlemslands DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.
Med formål om å etterforske straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektronisk sammenligning av DNA-profiler som politiet ikke har vært i stand til å identifisere (sporregisteret), mot DNA-profilene i andre medlemslands registre.
Sammenligning som nevnt kan foretas når politiet og det aktuelle medlemsland gjensidig har godkjent dette.
Dersom det ved elektroniske søk etter § 72-12 og § 72-13 kan konstateres at to DNA-profiler stemmer overens, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedataene.
Med formål å etterforske og forebygge straffbare forhold kan politiet i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i andre medlemslands fingeravtrykkregistre.
Ved elektroniske søk i andre lands fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven. Dersom det konstateres at to fingeravtrykksopplysninger stemmer overens med hverandre, gjelder lovgivningen i medlemslandet hva gjelder utlevering av ytterligere personopplysninger og andre opplysninger om referansedata.
Med formål å forebygge lovbrudd og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet i forbindelse med store arrangementer med en grenseoverskridende dimensjon, kan politiet anmode andre medlemsland om utlevert opplysninger, herunder personopplysninger.
Det skal bare anmodes om personopplysninger når rettskraftige dommer eller andre forhold gir grunn til å tro at den registrerte utgjør en fare for den offentlige orden og sikkerhet.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Dersom konkrete holdepunkter gir grunn til å tro at en person vil begå terrorlovbrudd, jf. § 72-11 annet ledd, kan politiet anmode om at annet medlemsland utleverer opplysninger om etternavn, fornavn, fødselsdato og fødested. Anmodningen skal inneholde en beskrivelse av de omstendigheter som har gitt grunnlag for å etterspørre opplysningene.
Endret ved forskrift 19 juni 2015 nr. 673 (i kraft 1 okt 2015).
Personopplysninger som politiet har mottatt fra annet medlemsland skal kun behandles av de myndigheter som har ansvar for etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølgning og kontroll i straffesaker.
Utlevering av personopplysninger til organ som ikke har de nevnte oppgaver som sitt ansvarsområde, må kun skje etter forutgående samtykke fra medlemslandet personopplysningene kommer fra.
Etter anmodning skal politiet informere det utleverende land om behandlingen av opplysningene, og resultatet av behandlingen.
Kapitlet opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Opphevet ved forskrift 27 okt 2023 nr. 1723 (i kraft 1 nov 2023).
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
I dette kapittelet gjennomføres de bestemmelser i avtale mellom Kongeriket Norges regjering og De forente staters regjering om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet (PCSC-avtalen) som ikke allerede er gjennomført i politiregisterloven eller politiregisterforskriften.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
I dette kapittel forstås med:
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017, men nr. 1 trer i kraft senere jf. endringsforskriftens romertall II.)
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder politiets og påtalemyndighetens utveksling av opplysninger med De forente stater ved forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet, jf. PCSC-avtalen art. 1.
Retten til å foreta direkte søk i henhold til dette kapittelet skal kun benyttes for å forebygge, avdekke og etterforske alvorlig kriminalitet, når det foreligger særlige forhold som gir grunn til å undersøke om en eller flere registrerte vil begå eller har begått alvorlig kriminalitet.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Dette kapittelet berører ikke bestemmelser om adgang til informasjonsutveksling mellom Norge og De forente stater fastsatt i traktater eller andre overenskomster, i forbindelse med praktisk samarbeid om rettshåndheving eller i intern rett.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er det norske kontaktpunkt ved utveksling av opplysninger i henhold til PCSC-avtalen.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet gis De forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske fingeravtrykkregister, jf. kapittel 46, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne fingeravtrykk. Dette omfatter også registrerte fingeravtrykk som ikke kan knyttes til en identifisert person. Søk kan bare foretas i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til det enkelte fingeravtrykk som er egnet til å identifisere den registrerte.
Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at fingeravtrykkene samsvarer, skal Kripos innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene. Kripos kan ved behov foreta ytterligere analyser for å bekrefte at fingeravtrykkene samsvarer.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet gis De forente staters nasjonale kontaktpunkt tilgang til referansedata i det norske DNA-register, jf. kapittel 45, herunder rett til å foreta direkte søk ved å sammenlikne DNA-profiler. Søk kan foretas bare i enkelttilfeller. De forente stater skal ikke gis direkte tilgang til opplysninger knyttet til den enkelte DNA-profil som er egnet til å identifisere den registrerte.
Dersom man ved søk etter første ledd konstaterer at DNA-profilene samsvarer, skal Kripos utlevere elektronisk referansedataene som hører til profilen det er funnet samsvar med. Dersom det ikke foreligger samsvar, skal det gis elektronisk melding om dette. Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning skal Kripos utlevere ytterligere personopplysninger og andre tilgjengelige opplysninger vedrørende referansedataene.]
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft senere iflg endringsforskriftens II).
Ikke i kraft.
