Myndigheten til å gi forskrifter etter lov 19. desember. 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) er i hovedsak lagt til Kongen. Kongens forskriftsmyndighet er ved Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 nr. 1790 delegert til Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Helsedepartementet (matdepartementene). Ansvarsforholdene mellom matdepartementene på matlovens område er nærmere omtalt i foredraget til Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 nr. 1790.
Dette skrivet omhandler den videre delegeringen av forskriftskompetanse fra matdepartementene til Mattilsynet og gir også en generell instruks om Mattilsynets forskriftsarbeid.
Matdepartementene er enige om at en på departementsnivå fastsetter forskrifter som:
Med grunntekster menes rettsakter som er vedtatt av Rådet, eller Rådet og Parlamentet i felleskap med hjemmel i EUs primærlovgivning. Med gjennomføringstekster menes rettsakter som har hjemmel i grunntekster.
Mattilsynet skal på eget initiativ vurdere behovet for endringer i forskrifter som nevnt ovenfor, og skal etter klarering med de aktuelle departementene forberede departementenes fastsettelse av slike forskrifter.
Matdepartementenes forskriftskompetanse etter § 3, § 21 annet, tredje og fjerde ledd, § 22, § 26, § 27, § 28 og § 31 delegeres ikke utover den forskriftskompetanse som eventuelt følger av forskrifter hjemlet i disse bestemmelsene.
Helse- og omsorgsdepartementets forskriftskompetanse under følgende bestemmelser:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6 fjerde og femte ledd, § 7 annet, tredje og fjerde ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16 annet ledd, § 29 annet ledd, § 33 og
Landbruks- og matdepartementets forskriftskompetanse under følgende bestemmelser:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6 fjerde og femte ledd, § 7 annet og tredje ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16 annet ledd, § 17 annet ledd, § 18 tredje ledd, § 19 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 30, § 33 og
Nærings- og fiskeridepartementets forskriftskompetanse under følgende bestemmelser:
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6 fjerde og femte ledd, § 7 annet og tredje ledd, § 8 annet ledd, § 9, § 10 annet ledd, § 11, § 12, § 13 sjette ledd, § 14 tredje ledd, § 15, § 16 annet ledd, § 17 annet ledd, § 19 tredje ledd, § 29 annet ledd, § 30, § 33,
delegeres til det sentrale Mattilsynet på følgende måte:
Det sentrale Mattilsynet selv, gis myndighet til å fastsette, endre eller oppheve forskrifter:
Forskriftsutkast og høringsprosess skal klareres av de aktuelle departementene for forskrifter:
Resultat av høring og endelig forskriftsutkast skal i slike tilfelle forelegges de aktuelle departementene.
Unntatt fra kravet om klarering av de aktuelle departementene er forskriftsendringer som gjøres for å gjennomføre endringer av lister i forskrifter nevnt i punktene under. Høringsdokumentene skal sendes de aktuelle departementene til orientering senest tre arbeidsdager før utsendelse på høring.
Matdepartementene kan til enhver tid i regelverksprosessen vurdere alle elementer og instruere om nødvendige endringer eller overta videre behandling av forskriftsutkastet.
Mattilsynet skal umiddelbart informere de aktuelle departementene ved fastsettelse av forskrifter etter delegert myndighet.
Endret ved vedtak 13 april 2015 nr. 374, 13 juni 2016 nr. 640.
Matloven § 23 første ledd første punktum lyder:
Det sentrale, regionale eller lokale mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling.
Vedtakskompetansen er begrenset ved at vedtakene må være nødvendige for gjennomføring av bestemmelser gitt i eller i medhold av matloven.
I vurderingen av om et vedtak er nødvendig skal Mattilsynet bl.a. legge vekt på proporsjonalitetsprinsippet.
I begrepet «gjennomføring» ligger det at vedtaket fattes for å håndheve loven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Vedtaket skal medvirke til å oppnå formålet og innholdet av en materiell regel gitt i eller i medhold av matloven. Matloven § 23, 1. ledd, gir kun myndighet til å velge det mest egnede virkemiddelet for å gjennomføre den allerede eksisterende underliggende regelen på den mest hensiktsmessige/effektive måten i forhold til formålet med matloven. Om vedtaket fattes i form av et enkeltvedtak eller en forskrift, vil avhenge av hvem vedtaket retter seg mot.
Mattilsynet skal umiddelbart orientere de aktuelle departementene ved fastsettelse av forskrifter etter § 23, første ledd.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.