Beregningen av erstatning etter lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring skjer etter reglene i denne forskrift.
Erstatning for tap av forsørger til andre enn personer som omfattes av forskriften §§ 6-1 og 6-2, skal likevel beregnes etter de alminnelige reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3-4.
Skadelidte som ikke fyller vilkårene for ytelser ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13, kan kreve tilleggserstatning. Tilleggserstatningen skal fastsettes slik at skadelidte så langt det er mulig settes i samme stilling som om slike ytelser hadde vært tilstått. Ved fastsettelsen av tilleggserstatningen skal det gjøres fradrag for trygdeytelser og andre ytelser som gir tilsvarende kompensasjon.
Endret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 163.
Erstatningsberegningen etter forskriften kapittel 3, 4 og 6 skjer etter folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet, jf. folketrygdloven § 1-4.
Endret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 163.
Beregningen skal knyttes til skadelidtes alder ved tidspunktet for oppgjøret. I § 4-2 knyttes beregningen til alderen da skaden eller sykdommen ble konstatert etter lov om yrkesskadeforsikring § 5 annet ledd tredje punktum. I § 6-1 legges alderen ved dødsfallet til grunn.
Påførte utgifter frem til oppgjørstidspunktet erstattes individuelt, jf skadeserstatningsloven § 3-1.
Skadelidte har krav på renter etter morarenteloven fra én måned etter at krav om dekning av en bestemt utgift er sendt til forsikringsselskapet.
Framtidige utgifter erstattes individuelt, jf skadeserstatningsloven § 3-1.
Engangserstatning for gjennomsnittlige framtidige årlige utgifter fastsettes slik:
| Skadelidtes alder: | |
|---|---|
| under 35 år | – 21 ganger årlige utgifter |
| mellom 35 og 49 år | – 19 ganger årlige utgifter |
| mellom 50 og 59 år | – 16 ganger årlige utgifter |
| mellom 60 og 69 år | – 14 ganger årlige utgifter |
| over 70 år | – 8 ganger årlige utgifter |
Tapt inntekt i tiden fram til oppgjørstidspunktet erstattes individuelt, jf skadeserstatningsloven § 3-1.
Skadelidte har krav på renter etter morarenteloven i tillegg til erstatningsbeløpet. Renten beregnes særskilt for hvert kalenderår. For inntektstap for et helt kalenderår regnes renten med utgangspunkt 1. juli dette året. Rente løper likevel tidligst fra én måned etter at melding om skadetilfellet er sendt til forsikringsselskapet.
Grunnlaget for beregningen av det framtidige inntektstapet er den pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15, i året før skaden eller sykdommen ble konstatert. Det tas ikke hensyn til begrensning som nevnt i folketrygdloven § 3-13 fjerde ledd.
Hvis skadelidtes antatte pensjonsgivende inntekt, uten skaden eller sykdommen, i året skaden eller sykdommen ble konstatert, gir et høyere grunnlag, legges denne til grunn. Tilsvarende gjelder hvis skadelidte i et senere inntektsår har oppnådd en pensjonsgivende inntekt som gir et høyere grunnlag.
Hvis det er særlige holdepunkter for å anta at grunnlaget for beregningen etter første og annet ledd avviker vesentlig fra det som ville vært skadelidtes alminnelige inntektsnivå uten skaden eller sykdommen, skal grunnlaget for beregningen settes til dette nivået.
Endret ved forskrift 19 feb 2016 nr. 163.
Grunnerstatningen fastsettes slik:
| Inntektsgrunnlaget for beregningen: | Grunnerstatning: |
|---|---|
| Til og med 7 G | 22 G |
| Over 7 G til og med 8 G | 24 G |
| Over 8 G til og med 9 G | 26 G |
| Over 9 G til og med 10 G | 28 G |
| Over 10 G | 30 G |
Fastsettelsen av inntektsgrunnlaget for beregningen skjer i forhold til G den 1. januar i det inntektsåret inntekten er opptjent.