Innenfor de rammer som følger av norsk lovgivning kan Kripos utlevere opplysninger som nevnt i annet ledd, dersom særlige forhold gir grunn til å tro at den registrerte
Opplysningene som utleveres kan omfatte etternavn, fornavn, tidligere navn, andre navn, dekknavn, alternativ staving av navn, kjønn, fødselsdato og fødested, nåværende og tidligere nasjonalitet, passnummer, nummer på annet legitimasjonsdokument, fingeravtrykk samt en beskrivelse av eventuelle tidligere dommer eller av de forhold som ligger til grunn for antakelsen i første ledd. I tillegg kan det utleveres andre opplysninger enn personopplysninger i tilknytning til lovbruddene angitt i første ledd.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Kripos kan i samsvar med norsk lov fastsette vilkår for utlevering av opplysninger som nevnt i §§ 74-7 til 74-9. Vilkårene kan ikke gå ut på generelle begrensninger i De forente staters rettslige standarder for behandling av personopplysninger
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Til bruk for forebygging og etterforskning av alvorlig kriminalitet innenfor avtalens virkeområde kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i De forente staters fingeravtrykkregistre.
Ved elektroniske søk i referansedata i De forente staters fingeravtrykkregistre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Til bruk for etterforskning av alvorlig kriminalitet kan Kripos i enkeltsaker foreta elektroniske søk i referansedata i De forente staters DNA-registre.
Ved elektroniske søk i referansedata i De forente staters DNA-registre gjelder bestemmelsene i politiregisterloven.]
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft senere iflg endringsforskriftens II).
Ikke i kraft.
Opplysninger mottatt fra De forente stater i forbindelse med søk etter § 74-7 og § 74-8 kan kun behandles:
Opplysninger mottatt fra De forente stater som tilbakemelding ved søk etter § 74-11 og § 74-12, herunder informasjon om treff eller ikke treff, kan kun behandles
Øvrige opplysninger mottatt etter dette kapittel kan behandles:
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
På anmodning fra De forente stater plikter Kripos eller den behandlingsansvarlige å rette, slette eller sperre opplysninger som er innhentet eller behandlet i strid med dette kapittel, eller hvor utleveringen til Norge er i strid med De forente staters interne rett.
Opplysninger mottatt etter dette kapittel skal ikke utleveres til tredjestater, internasjonale organer eller private parter uten samtykke fra De forente stater. Nødvendige sikkerhetsforanstaltninger skal foretas.
Kripos skal på anmodning uten unødig opphold underrette kontaktpunktet i De forente stater om behandlingen av oversendte opplysninger og hvilket resultat som er oppnådd. Dersom De forente stater i et konkret tilfelle har fastsatt særlige vilkår for bruk av opplysningene, skal Kripos på anmodning underrette De forente stater om hvordan opplysningene er brukt.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Kripos skal føre et register over sending og mottak av opplysninger etter dette kapittel. Registeret skal omfatte:
De registrerte opplysninger om sending og mottak skal oppbevares i to år. De skal deretter slettes.
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Forbrytelser som faller inn under denne avtales virkeområde, omfatter følgende lovbrudd i tillegg til forbund om å begå slike lovbrudd, deltaking i en organisert kriminell gruppe i strid med nasjonal lovgivning eller forsøk på å begå slike lovbrudd, når de er straffebelagt:
Tilføyd ved forskrift 9 juni 2017 nr. 714 (i kraft 1 sep 2017).
Tilføyd ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014).
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, overskrift endret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2776 (tidligere del 13).
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere kapittel 74).
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Kapittel 45 trer i kraft 27. september 2013 med virkning fra 13. september 2013. Kapittel 72 trer i kraft 26. april 2019.
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1450, 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 74-1), 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), 26 april 2019 nr. 546.
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere kapittel 75).
Ikke lesbare opplysninger som er innhentet i saker som er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelsesbeslutning før 1. februar 2021, skal også følge reglene om sperring etter politiregisterloven § 50 tredje ledd.
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-1), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018), tilføyd ved forskrift 11 des 2020 nr. 2703 (i kraft 1 feb 2021).
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-2), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-3), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Bestemmelsene i § 30-3 om hvilke forhold som ikke kan anmerkes på uttømmende politiattest og vandelsvurdering gis tilbakevirkende kraft og får anvendelse for alle politiattester og vandelsvurderinger som utstedes etter ikrafttredelsen, uavhengig av når vilkårene for at forholdet ikke skal anmerkes ble oppfylt.
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-4).
Følgende frister for sletting av opplysninger løper fra 1. juli 2014:
Tilføyd ved forskrift 27 sep 2013 nr. 1133, endret ved forskrifter 13 des 2013 nr. 1450, 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014, tidligere § 75-5).
Tilføyd ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Tilføyd ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Tilføyd ved forskrift 20 juni 2014 nr. 790 (i kraft 1 juli 2014), opphevet ved forskrift 27 april 2018 nr. 643 (i kraft 6 mai 2018).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.