§ 57

1. Fra 1. januar 2011 reguleres følgende satser med lønnsveksten fram til fylte 67 år:

1. satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barnepensjoner til første barn når begge foreldrene er døde, forutsatt at skadetilfellet enten er inntruffet i tidsrommet 1. januar 1960 – 31. desember 1970, eller går inn under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller etter kapittel II i endringsloven 9. juni 1961 nr. 19.
2. satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før 1. januar 1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under en av lovene nevnt i § 53 punkt 1 bokstavene a-c, og arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.

Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første regulering etter fylte 67 år gjelder bestemmelsen i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 42 første ledd andre punktum tilsvarende.

Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.

2. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder ikke invaliderenter for skadetilfeller inntruffet før 1. januar 1960, dersom uføregraden er fastsatt lavere enn 30 prosent etter reglene i loven her. Bestemmelsene får heller ikke anvendelse på barnetillegg, pleietillegg, bevilgede enke- og enkemannspensjoner og ascendentpensjoner.

3. Ved anvendelse av § 12 nr. 3 annet til femte ledd og § 19 nr. 1 annet til fjerde ledd i loven her, skal trygdet arbeidsinntekt settes til et beløp svarende til vedkommendes fulle uførepensjon eller fulle enkepensjon dividert med henholdsvis 0,6 eller 0,4.

4. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene ovenfor.

Tilføyd ved lov 16 mai 1980 nr. 10, endret ved lover 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011), 25 nov 2011 nr. 43 (ikr. 1 jan 2011), 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).