Erstatningsbeløpet ved 100 % ervervsmessig uførhet beregnes slik i forhold til grunnerstatningen:
Har skadelidte bare tapt deler av sin ervervsevne, reduseres erstatningen tilsvarende.
Var skadelidte uavhengig av den aktuelle skaden eller sykdommen 50 % ervervsmessig ufør eller mer, kan han eller hun kreve erstatningen utmålt etter skadeserstatningsloven § 3-1 hvis dette leder til høyere erstatning enn utmåling etter reglene her.
Grunnerstatningen fastsettes slik:
| medisinsk invaliditet: | grunnerstatning: | |
|---|---|---|
| 1. 15 – 24 % | 0,75 | G |
| 2. 25 – 34 % | 1 | G |
| 3. 35 – 44 % | 1,5 | G |
| 4. 45 – 54 % | 2 | G |
| 5. 55 – 64 % | 2,5 | G |
| 6. 65 – 74 % | 3 | G |
| 7. 75 – 84 % | 3,75 | G |
| 8. 85 – 100 % | 4,5 | G |
| 9. Skade som er betydelig større | ||
| enn skade som gir grunnlag for | ||
| invaliditetsgrad på 100 % | 5,5 | G |
Ménerstatningen beregnes slik i forhold til grunnerstatningen:
Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.
Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.
Erstatning til ektefelle eller samboer ved dødsfall er 15 G.
En person anses ikke som ektefelle etter første ledd når det på dødsfallstidspunktet er avsagt dom for, eller gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig eller endelig.
Som samboer etter første ledd regnes
En person regnes likevel ikke som samboer dersom det på dødsfallstidspunktet forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap kunne inngås.
Dersom avdøde tjenestegjorde i en internasjonal operasjon på dødsfallstidspunktet, regnes samboer etter første ledd som person som den avdøde har levd sammen med i et ekteskapslignende forhold, og som ifølge Folkeregisteret har hatt samme bolig som den avdøde de siste ni månedene før utreisetidspunktet. Kravet om ni måneders samboerskap gjelder ikke dersom avdøde har felles barn med samboeren.
For hvert år avdøde var over 46 år, reduseres erstatningen etter første ledd med 5 prosent, likevel ikke med mer enn 80 prosent.
Den erstatningsberettigede har krav på morarenter etter morarenteloven fra en måned etter at dødsfallet ble meldt til forsikringsselskapet.
Endret ved forskrifter 21 des 2000 nr. 1364, 1 april 2022 nr. 500.
Erstatningen fastsettes slik:
| Barnets alder | Erstatning: | |
|---|---|---|
| da forsørgeren døde: | ||
| under 1 år | 6,5 | G |
| 1 år | 6 | G |
| 2 år | 6 | G |
| 3 år | 5,5 | G |
| 4 år | 5 | G |
| 5 år | 5 | G |
| 6 år | 4,5 | G |
| 7 år | 4 | G |
| 8 år | 4 | G |
| 9 år | 3,5 | G |
| 10 år | 3,5 | G |
| 11 år | 3 | G |
| 12 år | 2,5 | G |
| 13 år | 2,5 | G |
| 14 år | 2 | G |
| 15 år | 2 | G |
| 16 år | 1,5 | G |
| 17 år | 1,5 | G |
| 18 år | 1 | G |
| 19 år | 1 | G |
Erstatningen beregnes særskilt for hvert barn.
Var avdøde eneforsørger, får barnet dobbelt så stor erstatning.
Den erstatningsberettigede har krav på morarenter etter morarenteloven fra én måned etter at dødsfallet ble meldt til forsikringsselskapet.
Kostnader ved begravelsen erstattes med 1/2 G. Dette gjelder selv om avdøde ikke etterlater seg personer som har krav på erstatning for tap av forsørger.
Forskriften trer i kraft 1. januar 1991.
Partene kan avtale at reglene i forskriften skal legges til grunn også for skader som er konstatert før ikrafttredelsen.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.